Er du åpen for et liv etter døden?

[Pricks]

Så han er altså ikke det likevel. Han er bare åpen for det bevisene måtte vise.

[V?rbris]

Den kjente ateisten Sam Harris er åpen for et liv etter døden, og hevder at det nesten har blitt en religiøs dogme innen vitenskapen at bevisstheten opphører å eksistere når en person dør. Vi vet nemlig ikke hva bevisstheten er. Han er selv nevrolog, og burde vite hva han snakker om.

 

Harris har blitt kritisert av mange ateister for dette synet. Hva tenker dere?

 

Jeg er åpen for ett liv før døden, har ikke tid til å vente...

[RWS]

Den kjente ateisten Sam Harris er åpen for et liv etter døden, og hevder at det nesten har blitt en religiøs dogme innen vitenskapen at bevisstheten opphører å eksistere når en person dør. Vi vet nemlig ikke hva bevisstheten er. Han er selv nevrolog, og burde vite hva han snakker om.

 

Harris har blitt kritisert av mange ateister for dette synet. Hva tenker dere?

 

Jeg er åpen for ett liv før døden, har ikke tid til å vente...

 

Faktisk ikke så dumt svart!

 

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, etter at jeg mister frykten for døden ble jeg også fryktelig glad i livet, da jeg vet at jeg bare har det ene å leve i.... Så hvorfor gå rundt med en korka ide om at en skal leve i evigheter bare en tror hardt nok på noe som enn så lenge ikke eksisterer når en kan leve det livet en faktisk har på best mylig måte....

 

Go figure!!!

[O3K]

Vi kan ikke utelukke 100% at det ikke er et "liv" etter døden. Men såfremst det ikke finnes noe som helst som tilsier at det er en mulighet for det så må jeg si nei. Jeg håper virkelig ikke den kristne "himmelen" er "livet" etter døden. Jeg vil ikke være fanget i en annen dimensjon i all evighet. Og siden det er "all evighet", et liv uten død så kan det ikke klassifiseres som et liv. Men så tviler jeg sterkt på at et eventyr skrevet i midt-østen for over 2000 år siden skulle ha slik en usannsynlig flaks å bare tilfeldig være den korrekte forklaringen.

[Melkekartong]

Jeg tror ikke det finnes et liv etter etter døden. Derfor gjør jeg mest mulig ut av livet jeg har nå

[Petrvs Romanvs]

Jeg har tenkt litt rundt dette med at livet etter døden er kjønnsregulert, og at engler egentlig er de døde.

 

Snakker vi om en evig tilstand så velger jeg i så fall helvete..

[Reeve]

Nå som double slit eksperimentet er oppe igjen...

 

Hvilken "observatør" er det snakk om?

 

Det er snakk om noe som observerer (les; får tilført energi fra hendelsene rundt) EN AV sprekkene.

 

Det tenker jeg og. Jeg syntes videoen forklarer det litt dårlig, og at man observerer (tilsynelatende) uten å påvirke. Når man kommer ned på så små nivåer som vi snakker om her, med enkeltpartikler, så må man jo påvirke, eller forårsake en forandring i energi, for å observere noe som helst.

[DaEvil1]

Ja ser ikke noen grunn til å la være Verden og Universet er spennende, nydelig og komplisert.. helt uten overnaturlige forklaringer

 

Nå er jo ikke liv etter døden eller "Gud" nødvendigvis overnaturlige. Det kan godt være at de er en helt ordinær del av naturen. Vi er i stand til å gjenopplive folk etter at de har vært klinisk død, er det liv etter døden? Hvis man kan være død en liten stund og så komme til live igjen, er det da ikke naturlig å anta at dette kan i teorien gjentas etter en lengre periode?

[tom waits for alice]

"Personally, I would be delighted if there were a life after death, especially if it permitted me to continue to learn about this world and others, if it gave me a chance to discover how history turns out." - Dr. Carl Sagan

 

Personlig synes jeg i grunnen det er nok med det livet jeg har. Det behøver ikke vare alt for lenge heller...

 

Geir

[Erik den Raude]

Life is precious because it invariably ends. Eller?

[Pivotal]

Hwoarang: Vel, vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at bevisthet og "jeget" sitter i hjernen og joda, så lenge hjernen ikke er for skadet så kan man i teorien bringe en person tilbake uansett hvor lenge personen har vært død. Men tidens tann skadere hele kroppen og hjernen spesielt blir ødelagt raskt av surstoffmangel.

 

Men i teorien kan man jo leve evig, og det er ikke umulig at personer som blir født i dag eller av den yngre garde kan leve evig. Man får se

[DaEvil1]

Hwoarang: Vel, vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at bevisthet og "jeget" sitter i hjernen og joda, så lenge hjernen ikke er for skadet så kan man i teorien bringe en person tilbake uansett hvor lenge personen har vært død. Men tidens tann skadere hele kroppen og hjernen spesielt blir ødelagt raskt av surstoffmangel.

 

Men i teorien kan man jo leve evig, og det er ikke umulig at personer som blir født i dag eller av den yngre garde kan leve evig. Man får se

 

Hvorfor er hjerneskade så integralt her? Hva er det som definerer at en "bevissthet" er den samme som en annen "bevissthet" (jamnfør hvis noen har vært død en stund og så kommer til live igjen)? Hvordan er "bevissthet" definert i denne sammenhengen?

[Pivotal]

hwoarang: Dette er ikke lenger et stort mysterium som du og mange andre skal ha det til Det er fremdeles mye å finne ut av rundtomkring hvordan hjernen funker, men vi har allerede en rimelig god forståelse av de grunnleggende funksjonene. Bevistheten skapes som et resulatat av de forskjellige funksjonene hjernen vår kan utføre og de elektriske koblingene som skytes mellom hjernecellene.

 

Når noen blir hjerneskadet så påvirker dette lett personlighet i tilegg til de mer selvsagte som kroppslige funksjoner. Vi vet at hjernens og kroppens kjemiske reaksjoner er bestemmende for personlighet, bevisthet, osv. Vi skiller mellom det fysiske og psyken ja, men psykologi er bare en behandlingsmetode av hjernen vår. Istedet for å gjøre fysiske inngrep kirurgisk eller med medisiner, noe som vi ofte ikke kan gjøre pga begrensede kunnskaper og risiko, så bruker psykologien hjernens egen kapasitet til å reparere seg selv. Men i bunn og grunn er alt av følelser, personlighet og bevisthet en helt fysisk ting.

[DaEvil1]

hwoarang: Dette er ikke lenger et stort mysterium som du og mange andre skal ha det til Det er fremdeles mye å finne ut av rundtomkring hvordan hjernen funker, men vi har allerede en rimelig god forståelse av de grunnleggende funksjonene. Bevistheten skapes som et resulatat av de forskjellige funksjonene hjernen vår kan utføre og de elektriske koblingene som skytes mellom hjernecellene.

Jeg har ikke sagt det er et mysterium, jeg måtte bare vite hvordan du definerer det av den grunn at bevisstehet er mer eler mindre forskjellig definert av de fleste personer, for å svare deg på spørsmålet.

 

Når noen blir hjerneskadet så påvirker dette lett personlighet i tilegg til de mer selvsagte som kroppslige funksjoner. Vi vet at hjernens og kroppens kjemiske reaksjoner er bestemmende for personlighet, bevisthet, osv. Vi skiller mellom det fysiske og psyken ja, men psykologi er bare en behandlingsmetode av hjernen vår. Istedet for å gjøre fysiske inngrep kirurgisk eller med medisiner, noe som vi ofte ikke kan gjøre pga begrensede kunnskaper og risiko, så bruker psykologien hjernens egen kapasitet til å reparere seg selv. Men i bunn og grunn er alt av følelser, personlighet og bevisthet en helt fysisk ting.

 

Alt dette her er vel og bra, men jeg forstår ikke hvorfor dette gjør at liv etter døden (med unntak av gjennoplivning innen en kort stund) er mer eller mindre umulig. Hva er det spesifikke argumentet ditt med hensyn på bevisstheten som er det som definerer en person, på at en "ødelagt" hjerne gjør liv etter døden umulig?

[Pricks]

Alt sitter i hjernen. Hjernen er fysisk. Dermed forsvinner du som person når du dør. Du som person er 100% fysisk. Forankret i denne verden. Derfor ikke noe liv etter døden.

[DaEvil1]

Alt sitter i hjernen. Hjernen er fysisk. Dermed forsvinner du som person når du dør. Du som person er 100% fysisk. Forankret i denne verden. Derfor ikke noe liv etter døden.

 

Men du forsvinner ikke fysisk. Du bare slutter å fungere, eller blir "slått av" så og si. Når du da blir til livløs materie, noe du engang har vært før, kan du ikke da få et liv gjennom at deler av den nå livløse materien, får liv på den ene eller andre måten?

 

Er "jeg-et" definert av Nevroner? Så vidt jeg har forstått, er disse de eneste cellene som ikke blir erstattet når de dør i hjernen. Mer eller mindre alt annet i kroppen blir byttet ut i løpet av en del år, noe som ville ført til at jeget fra et par år siden, er død.

[Jalla]

Alt sitter i hjernen. Hjernen er fysisk. Dermed forsvinner du som person når du dør. Du som person er 100% fysisk. Forankret i denne verden. Derfor ikke noe liv etter døden.

 

Men du forsvinner ikke fysisk. Du bare slutter å fungere, eller blir "slått av" så og si. Når du da blir til livløs materie, noe du engang har vært før, kan du ikke da få et liv gjennom at deler av den nå livløse materien, får liv på den ene eller andre måten?

 

Er "jeg-et" definert av Nevroner? Så vidt jeg har forstått, er disse de eneste cellene som ikke blir erstattet når de dør i hjernen. Mer eller mindre alt annet i kroppen blir byttet ut i løpet av en del år, noe som ville ført til at jeget fra et par år siden, er død.

Nevroner er meget pussige saker, en kan ikke forklare alt om disse og omkringliggende/tilstøtende fysiologi med et enkelt foruminlegg.

 

Anbefaler å lese 'The Accidental Mind' av David J Linden og 'Kluge' av Gary Marcus for en bedre forståelse av dette

[O3K]

Alt sitter i hjernen. Hjernen er fysisk. Dermed forsvinner du som person når du dør. Du som person er 100% fysisk. Forankret i denne verden. Derfor ikke noe liv etter døden.

 

Men du forsvinner ikke fysisk.

Ikke med en gang, men etter litt tid begynner forråtnelsesprosessen.

[Pivotal]

Jeg har ikke sagt det er et mysterium, jeg måtte bare vite hvordan du definerer det av den grunn at bevisstehet er mer eler mindre forskjellig definert av de fleste personer, for å svare deg på spørsmålet.

 

Vel, bevisthet er et litt vagt ord da. Alle skapninger med en hjerne, sanseorganer og som ikke er bevistløse har jo en bevisthet. Det du tenker på er vel selvbevistheten, og den er nok noe som hovedsaklig ligger i mennesker så vidt vi vet. Så vidt vi vet så kommer denne selvbevistheten i stor grad fra en bestem hjernedel (som jeg ikke husker navnet på i farten) som lar oss tenke framover, planlegge og anta. De fleste dyr baserer seg bare på opplevelser og instinkter, mens vi pga denne hjernedelen kan se framover og se hva vi kan bli og ikke bare hva vi har vært. Dette er på mange måter utgangspunktet for kunst og en god del av de høyre hjernefunksjonene våre. Den er langt fra perfekt dog, men det er en annen diskusjon. Men dette er da bare en del av grunnnen til selvbevistheten vår. Resten ligger i vår store hjernekapasitet og all trafikken mellom forskjellige deler av hjernen.

 

 

 

 

Alt dette her er vel og bra, men jeg forstår ikke hvorfor dette gjør at liv etter døden (med unntak av gjennoplivning innen en kort stund) er mer eller mindre umulig. Hva er det spesifikke argumentet ditt med hensyn på bevisstheten som er det som definerer en person, på at en "ødelagt" hjerne gjør liv etter døden umulig?

 

Vel, vi vet at tanker er enkelt forklart elektriske impulser i hjernen. Vi kan måle disse og vi kan tilogmed til en viss grad se hva en person tenker med å se hvilke deler av hjernen er aktiv. Vi vet også at at de forskjellige fysiske delene av hjernen har ansvaret med å sørge for at forskjellige tankeprosesser fungerer og om hjernen er skadet på en eller annen måte så fungerer den ikke helt som den skal. Jeg har for eksempel ADD, det er i praksis en hjerneskade som gjør at kroppen sliter med å ta imot et spesielt stoff. Dette stoffet har ansvaret for å sørge for at en ide/sanseinntrykk går igjennom en del av gjernen som vurderer den. Denne lille defekten gjør at hjernen min sliter med konsentrasjon, hukommelse og en del andre ting.

 

Siden man da pga alt dette vet at det er disse fysiske hjernedelene som sørger for bevistheten vår så er det da nærliggende å anta at disse fysiske hjernedelen ikke funker "utenfor kroppen" når hjernen er ødelagt. Det er iallefall ingen ting som tyder på det og det virker strengt tatt rimelig absurd med alt vi vet om slikt tatt i betraktning.

 

Er "jeg-et" definert av Nevroner? Så vidt jeg har forstått, er disse de eneste cellene som ikke blir erstattet når de dør i hjernen. Mer eller mindre alt annet i kroppen blir byttet ut i løpet av en del år, noe som ville ført til at jeget fra et par år siden, er død.

 

Som jalla sier så nevroner meget pussige saker. Hjerneceller dør hele tiden, men det er svært, svært mange ubrukte hjerneceller i hjernen. Når man lærer nye ting dannes det koblinger mellom de cellene du allerede bruker og nye ubrukte celler. For det er dette som er rimelig sært, informasjonen i hjernen lagres i all hovedsak i de elektriske impulsene som går imellom cellene og ikke selve cellene. Så når en hjernecelle dør så går bare informasjonen til en annen istedet og lever videre. Men når man får hjerneskader fra f.eks oksygenmangel til hjernen så er det større områder som vitrer vekk og da kan det skje værre ting.

 

edit: igjen, dette er ganske simpelt forklart. Men det er utrolig komplisert emne og jeg føler ikke at jeg kan det godt nok til å gå veldig dypt inn i det. Men det skulle nok dekke det grunnleggende iallefall

Endret 18. januar 2009 av Pivotal

[Ituca]

Gode innlegg her.

Jeg er redd for døden. Det å ligge i en mørk kiste langt under bakken - og være der - er en forferdelig tanke. Jeg liker den ikke. Det er umulig å si om jeg har levd før og kommet til livet igjen når bevissheten kommer.

Er det noen som vet mer om dem som har vært døde i et par sekunder/minutter mener om liv etter døden? Det er en del personen som faktisk har opplevd dette, blant annet Ståle Solbakken. Bør ikke personer som han vite hva som skjedde - eller husker han ingenting?

 

Noen sier man "går" inn i en lang tunell når man dør. Andre sier man ser Jesus. Min oldemor, rett før hun døde, har jeg blitt fortalt, reiste jeg og gikk bort til vinduet mens datteren spurte: "Ser du Jesus", hvoran henne sa "ja" - og gikk og "vandret hen". Det er såne episoder som gjør litt inntrykk i en, samtidig som det er godt begrunnet hvorfor det guddommelige har ganske liten evident. Det hele er helt personlig.

 

Hva tror dere om mine tanker, i den grad man kan få noe ut av det, spesielt det om dem som tidligere har "duppet av" og fremdeles lever?

Endret 18. januar 2009 av Ituca