Gå til innhold

Organdonasjon - Hva er motargumentene?


mhm.

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-CkrM7QVpfE
Jeg må inrømme at jeg sliter med å seg gode argumenter mot organdonasjon. Jeg har selv donorkort i lommeboka og har gjort det klart for familien hva jeg mener. Er enig med trådstarter i at leger bør få fjerne vev og organer uten tillatelse. Det burde heller bli sånn at man må aktivt reservere seg på forhånd hvis man ikke vil donere.

 

Her er jeg ikke sikker, men jeg mener at mye av motstanden mot organdonasjon kommer fra religiøst hold; man skal ikke leke Gud og slike ting. Men som sagt, bare et inntrykk jeg har.

 

Jeg er ikke religiøs, og jeg er ikke komfortabel med organdonasjon. Jeg er også sterk motstander på at man kan skal kunne fjerne vev og organer fra døde, som ikke har akseptert dette før døden i form av donorkort etc. Har ingenting med gud å gjøre at en majoritet ikke føler seg komfortable med dette. Men altså, stor respekt til dere som faktisk anskaffer seg et donorkort.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har et gyldig motargument:

Det går an å mene at vi ikke bør strekke oss så langt som å flytte rundt på organer for å redde menneskeliv. At vi i større grad bør finne oss i at folk har det med å dø. Retten til liv har blitt plikten til å leve, og der dødssyke tidligere godtok sin skjebne blir de i dag sinte og aggressive når de får dødsdommen av legen. At det ikke finnes noen kur betraktes nesten som et menneskerettighetsbrudd.

 

Skal vi virkelig ideelt sett gjøre alt vi kan for å redde et liv, uansett hvor ressurskrevende det er? Det går kanskje noenlunde i dag, men på et eller annet tidspunkt vil vi nå et punkt hvor det teknologiske potensialet langt overskrider økonomien, og da må vi spørre oss selv hvor grensen skal gå. Kanskje er vi der allerede, og siden noen ikke tok beslutningen tidligere er det blitt nærmest umulig.

 

Når det er sagt: Jeg har selv donorkort og sender gjerne alle mine pårørende til demontering hvis situasjonen skulle inntreffe. Argumentasjonen over er ikke nødvendigvis min egen mening.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Det går også an å mene at man ikke skal flytte en lillefinger for å redde menneskeliv. Hvorfor stoppe opp og redde en bevisstløs kar du møter i skogen? Hvorfor ikke bare jogge videre og la naturen gå sin gang?

 

Jeg håper folk som tenker slik, får smake sin egen medisin en gang. Folk som ikke vil donere bør stå sist i donorkøen!

Endret av Europa
Lenke til kommentar
Hvorfor er du ikke komfortabel med det?

 

Er du komfortabel med å bli gravd ned for å råtne?

 

Nå vet jeg ikke hvor mye erfaring du har med død, men veldig mange ønsker ikke at en person de er glad i som nettopp har gått bort skal kuttes opp og parteres. Dette er forståelig, i og med at deres kjærlighet for personen ikke forsvinner bare fordi personen er dø. Jeg tviler sterkt på at mange her inne på forumet ville sett på et lik å tenkt at det kun er en klump atomer som ligger forran en.

 

Nå skal det sies at jeg er for organdonasjon, og håper flest mulig ønsker å donere bort brukbare organer. Men jeg syns det er ganske inhumant å ikke klare å skjønne hvorfor enkelte ikke ønsker dette for den avdøde. For de etterlatte er tankene helt andre steder enn hva som skal skje med organene, og tankene bør heller ikke være der.

 

Jeg håper folk som tenker slik, får smake sin egen medisin en gang. Folk som ikke vil donere bør stå sist i donorkøen!

 

Og alle som ikke gir blod bør ikke få blodoverføringer når de trenger det? Hva slags tankegang er dette? Hvis dette er så viktig kan du jo donere bort en av nyrene dine først som sist for eksempel...

Lenke til kommentar
Hvorfor fortjener religiøse begrunnelser mer respekt enn andre?

Religiøs synsing handler om ting som er viktigere enn livet. Det bør respekteres.

 

Isbilen, jeg skjønner ikke helt argumentene dine. Av de sykdommene som kan kureres, er det helt meningsløst å bestemme at vi skal la være å kurere noen fordi "det går for langt". Og hvis vi ikke har ressurser til å redde liv, hva har vi ressurser til da?

Lenke til kommentar

Jo, tankene bør være der.

 

Inhumant!? Fy faen, det er nettopp det det ikke er! Inhuman er man om man mener at det er bedre at organene graves ned for å råtne enn at de blir brukt til å redde et menneske.

 

Nei, det er ikke forståelig. Et lik er et lik, ikke et menneske. Graver man ned friske organer i jorda, er man skyldig i et annet menneskes død.

 

Og alle som ikke gir blod bør ikke få blodoverføringer når de trenger det? Hva slags tankegang er dette? Hvis dette er så viktig kan du jo donere bort en av nyrene dine først som sist for eksempel...

 

De bør komme sist i køen, sier jeg! Synes du det er urimelig at folk som faktisk selv er organdonorer, skal få hjelp først?

Lenke til kommentar
Religiøs synsing handler om ting som er viktigere enn livet. Det bør respekteres.

 

Isbilen, jeg skjønner ikke helt argumentene dine. Av de sykdommene som kan kureres, er det helt meningsløst å bestemme at vi skal la være å kurere noen fordi "det går for langt". Og hvis vi ikke har ressurser til å redde liv, hva har vi ressurser til da?

 

Ingenting er viktigere enn livet. Troen på en himmelsk diktator som vil belønne og straffe mennesker med henholdsvis evig liv i paradis og evig tortur i helvete, bør ikke respekteres mer enn troen på julenissen.

Lenke til kommentar

Det viktigste var at stadig mer effektiv livredning kan gi oss et usunt forhold til døden, men for å sette det med ressurser litt på spissen: På et eller annet tidspunkt får vi teknologi som fører til at absolutt alle kan leve til de blir 100. Blir man syk er det alltid en redning. Dette er imidlertid så kostbart at for å få det til må alle leve disse hundre årene på vann og brød, i en institusjon av et samfunn, uten variasjon. Er det da riktig å bruke denne teknologien?

Lenke til kommentar
Du har ikke valgfrihet som død. Det er latterlig. Når du er død vil du gi fullstendig faen i hva som skjer med liket. De som ikke har lyst til å ofre organene sine for å redde liv, ønsker sikkert heller ikke at de skal graves ned i jorda for å råtne. Likevel tvinger vi dem til nettopp det. Så hvorfor ikke tringe folk til å donere?

Av samme grunn som en ikke tvinger folk til det meste mot deres vilje. Om en som står deg nær dør og avgir et siste ønske om hvordan begravelsen til vedkommende skal foregå, synes du det er helt greit å trampe over dette ønske fordi h*n ikke lenger har puls?

 

Jeg kunne kreve i valgfrihetens navn at familien skulle få beholde liket og bruke meg som fugleskremsel. Vil det bli innvilget? Nei. Bør det bli innvilget? Nei.

Det er forskjell på å kunne kreve hva som helst skal bli gjort med liket og å nekte å la visse ting skje med liket.

 

Vent til dere selv står i organkø og må dø fordi en jævla død kødd tviholder på organene sine, så skjønner dere hvor forpult idiotisk standpunktet er.

Vent til en liten jente dør og foreldrenes desperate ønsker om å gi henne en verdig begravelse blir ignorert fordi en feit idiot har spist hjertet sitt i stykker. Ærlig talt, hva er vitsen med å dra slike ekstreme tilfeller frem, prøver du å vinne sympatien min samtidig som du har null sympati for avdødes ønsker?

Lenke til kommentar
Du har ikke valgfrihet som død. Det er latterlig. Når du er død vil du gi fullstendig faen i hva som skjer med liket. De som ikke har lyst til å ofre organene sine for å redde liv, ønsker sikkert heller ikke at de skal graves ned i jorda for å råtne. Likevel tvinger vi dem til nettopp det. Så hvorfor ikke tringe folk til å donere?

Det er da mange som får asken spredd utover områder som har betydd mye for dem i livet. Kan du referere konkret til hvor det står i Norges lover at man må begraves?

 

Vent til dere selv står i organkø og må dø fordi en jævla død kødd tviholder på organene sine, så skjønner dere hvor forpult idiotisk standpunktet er.

Da hadde man jo heller ikke vært en situasjon hvor man hadde vært kunnet vurdere saken objektivt.

 

Hvorfor fortjener religiøse begrunnelser mer respekt enn andre?

Religiøs synsing handler om ting som er viktigere enn livet. Det bør respekteres.

Hva mener du? Er mine tanker rundt "ting som er viktigere enn livet" mindre viktige enn andres fordi deres har bakgrunn i en bok og mine har det i mitt eget hode?

 

Nei, det er ikke forståelig. Et lik er et lik, ikke et menneske.

Men et lik har en gang vært et menneske med et akkurat like rikt følelsesliv som deg og meg. Går det rundt med kunnskapen om at det vil skjæres opp mot sin vilje etter sin død kan dette forringe livskvaliteten deres. Videre har det konsekvenser for de pårørende som kan bli passive tilskuere til at en av sine nærmestes siste ønsker blir overkjørt. Altså skal det ikke mye innlevelsesevne til for å se hvordan dette også kan påvirke levende mennesker, og ikke kun lik, som du gir uttrykk for.

 

Graver man ned friske organer i jorda, er man skyldig i et annet menneskes død.

Hvorfor det? Jeg går ikke uten videre med på logikken om at et annet menneske har KRAV på hjelp fra meg, hvis denne hjelpen består i at jeg vil måtte bryte med mine personlige prinsipper. Hvis man derimot betrakter dette mer som et gode man kan gi et annet menneske, enn noe det har rett på fra deg, vil det bli vanskelig å rettferdiggjøre utsagnet ditt.

Lenke til kommentar
Jo, tankene bør være der.

 

Inhumant!? Fy faen, det er nettopp det det ikke er! Inhuman er man om man mener at det er bedre at organene graves ned for å råtne enn at de blir brukt til å redde et menneske.

 

Nei, det er ikke forståelig. Et lik er et lik, ikke et menneske. Graver man ned friske organer i jorda, er man skyldig i et annet menneskes død.

 

Selv medisinstudenter sliter med å kutte i lik, nettopp fordi det er menneskelik det er snakk om. Og da snakker vi om de som tar utdannelse hvor en del av denne utdannelsen handler om å skjære ut tverrsnitt av lik.

 

Jeg nekter rett og slett å tro på at hvis du hadde sett et lik (spesielt et lik av en person du er knyttet til) så hadde du tenkt "jaja, dette er jo bare et lik". Du er rett og slett ikke genetisk kodet til å tenke slikt i en slik situasjon (gitt at du ikke er en psykopat). Du tenker kanskje slikt nå, men i de rette situasjonene så tviler jeg du hadde vært så opptatt av organdonasjon. Slike ting har vært det siste som har streifet tankene mine de få gangene jeg har vært i slike situasjoner.

 

Og alle som ikke gir blod bør ikke få blodoverføringer når de trenger det? Hva slags tankegang er dette? Hvis dette er så viktig kan du jo donere bort en av nyrene dine først som sist for eksempel...

 

De bør komme sist i køen, sier jeg! Synes du det er urimelig at folk som faktisk selv er organdonorer, skal få hjelp først?

 

Ja. Jeg mener at alle skal så likestilt når det kommer til hvem som skal få hjelp, og at hvem som skal få hjelp først skal bestemmes ut i fra behovet og ikke om en er villig til å donere bort organene sine. Det er jo også slik at ytterst få som er organdonere og som dør faktisk får donere bort brukbare organer. Det er strenge regelverk her; dødsårsaken må være hodeskade (ulykker, blodpropp og hjerneblødning) og at personen dør på et av landets sykehus, og at personen som dør må være erklært hjernedø for at kroppen derfra kan settes på respirator (f.eks.). Over halvparten av dødsårsakene i Norge i 2006 skyltes enten kreft eller hjerte/karsykdommer. Disse har - selv om de er villige til å være organdonatorer - ikke noe mulighet til å donere bort organer.

 

Det å være organdonor er ikke noe man gjør noe særlig for å være. Hvis en skal belønnes i helsesysemet etter hvilken innsats en legger i så burde jo heller de med rett BMI, ikkerøykende og regelmessig trente menneskene, som har betalt mye i skatt samtidig, være de som burde få behandling først.

 

Du får det til å virke som om det å være organdonor er noe en gjør hele tiden - noe en aktivt er. Selv om det er et standpunkt en har valgt, så er det like aktivt som å være ateist. Jeg syns ikke noen skal få noen belønning for å være organdonorer, annet enn god samvittighet for at hvis du dør på korrekt måte så lar du kroppen din være til hjelp for noen som trenger det.

Lenke til kommentar
Om en som står deg nær dør og avgir et siste ønske om hvordan begravelsen til vedkommende skal foregå, synes du det er helt greit å trampe over dette ønske fordi h*n ikke lenger har puls?

 

Ja. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om ønskene til en person som ikke engang ønsker å kunne bidra til å redde liv.

 

Vent til en liten jente dør og foreldrenes desperate ønsker om å gi henne en verdig begravelse blir ignorert fordi en feit idiot har spist hjertet sitt i stykker. Ærlig talt, hva er vitsen med å dra slike ekstreme tilfeller frem, prøver du å vinne sympatien min samtidig som du har null sympati for avdødes ønsker?

 

Jeg har mer respekt for levende mennesker. Døde mennesker har ikke lenger behov for respekt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...