Gå til innhold

KiB og kB


Anbefalte innlegg

Okay, har nå, ifølge http://physics.nist.gov/cuu/Units/binary.html forstått litt mer om dette med størrelser innen lagriunsmedier. Men HVORFOR er det slikt? Hvorfor er det ikke 1000 bytes i en "kilobyte", altså det som faktisk er Kibibyte? Satt M$ og de andre seg ned og tenkte "Aha. Vi kan måle hvor store filer i i et system vi kalelr bits og bytes. Men 1 kB skal ikke være 1000 bytes, men 1024. Det høres så mye mer spennende ut og blir så mye værre å forstå for alle andre! Jippi!"

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det har noe med oppbygginga på PC i 1 og 0 å gjøre, samt at en SECTOR på en harddisk er på 512 bytes og disse grupperes i CLUSTERe Hva KiB er aner jeg ikke, det var en ny fortkortelse for meg.

KB og Kb er vel de riktige, noen understreker med Kbit, noe som er en grei forkortelse. Ki er ikke standardisert, K er forkortelse for KILO som betyr 1000.

Lenke til kommentar

Det er fordi PCen bruker 2-tallssystemet i stedet for 10-tallssystemet. F.eks. kan man med 2 bytes (16 bits) addressere 65536 adresser. Da er det mye lettere å si at man kan addressere opptil 64 KB RAM, enn 65,536 KB, og det blir gjerne lettere å regne med. Det er mye lettere å tilpasse benevnelsen til størrelsene man faktisk bruker, enn å forsøke trykke størrelser som ser runde ut i 10-tallssystemet inn i 2-tallssystemet. Dersom man skjønner hvordan maskinen jobber, er det nokså opplagt, men hvis ikke er det nokså mye jobb å forklare det mer detaljert.

Lenke til kommentar

10-tallssystemet kjenner du allerede - det er det du bruker til daglig.

2-tallssystemet (det binære system) brukes av datamaskinen. Husk at alt som egentlig skjer i maskinen, er at strøm slås av og på (0 og 1).

 

Dersom vi teller binært, får vi:

 

000

001

010

011

100

101

110

111

 

Dette er en interessant observasjon: dersom du ser på sifrene til høyre, ser du at de har en periode på 2 - altså at 0 eller 1 går igjen på annenhver linje (0 1 0 1 0 1). Så ser vi på tallene i midten - her er perioden 4. Tallene til venstre har periode på 8.

 

Da har vi starten på rekken 2-4-8. Dette danner grunnlaget for en rekke kjente tall i datamaskinens verden:

 

2-4-8-16-32-64-128-256-1024...

 

I én BYTE er det 8 BIT. En BIT er ett enkelt tegn - på maskinspråket. Når du leser bokstaven "a" på skjermen, består den av 8 tegn maskinkode.

 

Siden maskinen benytter det binære tallsystemet, er 1000=1024 (populært sagt). Det er her forvirringen oppstår.

 

På toppen av det hele, har filsystemet en god del å si. F.eks. er FAT16 mye mer plassbesparende enn FAT32 - men siden systemet bare har 16 biters adressekode, er maksimal størrelse på en FAT16-partisjon ca. 2 GB.

Dette gjør at vi må benytte FAT32 (eller et annet filsystem) for å nyttiggjøre oss store harddisker.

Når vi bruker et filsystem som benytter flere biter, tar hver "del" av harddisken opp større plass. Tenk deg at du deler opp harddisken i bløtkakestykker. La oss si at du deler kaken opp i 8 biter. Så skal du lagre data som er 2,5 biter stort. da fylles to stykker helt opp, og det siste stykket fylles halvveis opp. Du sitter da igjen med et halvfullt stykke - og den siste halvdelen kan du ikke bruke!

 

Så som du ser - det er mange faktorer som medvirker til at 60 GB ikke _er_ 60 GB. Frustrerende? Jau - det er forbokstaven!

 

EDIT: byttet om på bit og byte her. :oops: Fiksa nå! :)

Lenke til kommentar

Datamaskiner bruker et binært (to-talls system) tallsystem. Det vil si at alle tall utrykkes ved en kombinasjon av 0 og 1.

Hvert tall i et binært utrykk kalles for en bit (fra binary digit).

 

Bit blir ofte gruppert i størrelsen:

8 bit = 1 byte

16 bit = halfword (i et programmeringsspråk blir denne gjerne omtalt som en short

32 bit = word

64 bit = doubleword (Blir gjerne omtalt som en long

 

Hvor mange bits en bruker i kalkulasjoner påvirker hvor stort tall en kan manipulere og/eller hvor mange tall etter et komma en har.

 

Dersom en skal utrykke tallet 5 i binær form vil dette være: 101

I ett 3 tallsystem: 12

 

Det vi da får med bits er:

1 bit = 2 verdier (0-1)

4 bit = 16 verdier (0-15)

8 bit = 256 verdier (0-255)

10 bit = 1024 verdier (0-1023)

16 bit = 65536 verdier

20 bit = 1 028 576 verdier (1MB)

32 bit = 4 294 967 296 (4GB)Verdt å nevne at dette er maks minnemengde (RAM) en kan ha i feks Windows fordi dette er et 32-bits oprativ system

 

 

Ellers så ligger det mange fine guider der ute på nettet over hvordan datamanipulasjopn og regning på binære tallsystem fungerer. :smile:

 

 

edit: som tvangsgreie påpekte, en liten skrivefeil

Lenke til kommentar

Yess! 2^10 = 1024 som for "enkelhets skyld" :roll: ble kalt 1000 (altså kilo, forkortet til k)

 

Det er bare så synd å se at amerikanerene ikke liker å bruke SI-systemet som er så utrolig mye enklere enn det amerikanske/engelske. Der man må ha omregningsfaktorer for ALT man skal regne på, i motsetning til SI-systemet, som ikke har noen.

Prøv å regn ut vann-hastigheten i US gallons/hour og miles/hour når du vet at et dusin kubikkfot vann passerer et rør med diameter 3/8 inch på 20 minutter...  :roll: Eller gjør det samme i SI-systemet.. med 1 kubikkmeter vann på 20 minutter og et firkantet rør med tverrsnitt 1x1cm.. myyye enklere!

I på toppen av alle forvirringer har MicroSoft valgt å si at 1000=1024. Dvs. når Microsoft sier kilo så mener de 1024. Og dette blir jo bare værre og værre jo lengre opp vi kommer. F.eks. er 1TiB = ca 10% mer enn 1TB. Dette er Microsoft helt blinde for og påstår at ca 1,1 ekte TB = 1TB.

Lenke til kommentar

Her ble det mye krimskrams.

yummy:

1 byte = 8 bits.

FAT32 er langt mer plassbesparende for store disker enn FAT16, siden FAT32 kan bruke mindre clusters (som er en gruppe med sektorer). FAT16 kan kun addressere 16^2 - 1 clusters (65536), og størrelsen på et cluster må dermed minimum være "størrelse på disk" / 65535. For hver fil vil i gjennomsnitt halvparten av det siste clusteret være ubrukt. FAT32 kan addressere 32^2 (mer enn 4 milliarder) clusters, og de kan derfor være mye mindre. Det går imidlertid ut over ytelsen å ha dem mindre enn ca 2-4 KB. Med en partisjonsstørrelse på 2 GB blir f.eks. clusterstørrelsen 32 KB med FAT12, og man vil da kaste bort 16 KB/fil, mens man med FAT32 bare ville kaste bort 1-2 KB/fil.

 

krille:

verdiene dine for 2, 4 og 8 bits er feil, de skal være 4, 16 og 256.

 

Forøvrig har dere gjort en bedre jobb enn jeg ville giddet med å forklare :)

Lenke til kommentar
Her ble det mye krimskrams.

yummy:

1 byte = 8 bits.

FAT32 er langt mer plassbesparende for store disker enn FAT16, siden FAT32 kan bruke mindre clusters (som er en gruppe med sektorer). FAT16 kan kun addressere 16^2 - 1 clusters (65536), og størrelsen på et cluster må dermed minimum være "størrelse på disk" / 65535. For hver fil vil i gjennomsnitt halvparten av det siste clusteret være ubrukt. FAT32 kan addressere 32^2 (mer enn 4 milliarder) clusters, og de kan derfor være mye mindre. Det går imidlertid ut over ytelsen å ha dem mindre enn ca 2-4 KB. Med en partisjonsstørrelse på 2 GB blir f.eks. clusterstørrelsen 32 KB med FAT12, og man vil da kaste bort 16 KB/fil, mens man med FAT32 bare ville kaste bort 1-2 KB/fil.

 

krille:

verdiene dine for 2, 4 og 8 bits er feil, de skal være 4, 16 og 256.

 

Forøvrig har dere gjort en bedre jobb enn jeg ville giddet med å forklare :)

 

Jau - det har du selvfølgelig rett i. Man må slutte å skrive innlegg så tidlig på morran (jeg sov leeeenge i dag...). SORRY! :D

Lenke til kommentar
Her ble det mye krimskrams.

...

 

krille:

verdiene dine for 2, 4 og 8 bits er feil, de skal være 4, 16 og 256.

 

Forøvrig har dere gjort en bedre jobb enn jeg ville giddet med å forklare :)

 

hehe bare en liten skrivefeil, fint du sier i fra :smile:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...