Definer ditt livssyn med et par korte ord

[LordArgh]

Jeg tror jeg er som Matt Bellamy, vokalist i Muse, som sa at han ikke trodde på noen gud, men han trodde det skjedde noe etter døden. Kanskje feigt, men jeg liker ikke å tro at vi bare skal ligge og bli markspist etter vi er døde.

Ikke feigt, men veldig irrasjonelt å tro at noe er sant bare fordi man skulle ønske at det var det.

[theresaaa]

Jeg tror jeg er som Matt Bellamy, vokalist i Muse, som sa at han ikke trodde på noen gud, men han trodde det skjedde noe etter døden. Kanskje feigt, men jeg liker ikke å tro at vi bare skal ligge og bli markspist etter vi er døde.

Ikke feigt, men veldig irrasjonelt å tro at noe er sant bare fordi man skulle ønske at det var det.

 

Religion er vel heller ikke bare vitenskap? Kan vel like gjerne tro på det, som på religion. Like sannsynlig spør du meg.

[LordArgh]

Religion er vel heller ikke bare vitenskap?

Religion er ikke vitenskap i det hele tatt.

 

Kan vel like gjerne tro på det, som på religion. Like sannsynlig spør du meg.

Regner med at du mener at det du sa i din tidligere post er like sannsynlig som religion (ikke at vitenskap og religion er like sannsynlig). Dette er helt riktig, men det blir ikke et mer rasjonelt standpunkt av den grunn.

Endret 5. desember 2008 av LordArgh

[Ceburger]

Jeg tror jeg er som Matt Bellamy, vokalist i Muse, som sa at han ikke trodde på noen gud, men han trodde det skjedde noe etter døden. Kanskje feigt, men jeg liker ikke å tro at vi bare skal ligge og bli markspist etter vi er døde.

 

Det er ikke "feigt " med det gir lite mening syntes jeg

 

Når folk dør så står de aldri opp igjenn som vi kan se de. Det forklarer mange kulturer med at de har gått inn i "åndeverden", at sjelen har forlatt kroppen, at diverse dødsguder har hentet de osv osv. Evig liv er knyttet og motivert av eksistens av høyere makter/vesener. Eventuelt av overnaturlige krefter som reinkarnasjon eller overnaturlige steder som himmler, helvetter, elven styx, Valhall osv osv

 

Så om du kutter ut gud og den slags begreper så er det lite igjenn som motiverer eller kan gjøre at "evig liv virker" sånn som jeg ser det. Skrev ikke for å anklage livsynet ditt men bare sånn som jeg ser det, det har vertfall ingenting med "feighet å gjøre"

 

Jeg kan vel si at jeg trodde eller kansje håpet på noe liknende frem til 3-4 klasse i barneskolen, (jeg har så vidt jeg kan huske aldri i mitt liv trodd på gud, derfor gikk jeg ganske mange år å trodde det samme som dere før)

[SirEmanon]

Blir det noe etter døden? JA! Vi gravlegges, forråtnelsen setter i gang, vi blir næring til planter, plantene spises av noen sauer, vi spiser sauene og dermed lever vi videre som en del av den store guden; NATUREN.

[theresaaa]

Jeg tror at oppe i alle dommedagsprofetier og endeløse fantasier om hvordan mennesket skal gå under, så trenger mennesket noe å tro på. Å gå gjennom livet uten med en forestilling om at når vi dør så skal vi bare bli borte, er for meg en litt skremmende tanke, eller hva man skal kalle det. Jeg er fullstendig klar over at fra den dagen familie og venner står og griner over min døde kropp, så skal jeg ligge six feet under og ha mark i øyne og ører. Men jeg VIL tro at noe annet skjer, samtidig som jeg mener at det å dyrke en religion blir en overdrivelse. Greit nok, folk skal få være kristne og muslimer og hva de vil, men jeg velger å ikke tro på noen gud, men heller at noe skjer med sjelen. Pisspreik sier noen, men hva er alternativet? 1) Tro på naturen og å bli markspist. 2) Tro på religion og leve et liv etter hvordan noen andre ønsker det.

[boffeeen]

Jeg VIL også tro det, men jeg gjør ikke det. Funker helt greit for meg.

[NikkaYoichi]

Jeg tror at oppe i alle dommedagsprofetier og endeløse fantasier om hvordan mennesket skal gå under, så trenger mennesket noe å tro på.

Du mener at mennesket trenger å tro på irrasjonelt svada? Det mennesket trenger er en sunn skepsis til det som blir presentert for dem av andre. En sunn skepsis og vilje til å utforske, ikke knytte seg til første og beste irrasjonelle dogmatiske skriftverk, som kommer med påstander det/den har null bevis for.

 

Å gå gjennom livet uten med en forestilling om at når vi dør så skal vi bare bli borte, er for meg en litt skremmende tanke, eller hva man skal kalle det. Jeg er fullstendig klar over at fra den dagen familie og venner står og griner over min døde kropp, så skal jeg ligge six feet under og ha mark i øyne og ører. Men jeg VIL tro at noe annet skjer, samtidig som jeg mener at det å dyrke en religion blir en overdrivelse. Greit nok, folk skal få være kristne og muslimer og hva de vil, men jeg velger å ikke tro på noen gud, men heller at noe skjer med sjelen. Pisspreik sier noen, men hva er alternativet? 1) Tro på naturen og å bli markspist. 2) Tro på religion og leve et liv etter hvordan noen andre ønsker det.

 

Du ønsker altså å forbli uopplyst og tro på noe du ikke har noe grunnlag for å tro på. Jeg synes en slik holdning er enda mer skremmende enn noe som helst annet.

 

Alternativet er å tro på det som er bevist, slik man gjør i alle andre aspekter i livet sitt. Hvis jeg forteller deg at rottegift er bra for magen, så tviler jeg på at du tar det for god fisk bare fordi at du trenger noe å tro på. Det er godt å ha noe å tro på, ikke sant? Jeg velger å si at det er godt å vite jeg, derfor prøver jeg til en hver tid å opplyse meg selv så mye som mulig. Jeg leser bøker, vitenskapelige tidskrift, jeg leser bøker om igjen hvis jeg har glemt dem, jeg frisker opp kunnskapene mine, jeg diskuterer med meningsfeller og meningsmotstandere for å lære mer om tema. Det jeg ikke gjør og det jeg mener er en trussel mot det tenkende menneske er de som tror på noe fordi det er gøy, føles godt eller bare det at de ikke bryr seg.

 

Det er svært irrasjonelt å tro at man ikke blir markspist fordi man tror på en gud eller at "noe skjer med sjelen". Hvilken sjel vil jeg spørre, noe slikt er ikke påvist, det er derfor irrasjonelt å tilegne denne noen som helst egenskaper.

[Jalla]

Jeg tror at oppe i alle dommedagsprofetier og endeløse fantasier om hvordan mennesket skal gå under, så trenger mennesket noe å tro på.

 

Her er du inne på noe, men du bommer litt. Mennesket trenger ikke noe å tro på, det nok desverre heller slik at vi har utviklet en hjerne som har alt for lett til å tro på så alt for mye, det være seg religion, homøopati, spøkelser, akupunktur, at vaksine medfører autisme, kunstige søtningsstoffer fører til kreft og hva det nå enn måtte være.

Og innen folk tilegner seg kunnskap om hvor lett en lurer seg selv vil mange sluke det meste de blir servert, på tross av at det ikke finnes fnugg av bevis for det som påstås.

 

Vi er mønstersøkende pattedyr og det er latterlig å tro at en gjeng hårløse aper med nylig utviklede kognitive evner skal ha noe "mer" å gå til, men som sagt, vi er mønstersøkende og projiserer ut fra det vi vet

Når vi dør blir vi kompost.

[Ceburger]

Jeg tror at oppe i alle dommedagsprofetier og endeløse fantasier om hvordan mennesket skal gå under, så trenger mennesket noe å tro på. Å gå gjennom livet uten med en forestilling om at når vi dør så skal vi bare bli borte, er for meg en litt skremmende tanke, eller hva man skal kalle det. Jeg er fullstendig klar over at fra den dagen familie og venner står og griner over min døde kropp, så skal jeg ligge six feet under og ha mark i øyne og ører. Men jeg VIL tro at noe annet skjer, samtidig som jeg mener at det å dyrke en religion blir en overdrivelse. Greit nok, folk skal få være kristne og muslimer og hva de vil, men jeg velger å ikke tro på noen gud, men heller at noe skjer med sjelen. Pisspreik sier noen, men hva er alternativet? 1) Tro på naturen og å bli markspist. 2) Tro på religion og leve et liv etter hvordan noen andre ønsker det.

 

Å tro på sjelen er i mine øyne relgiøst, du mener at noe som er overnaturlig eksisterer grunnet at det skal passe bedre inn med et verdensyn, det er akkurat det relgiøse også gjør, bare at de har innkludert en mer konkret gud også.

 

Er det så forferdelig å tenke på døden ? Var det like skrekkelig før du ble født da ? Før vi ble født var vi akkurat like langt vi eksisterte verken som kropp eller sjel, og den samme tilstanden av ikke eksistens går vi tilbake til når vi når vi dør. Jeg syntes ikke det var noe spesielt "jævlig" før jeg ble født. Derfor regner jeg med det ikke blir noe spesielt etter jeg er dø heller.

[theresaaa]

For å si det sånn, det var vel ikke så mange fostre som lå og gruet seg og lurte på hva som skulle skje med dem. På samme måte er det få døde mennesker som ligger og tenker på hvor kjedelig det er å være død. Det er ikke det å være død som er skummelt, men det å tenke på, i levende tilstand, hva som skal skje.

 

Det er som å ta toget til Røros. Du kan innstille deg på at det blir hysterisk morsomt og bare fint, eller du kan innstille deg på at det blir kaldt og kjedelig. Alle vet at det blir kjedelig på Røros, men hvorfor ikke leke litt med sin egen hjerne og tro det blir gøy?

[NikkaYoichi]

Theresaaa:

 

Ganske enkelt fordi at når du kommer deg til Røros så er du, forhåpentligvis i en tilstand hvor du kan ense forskjellen. For det andre så blir det desto værre om det blir kjedelig hvis du på forhånd bygger opp en illusjon om at det kommer til å bli gøy. For det tredje, når du er dau så merker du ikke forskjellen, så vidt vi vet, det er derfor liten vits i å lulle med seg selv, fremfor å innse realitetene.

[theresaaa]

Når du er død, kjenner du ingenting.

Vi vet, at når du dør blir du begravd og du råtner.

Hvorfor skal man dyrke tanken om at man skal bli næring for små dyr som lever bakken, i stedet for å tenke annerledes? Akkurat som å kjøpe dyre klær fremfor å kjøpe billige klær, du trenger jo klær uansett. (Jaja, tafatt jentesammenligning)

[SEO]

Theresaaa, du tenker det du vil om døden, ferdig med det. Her inne blir man kneblet for den minste skjeve tolkning.

[Jalla]

Når du er død, kjenner du ingenting.

Vi vet, at når du dør blir du begravd og du råtner.

Hvorfor skal man dyrke tanken om at man skal bli næring for små dyr som lever bakken, i stedet for å tenke annerledes? Akkurat som å kjøpe dyre klær fremfor å kjøpe billige klær, du trenger jo klær uansett. (Jaja, tafatt jentesammenligning)

 

Med andre ord benektelse. - Et liv i lalaland der alt er rosa, happy, bubbly sukkerspinn og søtt.

Sorry, men jeg foretrekker realiteten

[Astralnoise]

Det er alltid noen som kritiserer det beståene, uansett hvor fornuftig det virker. Det ligger i menneskets natur.

[NikkaYoichi]

Hvorfor skal man dyrke tanken om at man skal bli næring for små dyr som lever bakken, i stedet for å tenke annerledes? Akkurat som å kjøpe dyre klær fremfor å kjøpe billige klær, du trenger jo klær uansett. (Jaja, tafatt jentesammenligning)

Fordi at det er bedre å forholde seg til sannheten, fremfor å dulle seg bort i noe som ikke er sant.

 

Verdens teiteste sammenlikning spør du meg, hadde du sagt følgende så hadde jeg forstått deg:

 

"Hvorfor skal vi bruke klær? Vi ser da mye finere ut, uten."

[Target.Aquired]

Universet er min gud!

[theresaaa]

Det må da være greit å dulle seg litt inn i en "fantasi" om hva som skal skje, når man samtidig er klar over realiteten. Jeg greier å innse at alle skal dø, alle skal ligge og råtne, men jeg greier ikke innse at det ikke skal være noe mer. Ikke-eksistens - bli født - leve - dø - the end. Det virker bare dumt, og det er jo ikke som om jeg etter døden skal tenke "nei oops, jeg skal visst bare ligge her og være død.". Så ja, hvorfor ikke?

[NikkaYoichi]

Fordi at hjernen din, hvor tankene dine er ikke er i stand til å tenke når den er råtnet opp? ^^