Gjest AnonymSauen Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Hei, jeg er 14 år. For ca 3-4 år siden så ble moren min sammen med en polsk mann, og han flytta etterhvert inn til oss. I fjord så gifta dem seg og mamma tok hans etter navn i tilleg til sitt opprinnelige navn. Så nå heter hun: Fornavn opprinelig etternavn og han sitt etternavn. Det er egentlig veldig flaut for meg, dere hadde fått latterkrampe vist dere hadde hørt det, det er sånn typisk polsk teit etternavn. Ingen på skolen bortsett fra læreren min vet det. Og slik skal det forbli. Mange på skolen har lenge trodd at jeg er en polakk, noen har vell spredd et rykte tenker jeg. Og jeg synes det er ganske flaut. Og det blir jo ikke bedre om læreren skal ha underskrift fra foreldrene om en tur, og læreren leser opp navnene på lappene, høyt for å finne ut hvem som har levert. Det skjedde i forige uke, Når læreren kom til min lapp og leste opp moren min sin lapp rakk jeg akuratt å si ''Det er moren min'' før han hadde sagt ferdig fornavnet. Flaks tenkte jeg, nå er det enda en lapp som vi må levere inn til i morgen. Og jeg vil egentlig at mamma skal slutte å skrive det etternavnet og heller skrive sitt vanelige navn. I fjord så spurte jeg hun om hun kunne slutte å skrive det etternavnet, hun spurte hvorfor. Og jeg fortalte sannheten om at jeg synes det er flaut og at folk på skolen tror jeg er fra polen osv. Da ble hun forbanna, hun sa: Ingen på skolen tror at du er fra polen. Da tenkte jeg hva faen vet du om det. Og det er ulovlig å skrive ''falsk underskrift''. Hvorfor i helvette skulle læreren bry seg om at hun ikke skriver det siste etternavnet? Det vanlige navnet uten det polske etter navnet, er jo det som står på visa kort og passet. Så hva skal jeg gjøre? Dere synes sikkert at jeg er teit, men det driter jeg i. Jeg vil ikke skrive underskriften selv(Læreren ser sikkert at det er min skrift) Og pappa ser jeg ikke før om en uke. Lenke til kommentar
Thatssomebaadnews Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 La vær og lever den. Det ville jeg ha gjort.. Lenke til kommentar
kandinsky Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 (endret) Men i allverden. Jeg har aldri, i mitt 18 år lange liv, opplevd at noen ler av andre sitt etternavn. Jeg hadde en som het "Bais" til etternavn i klassen, og til og med det gikk prikkfritt igjennom altså. Er vel ett fett om heter Jankowski eller Olsen til etternavn vel.. Endret 7. desember 2008 av niko_90 Lenke til kommentar
Haraldson Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Kan du ikke bare fortelle dem som måtte lure, at moren din giftet seg med en polsk mann, og eventuelt fortelle at du er hundre prosent norsk, om det er så viktig for deg? Jada. Fjorten år. Man bryr seg om alt folk måtte mene om en. Men noen ganger er det kanskje like greit å være seg selv og fortelle det som det er? Er du ellers venn med din mors kjæreste? Er det for øvrig noen grunn til at du skulle være så flau på hennes vegne, fordi han er polakk? Lenke til kommentar
Gjest AnonymSauen Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 La vær og lever den. Det ville jeg ha gjort.. Så du forstår at jeg er flau? Må nok levere den skjønner du. Lenke til kommentar
Marius Fjeld Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Skjønner ikke at det er noe stress. Man kan da vel ikke noe for hva man heter. En på skolen vår har polsk etternavn, ingen som plager han med det. Lenke til kommentar
Gjest AnonymSauen Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Bare drit i det, dere forstår ikke. Noen ganger når vi har snakka om polen osv i klassen. Så hører jeg plutselig ''er ikke du derfra a'' Og alle ler. Forteller at jeg ikke er fra polen og at det er stefaren min som er derfra. En måned senere. Snakker om noe i samf, så kommer vi inn på temaet innvandrere, så kommer vi inn på det med polakker. Og så hører jeg det. Er ikke du derfra a? Og mange ler. Lenke til kommentar
Haraldson Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Da er det jo de som er drittsekker. Hev deg over det. Kanskje de vokser opp en dag. Lenke til kommentar
Pow! Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Du trenger en liten dose selvironi. ^^ Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Hva med å dikte opp historien om din polske barndom neste gang de spør om ikke det er der du kommer fra. Tenker de blir spån passe satt ut da. Problemet er at som 14 åring så teller det veldig mye hva de andre mener men om du plutselig snur på flisa så husker de vel plutselig hvor du kom fra, Fortell gjerne detaljert om "hjembyen" og oppveksten din og plassene du har vært i Polen. Mest sansynlig så blir ikke din polske stefar så pinlig lengere. Lenke til kommentar
sull Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Gjerne derfor de påpeker det, for å kødde med deg. Ikke noe å ta seg nær av. De vet nok utmerket godt at du er 100% norsk, men de vet at det plager deg og at du tar deg nær av det og derfor sier de det. I hvertfall slik jeg oppfatter situasjonen. Lenke til kommentar
Patrick de Maar Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Jeg henger meg på Yessyess. Du virker som du ikke har særlig selvironi. Lenke til kommentar
scumbag Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 (endret) Bare drit i det, dere forstår ikke. Noen ganger når vi har snakka om polen osv i klassen. Så hører jeg plutselig ''er ikke du derfra a'' Og alle ler. Forteller at jeg ikke er fra polen og at det er stefaren min som er derfra. En måned senere. Snakker om noe i samf, så kommer vi inn på temaet innvandrere, så kommer vi inn på det med polakker. Og så hører jeg det. Er ikke du derfra a? Og mange ler. Den tiden der er i livet kan være litt jævlig.. Og det er nok ikke så mye man får gjort det med. Og nå er vel kanskje skaden allerede skjedd også? Men hadde jeg vært deg hadde jeg i hvertfall skaffet meg både underskriften til mamma og pappa og prøvd meg frem på hvem som er lettest å forfalske. Prøver du lenge nok er er jeg sikker på du vil klare å lære det. Og kanskje trenger heller ikke den falske signaturen fra f.eks. din far være perfekt siden du ikke har fått vist denne så mange ganger eller? Du får uansett ha lykke til. Endret 7. desember 2008 av scumbag Lenke til kommentar
ugotabanana Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Ikke ta deg selv så høytidelig mann. Lenke til kommentar
Naiits Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Du trenger en liten dose selvironi. ^^ Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med .... Eller slenge noe tilbake Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet? Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns. Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d Lenke til kommentar
Funkmasterfleksnes Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 helt enig, har et mellomnavn som ikke er det tøffeste her i verden og folk fniser litt når det blir ropt opp, gruer meg tilogmed avogtil men så lenge man ikke gjør noe ut av det selv er det ingen som bryr seg om det, selv om du tror det selv Lenke til kommentar
Don Juan Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Foreslår at du sier det du har sagt her på forumet til mora di, sånn at hun fatter hele historien, og ikke kun deler av den som gjør at det lett misforståes. Hun kan jo enkelt droppe å skrive det ene etternavnet, det er jo bare en underskrift, og hvis det kan gjøre at sønnen slipper ubehag så burde ikke det være noe å tenke på. Lenke til kommentar
scumbag Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 (endret) Du trenger en liten dose selvironi. ^^ Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med .... Eller slenge noe tilbake Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet? Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns. Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d Om dette hadde vært en perfekt verden hadde det ikke vært noe problem. Men slik er det ikke. Det er lett å si til en 14-åring at det er de andre som er teite. Og at de trenger å vokse opp og at han/hun bare må ignorere og/eller le med og kanskje slenge noe dritt tilbake, men det er ikke så enkelt. I denne alderen er det det siste man trenger at en hel klasse ler av deg.. At alle andre har det gøy på din bekostning og at de skal gjøre en vane av det tror jeg ingen ville likt. Endret 7. desember 2008 av scumbag Lenke til kommentar
Naiits Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Du trenger en liten dose selvironi. ^^ Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med .... Eller slenge noe tilbake Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet? Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns. Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d Om dette hadde vært en perfekt verden hadde det ikke vært noe problem. Men slik er det ikke. Det er lett å si til en 14-åring at det er de andre som er teite og at de trenger å vokse opp og at han/hun bare må ignorere og/eller le med de andre og heller slenge noe dritt tilbake.. men det er ikke så enkelt. I den alderen der er det det siste man trenger at en hel klasse ler av deg. Det er ikke særlig morsomt når man er 14 år og allerede usikker nok at alle andre har det gøy på din bekostning. Og at de gjør en vane av det. D med at han skulle slenge drit tilbake var kødd Å du trenger ikkje fortelle meg kordan en 14-åring har d. E 14 selv Å eg sa aldri at han skulle ignorere de? Å prøve å ignorere de tror eg ikkje hadde hjelpt i d hele tatt. Eg sa at han heller burde ha nok selvironi til å kødde med navnet fordi at hvis han ikkje blir sur, å heller ler med, så blir d en helt annen situasjon. Lenke til kommentar
Maryndir Skrevet 7. desember 2008 Del Skrevet 7. desember 2008 Hva med å dikte opp historien om din polske barndom neste gang de spør om ikke det er der du kommer fra.Tenker de blir spån passe satt ut da. Problemet er at som 14 åring så teller det veldig mye hva de andre mener men om du plutselig snur på flisa så husker de vel plutselig hvor du kom fra, Fortell gjerne detaljert om "hjembyen" og oppveksten din og plassene du har vært i Polen. Mest sansynlig så blir ikke din polske stefar så pinlig lengere. Hehe, det tror jeg kanskje at jeg ville ha gjort! Da jeg var yngre drømte jeg alltid om at jeg var litt mer eksotisk enn jeg er (gjør det til en viss grad fremdeles ). Vokste opp med en venninne som var same, en som var fra korea, en som var halvt hollender og en kompis med både russiske og spanske aner, så jeg fantaserte alltid om at jeg egentlig var indianer eller sigøyner eller noe. Om det er noen trøst, er mitt etternavn så norsk som det går an å få blitt (fra eksotiske Solør på tjukkeste landsbygda), men ingen klarer å uttale det heller. Skjønner godt at det ikke alltid er moro når navneoppropet blir en del av underholdningen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå