Deprimert med ødelagt kropp - Førstegangstjeneste

[deppi89]

Igjen. Det er ingenting galt med kroppen.

 

Ikke døm deg selv for "syke tanker". De får du bare fordi du prøver å kjempe mot dem og skammer deg over dem. Du får ikke sove fordi du er inaktiv.

 

Du er et menneske. Vis det nå gjennom å ta et tak for å få orden på ditt eget liv! Det er overraskende lite som skal til bare man tar seg sammen. En godt fungerende deg tjener både deg selv og samfunnet.

 

Du sier noe der.

Men, jeg vil heller få meg jobb og ta det slow (ikke for slow selvsagt) enn å fyre til på førstegangstjeneste, det er ikke innenfor min interesse.

 

*EDIT*

Jeg kan gå langt og lenge (kan ikke jogge), men det gjør vondt i ryggen. Værre med belastning.

Endret 13. desember 2008 av deppi89

[Bruktbilen]

Fyrens rygg trenger faktisk nettopp belastning.

Ja jeg vet at den blir sterkere hvis den blir belastet, men hvis fyren får vondt av å løfte litt klær så blir nok motivasjonen betraktelig nedsatt de første ukene av førstegangstjenesten, like greit at det blir satt opp korrekt trening.

 

deppi89: Hvis du får vondt av å gå så burde du virkelig gjøre det oftere, ta deg en del turer i uka.

Endret 13. desember 2008 av Bruktbilen

[eskhyo]

Tingen er den at jeg tviler litt på hvordan "vondt i ryggen" defineres her. Selv kan jeg si at jeg får "vondt" i beina og lungene to minutter ut i intervallkondistreningen min, men jeg vet at det som ikke dreper meg bare gjør meg sterkere (i de fleste tilfeller). Tingen går ut på å overvinne sinnet sitt. Et menneskets sinn vil alltid prøve å ta letteste utvei. Sinnet ditt er ikke deg. Du er et selvstendig tankevesen som sinnet/hjernen hele tiden prøver å påvirke gjennom instinkter og signaler.

 

Jeg tror du får mest ut av å gå inn i førstegangstjenesten med pågangsmot og godt humor og heller droppe ut dersom ryggen knekker deg fullstendig. Husk at dette er en sjanse du ikke vil få igjen, og du kan komme til å angre dersom du hører på sinnet ditt og ikke deg selv ved å ta enkleste vei ut. Fortell innrykkslegen at du har problemer med svak rygg, men at du er innstilt på å gjøre så godt du kan. Du vil dermed få en tilpasset førstegangstjeneste, og du kan når du er ferdig mest sannsynlig gå ut som et nytt menneske.

 

Grip dagen, mann! Vis at du overvinner det feige sinnet vi mennesker er utstyrt med!

[Juggel]

Det blir sagt mye som er verdt å tenke på her, men vi skal være litt forsiktige med å være internett psykologer/leger, da vi ikke kan sette oss inn i et annets menneske situasjon over internett. Bare en påminnelse.

 

Men som jeg nevnte blir det sagt mye fornuftig her og det gleder meg å se at folk bryr seg. Det håper jeg du også ser deppi Det minste du kan gjøre er å prøve. Hvis du finner ut at "neivel, denne metoden funker ikke for meg", så prøv på noe annet og nytt. Et generelt godt råd er å ikke gi deg

[deppi89]

Tingen er den at jeg tviler litt på hvordan "vondt i ryggen" defineres her. Selv kan jeg si at jeg får "vondt" i beina og lungene to minutter ut i intervallkondistreningen min, men jeg vet at det som ikke dreper meg bare gjør meg sterkere (i de fleste tilfeller). Tingen går ut på å overvinne sinnet sitt. Et menneskets sinn vil alltid prøve å ta letteste utvei. Sinnet ditt er ikke deg. Du er et selvstendig tankevesen som sinnet/hjernen hele tiden prøver å påvirke gjennom instinkter og signaler.

 

Jeg tror du får mest ut av å gå inn i førstegangstjenesten med pågangsmot og godt humor og heller droppe ut dersom ryggen knekker deg fullstendig. Husk at dette er en sjanse du ikke vil få igjen, og du kan komme til å angre dersom du hører på sinnet ditt og ikke deg selv ved å ta enkleste vei ut. Fortell innrykkslegen at du har problemer med svak rygg, men at du er innstilt på å gjøre så godt du kan. Du vil dermed få en tilpasset førstegangstjeneste, og du kan når du er ferdig mest sannsynlig gå ut som et nytt menneske.

 

Grip dagen, mann! Vis at du overvinner det feige sinnet vi mennesker er utstyrt med!

 

Min "vondt i ryggen" er som et stikk, også blir jeg småsvimmel og ryggen blir som et stort blåmerke :/

Men nok om det

 

Mange bra og overbevisende tilbakemeldinger. Tenker at jeg skal gi det et forsøk, men jeg kommer mest sannsynlig ikke til å trives. Har et merkelig problem med å være på ukjente steder - spiser ikke, blir dårlig av alt jeg spiser og sover lite. Håper de har knockout piller og slangemat på rekruttskolen :!:

[Zimmerh]

Det blir sagt mye som er verdt å tenke på her, men vi skal være litt forsiktige med å være internett psykologer/leger, da vi ikke kan sette oss inn i et annets menneske situasjon over internett. Bare en påminnelse.

 

Men som jeg nevnte blir det sagt mye fornuftig her og det gleder meg å se at folk bryr seg. Det håper jeg du også ser deppi Det minste du kan gjøre er å prøve. Hvis du finner ut at "neivel, denne metoden funker ikke for meg", så prøv på noe annet og nytt. Et generelt godt råd er å ikke gi deg

 

Er jo kvalifiserte folk på innrykk som ser på om du er skikket. Skader ikke å prøve seg.

[aklla]

Mange bra og overbevisende tilbakemeldinger. Tenker at jeg skal gi det et forsøk, men jeg kommer mest sannsynlig ikke til å trives. Har et merkelig problem med å være på ukjente steder - spiser ikke, blir dårlig av alt jeg spiser og sover lite. Håper de har knockout piller og slangemat på rekruttskolen :!:

 

hvis du går rundt og tenker at du ikke kommer til å trives, så gjør du sannsynligvis ikke det.

innstillingen teller veldig mye på slikt.

[srbz]

Slik jeg har forstått det vil du ikke inn i forsvaret pga din fysiske form og en deprisjon du har slitt med.

 

Hvorfor ikke bruke året i forsvaret til og komme opp på beina igjen?

Du sier du sliter fysisk. I forsvaret finnes det gode trenere som kan hjelpe deg igang med et treningsprogram som blir skreddersydd for deg.

Fortell legen at du sliter, men vil gjøre noe med det. Da får du en lapp som viser til hvilken aktivitet du skal være med på og ikke...

Du får også mange arbeidsoppgaver, du møter nye trivelige folk, du lærer deg og mestre, og du får anerkjennelse for det du gjør. Dette er gode faktorer som lett kan virke inn positivt på dine private problemer.

 

Som sagt: Bruk den gode kompetansen forsvaret har til og komme deg på beina igjen og tenke på noe annet.

 

Hvis du mot formodning har "løyet" litt i din første post, og din egentlige grunn er at du ikke gidder og dra inn i forsvaret, kan ikke noe av det jeg har skrevet ovenfor hjelpe deg

 

Høres helt supert ut.

Jeg visste ikke du fikk sånn hjelp der. Trodde alle måtte igjennom akkurat det samme, no exceptions.

Forsvaret er ikke som den amerikanske rekruttskolen på filmer. Under rekruttskolen vil du si stor grad måtte tilpasse deg andre og ofre litt av deg selv, men det er samtidig en utrolig bra anledning til å teste dine egne grenser, finne kvaliteter du ikke visste du hadde, som nevnt få nye venner (jeg selv fikk en god venn under rekruttskolen, som jeg nå bl.a. trener med ukentlig). De tar selvsagt hensyn til mennesklige behov, og jeg kjenner mange med rygg-, bein og astmaproblemer som har kommet seg gjennom rekruttskolen. Det er litt tøft og litt tungt innimellom, men med den rette innstillingen får du etterhvert motivasjon til å fortsette til det er over. Hvis du ikke klarer å bære sekken din, gjør en annen deg for deg, og hvis en annen er for ødelagt til å bære seg selv lærer dere hvordan dere best mulig kan fordele vekten hans på fire andre personer.

 

Jeg skal ikke bastant påstå at førstegangstjeneste er midt i blinken for deg. Som det nevnes over, har dette nesten alt med innstilling å gjøre. Jeg selv var positivt innstilt, og fra det å egentlig kun ønske meg et "friår" fra skolen, via 9 mnd vakt- og sikringstjeneste uten en eneste feltøvelse eller skyteøvelse (eller internett på vakt for den saks skyld), sitter jeg nå dag ut og dag inn på skolebenken og tenker at det eneste jeg har lyst til i dag er å gå i skogen med rifle og 40 kg på ryggen. Hvis jeg får innkallelse igjen, forsøker jeg befalsopptak for tredje gang nå i januar.

 

Hvis du blir innkalt og/eller faktisk ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten, bør du som det nevnes flere steder her, begynne å trene. I utgangspunktet klarer de fleste seg fint gjennom normal førstegangstjeneste, men det vil bli stunder der du må bære tungt på ryggen - jeg fikk faktisk en telefon under rekruttskolen fra VS-befalet i Bodø der de spurte om jeg hadde ryggproblemer i forkant av VS-opplæringen, nettopp fordi det ville bli litt bæring. Pakningen du hovedsaklig bærer under førstegangstjenesten er godt polstret med gode stropper, i motsetning til Ludvigen du drar på i en uke i felt under FOS (felles opptak og seleksjon). Likevel kan det være greit å forberede seg litt på dette hvis du likevel har problemer med ryggen. Hvis du har en god sekk og gode støvler, kan du fylle sekken til ca 30 kg, og kanskje ta deg en økt ukentlig? Få med en kompis/damen/foreldre/bror/bikkjen/andre venner eller slektninger og ta en tretimerstur i terrenget. Det vil gi god uttelling under førstegangstjenesten, men ikke minst vil du ha mye igjen for det når du blir eldre!