Hvordan bekjempe fattigdommen?

[Dr. Chaos]

Følte at denne passer bra inn i politikk og samfunn. Flytt hvis det stemmer.

 

Jeg skriver en skoleoppgave om å bekjempe fattigdom. Vi hadde ni forskjellige metoder der vi skulle velge tre. Jeg har valgt:

Redusere befolkningsvekst gjennom kampanjer

Bedre handelsvilkårene mellom fattige og rike land

Demokrati

 

Jeg trenger eksempler og kilder, gjerne forskning på de faktisk virker. Har sett førstenevnte, men det var bare en påstand. Har googlet og googlet men finner ingenting.

[Hrodebert]

Jeg skriver en skoleoppgave om å bekjempe fattigdom. Vi hadde ni forskjellige metoder der vi skulle velge tre.

Forumet har en egen seksjon for Skole & Leksehjelp, anbefaler at du prøver der Lykke til!

[Dr. Chaos]

Det faller dog mellom to stoler, fordi dette er samfunnsrelatert. Synes det passer bedre å diskutere dette her derfor, men det er selvsagt lov å flytte.

 

Tenkte også slik at de som henger i denne delen av forumet kjenner spesielt til det.

[McFly]

Fattigdom kan grovt deles inn i to. Den ene er fattigdom som er forårsaket av at landet er så fattig at det ikke er nok muligheter for alle. Den andre er fattigdommen som forblir der selv om landet har blitt utviklet, gjerne rundt 10 til 20 prosent av befolkningen.

[Europa]

Gode tiltak. Vi må i tillegg slutte å bruke dyrket mark til å produsere drivstoff. Kaffe og cannabis er andre planter som bør nedprioriteres for å øke produksjonen av mat. Og sist men ikke minst: vesten må gripe inn og fjerne diktatorer som Mugabe.

[Dr. Chaos]

Og sist men ikke minst: vesten må gripe inn og fjerne diktatorer som Mugabe.

TAKK, der har jeg eksempel på hvorfor demokrati er viktig.

[TSP]

Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

[hartvedten]

Fattigdom er et resultat av et lands inkompetanse til å fordele sine ressurser, ledelse i land er til å skylde på i fattige land

 

I rike land blir det en delt skyld, hvis en i norge er fattig, er det mest sannsynlig grunnet dårlig oppvekst, skyldes av foreldre som ikke er i stand til å oppdra barn på en riktig måte (ikke alltid) , og ledelse som ikke gjør tiltak slik at barn får samme utgangspunkt som andre.

[Europa]

Er det mulig å heve velstanden i hele verden til norsk nivå?

[hartvedten]

Helt klart det er mulig, men problemet ligger i måten vi fordeler ressursene, igjennom kapitalismen, og måten vi styrer kapitalismen igjennom demokratiet, hvis alle skal kunne få utdannelse gratis, få helsetjeneste gratis og sosiale goder, må det i denne samfunnsformen gå på forbruket, vi må rett og slett produsere istedenfor å omfordele.

 

Hvis du tenker på materielle goder er det umulig, vi i Norge har et forbruk som tilsvarer 4 jordkloder, vi har 1

 

Hvis du tenker på sosial likhet, er det kun mulig å oppnå igjennom et jordbrukssamfunn, kapitalismen har ikke plass for at alle skal få likt

 

Håper du fikk et greit svar

Endret 12. desember 2008 av hartvedten

[Europa]

Kapitalismen er til hinder for global velstand?

[hartvedten]

helt klart, er ikke galt at mennesker nyter materielle goder, problemet i samfunnet er at maskiner overtar menneskers oppgaver, slik at noen ikke kan få seg jobb, det er her forsjellene oppstår.

 

Men du kan gjerne da definere hva du mener velstand betyr, og gjerne fortelle oss hvordan man kan ha kapitalisme uten at man får en forsjell mellom fattig og rik europa :!:

[Dr. Chaos]

Har et utkast nå, men føler at jeg må ha med fler eksempler og mer dukumentasjon. Har en time til det skal lastes opp på fronter.

 

Fattige og rike land – hvordan øke levestandarden i de fattige landene?

 

Det er 9 foreslåtte tiltak for å øke levestandarden i fattige land:

 

Ettergi gjeld: Mange U-land har lånt penger av I-land i håp om forbedrede økonomiske kår. Situasjonen har imidlertid ikke blitt bedre, og U-landene klarer ikke å betale ned gjelda da den også innebærer renter som helt bokstavlig talt vokser. Hvis de rike landene I-landene hadde slettet gjelda de fattige har, kan de fattige u-landene bruke mer på utvikling.

 

Utdanne jenter og kvinner: Mange færre jenter og kvinner en gutter og menn blir utdannet. Å utdanne jenter og kvinner vil føre til bedre helse, lavere fødselrate og at kvinnene kan dyrke mer mat og ergo tjene mer penger.

 

U-landene må selv bruke mer til utvikling: Mange land bruker mye penger til det millitære, og lite til utdanning, helse og lokal utvikling.

 

Jordreform: I fattige land eier noen personer mesteparten av jorda mens de fleste ikke eier jorda de arbeider på. Å fordele jorda bedre kan gjøre at det er mulig å arbeide seg ut av fattigdommen.

 

Øke U-hjelpen: U-landene er avhengig av hjelp fra de rike landene. Å gi de fattige landene mer u-hjelp vil kunne bedre situasjonen, da tenker man spesielt pengene fra stat til stat og gjennom FN organisasjoner.

 

Helse: I mange U-land sliter de med dårlig drikkevann, dårlig santiær forhold og mange sykdommer. Dersom det ble brukt mer penger på å bekjempe dette, ville befolkningen i landet kunne bli friskere og derfor jobbe bedre.

 

Redusere befolkningsveksten: Fødselsraten i u-landene er veldig høy. Men en slik vekst, er det vanskelig å bedre levekårene når det bare blir flere munner å mette. Dette kan reduseres ved å sette i gang opplysningskampanjer og oppmuntring til familieplanlegging. Å redusere befolkningsveksten er en forutsetning for å bekjempe fattigdommen. Når det bare blir flere munner å mette, er det vanskelig å mette de som allerede er. Det er dog en forutsetning at det er økonomiske og sosiale forbedringer for dette skal ha effekt. Et annet alternativ til å dette er å utdanne kvinner og jenter, som også er viktig, men det er mye dyrere. Å ha kampanjer for familieplanlegging har vist seg å være et billig alternativ, som fatkisk virker (http://www.prb.org/Educators/TeachersGuides/HumanPopulation/Women/QuestionAnswer.aspx).

 

Bedre handelsvilkår for fattige land: I dag blir råvarene fra fattige land eksportert av rike land, som lager ferdigvarer som de igjen kan selge dyrere. De rike landene kjøper gjerne varene billig, og de kjøper begrensede mengder. Det å bedre handelsvilkårene mellom rike og fattige land er svært riktig. I dag blir råvarer eksportert billig fra fattige land av rike, og de rike lager ferdigvarer som de selger dyrt. Dersom de rike hadde betalt mye mer for råvarene ville de fattige fått en bedre økonomi. Jeg mener dette er et bedre alternativ enn å fjerne u-lands gjelden, for den vil ha større utslag og gi større gevinster. De fattige landene vil kunne klare å betale ned gjelda si rimelig enkelt med bedre handelsavtaler. En jordreform vil føre til mer fordelte ressurser, men landet vil fortsatt bli råvareeksportert og dermed forbli fattig.

 

Demokrati: Mange land er diktaturer hvor pengene blir brukt på det millitæret og ikke til å bekjempe problemer som fattigdom. Med frie valg og politiske partier vil folket kunne ta del i hva som vil skje. Demokrati er forutsetninga for at de to andre tiltakene skal virke. Folket må få være med å bestemme, ellers kan pengene bli brukt til blant annet krig, noe som ikke vil bedre levekårene. Folket vil naturligvis sitt beste, og pengene går til det de virkelig trenger.

[obergeru]

Et annet viktig tiltak mot fattigdom er bekjempelse av korrupsjon.

Troen på at (stats) systemet virker, og er rettferdig er veldig viktig.

Mener at dette er viktigere enn demokrati. Et korrupt demokratisk styre er ikke bedre enn et diktatur. (Se på Thailand og Filippinene).

[Dr. Chaos]

Vi har dessverre bare disse 9 å velge mellom, men hvordan var oppgaven?

[Mr. Bojangles]

Grunnen til at mange utviklingsland har en slik enorm befolkningsvekst, og en kvinne i et utviklingsland gjerne får 3 ganger så mange barn som en kvinne i vesten - er nettopp det at landene ofte ikke har velferdsordninger for eldre. Det er barna som må ta seg av foreldrene når de blir gamle og ikke er i stand til å arbeide (i tillegg er arbeidet ofte tungt manuelt arbeid, selvforsynt jordbruk etc.).

 

La oss si at en kvinne får 7 barn, uten å ha noe konkret statistikk (vill tro du finner dette lett ved å google, evt. sjekke med FN) - så vil gjerne to av disse dø i tidlig alder, et par vil kanskje dø i voksen alder pga. krig, sult, sykdom etc. Da har de kanskje bare ett eller to barn igjen som kan forsørge dem når de blir eldre (gitt at de faktisk lever lenge nok til å bli gamle).

 

I tillegg er det jo tradisjon å ha mange barn.

 

Det er jo ikke mange årene siden det var vanlig å ha minst 5 barn (oldefar hadde 11 søsken ) her i Norge.