SSD-tråden: info om og diskusjon rundt SSD

[Gloria1]

Jeg har et Clickfree image av den gamle harddisken. Det kan vel bootes fra det da sikkert?! Jeg vil bare være helt sikker så jeg ikke ødelegger noe

 

 

Formateres er vel relativt. Sett den som AHCI i bios og boot på OS-dvd og legg inn.

Da blir det vel new technology file system av seg selv, skal nå ikke behøve å trykke på format om den er ny.

Endret 9. april 2012 av Gloria1

[Gjest Slettet+513]

Ny firmware (501) for Kingston HyperX.

Release Notes for SH100S3, Firmware Rev. 501 (03/06/12) - Enhanced reliability during power cycles and secure erases - Resolved a unique issue that would block a TRIM command sent by an application while in IDE mode using Windows XP or Windows 7 - Enhanced TRIM throughput - Improved write performance

 

prøver å oppdatere! Disken min dukker ikke opp selv om jeg har en dyr disk og at den står som OS disk.

 

Help me.

Endret 9. april 2012 av Slettet+513

[Mann_Av_Gull]

Sitter enda på Intel X25 160GB Gen.2 til OS, programmer og noen spill, og Intel X25 80GB Gen.1 x2 (160GB) RAID 0 for spillpartisjon.

 

Ser ikke hensikten med å oppgradere til raskere SSD. Alt gå lynkjapt uansett.

 

Eller er det noen hensikt?

[GullLars]

@Tony*R*White

Prøvde du å oppdatere firmware og det feilet, eller får du ikke oppgradert den?

Om du ikke opplever noen problemer med SSDen er det ikke nødvendig å oppgradere, det er sterkt tvilsomt du vil oppleve noen forskjell i ytelse, selv om den kan være målbar med benchmark programmer.

 

@Mann_Av-Gull

Så lenge du ikke opplever at lagringsmediet holder igjen resten av riggen, eller irriterer deg over at de er trege, så er det ingen vits i å oppgradere fra x25-M. Som nevnt mange ganger i denne tråden er den største overgangen fra HDD til SSD, og ikke mellom SSDer. Du merker først forskjellen på en middels rask og en rask SSD om du kjører en kraftig rigg (jeg har tidligere satt en grov grense rundt 4 kjerner på eller over 4GHz), og/eller en arbeidslast som er intensiv mot lagringsmediet.

Endret 9. april 2012 av GullLars

[Gjest Slettet+513]

Nei får bare ikke funnet SSDen i oppdateringsprogrammet.

[Mann_Av_Gull]

@Tony*R*White

Prøvde du å oppdatere firmware og det feilet, eller får du ikke oppgradert den?

Om du ikke opplever noen problemer med SSDen er det ikke nødvendig å oppgradere, det er sterkt tvilsomt du vil oppleve noen forskjell i ytelse, selv om den kan være målbar med benchmark programmer.

 

@Mann_Av-Gull

Så lenge du ikke opplever at lagringsmediet holder igjen resten av riggen, eller irriterer deg over at de er trege, så er det ingen vits i å oppgradere fra x25-M. Som nevnt mange ganger i denne tråden er den største overgangen fra HDD til SSD, og ikke mellom SSDer. Du merker først forskjellen på en middels rask og en rask SSD om du kjører en kraftig rigg (jeg har tidligere satt en grov grense rundt 4 kjerner på eller over 4GHz), og/eller en arbeidslast som er intensiv mot lagringsmediet.

 

Takk for svar. Du kan se min PC i signaturen. Den blir brukt til vanlige ting. Surfing, tekstbehandling og spilling. Så kommer neppe til å merke noe forskjell om jeg går over til nyere SSD. Intel X25 160GB Gen.2 har ikke særlig bra les/skriv sammenlignet med mange av dagens SSD'er, men så vidt jeg vet har den høy IOPS. Noe som har mye å si for generell ytelse og opplevelsen?

[ArneJ.]

@Mann_Av_Gull: på lesing så er det neppe så veldig stor forskjell om du ikke driver på å pakker ut mye iso filer osv av litt størrelse mellom ssder/raid. Når du skriver til 160GB disken din så vil jo selvfølgelig dette begrenses av skrivehastigheten der om den andre disken klarer å mate unna raskere. Men om det tar 2 eller 3 minutter må du jo avgjøre om det er verdt selv.

[Mann_Av_Gull]

@Mann_Av_Gull: på lesing så er det neppe så veldig stor forskjell om du ikke driver på å pakker ut mye iso filer osv av litt størrelse mellom ssder/raid. Når du skriver til 160GB disken din så vil jo selvfølgelig dette begrenses av skrivehastigheten der om den andre disken klarer å mate unna raskere. Men om det tar 2 eller 3 minutter må du jo avgjøre om det er verdt selv.

 

Takk for svar.

 

Jeg vet at mine SSD'er er veldig begrenset på skriving sammenlignet med mer moderne SSD'er. Men dette er ikke noe problem for meg. Det viktigste er opplevelsen min i vanlig bruk og loade hastigheter.

 

Som du skriver, om det tar 2 eller 3 minutter gjør ikke så mye. Uansett er det vanligvis snakk om skriving fra intern eller eksterne harddisker, som uansett ikke klarer å lese fortere enn skrivehastigheten på mine SSD'er.

 

Mvh

Mann_Av_Gull

Endret 9. april 2012 av Mann_Av_Gull

[Betroz]

Er det ikke slik også at programmene folk bruker er ikke skrevet for SSDer som har høy IOPS ved høy QD? Så dagens SSDer vil vel da yte bedre med oppdaterte programmer.

[mandela]

Intel Rapid Storage Technology programmet rapporterer sector size 512 bytes hos meg både for en Intel 320 og en Spinpoint M8 disk som har 4k sectors. Er det feilrapportering? Win7 32bit, installasjonen ble overført fra hdd til ssd ved kloning.

[GullLars]

Er det ikke slik også at programmene folk bruker er ikke skrevet for SSDer som har høy IOPS ved høy QD? Så dagens SSDer vil vel da yte bedre med oppdaterte programmer.

Jo, det stemmer. De fleste programmer er skrevet for mekaniske harddisker, hvor det ofte er lite poeng (eller til og med negativt) å arbeide med lange køer. Mange programmer bruker også synkron IO for skriving, som betyr de venter på at en forespørsel skal bli ferdig og være bekreftet skrevet før de sender ny forespørsel eller går videre i programmet.

Du kan se på IO med QD som en parallell til bruk av flertråding i programmer. (pun intended)

Etter hvert som SSD blir standard for OS og apps vil programmerere benytte seg av parallelliteten der det er noe nevneverdig å hente på det. (håper jeg)

[Mann_Av_Gull]

Er det noen her som vil forklare nøyaktig hva IOPS er, hvordan det fungerer i teorien, og hva det vil si i praksis?

[GullLars]

Fra sitatet under (første posten i denne tråden, deler er noe utdatert, men alt sitert skal fortsatt være relevant):

* IOPS: Input/output Operations Per Second. Om det ikke spesifiseres snakker man om 4KiB random.

Altså antall lese eller skriveoperasjoner i sekundet. Disse oppgis med parameterne tilfeldig eller sekvensiell adresse for forespørslene, les eller skriv (eller forhold mellom les:skriv), og størrelse på forespørslene.

Trykk på spoiler knappene for å lese segmentene, disse er brukt for å gjøre det mer oversiktlig.

 

SSD-tråden

 

 

Dette er en tråd som tar for seg alt som har med SSD å gjøre og relevante relaterte emner. Denne første posten inneholder informasjon til forkunnskaper for å delta i tråden, og videre fordypning i emnet for de som er interessert. For mer grundig diskusjon rundt ytelsen av SSDer og benchmarking av disse se SSD-benche tråden: Info og Diskusjon, Tweaking og Benchmarks av SSD. (SSD benche-tråden)

Før man stiller spørsmål som åpenbart blir spurt ofte, sjekk post #3 i tråden som er dedikert til FAQ. link (har ennå ikke blitt laget, kladd delvis ferdig)

 

 

Index

 

 

1. Regler og retningslinjer for denne tråden.

2. Introduksjon til SSD.

3. SSD ordliste med kort forklaring og forkortelser.

4. Liste over SSD kontrollere.

5. Anbefalte SSDer.

6. Linker til videre dybdeinformasjon.

7. Linker til gode reviews/benchmarks.

8. Linker til videoer.

9. Linker til diverse kjekke SSD-relaterte saker.

10. Intern-linker i tråden til interresante/viktige poster.

 

 

 

1. Regler og retningslinjer for denne tråden

 

Diskusjonen i denne tråden er for det meste blant brukere som har erfaring med og/eller eier SSD, men alle er velkomne til å delta, og ingen spørsmål er for dumme. I verste fall blir du referert tilbake til første post (denne). Det er derimot anbefalt at du leser emnet 2. Introduksjon til SSD før du poster om du ikke har gode kunnskaper om emnet fra før.

 

Denne tråden har gått lenge, og mye av informasjonen tidlig i tråden er utdatert eller irrelevant, så det er bare å lese/skumme første post, og muligens den nyeste siden og bli med eller bryte inn i diskusjonen.

 

2. Introduksjon til SSD

 

 

SSD står for Solid State Drive. Dette omfatter alle lagringsenheter som er basert på minnebrikker. Definisjonen innebærer alt fra RAM, til NOR og NAND flash, men normalt blir SSD brukt til å beskrive lagringsenheter som bruker NAND Flash.

 

NAND flash lagrer data i NAND celler. Disse cellene kan leses uendelig mange ganger, men grunnet måten data lagres kan de kun skrives/slettes en begrenset antall ganger. Dette tallet er derimot såpass høyt at de fleste forbrukere aldri vil trenge å tenke over dette.

 

Siden AnandTech.com har en veldig god (men lang) artikkel fra mars 2009 som heter "The SSD Anthology" som forklarer grundig hvordan SSDer virker fra bunn av og opp, og gir et veldig godt utgangspunkt for å diskutere SSDer og delta i tråden. For de som ikke har tålmodighet til å lese kommer de viktigste sidene her, bruk dropdown menyen i bunn av siden på anandtech til å bla frem: Side 5, Arkitektur av celle, page, og block, og hvordan disse fungerer. Side 6, intern parallellitet og begrensninger ved skriving/sletting. Side 7, hvordan operativsystemet snakker med SSDen. Side 8-9, forklaring av ytelsesdegradering, overskriving, og punkter rundt dette. Side 10, TRIM som løsning til punktene på side 8-9.

AnandTech.com ga senere ut et oppfølger-artikkel i august 2009 som heter "The SSD Relapse" som tar for seg en del fler uttrykk og sider ved SSDer. For de som ikke har tålmodighet til å lese hele er de viktigste sidene: Side 4, Garbage Collection (GC) og Write Amplification. Side 5, Fragmentering og write combining. Side 7, Spare Area og forskjellen mellom oppgitt GB og obeservert formattert GiB. Side 8, TRIMs effekt på spare area og write amplification. Side 9-10, en nyere og grundigere titt på ytelsesdegradering. Side 14, idle GC som alternativ og effekten av det. Og side 20, "why you absolutely need an SSD".

 

Et kort sammendrag av SSD arkitektur:

Den minste størrelsen i SSDer er celler. En celle holder en eller flere bits, èn bit er SLC (Single Level Cell), flere bits er MLC (Multi Level Cell). De fleste forbruker-SSDer bruker MLC med 2 eller 3 bits. Når en celle er "tom" er alle bits satt til 1 (høy spenning).

 

Når data skrives til NAND flash skrives det en del av gangen, kalt page (side), ved å senke spenningen for valgte celler (utvalgte bits byttes fra 1 til 0). En page kan være alt fra 512 bytes og oppover så lenge det følger 2^n bytes, de fleste moderne flash brikker har 4KiB (4096 bytes) page størrelse. En slik page er altså den minste delen man kan skrive til en SSD.

 

Når man skal overskrive NAND flash celler må man først slette cellene (sette verdien tilbake til 1) før de kan skrives på nytt, da flash kun kan senke spenningen på page-nivå og ikke øke den. Siden det krever høyere spenninger og fler ledere for å øke spenningen gjør man dette for alle celler i et større område av gangen som kalles en Erase-Block. En erase-block består av 128 pages eller fler (2^n multiplum). I de fleste moderne SSDer er en Erase-Block 512KiB (4KiB page * 128 pages).

 

Forskjellen mellom SLC og MLC er at SLC kan skrive, lese, og slette raskere, men på bekostning av lavere lagringstetthet siden cellene i SLC og MLC tar like stor plass. MLC kan lese nesten like raskt som SLC, men er en del tregere på skriving og sletting (siden man trenger mer tid på å heve/senke spenningen pga høyere maks-spenning og/eller mer nøyaktige mål for bits mellom min og maks spenning. MLC har i tillegg bare ca 1/10 av skrivesyklusene i forhold til SLC pga høyere maks spenning, men dette er irrelevant for forbrukere (det er derimot viktig i servere).

 

 

Det viktigste momentet for ytelsen til en SSD er kontrolleren. Når du skal kjøpe en SSD bør derfor det første spørsmålet være "hvilken kontroller" og ikke "hvilken leverandør", siden mange leverandører leverer SSDer med samme kontrollere men med forskjellige navn.

På forbrukermarkedet (i Norge) i dag finnes det i området 10 kontrollere, der halvparten er foreldet, mens det finnes hundrevis av SSDer (på verdensbasis).

 

Det som skiller kontrollerne fra hverandre er følgende punkter:

- Hvor mange flash-kanaler de har. Dette er det maksimale antallet minnebrikker de kan arbeide i parallell mot, og vil direkte påvirke ytelsen.

 

- ECC og CRC (Error Correction Codec og Cyclic Redundancy Control). Dette avgjør hvor høy toleranse for lese/skrivefeil fra minnebrikkene SSDen har, og vil direkte påvirke levetiden til enheten, og sikkerheten til data lagret på den. I alle moderne SSDer er disse på et nivå der forbrukere ikke trenger å bry seg med dette, men det er betydelige forskjeller.

 

- Wear Leveling. Dette er hvordan SSDen sørger for at ingen av flash-cellene når maks antall skrivesykler før resten. Det finnes to brukte varianter: Statisk og Dynamisk. Kort sagt er dynamisk mye mer optimalt for forbruker-SSDer, og forlenger levetiden betraktelig sammen med god Garbage Collection. Man skriver da hele tiden til de minst brukte erase-blokkene og flytter de minst brukte dataene til de mest brukte blokkene.

 

- Garbage Collection (heretter GC). Dette er måten SSDen resirkulerer pages etter de har blitt ugyldige og før de kan skrives på nytt. Pages blir ugyldige når dataene i dem blir slettet. Siden det er mange pages i èn erase-block ender man derfor ofte opp med en blanding av gyldige og ugyldige pages, der de ugyldige må resirkuleres og de gyldige må beholdes. De gyldige blir da lest ut og skrevet til en ny erase-block, og den gamle blir deretter slettet.

 

- For å unngå ekstremt mye omstokking pga GC og et ytelsestap pga skrivingen og slettingen dette medfører reserverer produsentene av SSDer av en del av lagringsplassen (normalt ca 7-10% i forbruker-SSDer) til å stokke om på. Denne reserverte plassen blir kalt Spare Area.

 

- TRIM: Operativsystemer opererer med noe som kalles LBA (Logic Blokk Adress), og ikke fysiske dataplasseringer. Standard størrelse for en slik LBA for NTFS filsystem (standard for interne lagringsmedier for Windows XP og nyere (NT-basert Windows)) er 4KiB. Operativsystemet kaller selv LBA for Cluster. Når Windows sletter filer gir den ikke beskjed til lagringsmediet, men forandrer bare statusen til LBAene filen brukte til ledige i sitt eget filsystem register. SSDen får da ikke vite når pages blir ugyldige, og må arbeide med å stokke om på falskt gyldige pages (den tror de er gyldige men de er faktisk ugyldige). Dette skaper ekstra mye arbeid for GC. For å løse dette problemet har det blitt utviklet en kommando som heter ATA TRIM (heretter TRIM), denne tillater Windows å si i fra til SSDen når LBAer blir ugyldige slik at SSDen kan slette de i neste runde av GC og slipper å stokke om på unødvendig mye. Alle SSDer støtter ikke TRIM, og heller ikke alle versjoner av Windows. Det er kun Windows 7 som støtter TRIM, og foreløpig bare med Microsofts standard drivere for IDE eller AHCI (Advanced Host Controller Interface). Undersøk om SSDen støtter TRIM før du kjøper den. (TRIM for Linux er under utvikling)

 

- Og det siste viktige punktet når man skal skille forskjellige produsenter med samme kontroller er Firmware. Dette er den interne programvaren som kjører på SSDen. Det er stor forskjell mellom kontrollerprodusenter om de gir ut firmware-oppdateringer, og hvor ofte. Støtte for TRIM har blitt lagt til gjennom slike oppdateringer for flere SSDer i løpet av 2009.

 

 

Siden SSDer bruker minnebrikker og ikke en roterende plate med lesehoder som må hoppe frem og tilbake for å lese dataene tillater det dem å få mye lavere responstider (heretter accesstime) enn harddisker, som igjen tillater dem å svare på fler forespørsler pr sekund, heretter IOPS (Input/Output Operations Per Second). Med mindre annet blir definert snakker man normalt om 4KiB IOPS i tilfeldig tilgangsmønster (heretter random), altså 4KiB random IOPS. Disse to punktene, accesstime og IOPS, er det som leverer den reelle ytelsesforskjellen mellom harddisker og SSDer. En standard ny 3,5" harddisk (stasjonær pc) klarer i området 75-150 IOPS les og 100-200 IOPS skriv, mens de fleste nye SSDer klarer over 10.000 (10k) IOPS les og godt over 1000 IOPS skriv (Intel x25-M klarer ca 30-40k les og 15-20k skriv. Indilinx Barefoot klarer ca 16K les og 3K skriv). Harddisker har accesstime i området 10ms (millisekunder, 1ms = 1/1000 sekund), mens SSDer har i området 0,1ms.

 

Det siste punktet jeg vil ta opp i denne introduksjonen er noe som heter NCQ (Native Command Queue). Dette er en funksjon som tillater lagringsenheter å selv velge hvilken rekkefølge de vil behandle forespørsler fra operativsystemet (OS), og kan betydelig øke ytelsen. For harddisker tillater dette disken å optimalisere hvordan lesehodene skal flyttes slik at den slipper å bevege hodet så langt eller rotere så langt mellom hver plass som skal leses og skrives, og derfor slipper å vente så lenge på de mekaniske delene. Harddisker kan øke IOPS ytelsen med 1,5-2x på denne måten.

SSDer kan benytte denne funksjonen til å ta i bruk alle flash-kanalene sine for å arbeide med mange små operasjoner i parallell. De fleste forbruker-SSDer har 4-10 kanaler, og kan derved få flere ganger høyere IOPS ytelse når de kan bruke denne funksjonen. For å kunne ta i bruk NCQ må man bruke enten AHCI modus eller RAID (Redundant Array of Independent Disks). Med mindre annet blir spesifisert snakker vi om RAID-0 i denne tråden, dette er en variant av RAID der 2 eller fler enheter blir slått sammen til èn logisk enhet operativsystemet ser og leverer ytelse ca lik antallet enheter ganger ytelsen til èn enhet. Nedsiden ved dette er at om èn enhet feiler mister man all informasjon på RAIDet. SSDer er generelt mye mer driftssikre enn harddisker siden det ikke finnes noen mekaniske deler som kan krasje, og tåler mye større fysiske påkjenninger enn harddisker, så dette er ikke noe betydelig problem for noen få enheter brukt i forbruker-scenarioer. I tillegg har SSDer lavere lagringskapasitet enn harddisker, så det er naturlig å ta sikkerhetskopi av viktige ting fra RAIDet på harddisker, eller eventuelt lage en kopi (image) av hele RAIDet som man kan kopiere tilbake (montere image) på kort tid om innholdet skulle gå tapt eller bli korrupt.

Som standard er alle hovedkort stilt inn til å ha SATA modus som IDE og ikke AHCI eller RAID, så man må manuelt forandre denne i BIOS for å kunne få fordelene av NCQ.

Uten NCQ klarer de fleste SSDer i området 20MB/s les ved 4KiB tilfeldig plasserte pakker (5000 random read IOPS), mens med NCQ aktivert klarer de fleste 4-kanals SSDer ca 60MB/s (15.000 IOPS), og Intel x25-M med sine 10 kanaler klarer 120-160MB/s (30-40.000 IOPS). Det er derfor ganske viktig å bruke AHCI eller RAID modus med SSDer.

 

Bildene viser en 10-kanals kontroller og en 4-kanals kontroller med en farge for hver kanal, og pakker som skal til kanalene har samme farge som kanalene. Med NCQ aktivert kan kontrolleren selv velge rekkefølgen forespørslene skal besvares, og besvare opp til # flash kanaler i parallell så lenge det finnes forespørsler for alle kanaler.

Antall utestående forespørsler blir kalt Queue Depth (heretter QD).

 

 

 

 

3. SSD ordliste med kort forklaring

 

 

* SSD / SSS: Solid State Drive / Solid State Storage.

 

* Page: Minste enhet som kan skrives i en SSD, 512 Byte og oppover, 2^n størrelser.

 

* Erase-Block: Minste enhet som kan slettes i en SSD, 128 eller fler pages, 2^n størrelser.

 

* LBA: Logic Block Address. Et abstraksjonslag for fysisk adresse for data. Lar lagringssystemet organisere data uavhengig av OSet.

 

* NCQ: Native Command Queue. Lar lagringsenheten bestemme rekkefølgen forespørsler besvares i, støtter opp til 32 forespørsler i kø hos hver lagringsenhet. Krever AHCI eller RAID modus.

 

* AHCI: Advanced Host Controller Interface. En utvidelse for SATA som gir støtte for NCQ og hot-plug (at enheter kobles fra/til mens systemet kjører).

 

* IOPS: Input/output Operations Per Second. Om det ikke spesifiseres snakker man om 4KiB random.

 

* QD: Queue Depth, antall utestående forespørsler mot lagringsenheten.

 

* Wear Leveling: Slitasjehåndering av flash celler, pages, og erase-blocks. Sørger for at ingen blir skrevet mange ganger fler enn andre så man unngår å slite ut noen plasser raskt.

 

* Garbage Collection (GC): Metoden som brukes for velge blokker med blandet gyldig og ugyldig data for mest optimal sletting og frigjøring av pages, virker i samarbeid med wear leveling.

 

* Write Amplification: Forholdet mellom mengden data SSDen blir bedt om å skrive og mengden data som faktisk skrives. Oppgis som kommatall (eks 1,1 for Intel x25). 1 er optimalt, høyere er dårligere.

 

* TRIM: ATA TRIM, en kommando som lar OS fortelle SSDen når LBAs blir ugyldige så den ikke trenger å ta vare på dem. Fører til mer effektiv Garbage Collection, og gjør at all ubrukt plass på enheten i praksis behandles som spare area uten at det behøves å reservere.

 

* Write Attenuation: Samling av data som skal skrives for å redusere write amplificatio, enten i cache eller streaming til dedikert flash område. Kan sette sammen pakker mindre enn page size og samle de i færre pages enn brukte LBA, eller sende mange pages som ikke er sekvensielt i LBA for skriving av sekvensielle pages.

 

* Write Endurance / skrivesykler: Antall ganger en gitt celle kan skrives/slettes i oppgitt levetid. Normalt ansees dette som at når dette punktet blir nådd vil UBER passere oppgitt feilrate og fortsette å bli værre.

 

* S.M.A.R.T.: Self-Monitoring, Analysis, and Reporting Technology. Lar brukeren sjekke statusen til lagringsenheten og se avansert informasjon.

 

* BER / UBER: Bit Error Rate / Uncorrectable Bit Error Rate. Antall lese/skrive feil som oppstår, og antallet slike som ikke kan rettes.

 

* ECC: Error Correction Codec. Gjør det mulig å rette single eller multi-bit errors.

 

* CRC: Cyclic Redundancy Control. En bit-string for en mengde data for å kontrollere om noen bits har blitt forandret. 32-bit er mye brukt. 32-bit CRC for en page er en kost-effektiv metode for å sikre at data ikke er korrupt uten å lage mye overhead. Om CRC viser feil kan man benytte ECC for å rette feilen, CRC krever mindre ressurser enn ECC.

 

* Overhead: Mengden ekstraarbeid som gjøres, oppgis som brøker eller prosent. Eks: SATA protokollen har 2 bits overhead pr 8 bits (kontroll bits for å sikre integriteten av data). SATA 3Gbps har derfor 300MB/s (3000/10) teoretisk maks i stedet for 375 (3000/8).

 

* ASAP: Auto-tuning SSD Accelerated Pools of storage. En løsning som stiller seg selv inn og bruker SSDer for å øke hastigheten til harddisker. Typisk RAID oppsett som bruker SSD til caching av hotfiles.

 

* ONFI: Open NAND Flash Interface. En åpen standard for NAND flash, laget for kompabilitet og øking av hastigheter.

 

* DDR: Double Data Rate. Dobbel tilgjengelig overføringshastighet av data.

 

* Fat/regular/skinny SSD: Et mål for mengden (volatile) RAM til flash. 1:1 = RAMdisk med flash backup. 1:1 - 1:1000 = Fat. Ca 1:10.000 (typisk 1:5000 - 1:20.000) = normal. Skinny = &--#60; 1:100.000 . Så og si alle forbruker-SSDer faller inn under regular. SandForce SF-1200/1500 og WD Silicon Drive III er skinny.

 

* IDE/PATA (ZIF): Parallell ATA (ZIF er egen 1,8" tilkobling men med samme protokoll). Maks 133MB/s, støtter ikke NCQ.

 

* Duplex: Signalet bærer data begge veier samtidig, alså full båndbredde begge veier samtidig. Half duplex betyr at man bare kan sende data en vei av gangen og kun får full båndbredde èn vei, man får da halv båndbredde hver vei om man sender data begge veier samtidig (og med en puls ventetid mellom hver sending). SATA er halv duplex, SAS er full duplex.

 

* SATA: Seriell ATA, kommer i 3 generasjoner, normalt kalt hhv SATA 1, SATA 2 og SATA 3. 1,5Gbps (150MB/s max), 3,0Gbps (300MB/s max) og 6,0Gbps (600MB/s max). Protokollen har 2 bits pr 8 overhead for data integritet. Signalet er halv duplex.

 

* SAS: Kommer i 2 generasjoner. 3,0Gbps og 6,0Gbps. Signalet er full duplex. Normalt får man bare SAS fra hardware RAID kontrollere. SAS støtter SATA-over-SAS, så man kan bruke SATA enheter på en SAS kontroller om man har riktige kabler.

 

* RAID: Redundant Array Of Independent Disks. Kan brukes til å øke ytelse og/eller datasikkerhet. RAID 0 gir maks ytelse og ingen ekstra datasikkerhet, og er versjonen vi bruker i denne tråden om ikke annet er spesifisert. Ofte blir n enheter i RAID-0 forkortet til nR0 (eks 2R0 og 4R0).

 

* HBA: Host Bus Adapter. Kontrolleren som sitter mellom CPU og SSD og lar de snakke sammen. Dette er sørbroer (AMD SB### og Intel ICHx® /PCH) og RAID kontrollere.

 

* SLC: Single Level Cell. Hver NAND celle holder 1 bit informasjon. Høyere les/skriv/slett hastighet og ca 10x høyere write endurance, men lavere lagringstetthet og høyere kostnad. SLC koster normalt 2-3x av 2BPC MLC pr GB.

 

* MLC: Multi Level Cell. Hver NAND celle holder 2 eller fler bits informasjon. (normalt kan en regne) Jo fler bits, jo lavere skriv/slett hastighet og write endurance, les forandres lite. Lav kostnad og høy lagringstetthet er store positive sider.

 

* BPC: Bits Per Cell, brukes til å beskrive typen SLC/MLC.

 

* Kontroller: Chippen som kontrollerer flash brikkene. Blir normalt referert til som [produsent] [kodenavn/modellnummer]. eks Indilinx Barefoot, Intel x25-M, SandForce SF-1200.

 

* Flash-kanaler: En flash kanal er en uavhengig bus flash brikker kommuniserer med kontrolleren over. Alle flash kanaler er totalt uavhengige av hverandre og kan arbeide i full parallell. Om det er fler flash brikker pr kanal kan disse arbeides mot vekselvis for høyere hastighet så oppgaver som ikke krever bruk av kanalen kan gjøres i parallell (internt arbeid i flash brikken, som sletting av blokker og skriving av data i intern cache (register)).

 

* Plane: Minste enhet som kan jobbe i parallell i en flash brikke. Man kan ha fler planes pr die og stripe erase-blokker mellom dem for superblokker eller super-pages for økt hastighet, men blir mer komplisert å implementere og ødelagte celler/pages/blokker kan føre til oppblåst ubrukelig areal ved de enkleste implementeringene (tilsvarende RAID 0).

 

* Die: Det sammenhengende området av flash som blir produsert, det rektangulære silikonet. Man kan ha flere slike i en flash brikke. Hver die kan bli brukt som en LUN (logical unit number), uavhengig logisk enhet.

 

* IC / chip: Integrated Circuit. Dette er flash brikken, den sorte saken som plasseres på kretskortet og har ledere som kommer ut på sidene eller under. Det mest brukte er formatet TSOP (Thin Slim Outline Package).

 

* PCB: Printed Circuit Board, kretskort. Dette er kortet eller bordet som alt sitter fast i, som regel grønt, men av og til blått eller rødt.

 

* Accesstime/responsetime: Tiden det tar fra en forespørsel blir sendt til den er betjent.

 

* Overprovisjonering / spare area: Mengden reservert kapasitet som brukeren ikke har tilgang til. Normalt 7-10%, men kan være høyere. Høyere gir som regel lavere write amplification og høyere sustained write (spesielt random small block).

 

* Hotfiles / Coldfiles: Hotfiles = mye brukte filer. Coldfiles = lite brukte filer eller statisk data. En veldig nyttig definisjon for bruk med caching. Man definerer filer temperaturmessig etter som hvor ofte de brukes, og eventuelt hvor mye de har blitt brukt nylig. Optimalt velger man de minste og varmeste filene og holder disse i RAM cache enten i SSDen eller i RAID kontroller. Om man har batteri backup eller nvCache kan de LBAene som skrives mest holdes i RAM og kun skrives når man skrur av enheten for å potensielt levetid, redusere write amplification og garbage collection, og øke ytelsen (eller periodevis flushing).

 

* nvCache / nvRAM: None Volatile cache/RAM. Et mellomlager eller RAM som ikke mister informasjon om strømmen forsvinner.

 

 

Endret 10. april 2012 av GullLars

[Mann_Av_Gull]

GullLars

 

Takk for svar. Jeg hadde egentlig en viss peiling, men greit å få det bekreftet fra en SSD ekspert

[Pey'J]

Nei får bare ikke funnet SSDen i oppdateringsprogrammet.

 

Jeg hadde ingen problemer med å oppdatere, ikke forrige gang heller.

Oppdaterte fra Windows 7 64-bit som booter fra SSD-en som skal oppdateres.

Denne er satt til ACHI i BIOS og koblet til native Intel SATA3 port på HK.

Husket du å høyreklikke EXE-filen og velge "Kjør som Administrator"?

[Decoman]

Vil en nyere SSD generelt sett "være raskere" når den er koblet til en S-ATA 3 port, i motsetning til en S-ATA 2 port?

Endret 11. april 2012 av Decoman

[Sandwich]

Vil en nyere SSD "være raskere" når den er koblet til en S-ATA 3 port, i motsetning til en S-ATA 2 port?

 

SATA revision 2.0 (SATA 3 Gbit/s) 1x

SATA revision 3.0 (SATA 6 Gbit/s) 2x

[Kimm0n0]

Vil en nyere SSD generelt sett "være raskere" når den er koblet til en S-ATA 3 port, i motsetning til en S-ATA 2 port?

 

Om man ser bort fra at båndbredde er høyere, så mener jeg å ha lest noe om lavere latency, men jeg er ikke sikker på om det er riktig.

[GullLars]

Generelt klarer SATA 6Gbps SSDer omtrent samme IOPS på 3Gbps interface som på 6Gbps, forskjellen forekommer ved høy QD (mange utestående forespørsler = tung multitasking mot disk). For generell bruk til OS og programmer er det ikke noen opplevd forskjell om de er på 6Gbps og 3Gbps, så langt jeg vet. Forskjellen kommer hovedsaklig ved flytting av større mengder data (kopiering mellom SSDer/RAID, skriving av mye data fra RAM, eller lasting av store filer), eller poweruser/server type workloads.

[ventle]

Til dere som har erfaring:

 

Er det risikabelt å kjøpe en OCZ Vertex 2 til bruk som systemdisk i en hjemmeserver som skal stå på døgnet rundt? Kan få en brukt disk av denne typen (160GB) til ålreit pris, men mener å ha lest om flere som har hatt problemer med OCZ-disker tidligere.