Gjest Guest_Anon_* Skrevet 2. desember 2008 Del Skrevet 2. desember 2008 Jeg kunne ikke poste anonymt i religion-forumet, så hvis noen vil flytte tråden dit er jeg bare glad til. Jeg har en alvorlig sykdom, og det kan godt hende jeg dør før 2009 er omme. Jeg blir helt knust ved tanken på de som er glade i meg og blir lei seg hvis jeg blir borte. Jeg mista imidlertid bestefaren min i år, og han har vært en av de to viktigste personene i mitt liv. En av få trøster jeg har nå, er et håp om å få møte ham igjen når jeg dør. Jeg er ikke religiøs, hvertfall ikke til noen navngitt religion. Tror du jeg møter ham igjen når jeg dør? Lenke til kommentar
With Odin on my side! Skrevet 2. desember 2008 Del Skrevet 2. desember 2008 Jeg må først få kondolere på det høyeste! Veldig trist å få høre noe sånt, og i tilleg miste en du er glad i! Jeg ville først bare startet med å være mest mulig med de du er glad i, og bruke all tid du kan på det! Jeg er heller ikke religiøs, og ville ikke tenkt for mye på det. Det viktigste er hva du tror, og ikke la noen ødelegge gleden av at du kan gjenforenes etter døden. Bare ikke tenk for mye på det, start først med livet, og ikke tenkt noe mer på døden før du er der! Ha en fantastisk siste tid! Varme hilsner fra meg:) Lenke til kommentar
xersess Skrevet 2. desember 2008 Del Skrevet 2. desember 2008 Eg sjølv trur nok ikkje at du kjem til å møte bestefaren din når du dør, men det er berre min tru. Lykke til vidare! Lenke til kommentar
DuTTZi Skrevet 2. desember 2008 Del Skrevet 2. desember 2008 Kondolerer på det sterkeste, over for bestefaren din og deg. Når det gjelder døden så har du selv ikke noe å frykte. Når blodtrykket faller som resultat av hjertesvikt vil du besvime og dermed ikke kjenne noen ting siden du er bevisstløs. Du treffer nok ikke bestefaren din, da både du og han (som person) opphører å eksistere i det hjernen dør. Gjør det beste ut av livet, uansett om man dør sent eller tidlig! Lenke til kommentar
Gjest Andersgutt Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg tror at alt i denne verden er naturellt. Ingenting er religion eller andre tulleteorier, men at vi er bare enn skapning som forfaller og forsvinner bort i jord og gress når vi dør. Og vi blir siden om til en annen levende skapning, enten som ny eller gjennom noe som lever allerede, kan være alt som lever. Dyr, mennesker (aliens?) uten noe hukomelse om hva vi var før. Vi har fått ny hjerne og det hele, og dermed er vi helt ny. kall meg tulling om dere vil. Mer troverdig for meg enn en fyr i skyene. Så jeg tar komfort i at jeg skal leve for altid, som noe nytt gjennom hele tiden så frykter ikke død, bare måten jeg kan dø på. Håper flere finner komfort i slike tanker Lenke til kommentar
TCRW Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg personlig tror du vil møte dine nærmeste døde når du dør utifra det jeg tror og det jeg har hørt da bestefaren min døde. Lenke til kommentar
Catkin Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg tror nok ikke at man gjør det, men jeg tror at man får fred. Har selv holdt på å drukne en gang. Kroppen bare sluttet å kjempe, og hodet ble innstilt på at det var greit å dø. Har aldri opplevd noe likende. Lenke til kommentar
The North Sea Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Selv så tror jeg at man muligens vil møte igjen de man var glade i, i døden. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg tror at man slutter å eksistere når man dør, rett og slett fordi jeg ikke tror på noen høyere makt eller sjeler. Men man vil fortsette å "eksistere" i form av tanker og minner. 1 Lenke til kommentar
messo Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Som andre har sakt; gjør det beste ut av den tiden du har igjen. Det er lett å si at "du ikke trenger å tenke for mye på døden", men det er tross alt noe som blir et naturlig spørsmål i en slik situasjon. Jeg tror at det finnes en Gud og han / det som har skapt alt har en plan for det som skjer etter at kroppen vår dør. Selv om jeg ikke vet alle detaljer om hva som skjer etter døden, så tror jeg allikevel at noe i oss lever videre. Å tro at det ikke finnes noen høyere eksistens som har skapt alt det vi kjenner, mener jeg grenser til det ignorante. 1 Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Hvor lenge har det vært ignorant å ikke tro på noe som ikke er bevist? Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Etter døden: Vet ikke helt, jeg tror vel man blir til jord eller aske om du brennes. Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg tror nok ikke at man gjør det, men jeg tror at man får fred. Har selv holdt på å drukne en gang. Kroppen bare sluttet å kjempe, og hodet ble innstilt på at det var greit å dø. Har aldri opplevd noe likende. Har opplevd akkurat det samme, og fikk den samme følelsen. Det var på en måte... ok. Lenke til kommentar
Bruker-161582 Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Sett deg et mål med alt du vil gjøre før du dør. Ikke tenk alt for mye på døden. Vær masse med de du er glad i. Men du må minne dem på hva slags tilstand du er i. Vist de er klar over hva som kan skje, blir det lettere for de også. Håper du får nyte livet fult ut, lykke til.! Lenke til kommentar
Erik den Raude Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg tror ikke du vil møte ham annet enn i minnene dine, da det ikke finnes noe som skulle tilsi et liv etter døden (liv og død er nokså uforenelige). Det er i hjernen alt som er deg sitter, og når de elektriske signalene i denne opphører blir også du borte, annet enn i hukommelsen til venner og familie. Lenke til kommentar
Sangesland Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 jeg tror døden blir som en evig søvn. regner med de fleste har våkna etter en lang natt søvn og husket ingenting, men du vet på kroppen at du har sovet lenge. blir en søvn av denne typen, bare at du aldri våkner. rolig, stille, fredelig lang søvn. er dette jeg tror, og håper, på. Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 Jeg kunne ikke poste anonymt i religion-forumet, så hvis noen vil flytte tråden dit er jeg bare glad til. Jeg har en alvorlig sykdom, og det kan godt hende jeg dør før 2009 er omme. Jeg blir helt knust ved tanken på de som er glade i meg og blir lei seg hvis jeg blir borte. Jeg mista imidlertid bestefaren min i år, og han har vært en av de to viktigste personene i mitt liv. En av få trøster jeg har nå, er et håp om å få møte ham igjen når jeg dør. Jeg er ikke religiøs, hvertfall ikke til noen navngitt religion. Tror du jeg møter ham igjen når jeg dør? jeg syns du skal fortsette å ha den tanken i hode jeg. slike tanker om å kunne møte sine kjære, gjenoppleve flotte minner fra livet på jorden. det gir deg et lys du kan møte i den andre enden. "Et menneske kommer til Verden- en ånd daler ned på jorden, den roter en støvsky op omkring sig, tar støv på og sleper det rundt. Når dens tid her nede er omme, legger den atter av og vender tilbake i det eviges favn." -Gabriel Scott Lenke til kommentar
Lampen Skrevet 3. januar 2009 Del Skrevet 3. januar 2009 (endret) Meget synd og høre Men det er ingen her som kan svare på hva som skjer etter døden. Men jeg tror vertfall vi havner i en slags himmel. Og jeg tror nok du gjør det for du virker som en god person. Så ikke hør på noen inne her, tro på det som du tror på. Og hvem vet kanskje en dag havner du i himmelen med gamle kjenninger. Endret 3. januar 2009 av Lampen Lenke til kommentar
messo Skrevet 4. januar 2009 Del Skrevet 4. januar 2009 Hvor lenge har det vært ignorant å ikke tro på noe som ikke er bevist? Jeg mener at hvis vi prøver å definere menneskets skjebne og eksistens innenfor våre egne snevre rammer, så holde vi ikke mulighetene åpne for at det kan være noe mer. Vi har så lett for å tro at vi er "on top of things" til enhver tid. Vitenskapen har kommet langt, men det er fortsatt mye vi ikke vet. Å si at "Det finnes garanert ikke noe liv etter døden for vitenskapen har ikke kunnet påvise dette enda", så dreper man samtidig alle fremtidsutsikter for å oppdage nye ting på dette området. Vi kan fort bli arrogante overfor vår egen eksistens og tilblivelse pga vår klokketro på menneskets vidsom. Jeg velger å holde muligheten åpen for at vi forsatt ikke vet alt om oss selv, om jorden og universet. 1 Lenke til kommentar
Black Star Skrevet 4. januar 2009 Del Skrevet 4. januar 2009 Har slettet noen innlegg. Å kalle noen blind fordi de tolker et innlegg på en annen måte enn deg selv, er bare barnslig og umodent. Voks opp... du er på et seriøst forum. Reaksjoner på moderering tas på PM, ikke i tråden. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå