Far som 20 åring

[Kimz88]

Hei

 

Meg og min eks har hatt et langt forhold tidligere. Så møttes vi i sommer rota litt og hun ble gravid. Vi er ikke sammen per dags dato men snakker sammen og henger sammen av og til. Hun skal ha barnet noe jeg syns er greit. Jeg føler at det blir for barnslig og ikke ta ansvar for mine handlinger

 

Derfor har jeg satt meg litt inn i barneoppdrag. Men er mye jeg fremdeles er usikker på. Jeg har lagt merke til at "Frida" har blitt veldig annerledes, hun har humørsvingninger så det holder, jeg får ofte høre i lange gloser hvordan ting er og skal være. Hvordan er det meningen at jeg skal oppføre meg? Så vidt jeg vet skal ikke gravide stresse. Og jeg tilbyr meg hjelp hele tiden, men føler egentlig bare at jeg er i veien, fordi alt jeg gjør er galt.

 

Og sånn ellers, hvordan er det å bli en ung pappa? Jeg kan jo fortelle litt om meg, er kun ferdig med allmenn vidregående. Har nå et lite fri år der jeg studerer litt og jobber. Hadde planer om å flytte og utdanne meg til neste år, men nå ser det ut som det ikke går.

 

Noen som har tips å komme med til meg som er ganske usikker på hva livet vil bringe nå framover. Og sånn til dere jenter, hvordan vil du/dere at kjærsten deres skal oppføre seg når dere var eller er gravide? Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Ønsker bare å hjelpe, men som oftest er det kun mas jeg gjør i følge "Frida"

 

Kim

[Skugga]

Run, run away..

[duperjulie]

Hei=)

 

Må bare si at jeg ikke har noen erfaring med å være gravid eller noe sånt.. men jeg veit at hvis jeg hadde blitt gravid, hadde jeg blitt veldig glad hvis barnefaren hadde støtta meg i å beholde barnet, og vært villig til å hjelpe, slik som du gjør. Dermed synes jeg du har kommet veldig langt allerede. For dette er kanskje noe av det viktigste! Og så lenge du er innstilt på å hjelpe, og å være der for barnet og "Frida" i oppveksten, så kan ingen kreve mer av deg=)

 

Når det gjelder mer konkrete råd osv, er ikke jeg den rette til å gi deg det, men tenkte bare jeg skulle gi deg litt cred for din hjelpsomme innstilling.

 

Men husk at du ikke trenger å glemme deg selv helt og avlyse alle dine planer likevel da. Siden dere ikke er sammen, behøver du jo sikkert ikke å se barnet hver dag. Det kommer jo an på hvordan dere vil ha det. Men du trenger ikke nødvendigvis avlyse utdannelsen din og sånn for det. Det ville jo vært veldig synd!

 

Lykke til, du blir nok en god far=)

[Kimz88]

Run, run away..

Og bli gjort til latter for alle og betale barne bidrag?

 

Hei=)

 

Må bare si at jeg ikke har noen erfaring med å være gravid eller noe sånt.. men jeg veit at hvis jeg hadde blitt gravid, hadde jeg blitt veldig glad hvis barnefaren hadde støtta meg i å beholde barnet, og vært villig til å hjelpe, slik som du gjør. Dermed synes jeg du har kommet veldig langt allerede. For dette er kanskje noe av det viktigste! Og så lenge du er innstilt på å hjelpe, og å være der for barnet og "Frida" i oppveksten, så kan ingen kreve mer av deg=)

 

Når det gjelder mer konkrete råd osv, er ikke jeg den rette til å gi deg det, men tenkte bare jeg skulle gi deg litt cred for din hjelpsomme innstilling.

 

Men husk at du ikke trenger å glemme deg selv helt og avlyse alle dine planer likevel da. Siden dere ikke er sammen, behøver du jo sikkert ikke å se barnet hver dag. Det kommer jo an på hvordan dere vil ha det. Men du trenger ikke nødvendigvis avlyse utdannelsen din og sånn for det. Det ville jo vært veldig synd!

 

Lykke til, du blir nok en god far=)

Tusen takk ! Det var fint å høre

[Melkekartong]

Uansett hva hun sier, så skal du stå på ditt. Oppfør deg som den personen du er for hun har jo tross alt ikke noe hun skal ha sagt. Hvis hun er misfornøyd med din måte å være på, så skulle hun bare visst hvor gøy det er å oppdra et barn alene. For utfra hva du skriver virker du i det minste som en oppegående fyr

Endret 27. november 2008 av Melkekartong

[Kimz88]

Uansett hva hun sier, så skal du stå på ditt. Oppfør deg som den personen du er for hun har jo tross alt ikke noe hun skal ha sagt. Hvis hun er misfornøyd med din måte å være på, så skulle hun bare visst hvor gøy det er å oppdra et barn alene. For utfra hva du skriver virker du i det minste som en oppegående fyr

Ja, lest at det er viktig og ikke glemme seg selv, men faktisk unne seg noe i gang i blandt .

Takk for svar

 

Men forresten, jeg vil gjøre noe som gjør henne glad. Trenger ikke å være noen veldig store greier, men bare gjøre en liten ting som gjør henne glad. Sende noe i posten, dra på ett eller annet, noen som er kreative?

Endret 27. november 2008 av Kimz88

[Wubble]

Tusenfryd?

[Blacki]

Hei og grattis!

 

 

Synes du skal fokusere mest på barnet som kommer. Hvordan dere kan få mest kvalitests tid sammens. Feks. begynne å plannlegge i det små om mulighter for å ta utdanelse/jobbe nært hvor barnet vil bo osv.

 

Det er de første leveårene til et barn du knytter nære bånd etc. Spesielt 1 året. Er en flott og verdifull tid som mest sannsynligt vil sette en standard for hvordan barne vil oppfatte deg gjennom hele barndommen og videre.

Når barnet er 10-12 år så er det gjerne for sent og bygge et nært forhold til barnet.

 

Er også praktisk mtp. loyalitet barnet vil vise deg i forhold til mor. Mange barn som blir "hjernevasket" av mor. Pappa var bare en drittsekk osv... Har du et nært og kjærlig forhold til barnet så skjer nok ikke det så lett..

 

Dette var mest ment som et utgangspunkt om dere ikke velger å være sammen/bo sammen og slikt.. (husk at et barn som oftes har bedre av 2 happy "skilte" foreldre en 2 foreldere som kun er sammen av praktiske årsaker).

 

 

 

Lykke til!

 

 

edit: PS. og husk at dama mest sannynlig ikke vil være så vledig oppattt av DEG nå før og en god stund etter barnets fødsel. Nei da er barnet i mest fokus slik jeg har sett det oss mange ihvertfall!

Endret 27. november 2008 av Blacki

[No14]

Damer har visst en tendens til å få lyst på alt mulig når de er gravide. Så når hun ber deg om å dra å kjøpe lakris på bensinstasjonen midt på natten så løp å kjøp! Selv om hun egentlig aldri har likt lakris før, ikke diskuter..utfør! Da blir hun kanskje glad!

[Snublefot]

Bare husk at hun er med stor sannsynlighet dobbelt så stressa og nervøs som du er. Gi klar beskjed til henne at du vil være der for henne og barnet slik at hun ikke trenger å gå rundt å tvile på det. Jeg ville også bitt i meg humørsvinginger og lignende. Det er dessverre helt normalt og ved å la småting bli til store diskusjoner vil du nok bare la problemet bli enda større.

 

Sett dere ned å planlegg hva hun og barnet trenger slik at dere kan fordele det mellom dere. På den måten vil dere også være forbredt når barnet kommer og begge føler det har blitt gjort en rettferdig fordeling.

[Kimz88]

Hun var med meg hjem i helgen (jeg er student så studerer i nabobyen hennes). Så da hadde vi en meget fin tid sammen. Hadde en ganske oppklarende samtale på vei hjem også. Da ville jeg ha noen svar så spurte henne litt om hvordan framtiden vår blir.

 

Hun sa hun følte at hun måtte bo i hjemplassen sin minst 1 år til slik at hun kunne få hjelp av foreldrene når hun måtte trenge det. Noe som er helt i orden for meg, liker meg godt i dette distriktet. Jeg ser veldig fram til dette fordi framtiden ser meget lys ut. Hun fullfører siste året allmenn i år, jeg dette året med studie. Så til neste år blir det 1 år med jobbing for meg noe som egentlig er ganske greit. I tilegg har foreldrene ganske godt med penger, så leilighet skulle dem kjøpe for oss.

 

Vil bare si takk for all hjelp Men som sagt, noen som har noen ideer om hva jeg kan gjøre for henne som vil få henne i bedre humør?

[thaislap]

Jeg syns du oppfører deg som en voksen mann og tar ansvar. Respekt.

 

Hva Frida angår, så må du vel bare leve med humørsvingninger og drama til hun er ferdig med svangerskapet

[Blacki]

Resoekt til deg ja!

 

Som en annen sa; når hun vil ha noe så spring..

 

Gravide kan være som fra en annen planet til tider. Det du kan score litt på er og foreslå at dere skal gå ut å titte på utstyr ol. til babyen. Behandle henne med respekt og gi litt extra av deg selv, (og la negative ting passere; uten at du blir oppfattet som en "tøffel" da!).

 

 

 

Husk også at hun sikkert ikke vil føle seg spesielt attraktiv ettervært som magen vokser, da er det viktig at du gir komplimenter (og husk: ingenting er så digg som gravid sex ..

 

 

Har dere markert at dere skal få barn sammen? I tilfelle ta henne med ut på en romantisk middag som en markering på det store som skal skje.

 

 

Fortell gjerne hvordan du faktisk gleder deg til å få en liten. (selv om det kanskje er skremmede). Hun trenger å få vite at du faktisk har tenkt å være en god pappa for barnet, og at hun slipppe å gå rundt å tenke på at hun kanskje må ta alt ansvar selv osv.

 

 

LYkke til!

 

 

Edit..

Endret 1. desember 2008 av Blacki

[Bear^]

Hun var med meg hjem i helgen (jeg er student så studerer i nabobyen hennes). Så da hadde vi en meget fin tid sammen. Hadde en ganske oppklarende samtale på vei hjem også. Da ville jeg ha noen svar så spurte henne litt om hvordan framtiden vår blir.

 

Hun sa hun følte at hun måtte bo i hjemplassen sin minst 1 år til slik at hun kunne få hjelp av foreldrene når hun måtte trenge det. Noe som er helt i orden for meg, liker meg godt i dette distriktet. Jeg ser veldig fram til dette fordi framtiden ser meget lys ut. Hun fullfører siste året allmenn i år, jeg dette året med studie. Så til neste år blir det 1 år med jobbing for meg noe som egentlig er ganske greit. I tilegg har foreldrene ganske godt med penger, så leilighet skulle dem kjøpe for oss.

 

Vil bare si takk for all hjelp Men som sagt, noen som har noen ideer om hva jeg kan gjøre for henne som vil få henne i bedre humør?

 

Humørsvingninger forekommer og får du ørene revet av for ingen ting så la det ikke synke for djupt inn, enkelte kvinner er noen sinnatagger i "normale" omstendigheter (PMS, brrrrr, ørene mine er fremdeles sår) så under graviditet kan enkelte bli om mulig værre. Vær der for henne er det beste tipset jeg kan gi deg, selv om hun ranter avgårde som bare fan la det renne inn det ene øret og ut det andre for jeg tviler på at hun innerst inne mener det.

 

Du viser og et voksent ansvar til å være såpass "ung". Kudos for det, fortsett slik

[Kenny Bones]

Tror du har det temmelig godt inne hva du må gjøre jeg. Humørsvingningene kan nesten sammenlignes litt med å stå og holde imot storm og stiv kuling. Det er bare sånn det er. Men så lenge du faktisk står der så går det helt sikkert bra! Det kan også godt hende at hun til tider glemmer eller tar det for gitt at du er der. Men i neste øyeblikk så innser hun hvor flink du har vært til å være der for henne og da blir hun kjempeglad igjen. Det er vel bare sånn det er vil jeg tro! Men du kan f. eks gjøre fine ting for henne som f. eks gi henne frokost på senga osvosv. Bestill blomster til henne uten at hun forventer det og kanskje ta henne med på en fin restaurant eller noe. Bare hun føler at hun blir verdsatt, det tror jeg er viktig for damer i denne fasen.

[-sparks-]

Utdannelse og barn kan kombineres, men det er veldig hjelpsomt om dere har en tredje person til å passe barnet, som barnets besteforeldre for eksempel. Bare ta det med ro og det meste vil komme av seg selv:)

[Dotten]

Jeg ble selv pappa som 20-åring og det gikk veldig bra. Nå har jeg vært sammen med barnas mor hele veien, så situasjonen for meg var således mye "enklere". Det virker som om du tar ansvar og det er bra. Humørsvingningene må du ikke la deg stresse av, i mange tilfeller trenger hun kun en "punchingbag" uavhengig av hvordan du oppfører deg.

 

Det dette nok vil gjøre med deg er at du vil ta mer ansvar, trolig jobbe mer og være mer varsom med hvordan du bruker økonomien. Lær deg også å si nei til venner, du kan ikke alltid "være der" med dem nå (men det betyr ikke at du skal kutte dem ut). På mange måter vil dette være positivt for deg, for det er nok av dem som "suller bort" 20-årene på fest og moro og har lite å vise til når 30-årene nærmer seg

 

Du får ha gratulerer og lykke til!

[Marbash]

Om det er mye du lurer på ang. det å være pappa, så kan det være lurt å melde seg inn på verdensbestepappa.no Mange gode råd på forumet der. Selv ble jeg for øvrig pappa som 18,5.