Pilonidal/Tvilling/Cyste - Tråden

[Joffii]

Høres spennende ut, grugleder meg

[AnonymDiskusjon]

Høres spennende ut, grugleder meg

Videre: SÅRBEHANDLING

Sjekk med kirurgen at han lar såret være åpent når operasjonen er ferdig, slik at såret får gro innenfra og ut.

Min lege forklarte meg at det var to alternativer; lukket sår eller åpent.

Hans anbefaling var lukket, og jeg hadde dessverre ikke kunnskaper nok fra før.

Jeg gikk to uker med et lukket sår som ikke grodde i det hele tatt, og attpåtil fikk jeg infeksjoner i de 4 kraftige stingene som ble satt inn (kraftig tråd omgitt av en plasthylse).

 

Det som er en skikkelig pain in the ass (pun intended ), er den daglige "rense sår, skifte bandasje"-rutinen.

I starten gikk jeg til lokal sykepleier som ordnet dette, men etterhvert når den verste biten var over, gjorde jeg det selv med stort speil.

Dusjet som vanlig med en ekstra runde i "krigssonen." Deretter fylte jeg opp en tom linseveskeflaske som har en fin liten dyse a'la tennvæskeflaske. Dette gjør at du får skikkelig sprutet inni alle kriker og kroker og får skyllet ut såret ordentlig. Til dette brukte jeg en egen type sårskyllevann som jeg kjøpte på apoteket (CH20 eller hva det nå heter). Det er det samme de bruker i "bransjen."

Stappet deretter såret med noe som heter Aquacel. Det er en sårbandasje som har et slags fuktlegeme i seg, som speeder opp sårlegingen. Det koster noen kroner ekstra, men er verdt det!!

Jeg fikk bøffa litt fra sykehuset også, så du kan jo spørre pent etter "remedier" når du forlater.

Husk at gul sårveske (exudet) er normalt. Mange tror det er puss og betent, men så lenge det ikke smerter, er det ok.

 

Jeg hentet mye bra info på www.pilonidal.org

Bl.a. beskrives det en bra kirurgi-metode som heter "cleft opening" eller noe i den duren. Nå er det vel begrenset hvor mye spesialiststøtte man kan forvente fra det norske offentlige helsevesenet, men det er sikkert verdt å dobbelsjekke.

Jeg angret på at jeg ikke gjord grundig research før operasjonen, men men... learning by failing.

[Joffii]

Samma, du er tydeligvis ikke lest mine tidligere innlegg

 

Min historie:

 

01 sept 08, bascom operasjon

09 mars 09, ------=---------

27 juni 09, ------=---------

22 jan 10, Åpent sår, og har siden da til nå hatt daglig hjemmesykepleie, dette har du rett på og er ganske greit og fleksibelt. Hadde en pause om sommern da jeg var frisk.

 

2. juledag 10 åpnet det seg, etter å ha vært lukket, full infeksjon og 7 januar tømte de det med en operasjon.

 

Nå på mandag skal de gjøre det lukket. Men en del større og mer avansert operasjon. Dem skal flytte såret ut av midtlinjen så det gror lettere. Dem skal jevne sprekken ut, altså sprekken blir mindre og jeg skal bli mer "flat" der bak. Da skal en del friksjon forsvinne og det skal gro fortere og lettere.

 

De 3 første operasjonene mener jeg var sykt waste og er kinda sur for at dem ikke tok i noe mer. Jeg var veldig fornøyd med åpent sår. Men det gikk som sagt ikke og har tro på at denne skal funke. Det virker som de har lagt mer i dette. Mer alvorligt blir det men tanken bak er veldig bra.

 

Og ja, det du sier om research. Det er nok grunnen til alt. Det begynte med noe lite, men pga lite info første gang ble det større. Pilonidal er 10% operasjon 90% etterbehandling. Informasjonen fra sykehus er SINNSYKT lusen.

 

Viss du har/skal ha åpen operasjon, få tak på hjemmesykepleien. Du får proffesjonelt stell samtidig som dem stiller med alt av utstyr. Viss jeg noen gang blir frisk skal dem ha VELDIG mye av takka.

[Joffii]

snip

 

ps. Er det sånn at du nå er frisk? Eller var det du som fikk blod i papir ?

[AnonymDiskusjon]

 

Forresten, kan du forklare mer ? Fikk idag vite at det blir epidural på meg og, nå på mandag! Hørt at selve sprøyta er vond? Hva syntes du? Gru gleder meg egentlig til å prøve det, syntes narkose 5 ganger har vært greit

 

Etter 4 inngrep(1 hastesak og 3 på dagkirurgen) så har jeg fått narkose kun 1 gang. Det likte jeg veldig godt egentlig siden jeg unngikk den reaksjonen som mange får med kvalme osv.

 

Sånn epidural har jeg fått 3 ganger, om det da er det samme som spinalbedøvelse vel og merke. Regner med det siden man da blir lam(midlertidig heldigvis ) fra livet og ned. Det er ikke vondt, men ganske så ubehagelig når de setter sprøyta. Jeg har ikke noe særlig angst for sprøyter så det har gått bra. Men det er som sagt ganske ubehagelig. Du sitter på operasjonsbordet og må slippe overkroppen helt ned, så ryggraden stikker mest mulig ut. Og så er det stikket da som er ganske solid og ganske ekkelt å kjenne i ryggraden. Umiddelbart kjenner du en varm følelse nedover bena, nesten som om noen heller varmt vann på dem. Og så er det bare å ligge der og vente. Det har gått bra for min del, med et unntak. Da ble jeg skikkelig dårlig rett etter sprøytestikket. Ble likblek, kaldsvettet noe voldsomt og trodde jeg måtte kaste opp. Men det gikk over etter drøye 5 min eller noe.

 

Men det er ganske smertefritt og betydelig mindre risiko enn full narkose. Problemet med det er at du er våken under operasjonen. Jeg synes det først og framst er dritkjedelig å ligge der i 45 min eller noe, spesielt siden jeg sliter med å ligge på magen. Klarer feks aldri å sove slik. Husker godt på slutten av operasjonen når de svir av enden på blodårene rundt såret, og det lukter svidd i hele operasjonssalen Da kan det fort bli litt ubehagelig hehe.

[MrLuni]

Jøss! Forventet ikke å finne en tråd som denne!

 

Jeg ble operert for "tvilling" i 04. Fikk en helvettes til epidural sprøyte + noe jævli go drugs. Dei gravde et HELVETTA stor hull rett over halbeinet.

Dei SYDDE fast bandasjen, og den måtte jeg ha på i 14dager uten vask osv.

Etter 8-10 dager bars det til legevakta og der brukte legen omtrent 2sec med synet sitt, før han sente meg strake veien til sjukehuset med en stor infeksjon.

 

Sitter nå igjen med et stort stykt arr.

 

Jeg skjønner IKKE hvorfor dei SYDDE fast bandasjen (som va helvetta vondt å ha), i tillegg at jeg ikke kunne vaske såret på 14dager.

Regner med at det er på grunn av det det ble infisert, og jeg sitter igjen med et stort stykt arr.

 

BTW, bare jeg som fikk morfin under operasjonen? Det var iallefall jævlig kult å ligge der jævla HIGH med pene sykesøstre rundt meg

Endret 1. februar 2011 av MrLuni

[Joffii]

Skriver nå rett fra sykesenga

 

Har hatt min 6 operasjon, og det ble etter my om og men en bascom. Kirurgene diskuterte på forhånd og jeg ble enige med dem. Har en del smerter nå.

 

 

til du over : Morfin ja, det er digg .. fikk en go del av det forrige operasjon når det ble lagt åpent. Da fikk jeg det faktisk i 3-4 dager i etterkant. Hadde feks en dusj i morfinrus, artig når blodet plutselig begynner fosse, og jeg bare ser dumt påblodpølen og prøver spyle det vekk Måtte til slutt dra i snora for assistanse

 

Hvordan gikk det etter infeksjonen? hva ble gjort?

[MrLuni]

Såret måtte gro sammen fra opent av, som tok ei god stund. Fikk antibiotika osv.

 

JA FORESTEN. Med meg så kuttet dei vist av noen nerver, så jeg kjente/kjenner ikke noe som helst der såret var, arret er nå.

Va litt merkelig å ha et giganstisk hull bak der uten å kjenne en eneste ting. Hadde sikkert hatt et smertehelvette om dei ikke hadde kuttet nervene.

[redlipstick]

Er det virkelig ingen som har noen mer positive historier og erfaringer fra dette, jeg ble rett og slett litt vettskremt for hva jeg kan ha i vente når jeg leste denne tråden :/

 

Fikk selv høre på legevakta at jeg hadde tvilling for noen måneder siden da jeg kom inn med en veldig betent byll. Trodde først bare jeg hadde slått halebeinet og legevakta som jeg var i kontakt med flere ganger ba meg spise smertestillende og avvente. Da jeg til slutt dro dit fordi det hadde blitt en synlig hevelse åpnet de byllen, tømte den og lot det gro åpent. Jeg overtalte dem til å la meg stelle såret selv, noe som gikk helt fint, og dette grodde relativt greit og fort (gikk også på antibiotika i to uker, og ble raskt bedre). Det har nå grodd ganske bra (bortsett fra at jeg rev opp såret ved et uhell omtrent tre uker etter inngrepet, men det var helt og holdent min egen feil) og alt har vært bra. Selvfølgelig litt ømt rundt, men det skulle da bare mangle. Så, i dag oppdager jeg en ny byll. Men i motsetning til den forrige var denne veldig overfladisk. Så ut som en stor kvise, gjorde ikke vondt, og jeg klarte helt fint å tømme den på egenhånd uten at det gjorde veldig vondt (forrige gang lå jeg på en benk og hylte av smerte mens de satte lokalbedøvelse). Dette skremte meg jo litt, men lurer også på om det kan ha hatt noe å gjøre med at jeg satt 7 timer på en buss i går og jeg kjente at buss setet irriterte området. Var som sagt veldig overfladisk denne gangen, så jeg håper inderlig at det bare var en slags irritasjon som utløste det.

 

Jeg syns det hele er helt forferdelig, og er redd for at dette er noe jeg må leve med i årevis. Legen ga inntrykk av at det var noe som KUNNE komme tilbake, men ikke nødvendigvis, og at det ikke var så mye å tenke på, men etter å ha lest denne tråden blir jeg i grunn ganske redd for at det venter årevis med væsking, operasjoner til ingen nytte og annen drit. Føler meg egentlig som et litt "urettferdig" offer også, er hverken mann, overvektig eller hårete (ikke har jeg noen tegn til de "hullene" eller fordypningene alle snakker om heller, alt har sett helt normalt ut hele tiden) og alt dette gjør jo i grunn at jeg føler at det hele er ganske pinlig og kjipt. Hvis jeg må leve med konstant væskende sår ser jeg ikke for meg at jeg vil kunne skifte offentlig (og all intimkontakt virker ganske utelukkende). Er det virkelig INGEN som har opplevd å få en byll i området som har grodd fint og ikke kommet tilbake? INGEN som er i samme båt som meg og har blitt kvitt dette? Det her plager og skremmer meg såpass at det begynner å bli virkelig slitsomt. INGEN med gode erfaringer med at det ikke kommer tilbake eller at behandlig faktisk har virket?

[Joffii]

Ikke bli så skremt. Det du leser er ekstremtilfeller. Jeg trodde jeg var aleine, men iløpet av 3 år med dette har jeg møtt 3-4 venner evt venner av venner som har sagt at det har dem operert for også. Alle disse har ikke nevnt det til noen, siden de trengte en operasjon og så var de kvitt det.

 

Dem som ikke har hatt store problemer oppsøker ikke en tråd som denne. Det vanlige er at en operasjon holder.

 

På en annen side, ikke spøk med dette. Du kan fort havne i en ond sirkel viss du ikke lar dette "hele" skikkelig første gangen. I mitt tilfelle har operasjoner kanskje gjort dette værre. Jeg har nå operert 6 ganger(7-8 viss vi snakker lokalbedøvelse og tømming som du snakker om)

 

Skal jeg gi deg en anbefaling kontakter du lege igjen, får en hendvisning til kirurgisk poliklinikk på et sykehus. Da får du et profesjonelt svar på hva ting dreier seg om. Min erfaring er at leger/legevakt ikke kan halvparten om dette. Og å stelle dette selv er ikke noe du kan gjøre 100% skikkelig, så sant man ikke har øyne i baken

 

Men fra spøk til alvor, det trenger så ABSOLUTT IKKE være så "farlig/plagsomt" som skrevet her inne.

 

Har du spm så bare spør, vi/jeg har nok av erfaring! (evt ta ting på pm viss du vil være mer anonym)

 

Edit. Har du fistler/"ganger" der bak som går dypere enn det dem skjærte i deg ved tømming, vil dem aldri gro av seg selv ved en evt tømming. Og selv om såret gror igjen vil det evt bli betent igjen. Kun en kirurgisk operasjon vil fjerne ting helt. Men vær sak er relativ.

Endret 19. februar 2011 av JeepersCreepers

[Joffii]

Vil forresten nevne at sykdommen er nevnt på Pinlige sykdommer som går på NRK i episode 5 sesong 3.

 

 

Her er en link, du finner saken under "byller i underlivet"

Vil også nevne at det ser GANSKE grotesk ut og dette er et tilfelle som er verre enn noe jeg noen gang har sett, da cystene hans går mye lenger ned og opp i underlivet. Det vanlige er å ha det rundt halebeinet opp mot ryggen øverst i sprekken

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/655446/

[redlipstick]

Ok, nå er jeg litt mer beroliget. og med operasjon regner jeg med du mener noe litt mer omfattende og litt mindre morsomt enn bare en tømming Men det er altså en mulighet for at dette ikke kan komme tilbake? Når jeg leste om det på nettet sto det at noen så og si aldri hadde "utbrudd" og vurderte at de ikke trengte operasjon. Vil jo helst slippe det hvis jeg kan. Et innlegg om en som var veldig fornøyd med resultatet bortsett fra at han nå hadde et 7 cm bredt og 7 cm dypt sår virket ikke akkurat positivt på følelsene mine for operasjon Men må man så må man, jeg gjør heller det enn å gå rundt med en konstant væskende byll hvis det skulle bli alternativet.

 

På legevakta var det rett og slett bandasjen de mente jeg trengte hjelp med. Ellers skulle jeg bare skylle med vanlig vann (saltvann i begynnelsen) og det mente de jeg klarte på egenhånd. De var bare redd for at jeg ikke skulle klare å sette på bandasjen riktig selv, men det var egentlig ikke noe problem for meg. Det var ganske langt opp hos meg, så med speil (og tydeligvis en veldig bøyelig nakke ) var egentlig ikke dette noe problem, det grodde relativt fort, sluttet å væske etter ca en uke og har vært helt tørt siden det. Jeg klarer liksom helt fint å se hele området på egenhånd. Håper bare ikke dette kommer tilbake, skjønner at det ikke kan være særlig artig å leve med. Jeg syns det var fælt bare den uka jeg hadde det før tømming og uka etter, så jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det må være å ha det i årevis... Så bra å vite at hvis det skulle komme tilbake og jeg må ha operasjon så kan det være at jeg bare trenger en i allefall.

 

Hvordan blir i såfall arr og sånt etter operasjon? må jeg belage meg på 7x7 cm og store varige merker?

 

Takk for svar uansett, litt mer beroliget (eller hvertfall litt mindre vettskremt) nå

[Joffii]

Arret trenger nødvendigvis ikke være stort etter en operasjon. Det blir så langt såret er, og en halv cm bredt kanskje. Men mtp på plassering ser jo ingen det. Og det jeg tenker på når jeg mener at du skal slite med å skifte sår er feks hår, klarer du virkelig se et lite hårstrå ligge i såret ? For det skal ikke mer. Det er jo dette som er hovedproblemet for tilbakefall. Et hår som har lagt seg i såret evt grodd innover og gror over til fistler.

 

 

Men du sier at såret ditt er helt grodd nå? og ingenting væske? Da har nok ting gått ganske bra, og området kan vel bli irritert over ting som sitting i 7 timer. Er det lenge siden du hadde den tømminga?

[redlipstick]

Jeg hadde tømminga i midten av desember ca, og det ble tørt gannske fort etter det. Kom litt væske når jeg rev det opp, (det var som sagt min egen feil, jeg trodde det hadde grodd mer enn det faktisk hadde) men ikke tykt eller gult eller noe, så liksom ikke ut som noen betennelse, og etter et par dager til med rensing var det helt fint og tørt igjen. Dette skjedde i begynnelsen/midten av januar, og siden det har jeg klart meg uten å rive det opp igjen det jeg har kunnet merke i allefall. Har egentlig sett helt fint ut helt til jeg fikk den lille byllen i går, men jeg håper som sagt det bare var en irritasjon med tanke på at den var såpass overfladisk og oppsto ganske fort like etter at jeg hadde sittet mer eller mindre ukomfortabelt sju timer på en buss. Huden rundt er jo tross alt fremdeles litt øm siden det har vært et sår de ikke har sydd der. Har dessuten en tendens til at sår gror sakte (de lukkes fort, så det er bare selve groinga tilbake til "normalt" som går tregt) og at jeg har arr for selv den minste lille ting lenge etter at det har grodd.

[Tone79]

Heisann :-)

 

Tenkte jeg skulle bidra med et positivt innlegg her, midt oppi alle skrekkhistoriene.

Har hatt tvilling i 13 år, og har blitt skåret opp i snitt 3-4 gng i året for å tømme den for betennelse. De gangene jeg har spurt om å få operasjon, har de sagt at det ikke er mulig på mitt tilfellet. De ønsket ikke å skjære det vekk, men helle syre nedi og skrape ut det ødelagte vevet etterpå. Høres brutalt ut! Jeg var (heldigvis) ikke kandidat for den typen inngrep.

 

Den 27. januar fikk jeg endelig operasjonen jeg har ønsket meg. Og jeg er utrolig glad for at jeg ikke ble operert tidligere! Kirurgen som opererte meg heter Kari Løvvik, og holder til på Bærum sykehus (og Volvat). Så at hun ble nevnt på side 1 i denne tråden.

 

Etter det jeg har skjønt, er det en 50% suksessrate på en normal operasjon. Hun har en rate på 97%. 50% av disse (antar jeg) blir helt bra etter to uker, og de siste 50% blir bra innen fire måneder. Og da kommer ikke betennelsen tilbake. Borte vekk!

 

Grunnen til at hun har så gode resultater er at hun utfører inngrepet på en annen måte. Jeg var på kontroll i dag, og spurte hva hun gjorde annerledes. Etter alt for mange sår som ikke grodde ordentlig og betennelser som kom tilbake, lette hun etter alternative metoder, og fant en kirurg i England som hadde gode resultater. Hun fjerner ikke så mye vev, men konsentrerer seg om årsaken. Som hun sa: betennelser kommer og går, de er kun symptomet. Grunnen til at sårene da ofte gror dårlig, er fordi de fjerner så mye vev at såret blir liggende på benet.

Når hun lukker såret, gjør hun det i to lag. Syr sting "i bunn", og lukker overflaten med strips. Dette skal bidra til å minske problemet med sårvæsken, så den ikke blir "innkapslet" under såret.

 

Det hun også gjør er å legge inn en "pute" med antibiotika. Hva denne puten er laget av aner jeg ikke, men det skal bekjempe den konstante infeksjonen som har vært i området. Kanskje det er ren antibiotika som løser seg opp?

 

Så også i en del innlegg at det ble diskutert bedøvelse. Hun gir alle narkose tror jeg, og to ukers sykemelding.

 

Og nå til resultatet av operasjonen:

Operasjonssåret gjorde vondt i 2 dager. Den tredje dagen var smertene så og si borte, selv om jeg selvfølgelig kjente såret. Fikk IKKE lov til å sitte på to uker. Var forferdelig bekymret for såret etter å lest denne tråden dagen etter operasjonen, men jaggu lukket det seg fint. Etter to uker turde jeg å fjerne stripsene som å se ordentlig etter. Jeg har en tynn, rød stripe oppover "sprekken", ca 10 cm? 15 cm? Har ikke målt. Det er bygget ut litt øverst, så den delen av sprekken må vel nå omtales som gropen. Men det kan jeg fint leve med!

 

Det er fritt sykehusvalg, dra til Bærum :-) Eller Volvat hvis du er utålmodig.

Endret 25. februar 2011 av Tone79

[Joffii]

Såpass ja, har faktisk misset navnet hennes. Har hørt om 3 gode i Norge (Ålesund/Tromsø/Svalbard). Så du kan ønske deg henne via Bærum sykehuset? Og vet du pris hos volvat feks?

 

Et anna spm, hva gjorde at dem ikke ville operere deg på 13 år ? Kan ikke helt skjønne det

[Tone79]

Aner ikke hva prisen ved Volvat er. Måtte vente ett år på å få innkalling til Bærum sykehus, etter at legen hadde skrevet henvisning for meg. Men så var det i den erioden de hadde litt kluss med ventelistene :-P

Må si jeg hadde flaks, for jeg undersøkte ikke noe om kirurger eller sannsynligheten for å bli bra etterpå. Det virket som om det ikke det var noe alternativ til å bli operert av Kari, men det vet jeg da altså ikke. Det går kanskje an å ringe og høre med dem? Hun nevnte at folk kommer fra hele landet for å bli operert, så Bærum sykehus har vel fått god omtale :-)

 

Også dette med at de ikke ville operere... Må innrømme at jeg ikke har insisterte så hardt. Fikk opplyst av et par ulike leger jeg spurte at det var usikkert om resultatet ville bli bra, og at det var bedre å la det være. Så da gjorde jeg det. En stund. Så ble jeg skikkelig møkk lei av å bli liggende på magen 3-4 ganger i året, og fikk kommet til Drammen sykehus ved to ulike anledninger. Etter mange ulike beskjeder: "kom tilbake når den er betent", "nei denne er betent, det eneste vi kan gjøre er å tømme den" osv, fikk jeg snakket med en kirurg. Han sa de hadde utviklet denne metoden med syre, men det krevde at tvillingen var åpen. Altså at den hadde et hull som det stadig rant væske ut av. Min var lukket, så de kunne ikke gjøre noe med den.

 

For all del, jeg elsker Drammen, men akkurat her var det ikke så mye å hente for meg :-)

Endret 25. februar 2011 av Tone79

[AnonymDiskusjon]

Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering(er meg som kalte meg "tiki" tidligere).

 

Ble operert i Trondheim for et par uker siden og skal ta stingene i morgen. Jeg har blitt operert 3 ganger tidligere (3 x pøll), mens operasjonen ble ganske annerledes denne gangen. Er knallfornøyd med kirurgen, da han hevet bunnen av såret. Min tvilling lå helt øverst i "sprekken" og han fjernet såklart alt vev som ikke var friskt for så å heve såret før han sydde igjen og la inn et dren. Resultatet er da at det igjensydde såret kom litt ut av "sprekken" og får mer luft og mindre fuktighet. Det ser ut som at det ble avgjørende for min del.

 

Jeg vekslet mellom å ligge på sykehuset(dagen jeg ble operert) og sykehushotellet(1 dag før operasjonen og dagen etter operasjonen). Det gikk veldig bra og jeg hadde overraskende lite smerter, sammenlignet med når de syr fast den pøllen som er et lite helvete. Det drenet er ikke så stas å ha der, men det ble tatt ut etter 2 dager, og noen timer før jeg dro hjem. For de som ikke vet hva det er så er det ganske enkelt en slange som går fra såret og ut i en pose. Poenget er da å få ut noe av blodet og sårvesken som danner seg i og rundt såret. Det verste med det drenet var helt klart psykisk for min del. Det at en slange stikker ut fra korsryggen og ned i en pose som var halvfull av blod og sårveske er ikke så lett å leve med. Men det gikk helt greit. Blodet som kom ut forandret seg kjapt til sårveske, og siste dagen kom det nesten ingenting ut av det drenet.

 

Det vanskeligste med hele greia var helt klart hjemreisen. Jeg bor ikke i Trondheim så for meg ble det 3-4 timers reise (buss til Værnes, venting og så fly) med mye sitting. Det var ganske hardt, men det gikk. I tiden etterpå har jeg ikke engang brukt smertestillende og såret har kun vært dekket av et tynt stort plaster, men har vært mer eller mindre tørt hele tiden. Akkurat nå er det nesten 100% smertefritt, selv om stingene fortsatt står i. Noe helt annet enn hva jeg har vært vant til med slike operasjoner. Men man vet jo fortsatt ikke helt sikkert da før stingene taes ut, og det skjer i morgen.

 

Men det ser bra ut for min del nå, og et 2 1/2 års mareritt kan være over i løpet av en drøy uke Skulle det derimot skjære seg igjen etter at stingene er tatt ut så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre hehe.

 

Postet av anonym: e55bda6414eff543b5166d2a68748d2a

[MrLuni]

Bare med meg dei skjærte av nervene på? Har ikke noe feeling der arret er. E vell omtrent rett på halebenet.

[Joffii]

Bandasjefri for første gang på 3 år! Og aldri hatt så gode utsikter på at problemet er vekke! :new_woot: