Gå til innhold

forskere så 436 år gammel stjerne-eksplosjon.


Anbefalte innlegg

jeg leste "Denne stjerne-eksplosjonen er 436 år gammel ", og ser at de så noe som skjedde for 436 år siden.

stjernen eksploderte så klart en god stund før dette, men lyset traff jorden for 436 år siden, de har dermed sett tilbake i tid.

 

Det vi har gjort, er å bruke stjernestøv som et slags speil, sier astronomen Oliver Krause ved Max Planck-instituttet i Heidelberg.

 

hvordan funker dette, og hvordan kan de se så langt tilbake med det?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
jeg leste "Denne stjerne-eksplosjonen er 436 år gammel ", og ser at de så noe som skjedde for 436 år siden.

stjernen eksploderte så klart en god stund før dette, men lyset traff jorden for 436 år siden, de har dermed sett tilbake i tid.

 

Det vi har gjort, er å bruke stjernestøv som et slags speil, sier astronomen Oliver Krause ved Max Planck-instituttet i Heidelberg.

 

hvordan funker dette, og hvordan kan de se så langt tilbake med det?

 

Rent teoretisk er det ikke noe vanskeligere enn at lyset fra supernovaen blir reflektert av stjernestøvet som et speil og så har de fanga opp det. Hvordan dette gjøres teknisk, aner jeg ikke. Uansett så er artikkelen i dagbladet upresis (noe annet kunne man vel ikke forvente) supernovaen ble opservert av Tycho Brahe i 1572, dermed er det 436 år siden den ble oppservert på jorda, men stjernen ligger ca.7500 lysår unna jorda så selve eksplosjonen skjedde for nesten 8000 år siden. Bildet dagbladet bruker er et bilde av hva vi ser nå (tror jeg, selv om det står noe annet i bildeteksten), men det forskerne har gjord er å fange opp lys tidlig fra selve eksplosjonen. Altså så har de sannsynligvis funnet noe stjernestøv 218 lysår unna som har reflektert lyset som traff jorda for 436 år siden tilbake til jorda.

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar

at det skjedde for for ca 8000 år er jo greit, ettersom det er langt unna.

det jeg lurer litt på er at bildet som dagbladet har ilustrert vi så fra jorden for 436 år siden, ikke slik det er i dag.

at vi ser ting som skjedde for lenge siden er ikke noe sak, men det at vi ser hvordan stjernebildet var for 400 år siden sett fra jorden er det jeg lurer på.

tviler på at stjernestøv er veldig godt som speil.

 

edit: antar det å se slikt i stjernestøv er som å rette teleskopet mot jorda for å se på stjernene, uten at jeg har noe som helst forutsetning for å egentlig ha noe peiling på det.

Endret av aklla
Lenke til kommentar
at det skjedde for for ca 8000 år er jo greit, ettersom det er langt unna.

det jeg lurer litt på er at bildet som dagbladet har ilustrert vi så fra jorden for 436 år siden, ikke slik det er i dag.

at vi ser ting som skjedde for lenge siden er ikke noe sak, men det at vi ser hvordan stjernebildet var for 400 år siden sett fra jorden er det jeg lurer på.

tviler på at stjernestøv er veldig godt som speil.

 

edit: antar det å se slikt i stjernestøv er som å rette teleskopet mot jorda for å se på stjernene, uten at jeg har noe som helst forutsetning for å egentlig ha noe peiling på det.

 

"A team of astronomers has managed to re-watch the explosion of a star that died more than 400 years ago by studying light that has bounced off distant clouds of interstellar dust." - Nature

 

Stjernestøv er nok ikke noe du kan bruke til å se deg selv i speilet med: Men tydeligvis, sikkert ved hjelp av kraftige anlyseverktøy, så har de klart å sette sammen et bilde av supernovaen fra refleksjonene fra støvet. Hvis det er de tekniske metodene osv. du vil vite hvordan fungerer, så er det nok høyt over hodet ditt hvis du ikke har studert astronomi i flere år. Er vanskelig å sette seg inn i et helt fagfelt uten å ha studert det selv...

Lenke til kommentar
tviler på at stjernestøv er veldig godt som speil.

Det at man kaller det 'speil' er nok med på å bidra til forvirringen.

Ville du kalle et kinolerret for et speil? Neppe. Allikevel kan det fint brukes til å reflektere lys fra en filmprojektor bak i salen til de som sitter og ser på.

 

Man kan også projisere film på røyk og tåke, og derfra er ikke spranget langt til å forestille seg at en supernova-eksplosjon kan 'projiseres' på en 'skjerm' av stjernestøv (eller stjernetåke, om du vil) og observeres av oss her på jorden.

Lenke til kommentar
tviler på at stjernestøv er veldig godt som speil.

Det at man kaller det 'speil' er nok med på å bidra til forvirringen.

Ville du kalle et kinolerret for et speil? Neppe. Allikevel kan det fint brukes til å reflektere lys fra en filmprojektor bak i salen til de som sitter og ser på.

 

Man kan også projisere film på røyk og tåke, og derfra er ikke spranget langt til å forestille seg at en supernova-eksplosjon kan 'projiseres' på en 'skjerm' av stjernestøv (eller stjernetåke, om du vil) og observeres av oss her på jorden.

 

er ikke akkurat en prosjektor heller da.

er jo 100 000 000 stjerner som skinner på det stjernestøvet, alle funker som lamper, altså gir lys i alle retninger.

du kan jo sette 100 lamper bakerst i salen istedet for prosjektoren og titte på lerretet for å se hvem av dem som har dårligst lys.

Lenke til kommentar

Du kan sette opp 100 60W-pærer og studere effekten av dem på lerretet, og så kan du slå på en 1500W-pære i tillegg og se om du ser noen forskjell på lerretet. Jeg tipper du lett vil kunne se det reflekterte lyset fra den kraftige pæren.

 

Eller du kan kjøre en bil opp mot en husvegg, slå på parkeringslyset, og så slå på fullt lys og se om det blir noen forskjell.

 

Supernovaer er vel nettopp kjent fordi de er så mye mer lyssterke enn de omkringliggende lysgivende objekter.

Lenke til kommentar
Stjernestøv er nok ikke noe du kan bruke til å se deg selv i speilet med: Men tydeligvis, sikkert ved hjelp av kraftige anlyseverktøy, så har de klart å sette sammen et bilde av supernovaen fra refleksjonene fra støvet.

"Bildet" i dette tilfellet er bare en photoshopping, det astronomene har sett er bare et lysblaff på en interstellar stjernetåke som ligger ca 218 lysår lengre ut i rommet enn der supernovaen var, eller litt på siden og litt nærmere. Lysblaffet kan man "se" ved å fotografere samme område flere ganger over tid og måle variasjoner i total lysmengde fra bilde til bilde.

Lenke til kommentar
Stjernestøv er nok ikke noe du kan bruke til å se deg selv i speilet med: Men tydeligvis, sikkert ved hjelp av kraftige anlyseverktøy, så har de klart å sette sammen et bilde av supernovaen fra refleksjonene fra støvet.

"Bildet" i dette tilfellet er bare en photoshopping, det astronomene har sett er bare et lysblaff på en interstellar stjernetåke som ligger ca 218 lysår lengre ut i rommet enn der supernovaen var, eller litt på siden og litt nærmere. Lysblaffet kan man "se" ved å fotografere samme område flere ganger over tid og måle variasjoner i total lysmengde fra bilde til bilde.

 

Bilde er ekte nok det. Riktignok er fargene falske fordi vi ikke kan se gassen i det synlige elektromagnetiske spekteret, bildet består av x-ray og infrarøde bilder satt sammen.

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar
Stjernestøv er nok ikke noe du kan bruke til å se deg selv i speilet med: Men tydeligvis, sikkert ved hjelp av kraftige anlyseverktøy, så har de klart å sette sammen et bilde av supernovaen fra refleksjonene fra støvet.

"Bildet" i dette tilfellet er bare en photoshopping, det astronomene har sett er bare et lysblaff på en interstellar stjernetåke som ligger ca 218 lysår lengre ut i rommet enn der supernovaen var, eller litt på siden og litt nærmere. Lysblaffet kan man "se" ved å fotografere samme område flere ganger over tid og måle variasjoner i total lysmengde fra bilde til bilde.

Bilde er ekte nok det. Riktignok er fargene falske fordi vi ikke kan se gassen i det synlige elektromagnetiske spekteret, bildet består av x-ray og infrarøde bilder satt sammen.

Jeg beklager! Der var jeg for kjapp.

Jeg har sjekket flere kilder, dessverre svarer ikke serveren til det tyske Max Planck-instituttet, men bildet i artikkelen er ekte nok, det viser restene av supernovaen slik det ser ut sett direkte, altså 436 år etter eksplosjonen.

 

Reflekslyset som nyheten handler om kan selvsagt ikke gi noe "bilde", reflekslyset kan bare bli et blaff, som om fullmånen lyste opp litt sterkere i noen minutter. Dette blaffet på måneoverflaten kan ikke gi noe bilde av lyskilden, men hvis man visste hvor lyskilden var i forhold til måneoverflaten da blaffet skjedde, så kan man si noe om når blaffet skjedde, og litt om hvor sterkt det opprinnelige blaffet var, fordi man kjenner månens refleksjonsverdi (som er omtrent som en normal umalt betongvegg).

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...