Hvor går grensen på livet?

[Bear^]

Utgangspunkt: Klikk

 

Jeg begynte å fundere litt på dette, når er man i livet og når er man ikke i livet? Greit at man puster og hele pakken, men er man egentlig slik sett "i livet" når det eneste som holder oss gående er et sett med maskiner?

[theck1]

Hmm, godt spørsmål med garantert mange meninger. Livets verdi er jo likeverdig uansett om maskiner puster for deg eller ikke.

 

Men det å leve derimot, ser jeg på som noe mer enn å ha alle kroppsfunksjoner nogenlunde intakt.

Å leve er følelser og opplevelser, familie og venner, og alt det dette bringer med seg.

 

Jeg mener at uten å være klar over ting som foregår rundt seg ville jeg nok helst kunne slippe å være i live, da mener jeg at det ikke er så mye vits i å være her lengre. Om man vil kunne bli observant senere, er det selvfølgelig greit å prøve å holde meg i live.

[Gunfreak]

Man er dø når hjernen er dø og uten noe aktivitet.

Da er man bare en klump med celler

[Turgon]

I bunn og grunn har vi ikke klart å finne noe som kjemisk skiller oss fra det vi liker å kalle "ikke-levende" ting, så det er ganske vanskelig å sette en grense for hva som er liv, og hva som ikke er liv. kanskje det egentlig ikke er noen forskjell..

 

En relativt populær definisjon (som blant annet brukes av NASA, hvis jeg ikke tar helt feil) er at liv er noe som er i stand til å opprettholde seg selv (husker ikke den presise definisjonen, men det går på at man er i stand til å ikke komme i tilstanden "død" (som for mennesker betyr at man slutter å bevege seg, slutter å tenke, kroppen slutter å oppretteholde kroppen, slik at den rotner, osv) ved egen hjelp (skaffe mat og slikt faller her utenfor, men man må kunne f.eks. opprettholde forbrenningen av maten).

 

Kroppen til denne personen har jo på sett og vis vært levende. Den har fornyet celler og opprettholt forbrenning. Hvor mye vi kan si at dette skiller seg fra en plastdukke med en luftpumpe som sørger for at brystet går opp og ned og et metallhjerte som elektrisk holder i gang er et helt annet spørsmål. Min mening er at denne forskjellen er så liten at man bør dra ut pluggen i slike tilfeller (en objektiv mening, vanskelig å si hva man skulle tenke om man er personlig involvert).

[Stjerneskruen]

Grensen på livet går rett over hofta tror jeg.

[The_Kris]

Jeg er enig i Turgon sin definisjon om at liv er noe som er i stand til å opprettholde seg selv, dagens teknologi tillater mennesker å forbigå den regelen, men feks i dette tilfellet hvor dama mentalt er helt død er det bare religion som holder henne på intravenøst og ikke rasjonell tankegang.

 

Og der ender jo selvfølgelig diskusjonen like fort som den begynte, fordi når det gjelder liv er det ikke lov å sette spørsmålstegn ved religion, og på ingen måte har sekulære noe de skulle ha sagt, fordi; Vi kjenner ikke sannheten!