Hva skjer når man dør?

[RWS]

Jeg har vært død og jeg mener det ikke er slutt når man dør.

Objektivitet, har du hørt om det? Hva du har sett, følt og opplevd er ikke noen eksakt vitenskap skjønner du og derfor som søppel å regne når det kommer til spørsmålet om bevis... Så dette blir kun synsing fra deg... Jeg også har hatt nær døden opplevelser, men jeg tror fremdeles ikke på noe liv etter døden for det... Men det er bare synsing fra meg også, da slikt er fryktelig vanskelig å bevise...

 

Når det er sagt kan det sikkert være ting vi enda ikke vet, men med dagens kunnskap så vet vi at tankene våre og følelsene våre IKKE er en ting du faktisk kan ta og føle på, men skapt av elektro-kjemi i våre hjerner og slutter det å virke er det ingenting som tyder på at vi går videre noe sted... men masse som tyder på at den bevisstheten også blir borte.... og hvorfor skulle den ikke det? Hvor er logikken med evig liv egentlig? Jeg vil ikke ha det, takk men nei takk!

 

Selv foretrekker jeg å holde meg til det vi vet og ikke spekulere videre eller tillegge ting vi ikke enda vet hva er eller om det i det hele tatt er noe der..... og det er da ingen grunn til å spekulere, er det vel?

[TheWankership]

Jeg har vært klinisk død. Les om en stuide av det her :

 

En britisk studie av hjertepasienter viser at flere fortsatte å tenke og sanse etter at de ble erklært klinisk død. Det blåser liv i debatten om et liv etter døden og om det finnes en menneskelig sjel.

- Personene hadde ingen hjerneaktivitet, men likevel husker de velstrukturerte tankeprosesser med logikk. De har minner fra en tid da hjernen ikke ble brukt, sier doktor Sam Parnia ved sykehuset i Southampton.

I den ettårige studien intervjuet de 63 slagpasienter som hadde blitt erklært klinisk død, men som seinere våknet til live. 56 husker ingenting mens sju hadde minner fra tiden de var «døde». Fire tilfeller ble betegnet som nær-døden-opplevelser fordi pasientene hadde tydelige minner, fornuftig tankegang, de forflyttet seg psykisk og kommuniserte med døde slektninger.

- Vi trenger ytterligere forskning på dette. Muligheten er til stede for at sjelen fortsetter å tenke selv om hjertet har stanset og hjernen sluttet å fungere, sier Parnia til nyhetsbyrået Reuters.

I ettertid har forskerteamet funnet 3500 personer med liknende opplevelser mens de var klinisk døde. Flere forteller at de følte fred, glede og harmoni. For noen gikk tiden fortere, sansene ble skjerpet og de mistet følelsen av kroppen.

- Fra «Tanker etter døden», en artikkel av Mads Larsen, Dagbladet, søndag 1. juli 2001.

[MrL]

Jeg har vært klinisk død. Les om en stuide av det her :

 

En britisk studie av hjertepasienter viser at flere fortsatte å tenke og sanse etter at de ble erklært klinisk død. Det blåser liv i debatten om et liv etter døden og om det finnes en menneskelig sjel.

- Personene hadde ingen hjerneaktivitet, men likevel husker de velstrukturerte tankeprosesser med logikk. De har minner fra en tid da hjernen ikke ble brukt, sier doktor Sam Parnia ved sykehuset i Southampton.

I den ettårige studien intervjuet de 63 slagpasienter som hadde blitt erklært klinisk død, men som seinere våknet til live. 56 husker ingenting mens sju hadde minner fra tiden de var «døde». Fire tilfeller ble betegnet som nær-døden-opplevelser fordi pasientene hadde tydelige minner, fornuftig tankegang, de forflyttet seg psykisk og kommuniserte med døde slektninger.

- Vi trenger ytterligere forskning på dette. Muligheten er til stede for at sjelen fortsetter å tenke selv om hjertet har stanset og hjernen sluttet å fungere, sier Parnia til nyhetsbyrået Reuters.

I ettertid har forskerteamet funnet 3500 personer med liknende opplevelser mens de var klinisk døde. Flere forteller at de følte fred, glede og harmoni. For noen gikk tiden fortere, sansene ble skjerpet og de mistet følelsen av kroppen.

- Fra «Tanker etter døden», en artikkel av Mads Larsen, Dagbladet, søndag 1. juli 2001.

 

Veldig intresangt det der. Men lurer forsatt om det skjer når man er "helt død".

[Malvado]

Hva skjedde med trådstarter?

[Eaan]

Veldig intresangt det der. Men lurer forsatt om det skjer når man er "helt død".

Les noen sider tilbake.

Uansett så er ting ferdig for deg når du er død. Hva du ikke gjør i dette livet blir aldri gjort. (med mindre noen andre gjør det)

Eller prøv og tenk på hvordan ting var for deg, ca 5år før du ble født.

 

Hva skjedde med trådstarter?

Tror han er ''borte''

[Malvado]

Hmm, antok det. På tide at man setter tråden som "løst"? Trådstarter har jo definitivt fått svaret sitt

Endret 11. februar 2010 av Malvado

[michael691]

Hmm, antok det. På tide at man setter tråden som "løst"? Trådstarter har jo definitivt fått svaret sitt

 

Eventuelt opplever det selv.

[Eaan]

eller eventuelt anta at det ikke er en opplevelse.

[michael691]

eller eventuelt anta at det ikke er en opplevelse.

 

Nettopp!

[G]

Jeg har vært klinisk død. Les om en stuide av det her :

 

En britisk studie av hjertepasienter viser at flere fortsatte å tenke og sanse etter at de ble erklært klinisk død. Det blåser liv i debatten om et liv etter døden og om det finnes en menneskelig sjel.

- Personene hadde ingen hjerneaktivitet, men likevel husker de velstrukturerte tankeprosesser med logikk. De har minner fra en tid da hjernen ikke ble brukt, sier doktor Sam Parnia ved sykehuset i Southampton.

I den ettårige studien intervjuet de 63 slagpasienter som hadde blitt erklært klinisk død, men som seinere våknet til live. 56 husker ingenting mens sju hadde minner fra tiden de var «døde». Fire tilfeller ble betegnet som nær-døden-opplevelser fordi pasientene hadde tydelige minner, fornuftig tankegang, de forflyttet seg psykisk og kommuniserte med døde slektninger.

- Vi trenger ytterligere forskning på dette. Muligheten er til stede for at sjelen fortsetter å tenke selv om hjertet har stanset og hjernen sluttet å fungere, sier Parnia til nyhetsbyrået Reuters.

I ettertid har forskerteamet funnet 3500 personer med liknende opplevelser mens de var klinisk døde. Flere forteller at de følte fred, glede og harmoni. For noen gikk tiden fortere, sansene ble skjerpet og de mistet følelsen av kroppen.

- Fra «Tanker etter døden», en artikkel av Mads Larsen, Dagbladet, søndag 1. juli 2001.

Tror jeg ville havnet i den gjengen blant de 56 som ikke husker noe. Jeg har aldri opplevd noe sært (overnaturlig) som jeg kan fortelle om annet enn om jeg skulle ty til å lyve. Men en vet vel ikke sikkert hva disse møtene hvor de kommuniserer med døde slektninger måtte være for noe. Kan det forklares på en vitenskapelig måte, riktig enda?

Endret 11. februar 2010 av G

[RWS]

Pics or it didn't happend!

 

Det vi må huske på er at vi har i vårt eie verdens desidert største og mest effektive simulator, vår egen hjerne! Den er så mektig at den faktisk kan lure oss til å tro at vi faktisk opplever ting vi ikke opplever, noe jeg tror er tilfelle med disse som var "klinisk døde".

 

Jeg har vært klinisk død.

Nei du har ikke det, du har vært skinndød. Er du klinisk død så er du død da. Men får å få dette til å høres bedre ut så bruker de klinisk død. Det jeg alltid lurer på i slike studier er hvor godt måleutstyr de bruker. Tenk om det var deler i hjernen som faktisk fungerte da, primal hjernen og deler av den underste delen av hjernen som disse instrumentene ikke klarte å plukke opp og som laget disse minnene. Hva om disse folkene var en anelse overtroiske og trodde på et liv etter døden? Hvor lett er det ikke for de å tillegge litt for å høres litt mer intressante ut, de kan til og med tro det selv i etterkant?

 

Nei, i dette er det litt for mye if's and but's for at jeg umiddelbart slenger meg på det og kaller det sannhet. Vi vet at hjernen vår ser mønster der det ikke er mønster, vi vet at vi altfor ofte hopper fra A til C uten først å ha vært innom B,vi vet at hjernen vår kan simulere virkelighet som ikke er virkelighet og vi vet at de aller fleste mennesker fremdeles er ganske overtroiske, ja bent frem ignorante, når det kommer til ting som ligger i disse gråsonene der etter døden opplevelser uten tvil sorterer. Så nei, jeg er fremdeles veldig skeptisk til dette og er enig i at det trengs bedre og mer forskning på området.... skjønt jeg ikke helt ser nytten i det...

[G]

Du har jo allerede forklart noe nytte med det. Om primalhjernen eller hvilken som helst del av hjernen virkelig fungerer når de kobler måleutstyret til og leser verdien "0" (hjernedød).

 

Dessuten er det så mange gråsoner omkring alle "grønnsaks"-tilfellene og folk som ligger årevis i koma (og våkner til live etter en halv generasjons utvikling).

 

Nei, her motsier du deg selv RWS. Det kan faktisk være nyttig for disse individene, så sant man vektlegger det å gi disse enkelte individene noen år til blant oss. Kan hende de kan våkne opp fra komaet..

 

Og for å ta den kyniske delen av det. Kan hende de finner en mer nøyaktig måte å avklare om personen har null håp, og at det kanskje kan fjerne noe av ventetiden/pengesluket ved å holde disse i live.

 

En har også de pårørende som i årevis skal gå og besøke sine kjære som måtte ligge i koma. Selvfølgelig har disse ett håp. Skal vi oppretteholde falske håp / gi dem muligheten til å håpe? Eller skal vi ta fra de pårørende håpet / gi dem muligheten til å starte en ordentlig sorgprosess og bli ferdige med det, og få noen år fred med seg selv når den tyngste sorgprosessen er over?

[RWS]

En har også de pårørende som i årevis skal gå og besøke sine kjære som måtte ligge i koma. Selvfølgelig har disse ett håp. Skal vi oppretteholde falske håp / gi dem muligheten til å håpe? Eller skal vi ta fra de pårørende håpet / gi dem muligheten til å starte en ordentlig sorgprosess og bli ferdige med det, og få noen år fred med seg selv når den tyngste sorgprosessen er over?

DEt min venn er noe av det mest egoistiske og kyniske jeg har lest på en stund! Har selv en kompis som hadde sin far i koma etter et hjerneslag og de holdt liv i ham i tre år. Tror du han, og resten av familien hans, satte stor pris på det og ingen felte en tåre over ham når han ble begravet for de hadde allerede sørget mens han var i "live"? Nope, de gjorde ikke det. Han "levde" et kvarter etter at de dro ut pluggen og det var akkurat like trist som om han hadde død den dagen han fikk slag. Så der motsier du deg selv er jeg redd. Vi kan ikke la folk ligge som grønnsaker uten hjerne aktivitet bare for at folk skal få en "lid the parade" ,eller hva det heler når familie og venner tøffer forbi en åpen kiste, for å ta farvel med vedkommende skjønner du. Det blir for kynisk og selvsentrert!!

 

Når det er sagt er det såklart alltid et håp, alltid, men å klamre seg til dette håpet til det er alt du har igjen er det håpet er ingen tjent med, ihvertfall ikke de som er igjen!!! Vi får hele tiden bedre utstyr ja, men vi vil alltid slite med etikken som omhandler når det er best å få slippe for den det gjelder! Ikke bare redde liv for å kunne slå oss på brystet og fortelle verden at vi, VI er humane vi, så humane at vi holder liv i alt og alle samme hva!

[G]

Nei, her motsier du deg selv RWS. Det kan faktisk være nyttig for disse individene, så sant man vektlegger det å gi disse enkelte individene noen år til blant oss. Kan hende de kan våkne opp fra komaet..

 

Ikke alltid like enkelt å ordlegge seg. Her mente jeg den som ligger i koma. Det kan være nyttig for vedkommende; sett at han/hun våkner opp og kan kanskje nyte noen tiår til sammen med andre.

 

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å se problemstillingen (koma) fra forskjellige steder. Jeg er ikke en kynisk jævel som ikke bryr meg. Tverrt om så trodde jeg dere ville se det. Beklager at nettopp du har hatt noen nær deg, og mente ikke å tråkke noen på tærne.

 

Men, la oss heller diskutere dette enn å føle oss brydde over hva den andre sa. For ordens skyld:

 

Så nei, jeg er fremdeles veldig skeptisk til dette og er enig i at det trengs bedre og mer forskning på området.... skjønt jeg ikke helt ser nytten i det... smile.gif

Jeg ser nytte i forskning, slik at både fagfolk, pårørende og komapasienter, skal kunne få bedre behandling.

 

Det vil alltid være en valgt balansegang med sykehusets leger, og kanskje forskningen kan forandre denne til det bedre. Forhåpentligvis slik at alle de 3 nevnte partene vinner noe på det. Det ville jo vært det beste. Det kyniske er jo at sykehusene ønsker å være så effektive som mulig.

 

Beklager at jeg såret deg med mine ord.

 

EDIT:

Merk at i to av setningene har jeg spørsmålstegn. Og i begge setningene så har jeg nevnt 2 muligheter i hver fra forskjellig vinkel. Det var bare ett forsøk på å belyse problemstillingene mellom fagfolk, pårørende.

 

Takk for at du deler slike opplevelser RWS. Har selv mistet familie/slekt, og det er ingenting annet enn triste greier.

Endret 12. februar 2010 av G

[FullColor]

Biblen lærer at når du dør, så er det som du sover, din sjel hviler i dødsriket. og du vil ikke bli "vekket" før Herrens store dag. Du går ikke rundt som noe spøkelse ihvertfall.

[G]

Akkurat den analogien om søvn kan jeg forestille meg og den er nokså god.

 

Skjønt, når en tenker litt om søvn/narkose så kan en tenke at det bibelen da formidler til en viss grad kan stemme. Jeg tenker som så at all den tid en er død (for å si det rett fram), så kjenner en absolutt ingenting. Alle større lengder med tid blir visket bort, og om en våkner f.eks. fra narkose så går vel tiden utenom det å sovne inn og våkne opp omtrent så fort som "det å slå av og på bryteren".

 

Det store ubesvarte spørsmålet blir om det er noe å våkne opp til, eller om det er helt slutt når ens livet tar slutt.

Endret 12. februar 2010 av G

[Christiαno]

Det store ubesvarte spørsmålet blir om det er noe å våkne opp til, eller om det er helt slutt når ens livet tar slutt.

 

Personlig mener jeg at når man dør, så dør man. Man slutter å eksistere, akkurat sånn som det var før man ble født.

 

Det er egentlig litt synd, fordi jeg hadde vært interessert i å se hvordan mennesket utvikler seg de neste århundrene.

[CypheroN]

Det er helt forjævlig å tenke på at alt skal være over når man dør. Heldigvis så merker man ikke noe. Tror vi.

[IHS]

Biblen lærer at når du dør, så er det som du sover, din sjel hviler i dødsriket. og du vil ikke bli "vekket" før Herrens store dag. Du går ikke rundt som noe spøkelse ihvertfall.

Det er en GT oppfatning. Fra og med Jesus Kristus (NT) er det anderledes.

 

NT > Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

Endret 16. mars 2010 av IHS

[michael691]

Men det er noe helt annet^. Kjemiske og psykiske svar er det man leter etter. Jeg har også erfart noe lignende som han et poster over. Vel, det var ikke meg men min bror som det hendte mot. Han druknet i et basseng, og var under vann i mange minutter. Han pustet ikke når han ble sett og dratt opp, Men våknet etter hjertekompresjon. Jeg ble fortalt at han _var død_