Krangling i familien

[Niqābninja]

Kanskje de som ikke har hatt det verre synes det å bli tatt hardt i armen er ille nok da.

Syns fortsatt ikke at det er noen gyldig grunn til å spytte på noen

[Gjest Slettet-77do0b]

Det virker i alle fall som om du har fått til å skjerpe deg litt og det er positivt. =)

Synes ikke folk skal fortsette å slenge kommentarer om en bortskjemt unge som "det er nå det minste du burde gjøre" å gå på skolen. Men heller gi skryt, for selv små forbedringer. Da oppdager man at man får folk med seg, som blir en motivasjon til å bli flinkere. For å sette det litt på spissen: Hunden blir ikke flinkere av å sitte dersom matmor klager på at den ikke sitter rolig nok, i stedet for å gi en kjeks når den faktisk sitter.

 

edit: Når du har kommet en del mer opp i folkeskikken og sånt, kan du f.eks kjøpe en blomster til mor di som en slags unnskyldning for at du spytta på henne for "lenge siden". Det viser at du angrer og at du har fått saken ut av verden. Husk å nevn det på tråden her, så folk ikke fortsetter å bruke det som et argument.

Endret 8. januar 2009 av Slettet-77do0b

[IntelAmdAti]

SunnivaKL, Er det med vilje at du skulker skolen? Hvis det er med vilje så tror jeg du vil du møte mye selvforskyldt motgang fremover, vil ikke akkurat bli bedre.

Hvis du er sliten, trett, utmattet, har problemer med å stå opp eller skulker skolen grunnet mobbing ville jeg ha oppsøkt hjelp. Ta en legesjekk og se at du ikke har noen sykdom som kan forårsake det. Det er stor forskjell på om du har fått en diagnose eller om folk bare tror du er lat og ikke gidder..

Gjelder det mobbing må du bare tenke langsiktig og streve ekstra nå for å få det bedre senere, eventuelt finne en løsning. Å forholde seg passiv som en seilbåt som bare går der vinden tar den tror jeg ikke er det aller beste.

[Catkin]

Jeg synes at hun heller skal lage middag til moren/familien. Jeg er sikker på at hun hadde satt stor pris på det. Da deltar hun jo litt, og viser at hun anstrenger seg for å forbedre seg.

[Erik den Raude]

Anstrenger hun seg så fælt hvis hun gjør det én gang på forumoppfordring, da?

[Nidaroo]

Er vel ikke noe å skuffe under teppet at familier fort krangler, og det går både utover unger og foreldre. Men at det skal gå på helsa løst er ikke bra. Som oftest er det ikke barnet som er problemet, men kanskje også foreldrene som det har svartnet for.

 

I og med at skole i ditt samvær kan forårsake kranglingen ville jeg satt meg ned med dine foreldre, og fortelle problemet i skolen som du opplever. Ettersom du er endel hjemme? Har selv hatt min ungdom, og dette med å svare samme mynt tilbake til foreldre hadde jeg ikke problemer med da. Men den dag idag angrer jeg på det.

 

Er jo dine foreldre som fostrer deg, og prøver å gjøre så godt de kan. Så skal ta til takke med det. :-)

[SunnivaKL]

Kanskje de som ikke har hatt det verre synes det å bli tatt hardt i armen er ille nok da.

Syns fortsatt ikke at det er noen gyldig grunn til å spytte på noen

 

Nei, du har rett. Og jeg har skjønt nå at det jeg gjorde var galt, og det skal ikke gjenta seg.

 

Det virker i alle fall som om du har fått til å skjerpe deg litt og det er positivt. =)

Synes ikke folk skal fortsette å slenge kommentarer om en bortskjemt unge som "det er nå det minste du burde gjøre" å gå på skolen. Men heller gi skryt, for selv små forbedringer. Da oppdager man at man får folk med seg, som blir en motivasjon til å bli flinkere. For å sette det litt på spissen: Hunden blir ikke flinkere av å sitte dersom matmor klager på at den ikke sitter rolig nok, i stedet for å gi en kjeks når den faktisk sitter.

 

edit: Når du har kommet en del mer opp i folkeskikken og sånt, kan du f.eks kjøpe en blomster til mor di som en slags unnskyldning for at du spytta på henne for "lenge siden". Det viser at du angrer og at du har fått saken ut av verden. Husk å nevn det på tråden her, så folk ikke fortsetter å bruke det som et argument.

 

Ja, jeg har skjerpet meg, og selv om det er utrolig tungt å gå på skolen enkelte dager så skal jeg prøve så godt jeg kan fremover

 

Ja, det kan jeg jo

 

SunnivaKL, Er det med vilje at du skulker skolen? Hvis det er med vilje så tror jeg du vil du møte mye selvforskyldt motgang fremover, vil ikke akkurat bli bedre.

Hvis du er sliten, trett, utmattet, har problemer med å stå opp eller skulker skolen grunnet mobbing ville jeg ha oppsøkt hjelp. Ta en legesjekk og se at du ikke har noen sykdom som kan forårsake det. Det er stor forskjell på om du har fått en diagnose eller om folk bare tror du er lat og ikke gidder..

Gjelder det mobbing må du bare tenke langsiktig og streve ekstra nå for å få det bedre senere, eventuelt finne en løsning. Å forholde seg passiv som en seilbåt som bare går der vinden tar den tror jeg ikke er det aller beste.

 

Av og til er det med vilje, men som oftest er det pgr jeg ikke orker. Jeg har jo skulket siden 8'ende, og har vært mye hos legen og helsesøster. Høsten i niende hadde jeg en periode der jeg ikke orket noen ting.. var så sliten at jeg ikke gikk i stallen eller noe, og da tok de en blodprøve av meg, men alt var visst som det skulle.

 

Jeg har aldri blitt mobbet på ungdomsskolen, men det har jo vært mange rykter om meg. Men det var i 8 og 9 klasse, så det var litt av grunnen til at jeg skulket da.

 

Jeg synes at hun heller skal lage middag til moren/familien. Jeg er sikker på at hun hadde satt stor pris på det. Da deltar hun jo litt, og viser at hun anstrenger seg for å forbedre seg.

 

Ja. Det kan jeg jo gjør en dag Har gjort det før, og da ble hun glad

 

Er vel ikke noe å skuffe under teppet at familier fort krangler, og det går både utover unger og foreldre. Men at det skal gå på helsa løst er ikke bra. Som oftest er det ikke barnet som er problemet, men kanskje også foreldrene som det har svartnet for.

 

I og med at skole i ditt samvær kan forårsake kranglingen ville jeg satt meg ned med dine foreldre, og fortelle problemet i skolen som du opplever. Ettersom du er endel hjemme? Har selv hatt min ungdom, og dette med å svare samme mynt tilbake til foreldre hadde jeg ikke problemer med da. Men den dag idag angrer jeg på det.

 

Er jo dine foreldre som fostrer deg, og prøver å gjøre så godt de kan. Så skal ta til takke med det. :-)

 

Ja.. men som oftest når jeg sier stygge ting, eller gjør dumme ting, så er det pgr de sier nei til ting, eller tar internetten pgr jeg ikke har vært på skolen. Og da begynner vi å krangle ut ifra det, og så blir det bare verre og verre. Så jeg har vel like mye skyld i det

 

Mhm. Jeg var og snakket med rådgiveren i går, og jeg liker meg ikke spesielt på plasser der det er mange folk, og det er jo en del på skolen. Så hun sa det til mamma, og hun forstod det veldig godt. Altså, når jeg er i klassen så går det bra, for jeg kjenner jo alle jeg går i klasse med, men feks i friminutt ol så blir jeg bare sittendes inne i klasserommet, for jeg vil ikke gå ut blandt mange folk x) det er skikkelig irriterendes, for jeg blir så nervøs og føler at alle ser på meg. Vet det høres teit ut, men

[Mirann]

SunnivaKL: Synes det virker som du har tatt ting til deg og blitt mer reflektert over egen situasjon. Jeg synes du har kommet et stort steg på veien, etter å ha lest siste innlegget ditt!

[thorerkr]

Det var litt oppløftende å lese andres og trådstarters innlegg her nå synes jeg.

 

SunnivaKL: Både det du gjorde, og det din mor gjorde var galt. Å spytte på noen er veldig stygt gjort, men hvis du blir holdt fast og kjeftet på samtidig (slik jeg tolker det) er det vanskelig å finne gode handlingsalternativer. Din mor tråkket over dine grenser, og du tråkket over hennes.

 

Så fint at du kan snakke med rådgiveren din på skolen, og så fint at du er åpen. Skal jeg gjette har 75% av dine medelever noen av de samme tankene som deg (mao. det at du ikke liker deg på plasser hvor det er er mye ukjente folk). Når man er 15 år er det lett å være redd for å drite seg ut eller å være annerledes. Spørsmålet er imidlertid hvordan man takler dette. Skal du bure deg inne, eller skal du overvinne denne frykten?

 

Og en annen ting: Hva skal foreldrene dine gjøre for å bedre denne situasjonen? Det er jo ikke bare deg alt dette står og faller på. Jeg håper du er tøff nok til å fortelle foreldrene dine at du ønsker en forandring ifht. hvordan dere kommuniserer. Foreldrene dine burde også være tydeligere og konsekvente på hva som skjer når du ikke oppfyller deres krav, og dette kan gjøres i en samtale med deg før noe negativt har skjedd (jeg tolker det dit hen at du ikke alltid vet hva slags konsekvenser foreldrene dine kan gi deg på uønsket atferd). Hvis du f.eks. på forhånd VET at det å skulke skolen ALLTID resulterer i internett-forbud samme dagen er det jo enklere å forholde seg til akkurat den regelen. Begynner du å krangle om dette da, da kan de bare si "Du, Sunniva, dette har vi blitt enige om, det vet du jo". Så stopper diskusjonen der.

 

Hvis du tror at foreldrene dine takler det, skriv ut denne tråden og la de lese den!

[magnusalex]

Skulker skolen... [...] ble jeg så sint at jeg spyttet hun i ansiktet. [...]

Ok. Jeg håper for din egen skyld at du ikke kom hit for å få sympati, for det har ikke jeg lyst til å gi selv om jeg har sett en forbedring siden første innlegg. Men det er én måned siden, og en familiesituasjon skal holde lenger. Beklager at jeg er litt "krass" nå.

 

Men spytting... En slik oppførsel vil INGEN, heller ikke foreldre, akseptere. Det tror jeg du også forstår, etter å ha lest det du skriver. Si unnskyld, ta deg sammen, og aksepter at foreldre setter grenser. Selvfølgelig blir de "sure" om du skulker skolen ofte.

 

Har du problemer med motivasjon, snakk med noen. Hvis ikke - gå på skolen.

Endret 12. januar 2009 av magnusalex

[IntelAmdAti]

SunnivaKL, Hvis du ikke orker så virker det for meg som enten manglende motivasjon eller kanskje psykisk stress.

Dersom det er psykisk stress er det veldig synd, spesielt om det kommer av noe som du føler du gjør best i å holde hemmelig for deg selv og dermed verken får snakket om det eller får noe forståelse fra andre. Synd er det, men ganske mange antar det verste.. Hvis du ikke kommer på skolen så er det fordi du er lat, ikke fordi du kanskje har problemer eller bærer på ting som de ikke vet om men som du faktisk oppi alt takler relativt bra.

Dette trenger ikke å være noe mer enn at du er sky blant store folkemengder, noe som ikke er uvanlig. Kanskje er du uvanlig sky nå, men isåfall tipper jeg det ikke skal mye "tilvenning" til før dette problemet forsvinner eller minker.

Jeg er ingen lege, dette er bare noe jeg gjetter på siden du hinter til at det er noe som har pågått over lang tid.

 

Men uansett, selv om du ikke kan velge hva slags motgang og problemer som skal komme til deg så styrer du selv hvordan du vil håndtere det. Vil du hanskes med problemer på mest mulig gunstig måte? Eller gjøre livet verst mulig for deg selv og dine fremtidige barn? Kanskje vil det kreve mer, men belønningen er kanskje verdt det? Jobbe nå for å oppnå lykke?

[SunnivaKL]

Det var litt oppløftende å lese andres og trådstarters innlegg her nå synes jeg.

 

SunnivaKL: Både det du gjorde, og det din mor gjorde var galt. Å spytte på noen er veldig stygt gjort, men hvis du blir holdt fast og kjeftet på samtidig (slik jeg tolker det) er det vanskelig å finne gode handlingsalternativer. Din mor tråkket over dine grenser, og du tråkket over hennes.

 

Så fint at du kan snakke med rådgiveren din på skolen, og så fint at du er åpen. Skal jeg gjette har 75% av dine medelever noen av de samme tankene som deg (mao. det at du ikke liker deg på plasser hvor det er er mye ukjente folk). Når man er 15 år er det lett å være redd for å drite seg ut eller å være annerledes. Spørsmålet er imidlertid hvordan man takler dette. Skal du bure deg inne, eller skal du overvinne denne frykten?

 

Og en annen ting: Hva skal foreldrene dine gjøre for å bedre denne situasjonen? Det er jo ikke bare deg alt dette står og faller på. Jeg håper du er tøff nok til å fortelle foreldrene dine at du ønsker en forandring ifht. hvordan dere kommuniserer. Foreldrene dine burde også være tydeligere og konsekvente på hva som skjer når du ikke oppfyller deres krav, og dette kan gjøres i en samtale med deg før noe negativt har skjedd (jeg tolker det dit hen at du ikke alltid vet hva slags konsekvenser foreldrene dine kan gi deg på uønsket atferd). Hvis du f.eks. på forhånd VET at det å skulke skolen ALLTID resulterer i internett-forbud samme dagen er det jo enklere å forholde seg til akkurat den regelen. Begynner du å krangle om dette da, da kan de bare si "Du, Sunniva, dette har vi blitt enige om, det vet du jo". Så stopper diskusjonen der.

 

Hvis du tror at foreldrene dine takler det, skriv ut denne tråden og la de lese den!

 

Ja, og jeg har innsett nå at det jeg gjorde var galt

 

Det er utrolig irriterende egentlig, å ikke klare å være på plasser der det er mange folk.. det ødelegger mye for meg, og om jeg først er på en plass hvor det er masse folk så får jeg sånn teit holdning. Sånn " kan vi ikke gå hjem? må vi være her? " og det er jo ikke så gøy for de jeg er med

Men jeg vil jo bli kvitt problemet, men det er mye vanskeligere enn man tror

 

Jeg har sagt mange ganger til de at det ikke er gøy for meg når de bare kjefter og klager når jeg prøver så godt jeg kan, men ja..

 

Skulker skolen... [...] ble jeg så sint at jeg spyttet hun i ansiktet. [...]

Ok. Jeg håper for din egen skyld at du ikke kom hit for å få sympati, for det har ikke jeg lyst til å gi selv om jeg har sett en forbedring siden første innlegg. Men det er én måned siden, og en familiesituasjon skal holde lenger. Beklager at jeg er litt "krass" nå.

 

Men spytting... En slik oppførsel vil INGEN, heller ikke foreldre, akseptere. Det tror jeg du også forstår, etter å ha lest det du skriver. Si unnskyld, ta deg sammen, og aksepter at foreldre setter grenser. Selvfølgelig blir de "sure" om du skulker skolen ofte.

 

Har du problemer med motivasjon, snakk med noen. Hvis ikke - gå på skolen.

 

Det gjør ikke noe at du er "krass", for jeg hadde nok vært det jeg og x)

Ja.. rett etterpå det hadde skjedd var jeg utrolig irritert, og skikkelig sur, men nå når jeg tenker på det så ser jeg jo at det var galt.

 

Jeg snakker med rådgiveren ganske ofte nå, skal opp til hun i første time imorgen

 

SunnivaKL, Hvis du ikke orker så virker det for meg som enten manglende motivasjon eller kanskje psykisk stress.

Dersom det er psykisk stress er det veldig synd, spesielt om det kommer av noe som du føler du gjør best i å holde hemmelig for deg selv og dermed verken får snakket om det eller får noe forståelse fra andre. Synd er det, men ganske mange antar det verste.. Hvis du ikke kommer på skolen så er det fordi du er lat, ikke fordi du kanskje har problemer eller bærer på ting som de ikke vet om men som du faktisk oppi alt takler relativt bra.

Dette trenger ikke å være noe mer enn at du er sky blant store folkemengder, noe som ikke er uvanlig. Kanskje er du uvanlig sky nå, men isåfall tipper jeg det ikke skal mye "tilvenning" til før dette problemet forsvinner eller minker.

Jeg er ingen lege, dette er bare noe jeg gjetter på siden du hinter til at det er noe som har pågått over lang tid.

 

Men uansett, selv om du ikke kan velge hva slags motgang og problemer som skal komme til deg så styrer du selv hvordan du vil håndtere det. Vil du hanskes med problemer på mest mulig gunstig måte? Eller gjøre livet verst mulig for deg selv og dine fremtidige barn? Kanskje vil det kreve mer, men belønningen er kanskje verdt det? Jobbe nå for å oppnå lykke?

 

Jeg tror kanskje det er stress, for jeg føler alltid at det er noe jeg burde gjort. Jeg har jo to hester, og det er sykt mye arbeid.. jeg gleder meg faktisk til å få solgt den ene nå, har hun ute til salgs. Så håper jeg får solgt hun snart.

Men det er mye jeg ikke har sagt til så mange folk og, alvorlige ting jeg egentlig burde ha snakket ut om.

 

Huff.. ja, jeg vil jo bli kvitt det, men det er så mye enklere sagt enn gjort..

[Nidaroo]

Det der med angst for masse folk og folkemengden kan være det at du sitter mye hjemme og føler du er alene i denne verdenen? Har ei venninne som hadde det sånn når hun var i tenårene. Hun satt ekstremt mye hjemme til tider, og det ble mer og mer...

 

Så dette med å komme ut av huset og være blant folk var kanskje noe hun lagde omveier for. Så det har nok endel med det å gjøre og. For å være i en folkemengde der hvor du kanskje kun kjenner et par, er jo et krevende tak man må få "fjernet".

[Nymph]

Nå gadd ikke jeg lese hele tråden, så mulig du har svart på dette.

Du spyttet moren din i ansiktet?? Det er det værste jeg har hørt. Det skulle bare mangle at du måtte hjelpe til hjemme. Det er skikkelig utakknemmelig av deg å bare godta 1000 kr uten å gjøre noe hjemme. Du kommer til å forstå den dagen du flytter ut hvor mye som egentlig må gjøres i huset.

 

Jeg hadde klasket til deg jeg også om du hadde spyttet på meg. Helt tåpelig.

 

Og dette med skolen; nesten alle ungdommer har det slik. Du får gratis undervisning og en sjanse til å få en god utdannelse. At de nesten "sparker" deg ut døren er bra, fordi det blir overhodet ikke noe bedre å være hjemme.

[NoTrace]

Lise04, la være å svare om du ikke har lest tråden.

Du bringer opp problemer som er ferdige for lenge siden.

 

Har fulgt litt med i denne tråden, og vil si at trådstarter har kommet seg veldig i perioden. Hadde dessverre ikke mye sympati for TS i starten ettersom det virket, som mange andre her sier, at hun var veldig bortskjemt, lat, sutrete osv.

 

Ser av nyere innlegg, av det jeg kan lese, at problemene gjennom tråden ser ut til å løse seg opp, og TS ser også ut til å oppføre seg generelt bedre.

Som nevnt tidligere får man ikke i pose og sekk. Kompromisser og regler bør insettes for ethvert barn (les: ikke myndig).

 

Hvordan går det for tiden i hjemmet da, trådstarter?

[Nymph]

OH my, im so sorry Eksentron. Visste ikke at du bestemte hva man skal skrive og ikke. Jeg vet at dette er diskusjon.no og jeg kommenterte det som sto på den første siden. Jeg ble bare helt sjokkert.

[Nidaroo]

En vesentlig fordel kan jo være å lese tråden ut, når det spesielt omhandler tråder som dette. :-)

[SunnivaKL]

Det der med angst for masse folk og folkemengden kan være det at du sitter mye hjemme og føler du er alene i denne verdenen? Har ei venninne som hadde det sånn når hun var i tenårene. Hun satt ekstremt mye hjemme til tider, og det ble mer og mer...

 

Så dette med å komme ut av huset og være blant folk var kanskje noe hun lagde omveier for. Så det har nok endel med det å gjøre og. For å være i en folkemengde der hvor du kanskje kun kjenner et par, er jo et krevende tak man må få "fjernet".

 

Ja, jeg kan ærlig innrømme at jeg bruker mye tid forann dataen det bør jeg kanskje slutte med.. men når jeg begynner på videregående har jeg planer om å flytte til Bergen, og da får jeg mye mer å holde på med enn når jeg bor hjemme.

 

Nå gadd ikke jeg lese hele tråden, så mulig du har svart på dette.

Du spyttet moren din i ansiktet?? Det er det værste jeg har hørt. Det skulle bare mangle at du måtte hjelpe til hjemme. Det er skikkelig utakknemmelig av deg å bare godta 1000 kr uten å gjøre noe hjemme. Du kommer til å forstå den dagen du flytter ut hvor mye som egentlig må gjøres i huset.

 

Jeg hadde klasket til deg jeg også om du hadde spyttet på meg. Helt tåpelig.

 

Og dette med skolen; nesten alle ungdommer har det slik. Du får gratis undervisning og en sjanse til å få en god utdannelse. At de nesten "sparker" deg ut døren er bra, fordi det blir overhodet ikke noe bedre å være hjemme.

 

Jeg har begynt å skjerpe meg nå, går på skolen nå.

 

Lise04, la være å svare om du ikke har lest tråden.

Du bringer opp problemer som er ferdige for lenge siden.

 

Har fulgt litt med i denne tråden, og vil si at trådstarter har kommet seg veldig i perioden. Hadde dessverre ikke mye sympati for TS i starten ettersom det virket, som mange andre her sier, at hun var veldig bortskjemt, lat, sutrete osv.

 

Ser av nyere innlegg, av det jeg kan lese, at problemene gjennom tråden ser ut til å løse seg opp, og TS ser også ut til å oppføre seg generelt bedre.

Som nevnt tidligere får man ikke i pose og sekk. Kompromisser og regler bør insettes for ethvert barn (les: ikke myndig).

 

Hvordan går det for tiden i hjemmet da, trådstarter?

 

Det går bra var hjemme idag. Er vanskelig å gå på skolen etter en helg, men det må jeg bare begynne med, for når jeg først skulker en mandag så er det fristende å skulke tirsdagen og men det går fint. Mamma har gått ned i lønn nå, så vi kan ikke kjøpe så mye ting ol til meg, men jeg har tatt det mye bedre enn jeg hadde trodd

[Nidaroo]

Det der med skulking har jeg også hatt problemer med. Drev tidligere i ungdommen med av og til fridager, hvor det endte med flere og flere. Det går bare utover deg selv - ergo ingenting å hente i det.

 

Det lureste er nok bare å se positivt i det, livet har så smått startet. Jeg selv angrer bittert idag at jeg ikke tok meg selv mer i nakken ved å fullføre skolen skikkelig. Og her sitter jeg idag uten de store forventningene framover hva jeg skal gjøre. Planer om både skole og jobb.

 

Akkurat nå har jeg jobb, men hvis jeg så har planer(som jeg også har) om bytte av jobb, stiller jeg jo selvfølgelig ikke fremst i køen, med tanke på utdanning. /:

[NoTrace]

OH my, im so sorry Eksentron. Visste ikke at du bestemte hva man skal skrive og ikke. Jeg vet at dette er diskusjon.no og jeg kommenterte det som sto på den første siden. Jeg ble bare helt sjokkert.

 

Nå var det ikke det at jeg skulle bestemme hva som blir skrevet her eller ei, men dette er en tråd som omhandler problemer og lignende, og da kan det være vanskelig for personen det gjelder å ta dette opp igjen, etter det allerede er ute av verden. Mitt innlegg var ikke ment som refs mot deg, men mer av hensyn til trådstarter.