Gå til innhold

Er du åpen for et liv etter døden?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
alt som kan skje, skjer. om universet er uendelig og evig så vil du (den biologiske kombinasjonen du er akkurat nå) leve et likt liv i en lik kropp et visst uendelig antall ganger... om universet er evig.

 

Universet er ikke uendelig i verken tid eller rom. Det er begrenset så vel i utstrekning som i tid.

 

Det har en veldefinert størrelse i meter og en veldefinert levealder i sekunder.

 

Big bang teorien verifiserer dette, dersom universet i fortiden var samlet i en singularitet (et punkt) så må dets størrelse i dag være begrenset dersom det utvider seg med en hastighet som er mindre enn uendelig, noe ekspansjonen er.

Lenke til kommentar
Jeg var "død" i ca 13,7 milliarder år fra big bang og frem til jeg ble født, husker pent lite fra den tid og kan konkludere med at jeg ikke hadde en bevisthet. Jeg ser ingen grunn til at det skal være noe anderledes etter jeg er død.

Du husker heller ingenting fra den dagen du ble født, og da har man vel bevissthet? Så at du ikke husker noe fra 13,7 milliarder år siden er ikke noe bevis på at du ikke har hatt bevissthet da.

 

Jeg har en teori. En god del usannsynlig men tenk om det er sant:

Hva om hjernen ikke er det som skaper bevisstheta, men bare er et organ som skaper forbindelse mellom kroppen og bevisstheta? Hvis mennesker har fri vilje, tyder det på at det er et eller annet tilfeldig involvert i bevisstheta. Og det eneste (?) som er helt tilfeldig er kvantemekanikken. Bevisstheta kan da f.eks. være en kvantemekanisk prosess, muligens i en annen dimensjon. Ved en evolusjonær tilfeldighet er de elektriske impulsene i menneskehjernen akkurat det som skal til for å skape tilknytning til bevissthetsdimensjonen. Så når kroppen dør, kan bevisstheta fortsatt eksistere. Men du vil oppfatte alt helt annerledes når du ikke har tilknytning til en hjerne.

Lenke til kommentar
Jeg var "død" i ca 13,7 milliarder år fra big bang og frem til jeg ble født, husker pent lite fra den tid og kan konkludere med at jeg ikke hadde en bevisthet. Jeg ser ingen grunn til at det skal være noe anderledes etter jeg er død.

Du husker heller ingenting fra den dagen du ble født, og da har man vel bevissthet? Så at du ikke husker noe fra 13,7 milliarder år siden er ikke noe bevis på at du ikke har hatt bevissthet da.

 

Jeg har en teori. En god del usannsynlig men tenk om det er sant:

Hva om hjernen ikke er det som skaper bevisstheta, men bare er et organ som skaper forbindelse mellom kroppen og bevisstheta? Hvis mennesker har fri vilje, tyder det på at det er et eller annet tilfeldig involvert i bevisstheta. Og det eneste (?) som er helt tilfeldig er kvantemekanikken. Bevisstheta kan da f.eks. være en kvantemekanisk prosess, muligens i en annen dimensjon. Ved en evolusjonær tilfeldighet er de elektriske impulsene i menneskehjernen akkurat det som skal til for å skape tilknytning til bevissthetsdimensjonen. Så når kroppen dør, kan bevisstheta fortsatt eksistere. Men du vil oppfatte alt helt annerledes når du ikke har tilknytning til en hjerne.

 

Det er vanskelig å skape troverdighet til slike spekulasjoner uten mer konkrete teorier som støttes av kvantemekanikken. Jeg kan heldigvis masse om kvantemekanikk siden jeg studerer fysikk :)

 

Enkelt forklart. Det som gjør at tillfeldighet er medium for observasjon i kvantemekanikken er at på mikroskopisk nivå blir usikkerheten for stor til å si noe eksakt om posisjon, bevegelsesmengde, energi og tid for partikler (som har masse) pga bølge/partikkel dualitet

 

Vanskelig å si hva du mener med en "kvantemekanistisk prosess" i din sammenheng når kvantemekanikk i seg selv er en teori for å beskrive partikler og dets tilstander på mikroskopisk nivå. Jeg nekter ikke for at hjernen kan være så kompleks at den kan påvirkes av tilfeldigheter grunnet usikkerheter grunnet kvantemekanikkens postulater, men det er i hjernen, en ting som har masse og kan dø. Kvantemekanikken beskriver partikler som har masse og dets tilstander. Noe som ikke har tilknytning til kroppen ville vært masseløst som en "sjel" og dermed ikke kan beskrives av kvantemekanikk.

 

Det du snakker om er bevithet som ren energi (muligens i andre dimensjoner) uten tilknytning til en hjerne ? Et slikt fenomen vil være energi av høy orden og kan ikke eksistere over lengre tid som følge av at entropi(orden) ikke er bevart. En bevisthet er energi av høy entropi(høy orden) og dersom energi eksisterer i ren form (masseløs form) som f eks varme taper det raskt entropi, f eks å slippe en varm ting i kaldere omgivelser, så går entropi tapt ved at den varme gjenstanden avgir energi av til omgivelsne og dermed taper orden. Termodynamikkens andre lov sier at evig eller lengre eksistens av slik form ikke er mulig.

 

Angående bevisthet som baby så husker vi lite av den men hadde en bevisthet i og med at jeg lærte å snakke med tiden. Hadde ikke hjernen hatt en funksjon eller bevisthet som nyfødt hadde ikke babyer lært noen ting. En baby kjønner at den er sulten og skriker etter mat, selv om den ikke husker det som voksen. Det er noe helt annet å være død/ikke født.

Lenke til kommentar
Poenget med punkt 1 er:

Ingen enkeltcelle er avgjørende for jeg-et

Da ville jeg-et opplevd en sakte død uten å merke at det fikk mindre inflytelse.

Noe som er logisk umulig.

 

Enig, det er det samme som å si at en hel Bil ikke er avhengig av en skrue, om du bytter en skrue er det fremdeles samme bilen.

 

Poenget med punkt 2 er:

Siden ingen enkeltcelle er avgjørende for jeg-et kan hele hjernen byttes ut, celle for celle uten at jeg-et dør.

 

Logisk konklusjon, så lenge alle cellenes funksjoner og tilstander blir nøyaktig kopiert så burde det være mulig.

 

Poenget med punkt 3 er:

Jeg-et er produktet av cellene i en gitt bestand, uansett hvilken bestand det er snakk om -- bare bestanden er i stand til å produsere et jeg.

 

Ditt "jeg" er et produkt av en samling celler i en hvis tid, en hvis posisjon og en hvis tilstand.

 

Og som sett i punkt 1 og 2 spiller ikke cellene egentlig noen rolle -- kun at det produseres et kontinuerlig jeg.

Det er her problemet ligger.

En dobbeltkobling opprettolder kontinuteten og fører følgelig til at to synkroniserte hjerner er den samme personen -- da forutsetningen for et utvidet jeg er tilstede.

Det er tross alt fullt mulig å bygge på en hjerne og utvide personlighet og intelligens.

 

Jeg mener at cellene spiller noen rolle. Celleklumpen hjernen har alltid en kontinuerlig posisjon i både tid og rom og tilstand. Dersom du bytter ut en celle er fremdeles jeg-ets posisjon kontinuerlig. Det sier seg selv at 2 synkroniserte hjerner ikke kan styrer av samme "jeg" eller bevisthet. Det Jeg-et er bundet til orginalen. Kopien vil dele minner, erfaringer og egenskaper med orginalen men har i fremtiden en egen vei å gå. Du har en klone. Det oprettholder ikke kontinuiteten i tid og rom siden jeg-et skal flyttes fra en hjerne til en anen. Det er her jeg mener denne teorien bryter sammen siden jeg mener jeg-ets virkemåte er bundet av tid or rom slik som alt annet som eksisterer. Dersom du kopierer alt software fra en datamaskin til en helt identisk datamaskin så er det ikke den samme datamaskinen. Det er en make en.

 

 

Poenget med punkt 4 er:

Siden ingen enkeltcelle er et jeg -- så er det mulig å bytte om på større deler av hjernen bare man kobler riktig og bryter og gjenoppretter koblinger uten at kontinuteten brytes.

Men når man bytter ut større deler av hjernen skal logisk sett i alle fall en del av jeg-et følge med -- og dermed kommer jeg-et på to steder -- med mindre man begrenser jeg-et til en enkeltcelle.

Noe som igjen er umulig.

 

 

Bytter du ut en stor nok del i et steg vil hjernen dø. Jeg-et er en samling av elektriske impulser i hjernen som er som hardware. tar du vekk en stor nok del av hjernen i et steg vil det ikke være nok kretser igjenn til alle impulsen og uten at det noen sinne har vært utført et slikt ekspriment vil jeg tippe vedkommende hadde blitt hjernedød.

 

Å dele Jeg-et ser jeg virkelig ikke for meg at er mulig, det virker helt ulogisk at en bevisthet skulle styre to hjerner. Noe som gjør at jeg tror at kontinuitets kravet i tid og rom også gjelder for bevisthet

Lenke til kommentar
Universet vil uansett bli bekmørkt etter hvert, når alle stjernene går tom for drivstoff? Hva faen gjør man da? :p

 

Da er det ekstremt lite energi igjenn av høy orden. Til slutt blir hele universet bare en tynn suppe med materie av lav energi slik som jern (det elementet med minst hvileenergi per nukleon) jevnt fordelt med jevnt tempratur. Da sitter vi godt i det :p

Lenke til kommentar
Universet vil uansett bli bekmørkt etter hvert, når alle stjernene går tom for drivstoff? Hva faen gjør man da? :p

 

Da er det ekstremt lite energi igjenn av høy orden. Til slutt blir hele universet bare en tynn suppe med materie av lav energi slik som jern (det elementet med minst hvileenergi per nukleon) jevnt fordelt med jevnt tempratur. Da sitter vi godt i det :p

 

Men det driter jeg i for da er ikke jeg her.... :D

 

... og det driter de kristne i også, for dommedag kommer jo mye før den tid vet dere:D De har "bare" ventet i 1800 år og snart skjer det jo! Da er det rett til himmels og glede seg i ti tusner av milliarder år, så hvorfor bry seg om noen slår av lyset? :D

Lenke til kommentar
Jeg mener at cellene spiller noen rolle. Celleklumpen hjernen har alltid en kontinuerlig posisjon i både tid og rom og tilstand. Dersom du bytter ut en celle er fremdeles jeg-ets posisjon kontinuerlig. Det sier seg selv at 2 synkroniserte hjerner ikke kan styrer av samme "jeg" eller bevisthet. Det Jeg-et er bundet til orginalen. Kopien vil dele minner, erfaringer og egenskaper med orginalen men har i fremtiden en egen vei å gå. Du har en klone. Det oprettholder ikke kontinuiteten i tid og rom siden jeg-et skal flyttes fra en hjerne til en anen. Det er her jeg mener denne teorien bryter sammen siden jeg mener jeg-ets virkemåte er bundet av tid or rom slik som alt annet som eksisterer. Dersom du kopierer alt software fra en datamaskin til en helt identisk datamaskin så er det ikke den samme datamaskinen. Det er en make en.

 

Så la oss si at du dør. Du blir begravet, og etter hundre år blir gravplassen din gravd opp for å gjøre plass til en ny og liket ditt blir dumpet i jorden. Så blir mesteparten av kroppen din til jord. Så sår noen gress på deg etter noen år, er du da blitt levende igjen gjennom levende materie som lever gjennom deg? Er jeget brorparten av aktiv hjernematerie når du er i live? Hvis hjernen dør og en størstedel av denne hjernematerien blir til jord blir du da til jord? Eller er du komplett utslettet i det øyeblikk hjerneaktivitet stanser opp? Eller er det de elektriske impulsene som definerer jeg-et? Eller er det kombinasjonen? I så fall, hvis hjernen din blir til jord, og det passerer elektriske impulser igjennom den, blir du da deg i det øyeblikket?

Lenke til kommentar

Det er selvfølgelig mulig at det skjer noe med bevistheten vår etter døden. Men med den informasjonen vi har i dag så er det ingen grunn til å tro at det er det. Vi vet at vår personlighet, minner, bevisthet, etc, alt er skapt av koblingene mellom hjernecellene våre. Når vi dør stopper disse å funke. Det er mulig at vi blir lagret fysisk i hjernen og at vi engang kan gjennopprettes derifra.. men om vi råtner vekk så er hjernecellene og dermed informasjonen iallefall borte.

 

Om det finnes en annen forklaring på hva som skjer etter vi dør så tjener vi egentlig lite på å tenke så mye på det fordi vi med dagens teknologinivå ikke har muligheten til å faktisk finne ut av dette spørsmålet.

Lenke til kommentar
Ja ser ikke noen grunn til å la være :pVerden og Universet er spennende, nydelig og komplisert.. helt uten overnaturlige forklaringer :p

 

Så enig så enig :)

 

Det er rett og slett ingenting der en kan putte en gud inn i, ihvertfall ikke så langt.... :)

Lenke til kommentar
Den kjente ateisten Sam Harris er åpen for et liv etter døden
Kilde?
Hallo?

Jeg også spurte for en stund siden om kilden til dette, men har ikke fått noe svar fra personen.

 

Så jeg gjorde min egen lille research og det nærmeste jeg kom var dette:

 

My views on the paranormal: ESP, reincarnation, etc.:

My position on the paranormal is this: While there have been many frauds in the history of parapsychology, I believe that this field of study has been unfairly stigmatized. If some experimental psychologists want to spend their days studying telepathy, or the effects of prayer, I will be interested to know what they find out. And if it is true that toddlers occasionally start speaking in ancient languages (as Ian Stevenson alleges), I would like to know about it. However, I have not spent any time attempting to authenticate the data put forward in books like Dean Radin’s The Conscious Universe or Ian Stevenson’s 20 Cases Suggestive of Reincarnation. The fact that I have not spent any time on this should suggest how worthy of my time I think such a project would be. Still, I found these books interesting, and I cannot categorically dismiss their contents in the way that I can dismiss the claims of religious dogmatists. (Here, I am making a point about gradations of certainty: can I say for certain that a century of experimentation proves that telepathy doesn’t exist? No. It seems to me that reasonable people can disagree about the data. Can I say for certain that the Bible and the Koran show every sign of having been written by ignorant mortals? Yes. And this is the only certainty one needs to dismiss the God of Abraham as a creature of fiction.)

 

 

http://www.samharris.org/site/full_text/re...o-controversy2/

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...