Hva skal jeg gjøre med forholdet?

[Gjest Guest_Eureka_*]

Hei

 

Må bare få lettet på noen jeg sliter med i forholdet.

Vi har vært i sammen i 5 år men har kun bodd sammen det siste året. Det har vært en skikkelig turbulent år.

Det toppet seg for noen uker siden da jeg var sliten og klarte ikke mer. Jeg måtte ha litt tid for meg sjøl og vurdere hele forholdet.

Hun flyttet inn til meg i fjor høst men saken er at hun ikke er oppvokst her og kjenner ikke så mye folk.

Hun var hjemmeværende i begynnelsen til hun fikk seg en fast jobb. Det begynte greit men saken er at hun er veldig kontrollerende til tider.

Det begynte med at hun fant noen bilder og filmer av diverse XXX på min PC. Dette gikk veldig hardt inn på henne og hun følte nok at hun ble oversett. Jeg prøvde og forklare henne at det er henne jeg er glad i og ville aldri byttet ut henne med noe porno. Hun ville ikke forstå dette og hadde dette i bakhodet hele tiden.

Det roet seg men da hun oppdaget en såkaldt "bitch slap" fra en kvinnelig venn fra jobb så klikket hun bananas! Jeg forsto ingenting og sa det var en uskyldig form for en spøk! Hun tok dette svært alvorlig og syns det vill skape ett dårlig bilde for hennes venner på facebook. Jeg måtte fjerne det til slutt + en del kvinnelig venner fra min fortid. Det endte med at jeg stengte ned hele facebook kontoen.

 

Tiden gikk og en kveld satt vi oss ned og hun fortalte at hun hadde vært utro! Jeg ble fly forbanna og trist. Holdt på og kaste henne ut! Men saken var at det var ett spill, hun hadde aldri vært utro men det var for å fremkalle de samme følelsene hun hadde opplevd ang porno og diverse ting. Jeg ble sjokket og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg var veldig glad i henne så jeg valgte å tilgi henne.

 

Etter dette ville hun vite alt om min fortid for at forholdet skulle fungere. Jeg sa at det ikke har noen med våres felles fremtid å gjøre så jeg ville ikke prate om det. Ikke at jeg har noe å skjule men det har ikke noe med saken å gjøre.

 

Hun ble etterhvert veldig kontrollerende. Hun fikk tak i passordet mitt og gikk gjennom alt av email. Det endte med at jeg måtte stenge ned den ene kontoen. Hver gang jeg fikk en melding på mobilen ville hun vite hvem og hva. Hvis jeg fikk noe sex tulle melding ble hun sur. Det samme når noen ringte til meg. Hun skulle vite hvem og hva...uansett! Greit nok

til tiden men og sitte og forklare seg hele tiden.....

Et eksempel var da jeg en venn av meg ringte trakk jeg meg litt vekk fra stuen pga av lydnivået, som er ganske naturlig! Hun så dette som svært mistenksomt og begynte og "grave". Jeg sa som det var men hun trodde meg ikke. Vet ikke hva faen hun trodde. Det samme gjalt når jeg skulle ut en tur! Jeg måtte forklare hva jeg skulle gjøre og hvor lang tid m.m.

 

Alt hjemme i leiligheten skulle alltid være 100%, ikke noe form for rot. Jeg rydde gjerne men tar det etterhvert. Hun er slik at det skal ryddes med en gang og alt skal være perfekt. Det samme om morningen når vi skulle på arbeid dvs det var meget viktig og re opp sengen. Jeg så dette som en bagatell for det skulle ikke være noe folk i leiligheten!

 

Jeg fikk ikke lese noen blad som hadde antydning til damer i ( feks FHM o.l), og hvis jeg tilfeldigvis så på noen damer på tv så ble hun sur.

Jeg ville at vi skulle spare opp noen penger slik at vi kunne invistere i en leilighet senere. Dette vil hun ikke før alt var 100% med forholdet. Jeg mente det ville ha mye å si fordi vi begge ville få ett felles mål og forholdet ville utvikle seg deretter.

 

Dette er flere tilfeller som gikk over tid og tok svært innpå meg og det ble veldig tungt etterhvert. Det finnes nok flere eksempler med jeg ble etterhvert lei. Jeg følte at hun manipulerte meg og styrte hele livet mitt.

 

Jeg mistet etterhvert kontakt med venner og trening for jeg orket ikke maset fra henne og alt. Jeg kunne selvfølgelig vært litt mer åpen om følelser men jeg holdt meg på den naturlige nivået for en mann. Jeg er tross alt ikke en kvinne! Dette var viktig for

henne og jeg prøvde men hun ville ha så mye mer. Hun er vanskelig og diskutere med fordi hun alltid skal ha rett. Hun bruker ting jeg har sagt imot meg og jeg må alltid ha en utdypt forklaring på ting. Det blir som å prate med en vegg.

 

Nå har vi gått hver våres vei for å tenke litt over forholdet. Personlig er jeg veldig glad i henne og vi har det godt sammen i perioder men det er disse hendelsene og hennes kontrollerende væremåte som tar livet av foholdet. Som dere leser er jeg en veldig tålmodig person og ville prøve og redde forholdet for jeg orker ikke tanken på og prøve meg på sjekkern!

 

Kan nok virke litt rotete hele innlegget men har tatt det etthvert som det dukket opp i tankene. Vil gjerne at folk kommer med innspill om hva de tenker og hva de mener jeg skal gjøre?

 

Takk

[24355trfgdfgdf]

Hun trenger: PSYKOLOG!

[Smurstafa]

Her har dere to virkelig noe å jobbe med ja.

Det virker som hun er veldig usikker på seg selv. Denne typen kontrollerende oppførskjel tyder ofte på usikkerhet, og at hun ikke stoler på deg.

Har det skjedd noe i fortiden som gir henne grunn til å ikke stole på deg?

 

Hvis ikke, er kommunikasjon løsningen. Snakk med henne om at du misliker oppførskjelen hennes, og at for at forholdet skal fungere er man nødt til å kunne ha litt privatliv, og føle at partneren stoler på en.

Et forhold er først og frems bygd på tillit, og hvis den faktoren er totalt fraværende har nok forholdet en dyster tid i møte.

 

Kommunikasjon er nøkkelen

Lykke til.

[Ascubal]

Dette burde dere snakke om. Hun trenger da ikke vite alt du snakker med kompisene dine om? En ting er at hun spør, og hvis du sier hva det er så er det ikke noe problem.. Men når hun forlanger og få vite, da blir det et problem. Hvordan reagerer hun om du hadde gjort det samme som hun? Spurt og gravd i det hun snakket med sine venninner om?

 

Er hun redd for at du har noe og skjule? Virker som om du er hennes eiendom. Men i bunn og grunn kan hele oppføreselen hennes være at hun er redd for og miste deg. Man kan lett bli overbeskyttende og forlange hele historier osv hvis man redd for og miste noen, fordi føler man kanskje at man har litt mer kontroll..

 

Det at hun reagerer at du ser på andre damer kan være pga at hun har dårlig selvbilde.

[thaislap]

Jeg har vært i et lignende "forhold". Dama var konstant på meg, på nett, sms og alt mulig. Hun kunne godt kommentere at en mann var kjekk på TV, men om jeg sa en dame var søt, så ble det leven i stua.

 

Jeg vet nå at det kom av et dårlig selvbilde og fordi hun hadde hatt dårlige erfaringer med utroskap osv bak seg. Vi snakket ut om dette og hun fortalte at hun aldri mente å være en "bitch" som hun mange ganger var mot meg. Men vi kom oss over dette, mer eller mindre. Forholdet tok slutt, men det var fordi vi ikke var en veldig bra match utgangspunktet.

 

Kommunikasjon slår i alle fall aldri feil. Men det krever tålmodighet.

[Gjest Guest_Eureka_*]

Her har dere to virkelig noe å jobbe med ja.

Det virker som hun er veldig usikker på seg selv. Denne typen kontrollerende oppførskjel tyder ofte på usikkerhet, og at hun ikke stoler på deg.

Har det skjedd noe i fortiden som gir henne grunn til å ikke stole på deg?

 

Hvis ikke, er kommunikasjon løsningen. Snakk med henne om at du misliker oppførskjelen hennes, og at for at forholdet skal fungere er man nødt til å kunne ha litt privatliv, og føle at partneren stoler på en.

Et forhold er først og frems bygd på tillit, og hvis den faktoren er totalt fraværende har nok forholdet en dyster tid i møte.

 

Kommunikasjon er nøkkelen

Lykke til.

Det er det som er merkelig. Jeg har ikke noe å skjule fra min fortid. Jeg har hatt ett lengre forhold før dette og noen kortere men ellers normalt.

Jeg har prøvd å prate med henne men det hjelper bare for perioder. Hun faller oftest tilbake til det gamle. Derfor blir det veldig tungt hver gang det kommer opp.

 

Hun mener jeg lyver dvs jeg har sagt noen løgn vel sånn som jeg kaller daglige løgner. Ikke noe alvorlig som ligger til grunnlag. Som at jeg sier at jeg skal vaske bilen men går og ser på ny tv heller!! Dette tar hun veldig seriøst og kaller meg for en løgner.

 

Jeg prøver og få frem mine meninger men det faller bort i hennes syn på saken. Det er ikke ofte hun innrømmer sin feil. Det stopper liksom litt opp.

 

Hun har vært hos psykolog og fikk vite at en del av hennes reaksjoner er fra hennes far som gjorde mye bak familiens rygg. Dette slår tilbake på meg. Hun har heller ikke bodd sammen med noen før slik at hun ikke ser behovene til hverandre i ett forhold. Jeg har prøvd og få henne ut og få nye venner fordi det kan hjelp og komme seg ut og få ny impulser og meninger.

 

Vi skal liksom ikke sitte oppi hverandre hele dagene heller. Det er helt vanlig med litt privattid med seg sjøl og venner.

[Kverulantus]

Kritisk innlegg inc..

 

Hvis hun er slik, hvorfor ødelegger du mer for deg selv?

Du vet at du ødelegger og sliter deg ut med dette?

Jeg forsto det slik at du fremdeles er glad i denne jenta, men tror du virkelig at du klarer å fortsette slik lenge?

Om noen måneder eller to vil du sitte igjen som et vrak hvis du ikke tar valget mellom å gå eller å bli.

Velger du å bli, må det heavy hjelp inn. Hvis hun lar ting som skjedde i fortiden gå utover deg, er det ikke noe å samle på. Det er fullt mulig for henne å forandre seg også. Da mener jeg ikke for en liten stund, men permanent.

Hvis hun ikke vil forandre seg vil du sitte igjen som taperen. Jeg unner deg bedre enn som så.

Finn deg heller en som ikke virker psykotisk. Jeg skriver ikke dette for å være slem eller noe. Vil bare ditt eget beste, uavhengig om jeg kjenner deg eller ikke

[Smurstafa]

*snip*

Det er det som er merkelig. Jeg har ikke noe å skjule fra min fortid. Jeg har hatt ett lengre forhold før dette og noen kortere men ellers normalt.

Jeg har prøvd å prate med henne men det hjelper bare for perioder. Hun faller oftest tilbake til det gamle. Derfor blir det veldig tungt hver gang det kommer opp.

 

Hun mener jeg lyver dvs jeg har sagt noen løgn vel sånn som jeg kaller daglige løgner. Ikke noe alvorlig som ligger til grunnlag. Som at jeg sier at jeg skal vaske bilen men går og ser på ny tv heller!! Dette tar hun veldig seriøst og kaller meg for en løgner.

 

Jeg prøver og få frem mine meninger men det faller bort i hennes syn på saken. Det er ikke ofte hun innrømmer sin feil. Det stopper liksom litt opp.

 

Hun har vært hos psykolog og fikk vite at en del av hennes reaksjoner er fra hennes far som gjorde mye bak familiens rygg. Dette slår tilbake på meg. Hun har heller ikke bodd sammen med noen før slik at hun ikke ser behovene til hverandre i ett forhold. Jeg har prøvd og få henne ut og få nye venner fordi det kan hjelp og komme seg ut og få ny impulser og meninger.

 

Vi skal liksom ikke sitte oppi hverandre hele dagene heller. Det er helt vanlig med litt privattid med seg sjøl og venner.

Hvis det hjelper over korte perioder å snakke med henne, så fortsett med det til det hjelper over lengere perioder. Hvis dere hele tiden tar dette opp (OBS! Viktig å ta det opp i rolige og ikke aggresive settinger) kommer hun etter hvert til å bli mer og mer var på det, og hun kommer til å roe seg.

 

Her må også du ofre litt og gi litt for å få dette til å fungere. F.eks. disse daglige løgnene må det stoppes med. Skal du se på ny TV, så si at du skal se på ny TV. Dette gjelder selvfølgelig ikke hvis du skal ut for å kjøpe en overaskelse til henne.

Men med hennes fortid med en far som gjorde mye bak familien sin rygg, har hun enda værre for å kunne stole på mennesker. Dette er samme reaksjonen som f.eks. en som har opplevd utroskap får som sliter med å stole på nye partnere.

Det er derfor enda mer viktig at du viser at du er en person til å stole på. Og da er første steget i rett retning at du faktisk er der du sier at du er. Dette kan faktisk være mye viktigere enn du tror det er.

 

Men i bunn og grunn faller alt ned til god kommunikasjon mellom dere to. Hvis du virkelig vil satse på denne jenta, og hun vil satse på deg må dere begge vise det for hverandre med å gi masse vilje inn i forholdet, og vise hverandre at tilliten er der.

 

Jeg kan garantere deg at det ikke kommer til å bli lett, men hvis dere vil ha hverandre, så kommer det garantert til å bli verdt alt slitet til slutt.

[Beinet1]

Hei,

 

Alle voksne har et eget ansvar for at de selv skal ha det godt.. Om du må kvitte deg med dama for å ha det fint, så er det muligens det rette. Det er hennes ansvar å ordne opp i sine problemer for å ha det godt med seg selv og det er synd at mange gjerne må gå så langt at de vraker etpar forhold før de finner ut at det er dem selv det er "noe galt med". Siden dere ikke har unger sammen, så blir saken meget "lett". gjør opp regningen og flytt fra hverandre. Du har fortsatt muligheten til å begynne med blanke ark og er en erfaring rikere

[theresaaa]

Det er allmenn info at kvinnfolk er gærne, men til en viss begrensning. Verdsetter du din mentale helse så må dette kvinnemennesker få hjelp. Det triste er at det er mange av dem. Hva som må gjøres vites ikke, men hun har tydeligvis noen 'issues' som sitter dypt, så kanskje noen andre å snakke med, noe annet å finne på og et liv utenfor forholdet er muligens viktig.

[InToRv]

Vis kvinnfolket hvor døren er.

[Eplefe]

Jeg tror nok kjæresten din trenger profesjonell hjelp, og en egen vennekrets. Sier ikke at dere skal ha separate venner, men dere må ha felles venner, og ikke bare dine venner som hun henger med etc.

[brutal_mann]

Ehm... Du bør klare å finne noe mer normalt kvinnemenneske på mindre enn en måned. Uansett dump henne. Tro meg, gresset er mye grønnere på andre siden av gjerdet.

[brutal_kvinne]

Hun gir ikke forholdet deres rom for at dere skal ha litt privatliv selv om dere er sammen.

Hun er sjalu på fortiden din.

Hun blir usikker så snart du har kontakt med andre mennesker som hun ikke har kontroll på hvem er eller hva som sies/skrives i telefon og meldinger.

Hun løy for å fremkalle følelser som slettes ikke er gode hos deg.

 

Du har selv ramset opp alle disse tingene. Les gjennom det du skreiv et par ganger til, og tenk. Skal du ha det slik videre? Nå er dere fra hverandre for å "finne ut av forholdet". Så lover både du og hun gull og grønne skoger og dere lever rosenrødt for en liten periode, men den jenta der vil nok ikke være trygg nok på seg selv til å leve i et forhold uten å kunne gi slipp på noe av kontrollen, og vips er dere tilbake til der dere er nå. Er det hensiktsmessig? Hvorfor i all vide verden ikke være singel og skape et bra liv rundt seg fremfor å leve sammen med noen i et forhold som stort sett er basert på kaos (jada,de koselige stundene er der og dere er glade i hverandre...men tydeligvis en dårlig match).

 

Vær konkret ovenfor henne, si hvorfor ting er som de er. Du har selv ansvar for ditt eget liv,om du vil ha det bra eller bli nedtrykt slik.

[Mørbradbiff]

Hvis hun ikke har noen vennekrets og noe og drive med der du/dere bor. Og at hun har vanskeligheter med og skaffe seg venner. Da kan det jo hende at ting blir bedre med og flytte til hjemplassen hennes. Men det er vertfall ikke normalt at man oppfører seg slik...

 

Etter et år i sammboerskap med min samboer som var fra motsatt side av landet, så slet hun litt, gikk ut over humøret hennes og sånt, smittet over på meg. Sånt tærer litt på forholdet. Tror vi berget forholdet etter at vi flyttet til sørnorge. Vi har det vertfall bra nå.. Jeg angrer ikke ende på flyttinga. 

Men det var LANGT fra så ille såm i deres forhold!Men vi har bare vert sammen i 2år. 

 

 

Kan flytting være noe og vurdere?

Endret 25. desember 2008 av Lakshore