Sykemeldt pga utbrenthet - hva sier jeg på et jobbintervju?

[Gjest Guest_jackie_*]

Jeg har vært sykemeldt i 6 mndr pga at jeg er utbrent. Og jeg kommer ikke tilbake i jobb på denne siden av nyttår.

 

Jeg er ansatt i et vikariat, som går ut etter påske og jeg må ha en jobb etter dette. Derfor tenker jeg på å søke på noen jobber nå og begynne å gå på jobbintervjuer.

 

Noe av problemet mitt er at jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på at; jeg startet i helt ny jobb i sommer og ble sykemeldt raskt etter starten.

 

Spørsmålet mitt er hvordan skal jeg forklare situasjonen min på jobbintervju? Jeg ønsker å fremstå som ærlig og åpen, men bør jeg være helt åpen om dette?

Jeg vet at jeg har en knallbra referanse på den forrige jobben min -så jeg er ikke avhengig av at de ringer til den nåværende arbeidsgiveren min. Men det er jo greit å kunne tilby referanse derfra også, vel? Hvis de ringer dit, må jeg jo forklare hele greia eller?

Burde jeg få en legeerklæring å vise frem og bekrefte at jeg blir frisk?

 

Unødvendig å si, så sliter dette på helsa i tillegg til at jeg allerede er utbrent. Grunnen til at jeg ble utbrent er delvis pga personlige forhold og pga at jobben jeg har ikke gir meg nok å gjøre (for mye ledig tid til å kjede seg. Ja, jeg har spurt om å få mer oppaver og andre ting, men de har ikke noe til meg, siden jeg "bare" er vikar.)

 

Håper dere har noen råd/ tips, for dette sliter utrolig på meg for tiden.

[magicgunnar]

Jeg har vært sykemeldt i 6 mndr pga at jeg er utbrent. Og jeg kommer ikke tilbake i jobb på denne siden av nyttår.

 

Jeg er ansatt i et vikariat, som går ut etter påske og jeg må ha en jobb etter dette. Derfor tenker jeg på å søke på noen jobber nå og begynne å gå på jobbintervjuer.

 

Noe av problemet mitt er at jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på at; jeg startet i helt ny jobb i sommer og ble sykemeldt raskt etter starten.

 

Spørsmålet mitt er hvordan skal jeg forklare situasjonen min på jobbintervju? Jeg ønsker å fremstå som ærlig og åpen, men bør jeg være helt åpen om dette?

Jeg vet at jeg har en knallbra referanse på den forrige jobben min -så jeg er ikke avhengig av at de ringer til den nåværende arbeidsgiveren min. Men det er jo greit å kunne tilby referanse derfra også, vel? Hvis de ringer dit, må jeg jo forklare hele greia eller?

Burde jeg få en legeerklæring å vise frem og bekrefte at jeg blir frisk?

 

Unødvendig å si, så sliter dette på helsa i tillegg til at jeg allerede er utbrent. Grunnen til at jeg ble utbrent er delvis pga personlige forhold og pga at jobben jeg har ikke gir meg nok å gjøre (for mye ledig tid til å kjede seg. Ja, jeg har spurt om å få mer oppaver og andre ting, men de har ikke noe til meg, siden jeg "bare" er vikar.)

 

Håper dere har noen råd/ tips, for dette sliter utrolig på meg for tiden.

Jeg har ingen kompetanse på dette, så det blir bare synsing fra min side.

 

Det jeg ville gjort i din situasjon var å vært ærlig rundt sykemeldingen din. Da må du også kunne forklare hvorfor du ble sykmeldt. Hvilke faktorer på den forrige jobben som førte til dette eventuelt hvilke personlige forhold, og forklare hvorfor dette ikke vil skje igjen. Jeg ville ikke skrevet noe om dette i en eventuell søknad.

 

Det er ikke sikkert at dette er det lureste, godt mulig det er dumt, men som sagt, det er det jeg ville gjort. Hvis dette ikke fungerer, og du skjønner at det er den tidligere sykemeldingen som er årsaken til at du ikke får jobber, bør du revurdere hvordan du presenterer deg på intervjuet.

 

Det er en kjent sak at arbeidsgiver slurver med å sjekke referanser, og du vil sannsynligvis komme fint unna å ikke oppgi referanse til din forrige jobb, så lenge du har andre referanser. Men det jeg er redd for er at du vil få dårlig samvittighet av å ikke spille med åpne kort på intervjuet.

[hean]

Jeg mener ihvertfall at du bør skjule så mye som mulig men sørg for å ha en god forklaring hvis temaet skulle komme opp. Desverre er vi i nedgangstider, arbeidsledigheten går opp og skulle du være så heldig og komme på jobbintervju så prv og hold deg bort fra temaet. Sier ikke du skal lyge men heller ikke være den som tar det opp....

 

Om det kommer frem senere er en forklaring mye lettere for da har de allerede sett at du er riktig mann for jobben og da vil din nåværende arbeidsgiver bry seg lite om din fortid.

[abbyjr]

jeg er helt enig med zatuu

[problemer]

 

Den situasjonen din er ikke ulik min for noen år siden.

Jeg vet ikke hvilken bransje du er i, men i min så ble jeg møtt med forståelse når jeg åpent la frem hele leksen til hvorfor og hvordan etc.

 

Det dummeste du kan gjøre er å begynne på nytt i samme spor som før som gjorde at du faktisk ble utbrent.

Og meg som den kverulanten og sværkjeften jeg er så trodde jeg at utbrenthet kun var en motegreie, helt til jeg fikk det for full musikk selv.

 

Derfor:

 

Vær åpen og ærlig. Man kan ihvertfall ikke tape noe særlig på det!

[hean]

Vær åpen og ærlig. Man kan ihvertfall ikke tape noe særlig på det!

Bortsett fra å ikke få jobben, å ta opp ett slikt emne kan ALDRI gjøre sjansene bedre til tross for at sjefen kan være forståelsesfull.

[problemer]

Vær åpen og ærlig. Man kan ihvertfall ikke tape noe særlig på det!

Bortsett fra å ikke få jobben, å ta opp ett slikt emne kan ALDRI gjøre sjansene bedre til tross for at sjefen kan være forståelsesfull.

 

Jeg aner ikke hvilken bransje TS operer i, men sånn basert på egne erfaringer så har jeg opplevd at ærlighet varer lengst.

 

For TS sin del så kan det jo nevnes at det å begynne på nytt i samme bane som før kommer garantert til å ende med utbrenthet igjen, så det beste for TS sin egen helse tror jeg er å nettopp være åpen om det og begynne så smått å tenke litt på seg selv også.

 

Det er ikke tøft å være utslitt....

[Gjest Guest_jackie_*]

Vær åpen og ærlig. Man kan ihvertfall ikke tape noe særlig på det!

Bortsett fra å ikke få jobben, å ta opp ett slikt emne kan ALDRI gjøre sjansene bedre til tross for at sjefen kan være forståelsesfull.

 

Jeg aner ikke hvilken bransje TS operer i, men sånn basert på egne erfaringer så har jeg opplevd at ærlighet varer lengst.

 

For TS sin del så kan det jo nevnes at det å begynne på nytt i samme bane som før kommer garantert til å ende med utbrenthet igjen, så det beste for TS sin egen helse tror jeg er å nettopp være åpen om det og begynne så smått å tenke litt på seg selv også.

 

Det er ikke tøft å være utslitt....

 

 

Tusen takk for svar! Her var det både det ene og det andre.

Bransjen jeg er i er Økonomi/Lønn/Regnskap, foreløpig er det ingen stor nedgang i rekrutteringen, så vidt jeg har fått med meg. Jeg har bred arbeidserfaring og solid utdannelse og søker stort sett bare på det som jeg kvalifiserer til.

 

Av erfaring har jeg tidligere vært åpen om fravær i forbindelse med en stor operasjon for en del år siden. Dette har ikke hatt noen stor innvirkning og i begge tilfellene jeg har vært åpen om det har jeg fått jobb. Men det har ikke vært langvarig fravær og det har vært helt konkrete og synlig ting (f.eks brukket arm o.l.)

 

Dessverre er psykisk relaterte sykdommer fortsatt tabu her i landet. Jeg er en person som stort sett er åpen om det som skjer i livet mitt, så jeg tror det ville bli vanskelig for meg å starte i jobb, bli kjent med nye mennesker og unnlate at det kommer frem på sikt. Da er det bedre å slippe katten ut av sekken med en gang, kanskje.

 

Jeg synes svaret til Zatuu om å ikke bringe det opp og heller forklare det dersom det blir spørsmål om det, virker som en helt grei løsning. Men på sikt vil jeg jo måtte ta en del grep og sørge for meg selv, slik at jeg ikke havner i samme situasjon igjen og da er det kanskje greit at arb.giver vet om forhistorien.

 

Jeg får se an intervju-situasjonen også; merket da jeg var i intervjurunder før sommeren, at det var mye fokus på det personlige rundt om hos forskjellige firma. Det å være rett person for arbeidsmiljøet, personlig egnethet osv.

 

Det ser ut til at man i bunn og grunn bare er seg selv -på godt og vondt uansett

[hean]

Kan komme med noen tips angående inervjuet også:

 

Bekledning.... ikke for oppstastet, gjerne ett par svarte jeans, en fin genser med en diskre dressjakke/blazer eller annen fin jakke utenpå og passende sko. Kjenner du intervjuer fra før og vet hvordan han/hun kler seg så sørg for ikke å overgå dem, du skal ikke se penest ut men heller ikke være så mye verre kledd.....

 

Sjekk ut selskapet grundig på forhånd, ha spørsmål klart for hvis sjefen spør om du har noen spørsmål og du svarer nei og rister på hodet kan du virke litt uintressert. På en annen side, ikke begrav han i spørsmål heller. Stor fordel hvis du allerede kan noe om bedriften når eller hvis intervjuer tar en bedriftspresentasjon men du vil så klart ikke avbryte så mye med dine kunnskaper at du ødelegger presentasjonen for han/hun.

 

Speiling, noe vil lærte på vekterkurs for å roe ned situasjoner. Prøv å etterligne noe av bevegelsene og kroppsspråk til intervjueren. Det er faktisk en meget effektiv måte, er intervjueren distre og gjør mange rare ting med hendene og fingrene så gjør det samme men aldri overgå han/hun. Sitter vedkommede helt stille og rolig så gjør akkurat det samme, osv osv. Er man flink på dette er supereffektivt.

 

Prøv å se etter ting som kan avsløre interesser som for eksempel gjenstander, trofeer, el. Hvis du finner en felles interesse prøv å få det inn i samtalen på en naturlig måte. Man treffer ofte blink med ett felles politisk standpunkt og fotball.

 

Husk til slutt at også intervjuer sikkert også er litt nervøs og usikker på hva møtet bringer, det viktigste av alt er å la intervjuer føle seg rolig og at dere er på samme "nivå".

[problemer]

Kan komme med noen tips angående inervjuet også:

 

Bekledning.... ikke for oppstastet, gjerne ett par svarte jeans, en fin genser med en diskre dressjakke/blazer eller annen fin jakke utenpå og passende sko. Kjenner du intervjuer fra før og vet hvordan han/hun kler seg så sørg for ikke å overgå dem, du skal ikke se penest ut men heller ikke være så mye verre kledd.....

 

Sjekk ut selskapet grundig på forhånd, ha spørsmål klart for hvis sjefen spør om du har noen spørsmål og du svarer nei og rister på hodet kan du virke litt uintressert. På en annen side, ikke begrav han i spørsmål heller. Stor fordel hvis du allerede kan noe om bedriften når eller hvis intervjuer tar en bedriftspresentasjon men du vil så klart ikke avbryte så mye med dine kunnskaper at du ødelegger presentasjonen for han/hun.

 

Speiling, noe vil lærte på vekterkurs for å roe ned situasjoner. Prøv å etterligne noe av bevegelsene og kroppsspråk til intervjueren. Det er faktisk en meget effektiv måte, er intervjueren distre og gjør mange rare ting med hendene og fingrene så gjør det samme men aldri overgå han/hun. Sitter vedkommede helt stille og rolig så gjør akkurat det samme, osv osv. Er man flink på dette er supereffektivt.

 

Prøv å se etter ting som kan avsløre interesser som for eksempel gjenstander, trofeer, el. Hvis du finner en felles interesse prøv å få det inn i samtalen på en naturlig måte. Man treffer ofte blink med ett felles politisk standpunkt og fotball.

 

Husk til slutt at også intervjuer sikkert også er litt nervøs og usikker på hva møtet bringer, det viktigste av alt er å la intervjuer føle seg rolig og at dere er på samme "nivå".

 

Jeg har lært enting i mitt syndige liv:

ALDRI diskuter politikk, med potensielle sjefer, kunder osv, det er fyfy og kan fort slå feil ut

[hean]

Jeg har lært enting i mitt syndige liv:

ALDRI diskuter politikk, med potensielle sjefer, kunder osv, det er fyfy og kan fort slå feil ut

Egentlig ikke diskusjon i uenighet jeg mente.....

[Niqābninja]

Intervjuer har faktisk ikke lov til å spørre om politisk tilhørighet, så det å snakke om politikk er vel kanskje litt på jordet, imo.

 

Ellers så mener jeg at TS burde være åpen om hvorfor h'n sluttet - dersom det kommer opp. Om h'n ikke er det, og intervjuer syns noe skurrer, er sjansen for å få jobben plutselig blitt forbanna mye mindre.

 

 

 

Ellers kan jeg nevne at jeg slutta på skolen for noen år siden pga en psykisk sykdom. På CV-en min har jeg med lite skrift nevnt at jeg ikke fullførte pga sykdom, og om de spør noe videre er jeg så åpen jeg føler meg komfortabel med å være og svarer så godt jeg kan. Jeg har fortsatt ikke fått noe slag i trynet pga dette.

Endret 30. november 2008 av basskuk

[Snublefot]

Kommer det opp ville jeg vært ærlig. Fortalt at i en periode hadde du jobbet alt for mye og derfor hadde blitt utbrent. Men at du nå vet hvordan du skal unngå dette i framtiden og du har lært av situasjonen. Min far ble selv utbrent for 10 år siden. Tror i begynnelsen syntes han det var pinlig å vanskelig å snakke om. Men nå er han totalt åpen om det og treffer på ofte unge mennesker når han holder foredrag som er på vei mot utbrenthet selv.

 

Sålenge du er frisk nå og har lært av hele situasjonen tror jeg ikke det er noe stort probem.

[hean]

Intervjuer har faktisk ikke lov til å spørre om politisk tilhørighet, så det å snakke om politikk er vel kanskje litt på jordet, imo.

 

Ellers så mener jeg at TS burde være åpen om hvorfor h'n sluttet - dersom det kommer opp. Om h'n ikke er det, og intervjuer syns noe skurrer, er sjansen for å få jobben plutselig blitt forbanna mye mindre.

 

Ellers kan jeg nevne at jeg slutta på skolen for noen år siden pga en psykisk sykdom. På CV-en min har jeg med lite skrift nevnt at jeg ikke fullførte pga sykdom, og om de spør noe videre er jeg så åpen jeg føler meg komfortabel med å være og svarer så godt jeg kan. Jeg har fortsatt ikke fått noe slag i trynet pga dette.

 

Kommer det opp ville jeg vært ærlig. Fortalt at i en periode hadde du jobbet alt for mye og derfor hadde blitt utbrent. Men at du nå vet hvordan du skal unngå dette i framtiden og du har lært av situasjonen. Min far ble selv utbrent for 10 år siden. Tror i begynnelsen syntes han det var pinlig å vanskelig å snakke om. Men nå er han totalt åpen om det og treffer på ofte unge mennesker når han holder foredrag som er på vei mot utbrenthet selv.

 

Sålenge du er frisk nå og har lært av hele situasjonen tror jeg ikke det er noe stort probem.

 

Så klart han br være ærlig hvis temaet kommer opp men det å være åpen tolker jeg som å ta temaet opp selv. Nei man får seg ikke slag i trynet på grunn av det men man risikrer likevel å redusere egne sjanser.

[Snublefot]

Det er jeg enig i. Men det som har skjedd har skjedd. Ville ikke satt livet mitt på vent eller gitt opp framtiden av den grunn. Det er mye som kan trekke ned eller opp i et jobbintervju. Det eneste man kan gjøre er å være den beste man kan være og hoppe ut i det.

[Gjest Attføringskonsulent]

Hei!

Til vanlig jobber jeg som personalkonsulent i en attføringsbedrift under tiltaket arbeid med bistand. Gjennom praksisutprøvning i eksterne bedrifter prøver man å legge til rette for å hjelpe mennesker til å få og beholde et fast ordinært arbeid. I praksis innebærer dette daglig kontakt med eksterne rbeidsgivere innen mange forskjellige næringsvirksomheter og samtaler med offentlige instanser, helseapperat og selvfølgelig med personen man er ment å hjelpe.. Folk er forskjellige, så den eneste fellesnevneren er vel at disse menneskene av ulike årsaker enten aldri har vært i, eller har vært lenge utenfor arbeidslivet. Fysiske og psykiske årsaker har fått "gå seg til" og blitt tilnærmet et personlighetstrekk med alt det fører til av frykt, bekymringer, manglende selvtillit og tro på egne ferdigheter....

 

Hva er så mine erfaringer? Har lyst å dele dette opp i 2 områder: 1)deg og 2)arbeidsgiver

 

1) Uavhengig av din utbrenthet er du i en situasjon hvor du skal konkurerre på arbeidsmarkedet på lik linje med en hvilken som helst annen person. Dette innebærer en jobbsøkerprosess som går fra research-finne aktuelle stillinger-søke aktuelle stillinger-intervju - ansettelse. Det sentrale her er at du må være bevisst din egen situasjon uner alle deler av denne prosessen. Jeg ser så alt for ofte at "det virkelige problemet" er at man ikke lurer arbeidsgiver, men seg selv. Du spør om du bør ha en legeerklæring på hvor frisk du er...vel hva synes du selv? Er du kommet til hektene? Tror du at du er istand til å sette ord på hvilke faktorer som gjorde deg utbrent i utgangspunktet? Disse er det jo viktig for din egen del at du klarer å unngå i fremtiden! Kanskje kan du fortsette å jobbe med økonomi og regnskap, men i en mindre bedrift hvor arbeidstempoet ikke er så stort? Kanskje er det tallene og de øknomiske problemstillingene som gjorde at det gikk galt? Kanskje var det arbeidstiden som ikke var forenelig med familielivet? Her er det research kommer inn...unngå å søke på jobber hvor du med litt refleksjon ser at sjansen er stor for at det kan gå galt på nytt...

Når du så har funnet jobber du mener du i din nåsituasjon mener du er istand til å mestre blir det litt opp til deg selv om du vil fokusere på sykdomshistorien eller om du vil gjøre den tl et tema. Det viktigste her er å kunne argumentere for valgene dine. Velger du å fokusere på sykdomshistorien i en jobbsøkerprosess må også dette være fordi du mener den har gitt deg en ekstra ressurs som arbeidstaker og ikke fordi den potensielt burde være til bekymring for deg selv og arbeidsgiveren.

 

I en CV og en søknad vil jeg anbefale at du totalt unnlater å nevne helsesituasjonen. Dette er tross alt 2-3 ark som skal skille deg positivt fra andre arbeidssøkende. Du skal skrive knakandes godt hvis du klarer å gjøre dette til noe positivt i en jobbsøknad. Argumenter heller for hvorfor de skal velge akkurat deg og ta opp helsesituasjonen i et eventuelt intervju, ikke før! Om du nå har valgt å snakke om helsesituasjonen på intervjuet er det som tidligere sagt viktig å være åpen, MEN!!!! bruk for all del muligheten til ikke å skape bekymringer hos arbeidsgiveren. Det er stor forskjell på å si "Jeg blir veldig lett stressa og sliten hvis jeg får mye å gjøre samtidig" og "jeg har lært at jeg når jeg får mange varierte arbeidsoppgaver samtidig kan jeg miste litt oversikten." Det andre utsagnet gir inntrykk av at du nå vet hvor grensa di går og at du er istand til å si ifra hvis det blir for mye."

En arbeidsgiver vil nok ofte vise forståelse, men det sentrale blir til syvene og sist hvor vidt du lykkes i å skille deg positivt fra de du konkurrer med om jobben. I stedet for å gjøre utbrentheten til et eget tema kan du jo heller bruke erfaringene dette har gitt deg i små bruddstykker under de andre intervjuspørsmålene...f.eks kan du snakke kort om ditt forrige arbeidsforhold når arbeidsgiver spør "Hva gjør deg stressa?" eller "Hvilke arbeidsoppgaver trives/trives du ikke med?"

 

2)

Arbeidgiver vil uansett så sant han/hun har flere å velge mellom velge den som de mener er best kvalifisert for jobben. Hvis du ved å fokusere på din helse har skapt frykt for at det å ansette deg kan føre til nye helsesituasjoner og problemer sier det seg selv at dette ike vil være positivt.

 

Hvis du nå skal lykkes i å fokusere på helsesituasjonen er det fordi du har klart å gjøre den til en ressurs. Enten fordi du viser til en personligvekst som arbeidgiver kandra nytte av, eller fordi nettopp disse erfaringene er spesielt viktige innen den aktuelle bedriften det søkes jobb i. Det viktige er at sykdomen her blir brukt til å styrke dine sjanser og ikke til å fortelle arbeidsgiver at "...ansetter du meg kan det bli problemer".

 

Hvis man da unnlater helt å fokusere på helsen betyr det jo selvfølgelig ikke at den ikke er viktig. Den er utrolig viktig!!!! Derfor vil jeg gjerne tilbake til utgangspunktet. Din største utfordring er å gjøre grundig research når du nå skal finne nytt arbeid. Kan du gjenoppta helt likt arbed som før uten å få problemer? Hvis ikke...kan du gjøre samme arbeidsoppgaver et annet sted , men i en annen setting som passer bedre?...finner du noe du selv er overbevist om at du kan mestre vil det også bli lettere å gjøre historien til en ressurs for deg selv, og ikke som en potensiell hindring.

Når det gjelder rferanse fra siste arbeidsforhold...Du velger selv hvem du har som referanse. Arbeidsgiver vil nok ofte ha interesse av ditt siste arbeidsforhold ja, men du plikter ingenting. Allier deg gjerne med en på dette stedet som står parat hvis arbeidgiveren skulle etterlyse en referanse herfra, men ikke påfør han/hun i utgangspunktet.

 

Så til sist...helsen er en mulighet, sjelden et hinder...en flåsete klisje, men utrolig sann!

 

Lykke til!