Gjest Guest_Gutt 18 år vær så sn Skrevet 28. november 2010 Del Skrevet 28. november 2010 Ville bare si at det går meget bra med meg, alt har gått som planlagt og bedre... Lenke til kommentar
Gjest Parallgin Skrevet 2. desember 2010 Del Skrevet 2. desember 2010 Hei dere. Nå er jeg kommet hjem fra min operasjon nr 5. Denne gangen ble det utført i Trondheim, og er til nå den største av alle rumpe-inngrepene mine. Det ble utført med plastikk-kirurgi, og jeg ble også innlagt en uke etter operasjonen som tok 4 timer. Det plastiske inngrepet ble utført med en såkalt svinglapp-teknikk, hvor hud skjæres ut fra rumpeballen og vris bakover så den dekker sårområdet fra pilonidal. Dermed ender man opp med et digert arr ved donor-området, samt en diger sårlapp over såret. I mitt tilfelle oppstod komplikasjoner etter operasjonen, hvor transplantatet fikk hevelse og var nære ved å dø. Nå gjelder det for meg å få lappen til å overleve, slik at det kan utvikle seg ny frisk hud der den liggger. Til opplysning; som de gamle romerne, så står jeg og driter, samt ligger og spiser. Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 3. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 3. desember 2010 Bra lesning, vurderte romermetoden. Men jeg klarte sitte, og jeg sto heller å spiste Ellers, bra innlegg, greit at folk får informasjon og det er i hovedsak det tråden er for. Angående meg er jeg bandasjefri på 3dagen men er fortsatt forberedt på at det kan sprekke, som det har gjort 4 ganger siden operasjonen. Men har trua! Lenke til kommentar
Gjest Parallgin Skrevet 8. desember 2010 Del Skrevet 8. desember 2010 Jeg tror jeg sprenges snart!! Fytti hælvete for et opplegg..... All antibiotikaen gir meg sprut-ræv, så nå må jeg stå i dusjen, drite stående nedi en bøtte, pisse opp etter veggen samtidig, og la dusjvannet renne for å ta unna alt blodet som drypper. I tillegg, for de som ikke vet hva det stanker av venøst blod...-koldbrann! Det som er så greit med dusjen, er at du kan drite, pisse, spy, blø og gråte samtidig, uten at det gjør noe som helst. Jævlig befriende! Jeg begynte bare å le i dag... er utrolig hva man presterer og venner seg til når man MÅ! Tenker på alle der ute i verden som har det mye verre... Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 8. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 8. desember 2010 Haha ja, man blir ganske sprø av og til! Har tatt meg selv i å le av hele greiene mange ganger. Er rart, det problemet på alle andre plasser på kroppen hadde vært løst på en mnd, null problem. Jeg har også tatt meg i å ønske det var andre ting som kreft feks. Da hadde jeg følt at jeg sloss mot noe skikkelig, ikke en liten cyste.. Man må bare være realistisk, det er lov å gråte og å le. Trøste seg så kommer man gjennom dette en gang. Ting tar tid, men det er nå så. Lenke til kommentar
Gjest Panikk Skrevet 18. desember 2010 Del Skrevet 18. desember 2010 Fy faen.. Oppdaget denne klumpen helt øverst i sprekken i går kveld, og nyskjerrig som jeg er gjorde jeg et søk, og her er jeg.. Klumpen føles som en gigantisk kvise, og jeg er 100% sikker på at jeg har fått samme driten. Når jeg leser innleggene til Parallgin og mr Jeepers begynner jeg å skjelve, kroppen blir anspent og jeg er livredd. Har aldri vært i nærheten av et sykehus før, nå blir det vel andre boller.. Er det ingen her det har gått bra med da??? Hjelp! Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 18. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 18. desember 2010 Have no fear, er mange det har gått bra med, og det er bare de verste scenarioene som havner her. Alle jeg har snakket med i det virkelige livet har hatt maks 1 operasjon, det vil si 4-5 stk. Du sier du har en gigantisk kvise kul ? Siver det væske ut ? eller er det helt tett? Lenke til kommentar
Gjest Parallgin Skrevet 18. desember 2010 Del Skrevet 18. desember 2010 Jeg hadde lett bytta ut pilonidal mot 2 bein og armbrudd, blindtarm, kyssesyken og 1mnd fyllesyke samtidig! Er ikke i tvil en gang. Ligger her i min egen avføring (litt overdrivelse) og søker etter informasjon angående sårbehandling og lege uttalelser rundt temaet, og ender opp med å lese om f.eks han som har kuttet seg i fingeren og lurer på om han kan dusje med plaster på..!!!!"#¤%& Har noen av dere sett deres eget haleben? Jeg tror faktisk jeg kunne se mitt, men turte ikke å vri rumpeballen lengre enn jeg gjorde. Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 18. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 18. desember 2010 Helt enig, jeg har faktisk gått så langt som å tenkt over hvor bedre det hadde vært med kreft. Hadde vært lettere, ingen skjønner hvor mye smerte pilonidal kan være. Med kreft hadde jeg også hatt tid og forholde meg til. Men ser jo at det er en dum tanke. Men null problem, lett brukket armer og ben for å kvitte meg med pilonidal. Da kan man værtfall sitte/ligge og bli bedre... Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 8. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 8. januar 2011 Yeye, ting så lovende ut hele tida! Helt til jeg fikk en julegave litt på etterskudd 2. juledag. Det sprakk. Og det ble verre, smertene den siste uka har vært syke. Så igår var jeg inne til sjekk, og jeg ble lagt inn tvert og operert på kvelden. Viste seg at det lå ganger og ulma med "hårballer" som hadde bare ventet på å ha et utbrudd. Nå skal ting roe seg før jeg skal ha en større operasjon om noen uker, skal visst da prøve flytte hele såret fra midtlinjen og ut på siden for at det ska gro bedre. Though luck Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 20. januar 2011 Del Skrevet 20. januar 2011 Hvordan i alle dager flytter man på et sår? Og hvorfor gjør man ikke det bare med en gang? Det er jo det som er det store problemet med slike tvillinger, nemlig plasseringen på såret. Jeg står forøvrig fortsatt på venteliste på St.Olavs og har gjort det i over 4 måneder nå. Det er mildt sagt elendig oppfølging etter min mening. Det har altså vært klart i ca 7-8 måneder at jeg må operere på ny, men likevel har ikke operasjonen funnet sted ennå. Etter at mitt lokale sykehus gav opp og sendte meg videre så tok det et par måneder før jeg fikk en vanlig time hos kirurgisk poliklinikk i Tr.heim. Der ble jeg fortalt at jeg skulle få time for operasjon, eller i hvert fall høre fra dem innen 3 måneder. Nå har det altså gått over 4 og verken purring gjennom fastlege eller å ringe til St.Olavs har gjort meg noe klokere, eller fått fortgang i saken. Så da må jeg leve med dette såret i mellomtiden da, mens månedene suser avgårde. Det eneste som mangler nå er at de venter helt til sommerferien og tar operasjonen slik at jeg blir liggende hele sommeren hehe. Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 21. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 21. januar 2011 Elendig oppfølging kan du godt si, blei sjokka at de tok meg inn på dagen. Nei, flytte såret, vet egentlig ikke. Men regner med at de prøver dra det mot sida med noe overlappingsmetode. Skal ikke mye flytting til for at friksjonen blir en del mindre og lettere for såret å gro. Og nei, tida suser av gårde, mens vi sitter igjen med en plage og smerter som ikke blir bedre. Og prøve purre på sykehus er som sagt ikke det letteste... Lenke til kommentar
Tor beckham Skrevet 21. januar 2011 Del Skrevet 21. januar 2011 I tillegg, for de som ikke vet hva det stanker av venøst blod...-koldbrann! Hva er egentlig venoest blod? Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 21. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 21. januar 2011 Det er vel såkalt oksygenfattig blod. Mitt sår blør ganske friskt, så er lite lukt. Apporpos dårlig oppfølging. Tror du ikke en time etter siste innlegget mitt ringte kirurgen meg. Han skulle egentlig bare informere om noe medisiner, men i tillegg spurte han hvordan jeg hadde det og pga situasjonen skulle han se om han ikke fikk pressa meg inn neste uke! Han kunne ikke love noe, men han skulle gjøre et forsøk vertfall! Lenke til kommentar
Turtlefence Skrevet 21. januar 2011 Del Skrevet 21. januar 2011 Norsk helsesystem er et system som er til for å gjøre det vanskeligere å få behandling, tydeligvis. Det fungerer greit om du er forkjølet eller tydelig på vei til å dø. (I motsetning til mer utydelige symptomer, som spasmer eller epilepiske anfall, da blir du bare sendt hjem med beskjed om å besøke psykolog) Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. januar 2011 Del Skrevet 27. januar 2011 Ble operert for PC i 2007. Først ble såret lukket, men dette var totalt sjanseløst. Etter to uker åpnet jeg såret, slik at det fikk gro innenfra og ut. Daglige rutiner med skylling, rens og ny bandasje på. Begynte med dette hos sykepleiere, men etterhvert ble jeg så rutinert at jeg gjorde alt selv i dusjen og foran speil. Den har ikke kommet tilbake, men huden blir lett tørr og irritert ved selve operasjonsarret, slik at jeg med jevne mellomrom ser blod på dopapiret. Ingen krise foreløpig. NB! Epiduralbedøvelse (midlertidig lam fra livet og ned) er en interessant opplevelse! Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 27. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 27. januar 2011 Blod på papiret er ikke et godt tegn, blir du frisk skal det jo være pottetett. Ville fått det nøye undersøkt, eventuelt be om ultralyd for å sikre deg. Du trenger ikke merke de gangene som kan lages før det blir infeksjon. Jeg takka nei til Epidural når jeg fikk tilbud, men så var det 1min før jeg skulle bedøves. Så fikk litt skrekken der og da, men har tenkt over valget Lenke til kommentar
Joffii Skrevet 28. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 28. januar 2011 NB! Epiduralbedøvelse (midlertidig lam fra livet og ned) er en interessant opplevelse! Forresten, kan du forklare mer ? Fikk idag vite at det blir epidural på meg og, nå på mandag! Hørt at selve sprøyta er vond? Hva syntes du? Gru gleder meg egentlig til å prøve det, syntes narkose 5 ganger har vært greit Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 28. januar 2011 Del Skrevet 28. januar 2011 Forresten, kan du forklare mer ? Fikk idag vite at det blir epidural på meg og, nå på mandag! Hørt at selve sprøyta er vond? Hva syntes du? Gru gleder meg egentlig til å prøve det, syntes narkose 5 ganger har vært greit Selve sprøytestikket var uproblematisk for min del. Det er riktignok ei stor sprøyte, men ubehaget var ikke større enn når tannlegen setter bedøver deg i tannkjøttet. Digg? Nei, men det er mer rart enn smerte. Det varer bare et par sek uansett. Da kroppen begynte å ta opp bedøvelsen, ble jeg skikkelig kvalm (noe som visstnok er en typisk reaksjon for unge menn), og måtte brekke meg flere ganger. Unngikk å spy, og det var sikkert sykepleieren glad for, selv om hun garantert har opplevd sin andel av lugubre kroppsvæsker. En annen ting er at bedøvelsen kryper litt oppover også, slik at muskulaturen rundt lungene blir delvist bedøvd. Følelsen av måtte skikkelig "ta i" og jobbe konsentrert for å trekke pust, var ganske ekkel. Etterhvert satte de inn et mildt beroligende middel intravenøst, noe som førte til at jeg duppet inn og ut av lett søvn under selve inngrepet. Vet ikke om dette er standard prosedyre, eller om de tar sånne vurderinger underveis. Etter operasjonen ble jeg trillet inn på rommet for å la bedøvelsen gå ut av systemet. Det å være totalt lam fra livet og ned er helt jævlig, men litt fascinerende samtidig. Du prøver å bevege stortåa, men ingenting skjer. Allikevel "kjenner" du at hjernen prøver å sende desperate signaler ned til musklene. Etterhvert som bedøvelsen går ut, får du mer og mer føling. Du kan vri litt på låret, en og annen tå reagerer osv. Det tok meg litt over 12 timer før jeg var klar for hjemreise, men du får ikke forlate før du har gjennomført en vellykket #1 på toalettet. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 28. januar 2011 Del Skrevet 28. januar 2011 Forresten, kan du forklare mer ? Fikk idag vite at det blir epidural på meg og, nå på mandag! Hørt at selve sprøyta er vond? Hva syntes du? Gru gleder meg egentlig til å prøve det, syntes narkose 5 ganger har vært greit Selve sprøytestikket var uproblematisk for min del. Det er riktignok ei stor sprøyte, men ubehaget var ikke større enn når tannlegen setter bedøver deg i tannkjøttet. Digg? Nei, men det er mer rart enn smerte. Det varer bare et par sek uansett. Da kroppen begynte å ta opp bedøvelsen, ble jeg skikkelig kvalm (noe som visstnok er en typisk reaksjon for unge menn), og måtte brekke meg flere ganger. Unngikk å spy, og det var sikkert sykepleieren glad for, selv om hun garantert har opplevd sin andel av lugubre kroppsvæsker. En annen ting er at bedøvelsen kryper litt oppover også, slik at muskulaturen rundt lungene blir delvist bedøvd. Følelsen av måtte skikkelig "ta i" og jobbe konsentrert for å trekke pust, var ganske ekkel. Etterhvert satte de inn et mildt beroligende middel intravenøst, noe som førte til at jeg duppet inn og ut av lett søvn under selve inngrepet. Vet ikke om dette er standard prosedyre, eller om de tar sånne vurderinger underveis. Etter operasjonen ble jeg trillet inn på rommet for å la bedøvelsen gå ut av systemet. Det å være totalt lam fra livet og ned er helt jævlig, men litt fascinerende samtidig. Du prøver å bevege stortåa, men ingenting skjer. Allikevel "kjenner" du at hjernen prøver å sende desperate signaler ned til musklene. Etterhvert som bedøvelsen går ut, får du mer og mer føling. Du kan vri litt på låret, en og annen tå reagerer osv. Det tok meg litt over 12 timer før jeg var klar for hjemreise, men du får ikke forlate før du har gjennomført en vellykket #1 på toalettet. Også glemte jeg en morsom detalj: når jeg er ferdig med inngrepet, sier sykepleiren: "Du, jeg blir nok nødt til å sette en stikkpille på deg." Jeg smilte bare å sa "det er vel rimelig fritt vilt baki der nå, så knock yourself out." Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg