Pilonidal/Tvilling/Cyste - Tråden

[Gjest Gjest]

Forøvrig, legen kommenterte:

 

Fy faen så masse det var!

 

Fy faen så det stinker!

[Joffii]

Fikk idag, etter 1 år info om en ANNEN operasjonsmåte. Som tar lengre tid, men sjansen for å bli bra er MYE større... Det verste er at denne operasjonen hadde vært lettere for et år siden..

[Joffii]

Jaja, hadde jeg aldri trodd, men jeg har nå for første gang opplevd noe positivt med helsetjenesten i norge. Etter et brev fra fastlegen har legene på SuS klart å presse meg inn i sommerkøen og opererer meg på et 4 dagers varsel! Dette blir min 3 operasjon på ett år, og alle gode ting er vel 3?

[Myst]

Hadde håpet vi hadde en tråd for dette, og den som leter, finner sannelig gitt.

 

Nå er jeg også blitt medlem av cyste-gjengen. Forrige uke konkluderte legen at jeg har Pilonidal-cyste. Startet med at jeg begynte å få smerter ved halebeinet for ca. 1 år siden og fastlegen min konstaterte at mangel på bevegelse var grunnen. Noen måneder tidligere i år begynte den å blø og denne gangen fikk jeg time hos sykehuset. Nå venter jeg på å få time for operasjonen, men skal ringe om noen dager og påskynde prossessen.

 

Dere som har hatt operasjonen: hvordan foregår det? Blir jeg i stand til å ha en vanlig hverdag eller bør jeg få sykemeldinga i orden så fort timen er bekreftet? Er det noen sjanse for at operasjonen kan gå galt med dårlige konsekvenser?

 

Kan ikke si jeg gruer meg, men heller gleder meg masse til å få den vekk og la såret endelig gro.

[Joffii]

Alle gode ting var værtfall isje 3, og har nå gått rundt i et og et halvt år med detta drittet! Men nå har eg endelig fått ny operasjon og ifølge legene skal det tas mer seriøst denna gangen Nå skulle det visst gjøres skikkelig og en litt mer erfaren kirurg skulle fikse!

 

Krysser fingra for at denna gang går det bra!

[Gjest Gjest88]

Alle gode ting var værtfall isje 3, og har nå gått rundt i et og et halvt år med detta drittet! Men nå har eg endelig fått ny operasjon og ifølge legene skal det tas mer seriøst denna gangen Nå skulle det visst gjøres skikkelig og en litt mer erfaren kirurg skulle fikse!

 

Krysser fingra for at denna gang går det bra!

 

Det var dumt å høre. Jeg har selv slitt med dette drittet i to og et halvt år. Men jeg lurer på en ting, for det virker som folk opplever mye forskjellig, hvordan opplever du tilbakefallet? Du snakker om væske som blir drenert ut. Hvor skjer dette?

 

Min historie:

 

Jeg hadde ganske lenge egentlig hadde denne "kulen" ved halebeinet som ble hoven og øm i perioder og som det kom litt blod og væske fra helt nederst på byllen. Så høsten 2007 var den skikkelig øm og stor (jeg burde gått til legen), det gikk hull på byllen ved halebeinet og mye dritt og gørr kom ut. Da var jeg 19 år. Naturligvis forsvant hevelsen etter det, men jeg satt igjen men liten kjøttbit som stakk ut av huden ved halebeinet og som drenerte ut smuss og blod. Jeg gikk til legevakten og der var det en lege som skjærte ut et lite stykke av området rundt dette dreneringspunktet og relativt dypt ned. Dette lille inngrepet var selvfølgelig ikke nok da jeg etter en måned med grønnsåpebehandling (gjorde dette selv), kunne konstatere at dette rare såret kun formet seg på nytt. Det ble altså ikke skjært dybt nok.

 

Så etter mange måneder med venting fikk jeg operasjon ved et sykehus der de skjærte ut driten. Det vil si fra oppe ved halebeinet og ned et stykke mellom rompeballene. Det ble sydd igjen og jeg var sykemeldt i to uker før stingene ble fjernet. Trodde så jeg var frisk , men etter en 3 måneder gikk det hull på samme plass som før og jeg satt igjen med den samme kjøttbiten som stakk ut og som drenerte ut smuss og blod. Men også lenger nede åpnet det seg opp igjen og det var dette som forårsaket meg mest problemer. Så ble det ny operasjon ved samme sykehus, men denne gangen skulle såret ikke syes igjen, men gro fra bunnen. Dette ville ta betydlig lenger tid, men da hadde man mer kontroll over at såret grodde slik det skulle. Denne operasjonen hadde jeg sent i august 2008. Operasjonssåret var veldig stort og dybt og det tok sin tid for det å gro. Rundt julen 2008 var det grodd oppe ved halebeinet men lenger nede ville det ikke gro. Ikke for fem flate øre heller. Dette er et lite punkt der ikke kommer luft inn fordi rumpeballene normalt omslutter såret, kun vist en spriker med ræva kommer det luft til. Samt blir området utsatt for mye friksjon og press fra når en går og sitter. Så et helt umulig området altså, men våren 2009 virket det som det hadde grodd. Det kom ikke blod eller smuss på toalettpapiret lenger når jeg tørket over området (vanskelig å se selv, pluss jeg har eksremt med hårvekst).

 

Men jaggu meg! Sensommern 2009 begynte det å blø igjen fra området, og gjorde tilværelsen forjævlig (veldig vond plass å ha et sår, vanskelig å gå og sitte). Jeg trodde jeg måtte ha en ny opersasjon, men legen sa de ikke kunne se at dette var et sår som ikke kunne gro av seg selv (fortsatt!), så jeg måtte komme til dem jevnlig for å holde området fritt for hår og for å holde det rent. De mente at fordi jeg har så sterk hårvektst så hadde hår lagt seg inn i såret da jeg merket at det hadde grodd våren samme år. Så jeg dusjet selv hver dag, påfølgt med timer i sengen for å lufte og tørke såret, samt med besøk hos sykepleiere annenhver dag for sårstell. Vi snakker her om et bittelite overfadisk sår som legene sier ser fint ut og som kommer til å gro, men som ikke gjør det! Jo det har grodd litt, men ikke lukket seg helt. Dette gjør det veldig vanskelig for meg da jeg ikke kan sitte normalt særlig lenge eller gå før det blir sårt og vondt. Så begynner disse legene, det vil si kirurgene på dette sykehus og bli lei av meg og spør meg om det er nødvendig for meg å komme inn og bla bla. Nå går jeg bare en gang i måneden for å få barbering ved området. Det lukker seg anytime now føler jeg

 

Men nå har det skjedd noe som gjør meg maktsløs og enda mer deppa. På det arret som jeg har lenger oppe og som har vært friskt i over et år, der har det dukket opp en rød flekk som jeg merker er litt vond å presse på. Denne flekken er på den samme plassen jeg hadde denne drenerende kjøttbiten og jeg frykter det er denne som presser seg opp nå. Da vil jo alt være for ingenting and here we go again fuck it all. Får ringe legen imorra.

 

Noen andre som har hatt problemer med at det ikke gror ved dette området lenger nede? Det har seriøst gått ett og et halvt år for meg siden operasjonen.

[Joffii]

Du satt en støkk i meg nå... Tingen er at eg tror vi sånn sett har samme problem. Det verste er at det kunne være fiksa for min del, eg hadde bare en liten cyste som blei fjerna første gang. Da såret sprakk måtte eg vente for lenge og såret utvida seg nedover og så videre...

 

Som vanlig når de har sydd igjen de 3 siste gangene har det vært helt fint og fått beskjed om at ting er grodd. Da eg tviler så har eg tatt det fortsatt med ro (ligge på magen i 4 uker yay!) men still så åpner det seg en 5mm åpning. Legen trur dem kan fikse, salver etc, men etter en mnd er det plutselig et par cm og etter 2-3mnd 10cm stort. Før har eg hatt vondt, fordi det har danna seg byll. Denne gang har eg isje smerter, men det blør UTROLIG mye. Dette kommer av at såret mitt er ganske åpent og tømmes automatisk. Litt greit men må mye bandasje til.

 

Er redd det store problemet er å få grodd det nedentil. Sliter også med VELDIG lite info fra sykehus om ting, har funnet ut det meste med erfaring eller internett.

 

Siden du har hatt åpen sår operasjon, hvor lang tid brukte det på å gro ? Var det mye pes? Hvordan var det å gå på dass og/eller dusje ? Vet så og si bare det som står på internett og det varierer mye...

 

Synd å høre det ikke går noe bedre me deg

[Gjest gjest88]

Hei. Sorry for sent svar.

 

Når man lar såret gro åpent så tar det en del tid ja. For meg så grodde det igjen oppe ved halebeinet etter en 4 måneders tid, men som sagt betydelig lengre lenger nede mellom seteballene.

 

Du spør om praktiske ting slik som å gå på do og til det kan jeg bare si at det er jo ikke noe problem utover selve bandasjen som på er litt i veien. Og det kan jo være litt ekkelt og irriterende samt uhygienisk. Når det kommer til rensing av såret som må det bli gjort hver eneste dag de første månedene ihvertfall, så fikk jeg drosje hver dag til å komme og kjøre meg til klinikken. Etterhvert fortalte de meg at jeg også kunne begynne å dusje selv i tillegg. Det hele var en del pes spesielt for meg, jeg ble nemlig dritsjuk med magevirus eller noe sånt de to første ukene. Spydde og hadde diare og det vil man ikke ha når det er så ekkelt å gå på do! Det kan godt hende at påkjenningen rundt operasjonen eller en mulig smittkilde fikk meg så syk, men slikt skal jo ikke skje uansett.

 

Nå ser det kanskje litt lysere ut for meg. Såret lenger nede ser ut til å nærmest grodd nå, selv om det er et ganske sårt område fortsatt. Og den røde prikken jo den har utviklet seg til å bli en klump. Men legen sa dette var mest sannsynlig kun en arrknute og IKKE ny infeksjon. Jeg skal få time til å fjerne denne da den er ganske vond, men det blir et enkelt inngrep.

 

Lykke til med din "tvilling" (for et idiotisk navn btw), håper det løser seg for deg

[Joffii]

:D:D

 

Good news, er 4 uker idag siden jeg operete, og er faen sjeleglad for at det ble gjort på den måten denna gangen! Hjemmesykepleie hver dag blanda med at jeg ikke har sitti andre plasser enn på dass har gjort at såret mitt er nesten ferdiggrodd etter 4uker!! Noe som er knallbra ^^ Er en cm igjen nederst, men alt Lykke til til deg og

 

Ps. Hvis du ikke var klarer over det kommer tvilling av at i gamle dager trodde dem det var "tvillingen" som ville ut, da det er mulighet for hår og negler å gro der bak :S

[Gjest guest88]

Hehe godt å høre at det gikk bra

 

Når det gjelder navnet så, ja jeg var klar over den gamle betydningen av det, men litt dumt navn idag da når vi vet mye bedre. Litt teit å si til folk at jeg sliter med en tvilling liksom, kan fort bli misforstått

[Joffii]

Hehe ser den, sliter egentlig generelt med å forklare det. Sier bare nederst i ryggen, så slipper jeg forklare så mye ^^

[Gjest parallgin]

Hei alle dere som har vært under kniven pga en ond tvilling:D hehe

Ligger nå og ser OL og vrir meg på sofaen, i tablettrus og med sår rumpe.

Da jeg sluttet i militæret, fikk jeg en tvilling, som takk for innsatsen for landet.

I 2007 klarte jeg endelig å gå til legen, og fikk operasjon i 2008.

Skjærte opp og skrapte bort dritten, og sydde igjen. Ferdig..

men.. kroppen lagde et lite hull ved såret, som konstant verka. Måtte på ny operere, og de gjorde det samme, men sydde innvendig denne gangen. Det grodde, og etter en stund ble arret hovent og betent. Det ble lilla og blått, og sprakk. Gikk hele sommeren i 2008 med store smerter, og spiste smertestillende på grensa til misbruk, men det var vel også meningen.

Dro ofte hjem i matpausene, slik at jeg kunne stå og skreve på kjøkkenet og spise.

I 2009 fikk jeg ny operasjon, og da skulle det brukes makt. Kirurger stilte mannsterke med hakke og spader. De gravde en diger grop i baken, og la på et "plaster". dette er den gamle måten å gjøre det på. Denne gropa skulle gro innenfra og ut av seg selv. Noe som skulle ta ca 2mndr i følge papiret. Etter 10 måneder hadde såret fortsatt ikke grodd, og ny operasjon ventet. De skrapte rent litt, og sydde både innvendig og utvendig.

Nå ser baken min ut som en forlatt krigssone, etter at x-antall kirurger har fått herje vilt og prøvd ut sine egne metoder.

I sterk morfin-rus truet jeg kirurger og anestesi-leger med å kjøpe kinaputter og putte i rumpa og tenne på, noe som ble ledd av og skapte stemning. Men alle forstår alvoret og frustrasjonen med en slik tilstand.

[Joffii]

Quote funksjonen bugga, men er ment til parallgin

 

Skal f*** ikke være lett :/ Har som regel klart å unngå store smerter mellom mine operasjoner, men som igjen går ut over rygg blant annet. Min oppfatning er at det kun er åpent sår som fungerer, altså bare grave ut og la det gro fra bunn. Får jo hjemmesykepleie, som er innmari greit. Føler meg utrolig heldig (på tross av at jeg trengte 4 operasjoer på driten) at det mest sannsynlig gror innen 8 uker er gått etter operasjonen. Bilder jeg har av såret viser go framgang, og de syntes det har grodd veldig fort de som steller med det. I tillegg er jeg veldig bastant på at jeg ikke skal sitte eller ligge på det før det er 100% grodd, safer denna!

 

Får inderlig håpe det går bra for deg, jeg går feks glipp av mye skole pga dette drittet. I ditt tilfelle går du glipp av mye mer skole eller kanskje jobb.

 

Hvilke tiltak gjør du for at det skal gro best mulig ? Go bedring værtfall!

Endret 24. februar 2010 av JeepersCreepers

[Gjest Parallgin]

Det er veldig bra at du har hjemmepleie, da får du proff rensing og oppfølging. Det er viktig, for om såret skulle bli ødelagt, så kan de fikse det uten at det går for lang tid.

Jeg fikk ikke nok oppfølging, og ga selv litt f.. i alt, siden det tok på såppass.

Ikke for å skremme, men kjenner en som fikk sydd sammen rumpeballene bokstavlig talt. Legen hadde aldri sett så store sting før. Fra den ene ballen, til den andre.. Man skulle ikke tro at legene tenkte på at han som person før eller senere måtte på dass. Og når du må drikke avføringsmiddel, og legge deg i badekaret for å drite i smerter, da tør jeg påstå du er MANN!! Det er ikke snakk om feilbehandling, eller dårlige kirurger, men enkelte ganger har kroppen din bestemt at DU skal ha betent rumpe, akkurat som du har lyst eller mørkt hår på hodet.

[Joffii]

Yep, skal faen ikke være lett. Det som plager meg mest er oppfølginga, det at jeg har hjemmehjelp nå er min egen erfaring og whining. Opprinnelig hadde jeg bare såvidt problemer, men valgte operere. Da jeg ikke fikk noen informasjon om etterstell trodde jeg alt var vel og bra.(Dette er en operasjon som er 10% operasjon og 90% etterstell) Det gikk mildt sagt til helvete, det ble 5 ganger større og som følge av det gikk det rett vest 2 ganger til uansett hvor bra jeg tok vare på det.

 

Fikk faktisk hjemmehjelp etter den andre operasjonen, men de slutta siden de mente jeg klarte komme meg til legen med bil.. Seff kosta det meg 75 kr for hvert skift, hver dag..

 

Nå ligger jeg eller står, nothing else. "Sitter" jeg i bil presser jeg meg opp i stolryggen. Jeg er påpasselig med at kroppen får nok vitaminer, siden jeg ikke bruker noe som helst energi spiser jeg lite. Har lest og lært av folk på diverse forum, jeg vil si jeg kan mer om detta enn mange som faktisk jobber me detta. Innstilt til helvete for å bli ferdig me detta nå!

 

Men som du sier, jeg har vel ingenting jeg skulle sagt, kroppen som bestemmer til slutt! Prøver bare lede den riktig vei

[Bjarnz]

Okei, jeg tror jeg har hatt denne cysten i litt over ett år nå, og jeg har vært for å si det meget ignorant over det siden jeg ikke viste hva det var og det ikke gjorde noe vondt tenkte jeg at det ble sikkert å gå bort av seg selv. Men her sitter jeg på på den cysten eller "tvillingen" enda.

 

Grunnen til at jeg i dag bestemte meg for å finne ut hva det var er fordi jeg kom hjem fra et lan som hadde vart i noen dager, hoppet i dusjen og når jeg kom ut bestemte jeg meg for å skjekke hvordan det så ut der nede siden det pleier å veske(for det meste når jeg går på do). Og når jeg så meg i speilet ble jeg møtt av en ganske liten svart prikk(der jeg regner med vesken kommer fra også kalt sinusen). Og ikke bare det men siden jeg har gådd å vesket ut av dette såret så lenge har huden under såret utviklet seg til nesten et eget sår.

 

Den gjør ikke noe spesielt ondt og har heller ikke det tidligere, noe som er en stor grunn til at jeg ikke har gått til legen før. Men selv om den ikke gjør vondt så er det jo sinnsykt irriterende å ha den der og nå som jeg vet at den kan bli værre vil jeg bare bli kvitt den så fort som mulig.

 

Og når jeg ser hvor mye mange av dere har plagdes med dette ble jeg litt oppgitt på hvor mye tid jeg må bruke på oppfølgningen. Særlig siden jeg skulle ha jobbet i sommer og fordi jeg har en planlagt skolegang til høsten.

 

Skal ringe fastlegen i morgen tidlig å høre om det er noen gode kirurger her i nord. Noen som vet om UiT har peiling på dette? kan bli veldig dyrt å måtte reise sørpå for hver operasjon.

 

Om dere lurer er jeg 19 år. Krysser fingrene for at jeg ikke mister skoletid pga. dette.

 

PS: Om du bruker mye tid forran pc'en sånn som meg så finn deg en myk kontorstol og ikke en som er relativt hard slik som min. Og nå som jeg har lest om dette blir jeg å endre sittestillingen min for alltid! Ikke noe mer slaskepositurer fra meg nei!

[Gjest tiki]

Ser at flere sliter med dette så jeg kan vel klage litt over mitt tilfelle også ^^

 

Gikk selv med slike plager i noen måneder uten å søke legehjelp. Håpte det ville gå over av seg selv slik at jeg slapp å gå til lege, siden det er en litt småflau plassering. Men det var en dårlig plan og det hele ble verre og verre. Måtte til slutt "gi opp" da tilstanden min ble litt akutt. Fikk sinnsykt vondt en dag og ble lagt inn for operasjon på dagen. Utskrevet igjen dagen derpå og var usedvanlig fornøyd med at jeg ble tvunget til å søke hjelp Lite visste jeg hva slags helvete jeg hadde i vente.

 

En måned etter var det like ille igjen og det ble satt opp ny time på dagkirurgen. Et par måneder med venting og jeg ble operert på nytt. De rensket opp inni der og sydde på en såkalt "pøll". For de som ikke har hørt om det før så er en pøll en slags lang hard bandasje, sammensatt av mange kompress. Den sys oppå såret og skal ligge der i 1-2 uker. Det betyr 2 uker hvor en ikke kan sitte, ligge på ryggen eller magen. Endte opp med å ligge på siden, men etter å ha kun ligget på siden i 4-5 dager blir man vanvittig sliten og det var regelrett vondt å ligge sånn etter hvert. Knasket smertestillende så ofte jeg kunne, men ofte hjalp det fint lite. Så jeg ble liggende og vri meg i smerte i timesvis, helt til jeg endelig sovnet av utmattelse. Kan vel trygt si det var de 2 lengste ukene i mitt liv. Så etter 2 uker kunne de endelig fjerne denne pøllen. Desverre var ikke såret helt grodd og jeg måtte innom legen hver dag for å vaske og skifte på såret.

 

Det ble aldri bra og etter en drøy måned var det inn på venteliste for ny runde med dagkirurgi. Et par måneder gikk og jeg ble operert på nytt. Samme opplegg og jeg belaget meg på 2 uker med "tortur" og mye smertestillende. Det var da blitt sommer. Nyoperert, mye smertestillende og uvanlig varmt vær var en dårlig kombinasjon og jeg våknet flere ganger hver natt helt gjennomvåt av svette. Ikke overraskende ble det for mye for såret og det endte med en skikkelig betennelse etter en drøy uke. Så var det inn til lege igjen for å fjerne pøllen og de måtte også skjære litt, selvfølgelig uten bedøvelse Såret ble åpnet og behandlet deretter. Hyppige besøk hos lege for å vaske og legge bandasjer. Sykepleierne sa hele tiden det samme. At dette kom til å bli helt bra og at det så rent og fint ut. Men null framgang. Det utviklet seg såkalt "villkjøtt" og det ville ikke gro.

 

Dermed ble det venting på ny time hos dagkirurgen. Etter noen måneder ble det ny operasjon og samme opplegg igjen. Men denne gangen gikk det mye bedre. De 2 ukene med pøllen på gikk forholdsvis bra med ikke mye smerte. Etter 2 uker ble den tatt av og ting så bra ut. Såret var nesten helt grodd. Jeg tok alle forhåndsregler og var superforsiktig med alt som kunne ødelegge framgangen. Men så, ut av ingenting, fikk jeg dårlige nyheter igjen. Det ble 99% bra før det snudde igjen. Fikk beskjed om at en eventuell ny operasjon på lokalt sykehus var uaktuelt og at jeg nå ville sendes til Oslo, for plastisk kirurgi og et mye mer omfattende inngrep.

 

Så da sitter jeg her igjen. Snart 2 år etter det første inngrepet. 4 operasjoner og tilstanden er like ille nå som da jeg først begynte å få behandling. Og neste operasjon er ca en måned unna. Dvs om de velger å operere med en gang. Jeg kan risikere å måtte dra til Oslo, for så å måtte dra hjem igjen og vente noen måneder. Så hvem vet om eller når dette ender. Er forøvrig 26 år og dette har lagt en seriøs demper på livet mitt.

 

Og ganske enig i det som blir sagt her om oppfølging. Det har vært skuffende for min del også. Dårlig informasjon og veldig lite støtte. Etter at jeg fikk beskjed om at de ville henvise meg til Oslo så ble jeg faktisk sendt hjem uten noe videre plan om oppfølging i den perioden det ville ta før jeg fikk time på nytt sykehus. De gir rett og slett blanke. Og for ikke å snakke om bandasjeutgiftene. Tør ikke tenke på hvor mye penger jeg har brukt de siste 2 årene på dette. Selv om jeg har frikort..

[Myst]

^Har du ikke fått hjemmepleie da? Jeg ble operert mot slutten av november ifjor og hadde fortsatt litt problemer ved nyttår, så jeg ble skrevet på hjemmepleie for daglig skift og rensing av såret. Det har du krav på og trenger egentlig ikke å betale noe som helst for utstyr. Hvis du skifter fortsatt ofte, anbefaler jeg at du tar kontakt med legen/kirurgen omgående og får deg satt opp. Ellers vil jeg si det er veldig kjip situasjon og leit. Håper det blir bra ganske snart.

 

Min er ganske grodd nå, et ganske lite sår igjen, der snittet egentlig gikk fra halebeinet og helt ned til åpningen. Hadde noen helvetesuker selv men er veldig glad det verste er over nå.

[Joffii]

Som du over har jeg vært operert 4 ganger på 2 år. 3 ganger der dem sydde igjen og en gang med åpent sår. Den siste operasjonen som jeg hadde i januar er det eneste som har vært nærme til å fungere.

 

Å legge det åpent vil si å fjerne alt 'infisert' vev og bare la det være, altså ikke sy eller teipe. For å forhindre at det ikke skulle gro igjen øverst,(vi vil ha det grodd innenfra og ut) la de en aquacell ag(sølv) inn i såret. For dem som ikke vet hva aquacell er, er det en slags bandasje som blir til gele i kontakt med væske, den tar også opp bakterier og trekker det ut av såret.

 

Jeg hadde hjemmesykepleie hver dag i 6mnd før det grodde helt, trodde jeg. Etter 1-2 uker åpna det seg en gang, og da dette hadde grodd igjen gikk det 1-2 uker før det åpna seg igjen... Forsåvidt bra, det åpna seg fordi det var en lomme og denne må jo gro inneinfra. Men det å tro man er ferdig med et helvete for så å få det rett i trynet igjen er F*** ikke lett. Nå sitter(morsomt, jeg står eller ligger her) og status er et sår på 1cm i lengde og 0.5cm i dybde. Ikke infisert, men danner seg litt bakterier som må tas hånd om. Får se hva legen sier på mandag, har veldig lyst å be om hjemmehjelp men vanskelig siden fastlege er på ferie.(Han som har fulgt opp og vet hvor mye det slites)

 

 

Bjarnz: Angående skole kommer det mye an på måten du jobber på og hvor mye studiet krever deg til stede. Jeg har et studie som krever meg til stede, og med 4 operasjoner på 4 semester(2år) føler jeg meg god som bare ligger 35studiepoeng bak skjema. Dette tilsvarer ca ett semester, men pga høst/vår fag må jeg ta et helt ekstra. Men det er nå sånn det er, jeg har god grunn til alt fraværet og ved fremtidige spm angående det å bruke et år ekstra har jeg en god grunn.

 

Tiki: Skjønner godt hvordan det har lagt en demper. Tærer veldig mye på psyken. Det at jeg går glipp av skole, jobb, venner, ungdomstida, muligheten til å trene etc er jævlig. Det værste for min del er det at jeg aldri vet når jeg skal bli kvitt det, har ingen dato og se frem til, i tillegg til å få gode nyheter en dag, og dårlige den neste. Humøret går i bølgedaler..

 

 

Når det gjelder oppfølging:

Kirurgene: De opererer så gir dem faen

Sykepleier og leger vet lite om behandling, da dem aldri har fulgt opp noen dag for dag.

Hjemmesykepleien: Eneste som funker. Dem har erfaring med daglig sårstell, ofte med samme type sår. I tillegg slipper du utgifter til bandasjer, som kan bli VELDIG masse med feks Aquacell AG. Har allerede brukt nok, tør ikke tenke på hvor mye som har gått med til bandasjer og ting relatert operasjonene.

 

Dette er nå hva jeg mener. Som jeg sikkert har nevnt før hadde jeg fått mer info etter første operasjon hadde det holdt. Ifølge brosjyren kunne jeg være i full aktivitet etter en mnd(yeaaah, right...). Alt jeg vet om "tvilling" har jeg lest meg opp til selv på nett eller erfart.

 

En ting som faktisk har hjulpet meg er å spise nok proteiner og ta multivitaminer, jeg orker ikke spise nok siden jeg var i så lite aktivitet så det blei proteinpulver på meg. Men det funka, så såret helte fortere da jeg starta med protein.

 

Føler meg ganske ferdig nå, men så lenge jeg er frisk til skolestart skal jeg karre meg gjennom!

[Gjest tiki]

 

Tiki: Skjønner godt hvordan det har lagt en demper. Tærer veldig mye på psyken. Det at jeg går glipp av skole, jobb, venner, ungdomstida, muligheten til å trene etc er jævlig. Det værste for min del er det at jeg aldri vet når jeg skal bli kvitt det, har ingen dato og se frem til, i tillegg til å få gode nyheter en dag, og dårlige den neste. Humøret går i bølgedaler..

 

Ja enig i den. Irriterende at alle sier "det blir bra en gang". Og at sykepleierne hele tiden har garantert at det kommer til å bli bra. Men så har tiden gått da, og det har ikke blitt bra. 2 år "and counting" er veldig lang tid, spesielt når jeg ellers er og føler meg frisk. Men må leve som en pensjonist pga det såret hehe. Når man ikke klarer å sitte normalt i mer enn ca en time så er det ikke så mye man får til i hverdagen. Og det å være aktiv fører til svetting, som igjen fører til ugunstige forhold for et åpent sår og i tillegg økte bandasjeutgifter. Dermed er også trening utelukket. Har gått mye opp i vekt de siste par årene, og det er som du sier, det tærer på psyken.

 

Men men, en kan jo ikke gjøre annet enn å fortsette og prøve. Som sagt er neste steg for meg en større plastisk operasjon. Akkurat hvordan de har planer om å gjøre det vet jeg ikke, så vi får se Ser i hvert fall fram til å prøve noe annet enn dagkirurgi og den jævla pøllen.