klarer ikke skole :/

[Gjest Guest_Merkelig_*]

Heisann, er en gutt på 18 som sliter noe vanvittig med bare det å komme meg på skolen. Jeg har sliti mye med depresjoner de siste 6 åra grunnet personlige hendelser. Har vært helt på bunnen, men etter 1 år hos en pedagog på BUPA så har jeg det mye bedre, men ikke topp.

 

Problemene med å komme meg på skolen starta på ungdommskolen i niendeklasse, ble mye verre i 10 klasse, bedre i 1.e, mye verre i 2.e og nå i 3.e er det verre enn noensinne. Selv om jeg i det siste har følt meg mye gladere enn jeg har gjort tidligere, så blir jeg ikke noe bedre på å komme meg på skolen. Jeg ser også alvoret i det hele, blir truet med å ikke få standpunktskarakter i flere fag, men klarer alikevel ikke ta meg sammen.

 

En annen ting jeg sliter med er lekser. Jeg klarer ikke å gjøre lekser selv om jeg sier til meg selv at "nå skal det gjøres!" og tar frem bøkene, så blir det bare til at jeg sitter der og gjør absolutt ingenting. Kan gjøre det i 1-2 timer uten at jeg har gjort noe som helst for å så legge unna bøkene. Derimot vet jeg at hvis jeg hadde starta på leksene så skulle de vært unnagjort på null tid, fordi når jeg setter i gang så jobber jeg effektivt. Sliter heller ikke med at jeg må gjøre mye før det sitter. En gjennomlesning i prøvestoff er nok til en sterk 4 eller i bestefall en svak 5.

 

Som sagt så har jeg det mye bedre. Har gått ned et tosifret antall kilo etter trening, og har planer om å gå ned enda mere. Har blitt flinkere på det sosiale selv om jeg fortsatt er litt amputert der (jobber med saken). Har fått mye bedre selvtillit selv om jeg jobber med den også. Har også skaffa meg en hobby som jeg har fått mange gode kompiser innom. Penger er også noe jeg har mye mer av siden jeg både får stipend og støtte fra faren min, og desuten så har jeg jo blitt 18 år og er min egen mann.

 

Skulle egentlig vært på skolen nå også, men klarte ikke å sove i natt så føler meg helt ødelagt. Jeg vil ikke ende opp som en som lever på sosialhjelp. Det er mye jeg vil innom utdannelse, men det går ikke nå ihvertfall.

 

(beklager lang post)

[HouseWolf]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver fra min tid på VGS. Det som hjalp meg var å finne en hobby jeg virkelig likte. Som jeg gledet meg til. Trengte egentlig ikke være hobby, men alltid ha noe å glede seg til. Hjelper mye på moralen, og forhåpentlig vis smitter det over på hvordan du tenker ang. skoegangen. Let etter lyspunkter i ting. Prøv å "plei" syken din med oppturer og gleder.

 

Du prøver å sosialisere deg, og det er bra. Mindre tid til å sette seg ned med deprisive tanker, og heller fokusere på det positive. Det er ofte selvdestruktivt å ha for mye tid til å sitte å tenke. Hvertfall hvis man da kommer inn i en "mørk" tankegang. Da minner man seg selv for det første på alt det negative, og for det andre kommer man på nye ting å deppe over. Det skal mye til å komme på positive ting når man er i denne deppe-rampagen.