Sannsynligvis mistet to venner

[Gjest Guest_viggo_*]

Hei, tenkte jeg skulle prøve å forklare noe.

 

Har/hadde to venner. En av dem, Fredrik, har jeg hatt i ca 5 år og var veldig grei og morro å finne på ting sammen med. Den andre, Per Ole, fikk jeg for ca 3 år siden, de ble kjent først når vi kom i samme klasse, da var jeg ganske usosial og prata ikke så mye med de, så kom jeg inn i bildet seinere.

 

Så på VK1, året etter, så gikk jeg og Per Ole i samme klasse og ble ganske gode venner, vi hang sammen hele tiden og jeg var ofte hos han. Fredrik har alltid på seg telefon og svarer alltid på meldinger, Per Ole er ikke så flink og svarer ikke alltid.

 

Men, i den siste tiden så har det vært sånn at når vi alle tre henger sammen, så blir jeg satt litt utenfor, det vil si at de prater, aldri så mye som øyekontakt med meg, når jeg prøver å si noe så oppnår jeg sjelden kontakt og de vil somregel kødde med det jeg har sagt. Fredrik sender meldinger til Per Ole og får som oftest svar, jeg sender meldinger til Per Ole, får nesten aldri svar.

 

Per Ole og Fredrik spør hverandre ofte om de skal stikke ut, finne på noe osv... Jeg får aldri noen meldinger. For å være helt ærlig så er det de eneste vennene jeg har akkurat nå, og pga masse sånne småting som hinter til at jeg ikke har noe der å gjøre gjorde det at jeg følte at jeg ikke tilhørte, og da klikka det litt for meg her om dagen og konfronterte de på SMS. Det skulle selvfølgelig ikke skjedd, for nå ignorerer Per Ole alle meldingene mine, og etter jeg konfronterte Per Ole, så vil heller ikke Fredrik prate med meg noe mer. Får ikke svar på meldingene lenger og han virker sur hver gang jeg treffer på han, han var aldri sånn før når jeg var aleine med han eller traff han i forbindelse med jobben.

 

Så stakk jeg til Per Ole etter jobben i dag for å be om unnskyldning for oppførselen min i det siste, iom at jeg klikka osv... Det syns han var sykt og fikk beskjed om å dra hjem på SMS, han kom ikke ut av huset engang. Sendte en melding og spørte hva som var sykt etter jeg hadde stikki og han sa at det ikke er værre enn å slutte å mase. Syns ikke selv jeg maser, spør han en gang iblandt hva som skjer, samme som Fredrik gjør, men jeg får ikke svar, så hender jeg prøver å ringe seinere.

 

Fredrik har som sagt også sluttet å svare, og nå er han nok oppe hos Per Ole og finner på noe.

 

Hva skal jeg gjøre? Har ikke lyst til å være uvenner med de, noe jeg sannsynligvis har blitt nå. Er det beste å bare la vær å prøve ta kontakt med noen av de en stund framover og se hva som skjer? Har tenkt å finne meg nye venner nå tenker jeg og legge dette bak... Men er jo dumt at det skulle ende sånn da. Hva syns dere?

[With Odin on my side!]

Jeg syns erlig talt de er noen jævla drittunger!

 

Har vært i samme situasjon, bare at det ikke var meg, men noen av vennene mine, men da var det jeg som følte at jeg hang noen litt utafor, så jeg valgte å heller være alene med han det gikk utover. Endte med at vi kom ganske godt sammen, mens han aldri ble så god venn med noen av de andre...

 

Men prøv å drit i de, få deg noen nye venner, bare hopp ut i det, snakk med folk, og ver litt utavendt, veit det kan være vanskelig, men er den eneste måten du kan få venner på nesten...

[Samegerilja]

Enig med Tripple-Nipple, drit i de folkan. Tror det bare blir verre dersom du "maser" på dem og e despo på og få bekreftelse fra dem.

[Smurstafa]

Ikke veldig lett situasjon dette her.

 

Det jeg syns du skal gjøre er å komme deg videre. Det er ganske så tydelig at disse to ikke er helt på din bølgelengde og dere beveger dere litt i hver deres retning.

Og det er helt greit. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, og det er ikke alltid at vennskap holder livet ut. Har selv sett venner komme og gå tritt og ofte, og har sett hvor forskjellig mennesker kan være, og hvordan de kan endre seg.

 

Jeg kan tenke meg at du er redd for å miste disse to vennene dine, men av og til må man gi slipp på ting man egentlig ikke vil gi slipp på. Men det skal du vite, at det finns MANGE mennesker der ute som har lyst til å bli kjent med akkurat deg. Det eneste du må gjøre, er å la de bli kjent med deg.

Nå veit jeg ikke hvor gammel du er, og om du fortsatt går på skolen, men jeg ser at du nevner VK1 her så tar utgangspunkt i at du fortsatt går på skolen.

 

Det du nå må gjøre er å bygge selvtillitten til å kunne gå å snakke med mennesker. Det finns mange mennesker på en skole, og ingen av de (nesten i hvert fall) biter. Og det finns garantert noen av de som har det akkurat som deg, og ikke tør å ta kontakt med nye mennesker. Hvis du da er den første som tar kontakt kommer du garantert til å få mer positiv respons, enn negativ respons.

Men det viktigste man må ha i hodet når man skal bli kjent med nye mennesker er (og dette er VIKTIG, så stemple dette til hjernebarken din ) :

Ikke ta noe som helst personlig!

 

Får du negativ respons på første forsøk, så ikke ta det personlig. De kjenner ikke deg, og veit ikke hvem du virkelig er. Tenk heller at det er synd for de at de ikke fikk bli kjent med deg.

 

Før jeg skriver meg bort her og skriver så mye at du ikke gidder å lese igjennom alt, så kan jeg avslutte med å si at det er enklere å møte mennesker enn folk tror. Så lenge man har gutsen til å tørre å ta det første steget.

 

Lykke til, og hvis du vil ha noen tips på hvordan bygge selvtillit og selvfølelse, så send meg en PM, så kan jeg gi deg noen tips der. Har vært igjennom akkurat den samme prosessen selv.

[pekaman77]

Har vært noen fine innlegg, men jeg ville også si noe. Jeg og har hatt lignende erfaringer og slike situasjoner oppstår ofte. Noen ganger blir man ekskludert fordi man vokser fra hverandre, noen ganger får man for ulike interesser, osv.

Venne forhold er en utveksling av en kapital. For meg virker det som dine venner mener at du er lav i verdi og vil heller ekskludere deg.

 

Det beste da er å få andre venner, eventuelt etterpå har du kansje oppnådd en ny holdning som dine gamle venner setter mer pris på og dere kan henge sammen igjenn.

 

Verden er en fæl plass hvor folk er så greie som de trenger å være.

 

Ikke gidd og være tjener som andre kan henge med når de ikke har noe bedre, eller forsøk å kontake folk som ikke vil henge med deg lenger.

 

Personlig synes jeg vennene dine er litt usosiale av seg som er så ekskluderende, merke på en virkelig sosial person er en som har even til å tilpasse seg alle ikke bare noen få.

 

Så finn folk å være med og ha det gøy. Sosialitet i dag er en taktisk krig ofte. Se på hva andre snakker om og hva slags holdning og kroppspråk som brukes for å få guidelines til hvordan man går inn i de spesifikke venneforhold.

 

Men husk også at vi på et forum har vanskelig ofte for å innleve oss i dit tilfelle og råd kan ofte bli dårlige. Det beste er nok å ta kontakt med noen du vet er smart med livserfaring og snakke face to face med han/hun om slike ting. som dette.

[JensViking]

De viser jo at de ikke bryr seg så mye om deg etter alt dette. At du prøver å unskylde deg etter konfrontering viser også at du er "desperat", som egentlig gjør det verre.

 

Jeg vet det høres hardt ut, men jeg ville kuttet all kontakt med dem og prøvd å få meg en ny vennekrets. Jeg vet – det kan være jævlig vanskelig, men det viktigste er å totalt ignore dem og innse det faktum at dere har "vokst" fra hverandre. Om du som du sier ikke har så mange venner, så kan jo et eventuelt skoleskifte være idéelt. "Hvordan få nye venner" er jo egentlig et helt nytt tema, men jeg ville i hvert fall gitt opp disse folka, kanskje til og med fått mange flere venner enn dem og få dem til å føle seg litt "outsidere". Det viktigste er å prøve å få noen gode venner som du kan beholde videre og eventuelt videreutvikle nettverk med. Personlig ble jeg ferdig med VGS i år, men om jeg ikke hadde hatt venner derfra nå hadde jeg stort sett vært venneløs.

 

Om du enda går på skole er det jo også mulighet for å bli kjent med andre folk på skolen.

 

Forøvrig latterlig av "Per Ole" å ikke svare deg eller å tørre å åpne døren. Jeg ler av ydmykelse på hans vegne.

 

Ellers kjenner jeg meg en del igjen selv, hender ofte at jeg er den som blir litt outsider i vennegjengen. Når folk påpeker det er det ikke verre enn å være frekk tilbake og "claim your spot". Det vil nok hjelpe på om du forsøker å være litt mer "ledertypen". Som du skriver var/er du litt asosial, om du endrer oppførsel til den som foreslår "dette suger, la oss stikke" istedenfor å si "jeg kjeder meg" (eller å være taus) og venter på at en annen skal svare "skal vi gå?" eller lignende vil det nok hjelpe en del. Prøv å få med deg folk, og vis at du er der. Det føler som regel at du blir sett opp til i motsetning til å bli ignorert.

Òg et personlig tips: når du tiltaler folk, snakk til dem med navn og se dem i øynene, jeg kan ikke si hvorfor, men det funker svært bra folk tar det mer personlig og mer til seg og hører ofte bedre etter.

Endret 3. desember 2008 av JensViking

[Demantios]

Slutt å vær en sutrende masekråke, høres ut som dem er dritt lei deg. Sorry, men det er sannheten

[With Odin on my side!]

For deg som la inn det siste innlegget!

 

Høres ikke ut som en person som har vært i samme situasjon (nå har ikke jeg heller det), men hva faen slenger du dritt til han for? Tror du han har det lett når han har mista de to - og kansje siste vennene han har?

 

Er så dritt lei sånne kjekkaser som deg ass!

 

Du har sikkert ikke venner selv...

[ukjentbrukergitt]

sjit da, for non drittunger, finn fram paintball geværet og gi dem en omgang sier jeg as, var de kompisser kan du gjøre dette uten dårlig følelse heller

[Gjest Guest_viggo_*]

Det jeg syns du skal gjøre er å komme deg videre. Det er ganske så tydelig at disse to ikke er helt på din bølgelengde og dere beveger dere litt i hver deres retning.

Og det er helt greit. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, og det er ikke alltid at vennskap holder livet ut. Har selv sett venner komme og gå tritt og ofte, og har sett hvor forskjellig mennesker kan være, og hvordan de kan endre seg.

Har bestemt meg mer eller mindre for å gjøre det. Dropper kontakten med de fra min side, hvertfall helt til eventuellt et initiativ blir tatt fra dems side. Tror det er det beste.

 

Jeg kan tenke meg at du er redd for å miste disse to vennene dine, men av og til må man gi slipp på ting man egentlig ikke vil gi slipp på. Men det skal du vite, at det finns MANGE mennesker der ute som har lyst til å bli kjent med akkurat deg. Det eneste du må gjøre, er å la de bli kjent med deg.

Nå veit jeg ikke hvor gammel du er, og om du fortsatt går på skolen, men jeg ser at du nevner VK1 her så tar utgangspunkt i at du fortsatt går på skolen.

Ikke morro å miste de, nei, pga tenker tilbake på den tiden vi faktisk hadde det morro sammen. Har pratet med noen andre jeg kjenner nå og tar veien å bli bedre kjent med de da de også har lyst til å finne på ting sammen med meg. Men går dessverre ikke på skole lenger, glemte å si det.

 

Det du nå må gjøre er å bygge selvtillitten til å kunne gå å snakke med mennesker. Det finns mange mennesker på en skole, og ingen av de (nesten i hvert fall) biter. Og det finns garantert noen av de som har det akkurat som deg, og ikke tør å ta kontakt med nye mennesker. Hvis du da er den første som tar kontakt kommer du garantert til å få mer positiv respons, enn negativ respons.

Men det viktigste man må ha i hodet når man skal bli kjent med nye mennesker er (og dette er VIKTIG, så stemple dette til hjernebarken din ) :

Ikke ta noe som helst personlig!

Har ganske god selvtillit føler jeg og kan prate med stort sett alle om alt, men problemet er at når jeg henger med disse to beskrevet over, så ville jeg tro at man skulle kunne være litt seriøs og åpen. Problemet er at når jeg er sammen med de og de eksluderer meg, så faller den selvtilliten for den situasjonen litt. Jeg kan fremdeles holde på den gode tonen og prøve å "inkludere" meg i samtalen, men der alle andre jeg kjenner ville sett på meg og hørt på replikken og latt det bli en del av samtalen, så ser de kun fortsatt på hverandre og ignorerer innspillet helt.

 

Før har jeg vært av typen som aldri skal vise hva jeg føler, holder den gode tonen oppe og "tar det som en fleip" i klassen og blandt kjentfolk, men jeg forventer jo ikke å måtte tåle å være den som hele tiden blir kødda med og ekskludert når jeg henger med folk som skulle være gode venner. Er jo greit å kødde, men som man sier så skal man le med, ikke av, syns de burde skjønne at det er en grense hvor offeret syns at det går fra å være morsomt til å være sårende. Har til og med etter nok sånne situasjoner, vist åpenlys ved å bare si "ja...", og ti stille at jeg ikke syns det var noe spesiellt fint gjordt og at jeg blei såra, men det ble ignorert, selv om jeg syns signalet jeg sendte var ganske tydelig.

 

Lykke til, og hvis du vil ha noen tips på hvordan bygge selvtillit og selvfølelse, så send meg en PM, så kan jeg gi deg noen tips der. Har vært igjennom akkurat den samme prosessen selv.

Takker . Trenger forsåvidt ikke hjelp til å bygge selvtilliten og få nye venner, men takk for tilbudet. Har vært i den prosessen å bygge selvtillit tidligere, ble mobbet så og si hele barneskolen og halve ungdomsskolen, helt til en av de mest respekterte i klassen begynte å prate med meg og hjalp meg ut av det. Stor takk til han!

 

 

Har vært noen fine innlegg, men jeg ville også si noe. Jeg og har hatt lignende erfaringer og slike situasjoner oppstår ofte. Noen ganger blir man ekskludert fordi man vokser fra hverandre, noen ganger får man for ulike interesser, osv.

Venne forhold er en utveksling av en kapital. For meg virker det som dine venner mener at du er lav i verdi og vil heller ekskludere deg.

Akkurat det tror jeg og..

 

Det beste da er å få andre venner, eventuelt etterpå har du kansje oppnådd en ny holdning som dine gamle venner setter mer pris på og dere kan henge sammen igjenn.

 

Verden er en fæl plass hvor folk er så greie som de trenger å være.

 

Ikke gidd og være tjener som andre kan henge med når de ikke har noe bedre, eller forsøk å kontake folk som ikke vil henge med deg lenger.

Tenker å prøve ut det. Altså henge med andre venner og være sosial, og da får tiden vise om jeg blir akseptert av de gamle vennene igjen. Har ikke lyst til å være "han som bare er med som vi egentlig ikke vil ha med".

 

Så finn folk å være med og ha det gøy. Sosialitet i dag er en taktisk krig ofte. Se på hva andre snakker om og hva slags holdning og kroppspråk som brukes for å få guidelines til hvordan man går inn i de spesifikke venneforhold.

 

Men husk også at vi på et forum har vanskelig ofte for å innleve oss i dit tilfelle og råd kan ofte bli dårlige. Det beste er nok å ta kontakt med noen du vet er smart med livserfaring og snakke face to face med han/hun om slike ting. som dette.

Pratet med noen jeg kjenner som jeg vet jeg kan stole på angående dette. Hun var veldig forståelsesfull og forstod faktisk problemet mitt og skjønnte hvorfor jeg har vært trist. Ble veldig glad da vi fikk pratet om dette.

 

 

De viser jo at de ikke bryr seg så mye om deg etter alt dette. At du prøver å unskylde deg etter konfrontering viser også at du er "desperat", som egentlig gjør det verre.

 

Jeg vet det høres hardt ut, men jeg ville kuttet all kontakt med dem og prøvd å få meg en ny vennekrets. Jeg vet – det kan være jævlig vanskelig, men det viktigste er å totalt ignore dem og innse det faktum at dere har "vokst" fra hverandre. Om du som du sier ikke har så mange venner, så kan jo et eventuelt skoleskifte være idéelt. "Hvordan få nye venner" er jo egentlig et helt nytt tema, men jeg ville i hvert fall gitt opp disse folka, kanskje til og med fått mange flere venner enn dem og få dem til å føle seg litt "outsidere". Det viktigste er å prøve å få noen gode venner som du kan beholde videre og eventuelt videreutvikle nettverk med. Personlig ble jeg ferdig med VGS i år, men om jeg ikke hadde hatt venner derfra nå hadde jeg stort sett vært venneløs.

Erfarte det jeg og. Tror jeg skal gjøre akkurat det du sier her. Går ikke skole lenger, men kjenner heldigvis en del folk som jeg har et mer overfladisk venneforhold til.

 

Forøvrig latterlig av "Per Ole" å ikke svare deg eller å tørre å åpne døren. Jeg ler av ydmykelse på hans vegne.

 

Ellers kjenner jeg meg en del igjen selv, hender ofte at jeg er den som blir litt outsider i vennegjengen. Når folk påpeker det er det ikke verre enn å være frekk tilbake og "claim your spot". Det vil nok hjelpe på om du forsøker å være litt mer "ledertypen". Som du skriver var/er du litt asosial, om du endrer oppførsel til den som foreslår "dette suger, la oss stikke" istedenfor å si "jeg kjeder meg" (eller å være taus) og venter på at en annen skal svare "skal vi gå?" eller lignende vil det nok hjelpe en del. Prøv å få med deg folk, og vis at du er der. Det føler som regel at du blir sett opp til i motsetning til å bli ignorert.

Òg et personlig tips: når du tiltaler folk, snakk til dem med navn og se dem i øynene, jeg kan ikke si hvorfor, men det funker svært bra folk tar det mer personlig og mer til seg og hører ofte bedre etter.

Var faktisk veldig overrasket over den reaksjonen han hadde da. Var da jeg bestemte meg for at "dette driter jeg i".

 

Akkurat det med "claim your spot" har jeg forsøkt ganske ofte faktisk. Har ofte foreslått forskjellige ting som du sier og vært litt mer ledertype, men det blir litt sånn at når jeg sier det, så gidder de ikke, eller så ser de på hverandre for å se hva han andre syns, noe som i og for seg er greit nok, hadde de bare brydd seg om hva jeg mener når han andre foreslår noe.

 

Slutt å vær en sutrende masekråke, høres ut som dem er dritt lei deg. Sorry, men det er sannheten

Akkurat det jeg fikk høre fra Per Ole fra en av de siste gangene jeg kontaktet han, det at "Det ikke er værre enn å slutte å mase". Litt derfor jeg postet dette, er i tvil, for er det virkelig masing å spørre hva som skjer en gang iblandt og om vi skal finne på noe? Jeg hadde ikke sett på dette som masing om noen hadde sendt meg en melding en gang iblandt. Det at han leser meldingene, men trykker de vekk og ikke svarer, og i tillegg sa det med masinga, så tenker jeg det som du sier at han overhodet ikke vil henge med meg, med mindre han er aleine og ingen andre kan.

 

 

 

Takker for støtten, folkens!

[Demantios]

Akkurat det jeg fikk høre fra Per Ole fra en av de siste gangene jeg kontaktet han, det at "Det ikke er værre enn å slutte å mase". Litt derfor jeg postet dette, er i tvil, for er det virkelig masing å spørre hva som skjer en gang iblandt og om vi skal finne på noe? Jeg hadde ikke sett på dette som masing om noen hadde sendt meg en melding en gang iblandt. Det at han leser meldingene, men trykker de vekk og ikke svarer, og i tillegg sa det med masinga, så tenker jeg det som du sier at han overhodet ikke vil henge med meg, med mindre han er aleine og ingen andre kan.

Jepp, det er slik noen ganger. Fordet om det ikke er masing så kan det føles som mas. Man blir ganske lei av at folk spør om det skjer noe ganske ofte. Man får da en følelse at den som spør bare prøver og henge seg på til enhver tid, og det er ikke noe bra sted å være i et vennskap. Be dem heller med på noe, ta en slags lederstilling istedenfor å henge deg på. At dem ikke svarer er et hint til at dem ikke vil ha deg med. Det har ihvertfall jeg lært mellom åra, at man ikke må sitte og vente på å bli bedt med ut, men ta litt intiativ for ikke virke kjedlig og innpåsliten. Gjør man det noen ganger så får folk et bedre bilde av deg, som en som er i gjengen, ikke bare henger på

 

For deg som la inn det siste innlegget!

Høres ikke ut som en person som har vært i samme situasjon (nå har ikke jeg heller det), men hva faen slenger du dritt til han for? Tror du han har det lett når han har mista de to - og kansje siste vennene han har?

Er så dritt lei sånne kjekkaser som deg ass!

Du har sikkert ikke venner selv...

Jeg har vært i den situasjonen at jeg har sliti med å få venner og beholde dem, men kommet meg ut av det, derfor føler jeg at jeg er den rette til å veilede. Jeg slenger heller ikke dritt, men holder meg til fakta. Fyren vil ha hjelp, ikke sympati, og da hjelper jeg heller enn å si "stakkars deg, du er så mye bedre enn dem". Hvor mye hjelper det tror du? Du kan være så dritt lei av sånne som meg som du bare vil, men sånne som meg hjelper faktisk til i situasjonen og innser at folk gjør feil og hjelper dem med å rette dem så dem har et bedre utgangspunkt til neste gang. Sympati hjelper kanskje psykisk, men man er tilbake til der man begynte og faren for å falle ned i samme felle neste gang er dermed stor.

Om jeg har venner eller ikke? Ja, det kan du lure på

Endret 3. desember 2008 av Demantios

[Samegerilja]

Enten så har man noe fornuftig å si, aka si noe som kan hjelpe fyren. Ellers så synes æ at man kan h.... kjeft.

[Tmz]

Hvor gamle er dere?

 

Ville kuttet ut kontakt, tipper dette kommer til å bli værre og værre uansett hva du gjør, og kommer sikkert til å ende opp med at de begynner å mobbe deg, ihvertfall hvis dere er i ungdomskolealderen. Er dere eldre kan de neppe være særlig modne, du finner nok nye venner skal du se Er alltid noen som er sånn som de vennnene dine, hadde noen på ungdomskolen som vi var sånn mot, han ville henge med oss, mens vi stengte han litt ute og gjorde han liksom til en klovn, er ikke noe stolt av det, men vi er venner nå som både jeg og vennene mine har modnet litt mer. Han hadde ingen andre venner han heller, men nå har han ganske mange

 

Vet hvordan det er å miste venner, noen ganger, ihvertfall før var det slik at etterhvert som jeg ble bedre venner med noen begynte jeg å behandle dem dårligere, derav byttet jeg "bestevenner" ganske ofte, på den tiden var livet et glansbilde for meg så tenkte ikke noe over det, men nå ser jeg litt mer hvordan jeg var. Ta kontakt med noen som du tror er mer åreigte, gjerne gamle venner... jeg har fått kontakt med mange av mine gamle venner nå etter ungdomskolen osv...

Endret 3. desember 2008 av Tmz