Nå blir det lov med politisk reklame på tv!

[Rata101]

Om noe som helst så er det jo en klar forverring av det eksisterende problemet med at de store partiene får mest oppmerksomhet på tv.

 

Jeg kan ikke fatte hvordan det er mulig å oppfatte denne saken på noen annen måte.

[Jethrotulling]

Reklame spiller ofte på følelser og humor for å nå fram til målgruppen, noe vi har sett eksempler på i videoene som ble postet av Dotten for litt siden. Vil vi at det morsomste partiet skal vinne?

 

Nei, takk! Jeg vil heller ha tv-debatter der partiene får muligheten til å fremme sine standpunkter på et skikkelig vis.

[tom waits for alice]

At mindre partier skal kunne profilere seg via tv-reklame er pure bullshit. Det blir de partiene som har mest penger som kommer til å få mest oppmerksomhet.

 

Det er et hån mot demokratiet.

Nå er ikke dette et spørsmål om prosentregning, men sannheten er jo at det idag er noen partier som får null redaksjonell TV-dekning. De er små, og deres budskap slipper ikke gjennom i det redaksjonelle demokratiet. Ja, Arbeiderpartiet og Høyre kan kjøpe sikkert halvparten av all TV-reklamen på sine budsjetter. men hvorfor gjør det det til en hån mot demokratiet at DLF eller NKP eller NorgesPatriotene for den saks skyld plutselig kan kjøpe seg den dekningen som redaksjonene nekter dem?

 

For de store blir det kanskje mer av det samme, for de små blir det definitvt mer enn ingenting.

 

Geir

[blackcurrant]

Uansett kva lova er om politisk reklame på TV, so er det fritt fram på YouTube. Marknadsføring med eit videokamera er då heilt ansleis i dag enn for ti år sidan, so korfor dette ikkje er eit moment i denne dommen, det forstår eg ikkje.

 

Korleis er det med politisk reklame på TV i andre europeiske land?

 

Forskjellsbehandlingen har vi alt. De store partiene (Ap, Høyre, FrP) og de mellomstore har klippekort i redaksjonene på NRK og TV2. Det gjelder både når noen skal intervjues på Dagsrevyen og når man skal sette sammen panelet til Tabloid. Denne ubalansen blir ikke noe værre om man tillater reklame.

 

Hvorfor det skulle være ille å påvirkes av reklame og ikke av Tabloid ser jeg ikke. Og det viser en liten tiltro til velgerne når man hevder at de må beskyttes mot påvirkning.

 

Geir

 

Mitt syn er farga av reklamen for tabloid, for den vart kjendt for å skape rasisme. Programmet i seg sjølv var noko problematisk, men så sender dei ein snutt av typen "SKAL ELDRE, NORSKE KRIMINELLE MÅTTE TÅLE VOND OG FREMMED MATLUKT I FENGSELSOPPGANGEN?!" 5 gonger om dagen, 5 gonger i veka. Det fekk effekt som var målbar, uten at eg har lenkjer til det her no.

 

Eg forstår kor du kjem ifrå med synet på ytringsfridom for fleire, men eg ser med gru til Amerika og dei forsøk på politisk reklame som har vore gjort her i landet ifrå før av. For å gjere det heile ekstra pikant, er det no ein del lovendringar på gong: Snart kan du ærekrenke hvem du vil

 

 

-------

 

And then we have this, om redaksjonell integritet:

 

[tom waits for alice]

Nei, takk! Jeg vil heller ha tv-debatter der partiene får muligheten til å fremme sine standpunkter på et skikkelig vis.

De partiene som får...

 

Geir

[Dotten]

At mindre partier skal kunne profilere seg via tv-reklame er pure bullshit.

 

Pensjonistpartiet beviste deg feil.

 

De store partiene dominerer alt tv-skjermen, en reklamesnutt eller to vil ikke endre på det.

 

Jeg må også påpeke at det er tull og tøys å sammenligne med tilstandene i USA. Norske partier har ikke så mye penger brukt på reklame vil være begrenset. De får så mye gratisreklame ved å bli invitert i hver bidige debatt uansett, så å bruke mye penger på reklame fremfor kampanje ellers er dårlig deal. Det er mer aktuelt for de små, som Rødt og PP.

 

Det er også mulig å regulere, gi alle like mye tid eller utifra størrelse. Her kan man se til England.

 

Korleis er det med politisk reklame på TV i andre europeiske land?

 

Det varierer. Noen kjører lignende linje som Norge, andre tillater med reguleringer. England er et godt eksempel der.

 

I noen land får partiene tildelt gratis reklametid, de kan ikke kjøpe den.

[Jethrotulling]

I noen land får partiene tildelt gratis reklametid, de kan ikke kjøpe den.

Det hørtes lurere ut. Alle får en kvote. Kjempeidé!

[Rata101]

At mindre partier skal kunne profilere seg via tv-reklame er pure bullshit. Det blir de partiene som har mest penger som kommer til å få mest oppmerksomhet.

 

Det er et hån mot demokratiet.

Nå er ikke dette et spørsmål om prosentregning, men sannheten er jo at det idag er noen partier som får null redaksjonell TV-dekning. De er små, og deres budskap slipper ikke gjennom i det redaksjonelle demokratiet. Ja, Arbeiderpartiet og Høyre kan kjøpe sikkert halvparten av all TV-reklamen på sine budsjetter. men hvorfor gjør det det til en hån mot demokratiet at DLF eller NKP eller NorgesPatriotene for den saks skyld plutselig kan kjøpe seg den dekningen som redaksjonene nekter dem?

 

For de store blir det kanskje mer av det samme, for de små blir det definitvt mer enn ingenting.

 

Geir

 

Tanken er sikkert god, men løsningen er akk så feilslått. Det er minimalt med pirking og refleksjon som skal til for å innse dette. Den som kan betale mest skal få mest oppmerksomhet... Er dette demokrati? De små partiene uten store ressurser vil jo bare få ennå mindre oppmerksomhet fordi de store får ennå mer. Dette blir jo bare en pervertert form for rettferdighet.

 

Skal dette være demokratisk, så må i så fall alle partier få like mye reklametid hver, i like verdifull sendetid, med samme - upartiske - produsent, produsert med like stort budsjett hver.

 

Hva er vitsen med å løse problemet ved å lovligjøre politisk propaganda i tv? Slik jeg ser det, så har det lite med problemet å gjøre. Hvorfor ikke sørge for at alle partier får sin plass i seriøse presentasjonsprogrammer istedenfor?

 

Det er den åpenbare og naturlige løsningen på dette problemet.

[Bear^]

Jippi, dørene er nå åpen for politisk dritt 24 timer i døgnet, hvem har vel ikke lyst å slå over til TV2 for å havne i nok en video full av bullshit av ypperste kvalitet?

 

Norsk politikk, vi fyller dagen din med bullshit.

[Dotten]

Tanken er sikkert god, men løsningen er akk så feilslått. Det er minimalt med pirking og refleksjon som skal til for å innse dette. Den som kan betale mest skal få mest oppmerksomhet...

 

I dag er det de rikeste partiene (AP i særstilling grunnet millioner fra LO, så Høyre) som får mest oppmerksomhet. De er i hver bidige debatt. De har denne stillingen uten å betale noe ekstra for det. Mens de samtidig, gjennom å sitte med makten (AP, SV og SP) sikrer at andre ikke skal komme inn og få noe av oppmerksomheten.

 

Det er ikke demokrati at mektige partier bruker makten til å forhindre andre partier innpass.

 

Skal dette være demokratisk, så må i så fall alle partier få like mye reklametid hver, i like verdifull sendetid, med samme - upartiske - produsent, produsert med like stort budsjett hver.

 

Har du noen problemer med at AP til hvert valg bruker millioner på sin valgkamp, mens mindre partier ikke får det? Er du for å regulere slik at ingen partier kan bruke mer penger på valgkamp enn andre? TV-reklame er tross alt særdeles liten bit av puslespillet. Mens AP og Høyre kan leie inn retorikkeksperter og lage flotte nettsider, så må Pensjonistpartiet og Rødt nøye seg med knapper og glansbilder.

[tom waits for alice]

Tanken er sikkert god, men løsningen er akk så feilslått. Det er minimalt med pirking og refleksjon som skal til for å innse dette.

Jeg vet ikke riktig om det med pirking, men jeg regner meg som en rimelig reflektert person, og sier sjelden noe uten å ha tenkt over konsekvensene. Dette er ikke en ny debatt, argumentene pro & kontra har vært oppe mange ganger før-

 

Den som kan betale mest skal få mest oppmerksomhet... Er dette demokrati? De små partiene uten store ressurser vil jo bare få ennå mindre oppmerksomhet fordi de store får ennå mer. Dette blir jo bare en pervertert form for rettferdighet.

De som kan betale mest får all oppmerksomheten idag. De små partiene får ingenting. Det går ikke an å få mindre enn det. Deres problem er ikke om en eller to millioner hører om APs poltikk på TV, det er om null hører om deres, slik det er idag, eller titusenvis eller flere ser deres reklame.

 

Skal dette være demokratisk, så må i så fall alle partier få like mye reklametid hver, i like verdifull sendetid, med samme - upartiske - produsent, produsert med like stort budsjett hver.

Skal de få like mye sendetid på Tabloid også? Skal vi forlange at journalistene i avisene er upartiske i sine utspørringer og skriver like mange spaltemeter om DLF som om FRP? Skal vi innføre taletidsbegrensninger på Stortinget, slike at Kystpartiet om de kommer inn igjen får like mye taletid som Ap. Hvis ikke, hvorfor sette dette kravet til TV-reklame? Hvorfor er det spesielt demorkratisk å sikre alle like mye taletid?

 

Hvorfor er det forresten viktig at produsenten er upartisk?

 

Hva er vitsen med å løse problemet ved å lovligjøre politisk propaganda i tv? Slik jeg ser det, så har det lite med problemet å gjøre. Hvorfor ikke sørge for at alle partier får sin plass i seriøse presentasjonsprogrammer istedenfor?

Det er den åpenbare og naturlige løsningen på dette problemet.

Selvsagt kunne man tenke seg en løsning der staten finansierte "reklamespots" for alle partiene. (Hvor setter vi i så fall forresten grensen? Skal alle lister ved kommunevalget få slik reklame, eller bare de som stiller til stortingsvalget i X valgområder, eller..) Men det vil fortsatt være partireklame selv om staten betaler, med mindre du tenker deg en slags opplysnings-TV hvor "Staten forteller hva de ulike partiene mener".

 

Jeg ser utover det ikke at det er noens oppgave å overstyre redaksjonelle vurderinger. TV2, NRK, avisene og andre media må selv få bestemme hva som er aktuelt redaksjonelt stoff.

 

Geir

[Rata101]

Ja, jeg synes det er urettferdig at noen partier skal kunne dominere valgkampen på bekostning av partier med færre ressurser. Det hadde vært bedre om partiene hadde hatt faste rammer/begrensninger å forholde seg til når det gjelder markedsføring og presentasjon av sitt parti.

 

Nøyaktig hvordan detaljene rundt eksponering skal legges til rette blir en komplisert affære å rede ut, men jeg er hvertfall overbevist om at noe i den retningen jeg skisserte vil være en mer rettferdig og demokratisk løsning.

 

"Demokratisk" fordi forutsetningen for demokrati er valg. Får man ubalansert informasjon om hva man har å velge i, så har man ikke noe reelt valg.

 

Selvfølgelig blir dette fremstilt i et idealistisk forsett av meg, og rettferdighet er enklere på papiret enn i virkeligheten. Men, det er iallefall viktig at vi ikke gjør ting værre i forsøket på å gjøre ting bedre. Jeg synes det blir lite hensiktsmessig å bruke urettferdighet som et argument for å øke urettferdighet.

Endret 11. desember 2008 av Rata101

[wakizashi]

De som kan betale mest får all oppmerksomheten idag.

 

Kan du si noe om hva og hvem de (angivelig) betaler for å få oppmerksomhet?

[IceQueen24]

Jeg synes det e greit, men viser ikke for mye e nok.

[Gjest Slettet+891234]

De som kan betale mest får all oppmerksomheten idag.

 

Kan du si noe om hva og hvem de (angivelig) betaler for å få oppmerksomhet?

At partiene som kan betale mest - altså har størst økonomiske ressurser, får mest oppmerksomhet, betyr ikke at de faktisk betaler ("bestikker") noen for oppmerksomheten. Høyre og Ap kan som rike parti kjøpe seg reklameplass, men de får uavhengig av den betalte reklamen større oppmerksomhet enn mindre partier, nettopp på grunn av deres størrelse og politiske makt. For øvrig er det klart at det betales for politisk reklame i andre media enn fjernsynet.

 

Det sier seg selv at argumentet om at større partier vil overskygge mindre, får mindre vekt i det det nettopp er et knøttlite parti - Pensjonistpartiet - som må kjempe mot forbudet.

 

Personlig synes jeg et forbudet mot politisk reklame på TV er avleggs og uønskelig. Jeg ønsker ikke å bli behandlet som et barn, som dersom jeg ikke beskyttes mot TV-ens levende bilder og glade farger ikke vil klare å treffe et reflektert valg.

 

For øvrig inneholder dommen en oversikt over hvordan politisk reklame reguleres i Europa:

 

“• Countries with a ban on paid political advertising

 

Paid political advertising is statutorily forbidden in the vast majority of Western European countries such as Belgium, Denmark, France, Germany, Ireland, Malta, Norway, Portugal, Sweden, Switzerland, and the UK. Several countries from central and Eastern Europe such as the Czech Republic and Romania, also have a prohibition of paid political advertising.

 

The most traditional justification for this prohibition is that rich or well-established parties would be able to afford significantly more advertising time than new or minority parties – thus amounting to a discriminatory practice. Another rationale invoked for the restriction or the ban is that it may lead to divisiveness in society and give rise to public concern. It has also been suggested, albeit less frequently, that a prohibition would preserve the quality of political debate.

 

• Countries allowing paid political advertising

 

Paid political advertising is allowed in many central and Eastern countries such as Bosnia and Herzegovina, Bulgaria, Croatia, Hungary, Macedonia, Poland, and the Baltic States: Estonia, Latvia and Lithuania. In a few countries such as in Bosnia-Herzegovina (60 days prior to Election Day), and Croatia, political advertising is only permitted during the election period.

 

It is often overlooked that several countries in Western Europe, such as in Austria, Finland, Luxembourg (for the moment, this will change shortly) and the Netherlands also allow paid political advertising.

 

In Italy, until 2003 paid political advertising, i.e. self-managed spaces, was allowed also for national broadcasters, provided that they also transmitted "political communications spaces" (spazi di comunicazione politica), i.e. discussion programmes with the participation of political representatives; now it is allowed only for local broadcasters and has to cost no more than 70% of the price applied to commercial advertisements, whereas national broadcasters may only broadcast them for free.

 

In Greece, while there is a permanent and wide-ranging ban on the political advertisement of persons, paid political advertising of political parties is not prohibited.

 

In Spain, while the ban of political advertising applies permanently for television broadcasters, the Spanish Electoral Code permits paid electoral advertising on commercial radio stations, only during the election period.

 

The main rationale for paid political advertising is that it may enable new candidates to obtain recognition and a profile. It is also often argued that the right to political advertising is an integral part of the right to freedom of expression and information.

 

[...]

 

• Countries allocating free airtime for political parties and/or candidates

 

In the vast majority of countries, such as Belgium (French Speaking Community), Czech Republic, Estonia, France, Germany, Greece, Ireland, Italy, Latvia, Luxembourg, Malta, parties are usually granted free airtime to present their programmes, sometimes in the format of short advertising spots. The broadcasters are usually reimbursed for their technical costs either by the State or directly by the parties.

 

[...]

 

• Countries with no system of allocation of free airtime.

 

Several countries have no specific provisions concerning free airtime for political parties. In a few countries, such as Belgium (Flemish speaking Community), Bulgaria, Norway, Sweden, parties are not granted any free airtime to present their programmes. In other countries such as Switzerland, Finland or Cyprus, this is a matter left to the broadcasters, who sometimes allow this practice on a voluntary basis.”

 

[Oegly]

Partier er uten tvil representert på stands, nettsider og i debattprogrammer, men jeg har en liten mistanke om at det er noe flere som ser på reklamepause enn de som får informasjon gjennom disse kildene. Foreløpig vil dette nesten ikke gjøre noe for små partier med dårlig økonomi. Dette kan kanskje endres ved forbud mot reklame for partier som allerede sitter i Stortinget.

[tom waits for alice]

De som kan betale mest får all oppmerksomheten idag.

Kan du si noe om hva og hvem de (angivelig) betaler for å få oppmerksomhet?

Se Sindres svar over. Jeg har ikke sagt at de betaler noen som helst. Jeg bare påpekte at de som "kan" gjøre det er de som allerede er i rampelyset uansett.

 

Geir

[Aldrack]

Det har vært en del ledere idag som emm har bommet på rekkevidden av denne dommen, blant annet BT. EMD har kun sagt at det norske totalforbudet mot politisk tvreklame er i strid med ytringsfriheten. Man kan ikke automatisk slutte derfra, til at politisk reklame vil bli tillatt under feks valgkamper.

[Rata101]

Personlig synes jeg et forbudet mot politisk reklame på TV er avleggs og uønskelig. Jeg ønsker ikke å bli behandlet som et barn, som dersom jeg ikke beskyttes mot TV-ens levende bilder og glade farger ikke vil klare å treffe et reflektert valg.

 

Reklamebransjen er basert på at reklame virker, ellers hadde ikke reklame eksistert. Om du har en ugjennomtrengelig reklamesikker vilje av stål har liten relevans så lenge vanlige markedsføringstrategier virker på vanlige folk.

[Gjest Slettet+891234]

Reklamebransjen er basert på at reklame virker, ellers hadde ikke reklame eksistert. Om du har en ugjennomtrengelig reklamesikker vilje av stål har liten relevans så lenge vanlige markedsføringstrategier virker på vanlige folk.

Det er ikke illegitimt å søke å påvirke folk - åpenbart også deres politiske oppfatninger.

 

Vi godtar politisk reklame i andre medier enn fjernsynet, forbudet bygger blant annet på at dette virkemiddelet er så sterkt at det må vi forskånes for. Lovgiverne griper inn i grunnleggende rettigheter under den presumpsjon at folket er idioter, hvis kritiske sans tilsidesettes så snart TV-en skrus på. Den slags formynderi vil jeg generelt ha meg frabedt. Skulle det virkelig vise seg at folket mangler kritisk sans og "må beskyttes mot seg selv", bør tiltakene før bestå i opplysning og utdanning mv. enn begrensning av ytringsfriheten.

 

Bevisbyrden for at det er absolutt nødvendig å hindre folk i motta politisk informasjon og selv vurdere holdbarheten av denne, ligger hos dem som ønsker tvang og ufrihet - ikke hos meg.