Hva skjer når man dør?

[Partlow]

Go Varg Vikernes!

 

Så mord er altså helt ok?

 

Han sikter vel til Vikernes innbitte kamp mot kvitekrist, og ikke til hans rolle som morder. Men du har rett, det er et svært lite gjennomtenkt utbrudd.

[Bruktbilen]

Jeg tror man opplever døden akkurat slik som man opplevde ting før man eksisterte(ble født), altså ikke noe som helst. Det er kanskje en dyster tanke for noen, men for min del er det beroligende.

Endret 11. mars 2009 av Bruktbilen

[Timeo]

Jeg tror nok ikke at man gjør det, men jeg tror at man får fred. Har selv holdt på å drukne en gang. Kroppen bare sluttet å kjempe, og hodet ble innstilt på at det var greit å dø. Har aldri opplevd noe likende.

Har opplevd akkurat det samme, og fikk den samme følelsen. Det var på en måte... ok.

 

Kan skrive under på det samme. Er en lang historie, men plutselig var jeg på en hel del meters dyp og tenkte at nå drunkner jeg nok, for jeg skjønte ikke hva som var ned og opp eller helt hvor jeg var i det hele tatt, men kjente ingen frykt. Var mer bare en dønn saklig og objektiv følelse av at "sånn er det bare" og ikke noe skremmende i det hele tatt.

 

Til trådstarter vil jeg anbefalle å lese det nye testamente. Har studert og ekseperimentert med en hel rekke religioner og har hatt som mål å holde fast på "ting som funker" og forkaste ting som ikke funker, og min egen personlige oppfatning er hvertfall at kristendom er noe som funker. Er ærlig overbevist om at Gud eksisterer og at man kan leve evig. Mener at man med troen på Jesus kan finne noe som er sterkere enn døden.

 

Ellers vet jeg ikke hva jeg skal svare. Skulle ønske jeg kunne si noe som trøster eller var til hjelp, men vet ikke hva.

[isaac elric]

Det er fordi kristendom er selvmotsigende, og i mine øyne helt idiotisk. Så på nyhetene i går om en homofil gutt på østlandet et sted som ikke lenger fikk lov til å synge i kirken pga han ville finne seg en kjæreste.

artig. den kiden går på samme skole som meg. tv2 var innom her overigår og lagde en reportasje.

[Sitronsaft]

Go Varg Vikernes!

 

Så mord er altså helt ok?

 

Han sikter vel til Vikernes innbitte kamp mot kvitekrist, og ikke til hans rolle som morder. Men du har rett, det er et svært lite gjennomtenkt utbrudd.

 

Siktet til kampen mot kvitekrist ja. Mord er jeg ingen tilhenger av, for all del. Kommentaren var heller ikke særlig gjennomtenkt, noe jeg var klar over fra første stund, men siden jeg kan skrive akkurat hva jeg vil og at det å skape reaksjoner bare er bra, så lot jeg det stå.

[Frohman]

Jeg blir ikke overrasket hvis mange kommer med verbale salver etter å ha lest nærværende ord; men det skyldes at Den onde har forblindet verden. Som det står; vi sloss mot makter og myndigheter.

 

TIL DERE ALLE (OGSÅ MINE FIENDER): JESUS VELSIGNE DERE!

Flott at du frasier deg alt ansvar ved å si at vi alle er onde fordi vi ikke har fantasivenner som deg.

 

det hebraiske ordet som er brukt for helvete, er et ord for ett sted som lå utenfor det gamle jerusalem

Gehenna.

[Sitronsaft]

Kristendom altså... Jeg synes det er en STOR forskjell på dem som tror på Gud og at han skapte verden, og synes det er flott med tilgivelse for sine synder og en himmel og slikt. CONTRA det å være en hyper-kristen hjernevasker som Nomen Nescio her, no offense.

 

Slipknot har lite overraskende en sang som heter Gehenna Anbefales.

[Krisdoffer]

Man kommer til himmelen der man fester med Gud og andre kule folk hver dag. Man kan også sitte på de herlige, myke skyene og se på alt som skjer der nede, hvis du ikke velger og ta en svipptur ned og hjemsøke noen folk da. I himmelen er alt chill.

 

Man kan få så mange engler som man vil, og disse er selvsagt Pene og Deilige med stor P og D. De gjør hva du vil, når du vil. Maten der oppe er også himmelsk; du får hva du vil perfekt tilbredet av Jesus. Når natten kommer og du vil ta en pause fra festingen og sove litt, legger du deg på de silkemyke skyene sammen med de herlige englene som fortsatt gjør hva du vil, når du vil.

 

Blir fett dette?

[Nesnitram]

Man kommer til himmelen der man fester med Gud og andre kule folk hver dag. Man kan også sitte på de herlige, myke skyene og se på alt som skjer der nede, hvis du ikke velger og ta en svipptur ned og hjemsøke noen folk da. I himmelen er alt chill.

 

Man kan få så mange engler som man vil, og disse er selvsagt Pene og Deilige med stor P og D. De gjør hva du vil, når du vil. Maten der oppe er også himmelsk; du får hva du vil perfekt tilbredet av Jesus. Når natten kommer og du vil ta en pause fra festingen og sove litt, legger du deg på de silkemyke skyene sammen med de herlige englene som fortsatt gjør hva du vil, når du vil.

 

Blir fett dette?

 

Vi får håpe på det

[Sitronsaft]

Snip

 

Blir fett dette?

 

Nå vil jeg bli kristen ;P

[spirit1]

Jeg kunne ikke poste anonymt i religion-forumet, så hvis noen vil flytte tråden dit er jeg bare glad til.

 

Jeg har en alvorlig sykdom, og det kan godt hende jeg dør før 2009 er omme. Jeg blir helt knust ved tanken på de som er glade i meg og blir lei seg hvis jeg blir borte. Jeg mista imidlertid bestefaren min i år, og han har vært en av de to viktigste personene i mitt liv. En av få trøster jeg har nå, er et håp om å få møte ham igjen når jeg dør. Jeg er ikke religiøs, hvertfall ikke til noen navngitt religion.

 

Tror du jeg møter ham igjen når jeg dør?

 

Hei

 

Jeg håper at det jeg skriver blir lest av deg.

 

Ja du kommer til å møtte bestefaren din igjen.

Døden er ikke noe å frykte, selv om jeg har vært redd døden selv.

Det er kroppen som dør, ikke din sjel. Det beyr at du er klar til å gå til den andre siden.

 

Men når man vet at døden er nær vil man ofte tenke tilbake på hva man skulle ha gjort, men aldri fikk gjort. Hvis du tenker på dette så vil jeg at du skal huske de gode minnene du har hatt.

 

Det var leit å høre om din sykdom, men jeg håper at din sykdom blir helbredet ved et mirakel.

[RWS]

Jeg kunne ikke poste anonymt i religion-forumet, så hvis noen vil flytte tråden dit er jeg bare glad til.

 

Jeg har en alvorlig sykdom, og det kan godt hende jeg dør før 2009 er omme. Jeg blir helt knust ved tanken på de som er glade i meg og blir lei seg hvis jeg blir borte. Jeg mista imidlertid bestefaren min i år, og han har vært en av de to viktigste personene i mitt liv. En av få trøster jeg har nå, er et håp om å få møte ham igjen når jeg dør. Jeg er ikke religiøs, hvertfall ikke til noen navngitt religion.

 

Tror du jeg møter ham igjen når jeg dør?

Nei du møter ingen når du dør ene og alene fordi du er død. Når de elektriske og kjemiske impulsene slutter å virke så er du ikke mer. Beklager å være den som forteller deg dette, men å flykte inn i en "jeg kommer til å leve videre etter døden" blir i mine øyne kun tull.... En slags feig måte du luller deg inn i fordi du tror du er så utrolig mye verdt... Frykt ikke døden, det er kun en evig søvn vi alle skal oppleve en dag. Det er nødvendig for livet!

 

Ha det heller gøy og nyt den tiden du har igjen og trøst deg med at det ikke er noen som har noen garanti for å være her i morgen. Hardt og brutalt javel, men å lulle seg inn i en tro på at man vil leve evig er og blir bare tull...

 

 

Som en klok man sa, døden er som en evig søvn og ingenting å frykte! Lev heller mans du kan isteden for å dvelle ved noe du ikke har eller kommer til å oppnå...

 

Til dere kristne/religiøse sier jeg: skjerp dere!!! Ikke vær så forbasket kåte med å sanke sjeler hos de som er redde for døden! Det er redselen for døden mer enn noe annet som holder folk til religion. Den dagen du ikke lenmger er redd døden er ikke slikt tull nødvendig lenger heller....

[CypheroN]

En ting som er litt trist med denne tråden, er at den ble opprettet for ett år siden, og vi vet ikke om faktisk TS har forlatt vår jord...

[isaac elric]

hadde en pussig drøm forleden... en av de få virkelig realistiske drømmene som man husker i detalj.

 

jeg var gammel. håret mitt var grått, huden min rynkete og lær-aktig. det var en smule tyngre å bevege seg, og det føltes virkelig ut som om jeg var godt over 80. jeg er i et familieselskap. familie, slekt og venner er der. jeg gjenkjenner ingen fra mitt nåværende liv, men det føles ut som om jeg er blant mennesker jeg kjenner og bryr meg om. det er mange barn der. noen av dem er mine barnebarn. voksne står og konverserer inne på kjøkkenet. folk smiler til meg, og jeg beveger meg nedover gangen med en øl i hånda og tunge skritt. noen barn løper forbi meg og hyler og ler. jeg smiler tilfreds. jeg er glad... så plutselig kjenner jeg en intens smerte stikke i brystkassa. jeg holder meg på beina i 5 sekunder før jeg treffer bakken med et brak. de lavmælte ropene som ramler ut av munnen min virker både komiske og desperate. jeg kjenner frykt. mennesker flokker om meg og prøver å oppnå en form for kommunikasjon. jeg svarer ikke, men er 100 % bevisst.. sakte men sikkert forsvinner bevisstheten. jeg føler meg trøtt og sliten. "nå skjer det", tenker jeg. det går opp for meg at jeg nå kommer til å dø. jeg begynner å bli mer og mer døsig. jeg vet at det ikke venter meg noe etter døden. frykten forsvinner, og jeg aksepterer at jeg må dø... jeg kjenner verken smerte eller glede. jeg drar mine siste åndedrag og kjenner hvert eneste sekund sige forbi.

 

jeg tror nok de fleste vil frykte døden før den inntreffer. det er naturlig for oss mennesker. i en situasjon hvor livet står på spill vil en hver person kjempe sitt ytterste for å overleve... men når kroppen innser at det er nytteløst å fortsette å kjempe, så vil frykten forsvinne og man har intet valg annet enn å akseptere sin skjebne...

[pululf]

Jeg mener vi slutter å eksistere når vi dør. Blir akkuratt som før vi var født. Synapsene slutter å kommunisere, og akitviteten i hjernen stopper opp. Så er vi ikke lengre.

Dette syns jeg er bedre enn å leve i all evighet etter døden.... Tenk deg det da. etter 1000 år har du fortsatt 1000 ganger så lang tid igjen. Og så en million ganger så lang tid igjen. Og når du til slutt har levd noen hundre billioner år, har du fortsatt en uendelighet igjen å leve. Ikke en koselig tanke, hvis du spør meg.

[RWS]

Tenk deg det da. etter 1000 år har du fortsatt 1000 ganger så lang tid igjen. Og så en million ganger så lang tid igjen.

Dette er helt riktig. De som ønsker evig liv har rett og slett ikke tenk seg om godt nok på hva EVIG faktisk betyr... (Den tretti'ende trillionte gangen du hører den dølleste vitsen til jesus skal jeg love deg at du ikke ville valgt evig liv... )

 

Så har du den latterlige tanken på at vi, noen bittesmå hårløse aper i slekten homo sapiens sapiens, skal være så betydelige og viktige i dette enorme universet med dets billiarder av stjerne at vi vil leve evig...

 

Jeg mener, legg deg på ryggen ute på grasset en fin, stjerneklar sommerkveld og se selv hvor utrolig mange stjerner du kan se der og fortell meg deretter hvor stor og betydningsfull du kjente deg i forhold! Det er da du faktisk skjønner at det ikke er noe evig liv for du skjønner hvor utrolig liten du og resten av denne kula er. Om en meteor smacker inn i jorden i morgen og utrydder alt liv på denne planeten utgjør det ikke noen forskjell i det store bildet, ikke en pitte pitte liten forskjell engang. Vi er de siste (jeg er nest sist fordi jeg har unger) i en lang lang rekke av utvikling her på jorden. Skal vi som art ha en nubbe sjanse til å overleve uavhengige av jorden må vi raska på og det aller første vi må droppe er religion. Religion er ødeleggende for menneskeheten nettopp fordi den er en stor gruppe skiller og fordi den får vanligvis fornyftige mennesker til å gjøre helt for jævlige ting. Det mine damer og herrer er den eneste måten vi kan leve evig på, da det er kun mellom avkom dine gener lever videre...

 

Evig liv er ikke religiøst tullball, men å jobbe for at ungene dine lykkes! Vi har ikke arvet jorden av våre foreldre, men lånt den av våre barn!!

Endret 19. desember 2009 av RWS

[G]

Til trådstarte:

Uheldig du var da. Jeg ville foretrukket å ikke vite hva som skulle gjøre at jeg dør. Som de fleste mennesker har jeg opplevd at folk jeg kjenner rundt meg har død. Til og med familie. Det har gjort sterkt inntrykk, og at en gjerne har tenkt tanker om slikt som døden i all for ung alder.

 

Jeg tror det værste er selve uvitenheten rett før det inntreffer, omtrent som om du skal få utført la oss si ett kirurgisk inngrep, og du føler dette er skummelt. Det å miste kontroll over hva kroppen gjør (dør), det tror jeg for mange er en massiv utfordring.

 

Ønsker deg minst mulig smerter i terminalfasen. Ellers kan jeg ikke si særlig om hva som skjer etter døden. Bare en tanke, men kanskje du får det slik du har tenkt deg, og at alle får det slik de tenker seg.

 

Alternativet kan være så mangt, og en mulighet er intetheten.

Blir ikke klok på dette..

[IHS]

Tenk deg det da. etter 1000 år har du fortsatt 1000 ganger så lang tid igjen. Og så en million ganger så lang tid igjen.

Dette er helt riktig. De som ønsker evig liv har rett og slett ikke tenk seg om godt nok på hva EVIG faktisk betyr... (Den tretti'ende trillionte gangen du hører den dølleste vitsen til jesus skal jeg love deg at du ikke ville valgt evig liv...

Hvorfor tror dere evige skapninger har en uendelig stor minnekapasitet ? Formatering og resetting "back to default values" er grunnlegende kristne mekanismer.

[RWS]

Hvorfor tror dere evige skapninger har en uendelig stor minnekapasitet ? Formatering og resetting "back to default values" er grunnlegende kristne mekanismer.

Dette er også noe dere kristne drar ut av rumpa uten en flik av beviser for noe som helst, som vanlig... Men slapp av, jeg hadde ikke forventet meg noe bedre heller...

 

Så du tror du blir formatert når du dør ja... Hva er vitsen med et liv på jorden først da? Blir jo så inderlig teit å tro at vi skal leve noen stakkars år på jorden for så å bli formatert før en skal leve for evig et eller annet sted.. Det blir jo ikke dummere og mer selvmotsigende dette, med mindre guden din er en jævla sinnsvak kødd som elsker å steke mennesker som tenker selv...

 

For ikke å snakke om hvor lenge gud har ventet på at arten homo sapiens sapiens skulle utvikle seg nok til å tilbe den guden... 13,7 milliarder år har gud liksom sittet på gjerdet og ventet.... og vet du hva? Så dum tror jeg ikke den kristne guden er engang at han hadde giddet det. Ikke den tilbednings kåte guden som bibelen fremstiller ihvertfall, no way!

Endret 20. desember 2009 av RWS

[Thomaz90]

¨Jeg vet ikke hvordan det er å vere død,men har noen tanker rundt det. Jeg er jo konfirmert da, men ikke noe spesielt kristen av meg. Den siste tiden har jeg begynt å tro at det er mer mellom himmel og jord.og det er av en merkelig grunn også. Jeg har sett en god del på "Åndenes makt" på Tvnorge den siste tiden. og Der skjer det veldig mye unaturlig ting som det ikke finnes noen naturlig forklaring på. Nå vil jo mange sikkert mene at det programmet er bare tull og tøys...skuespill..etc Men jeg tror faktisk på det. Folk som har sett programet vet hva jeg snakker om.

Jeg tror og håper på om et liv etter døden.