– Spillegalskap et sosialt problem

[mcgroven]

Foreldre og lærere må gripe inn overfor barn som spiller for mye.

 

Les mer

[QBab]

Er enig i artikkelen, mange av de som blir hekta på wow og barikaderer seg foran PC-en er folk som sliter sosialt fra før av. Tipper det fungerer som en virkelighets flukt, der man kan bli hvem man vil og lettere sosialisere med likesinnede. Ikke rart folk dropper den virkelige verden vist den var crap fra før av.

 

Bare synd det hele er counterproductive, man øker ikke akkurat sine sosiale ferdigheter eller får ordnet noen problemer rundt seg ved å spille wow.

Endret 26. november 2008 av QBab

[Licht]

Jeg vet ikke om jeg vil ilegge en person som profiterer på medienes hysteriske vrengbilde av såkalte "avhengighetsskapende" spill noe særlig objektiv autoritet på området.

 

Klart han er interessert i flere kunder.

Endret 26. november 2008 av Zealuu

[Lightningwolf]

Endelig en som har forstått noe av det hvertfall. For mange som spiller mye har sosiale problemer IRL men har masse venner in-game. Han klarte faktisk også å snakke om det uten å snakke som om Blizzard og MMOs generelt var noe grusomt som burde forsvinne fra verden så fort som mulig. Kudos til denne mannen.

[BigJackW]

Det at folk som har spillegalskap blir mobbet virker som et kjent fenomen. Jeg ser at det kun holder med at folk spiller WoW blir mobba, uten å ha noe form for spillegalskap. Har sett flere ganger her inne på forumet at visse folk dømmer folk ut i fra deres interesser. Holder med å si at "Jeg spiller wow" så kommer det en person og sier at WoW er det verste spillet som er laget og at de som spiller det har ikke noe liv. Blir man spillavhengig er det ikke spillets feil, kun din egen evt. dårlige restriksjoner på hjemmefronten.

[The Stig]

Skylde på mobbing virker litt som den enkle løsningen, og tar alle under samme kam. Jeg kjenner til mange tilfeller hvor veldig "populære" ungdommer har blitt oppslukt av spill, ergo syns jeg det virker litt enkelt å si at de spiller for å unnslippe virkeligheten - i mange tilfeller er det nok rett og slett helt vanlig avhengighet.

[QBab]

Folk spiller også for det spillet er gøy og underholdende. Men jeg vil si meg enig i at mange spiller for de har et dårlig sosialliv ellers.

Endret 26. november 2008 av QBab

[kakesjef]

Skylde på mobbing virker litt som den enkle løsningen, og tar alle under samme kam. Jeg kjenner til mange tilfeller hvor veldig "populære" ungdommer har blitt oppslukt av spill, ergo syns jeg det virker litt enkelt å si at de spiller for å unnslippe virkeligheten - i mange tilfeller er det nok rett og slett helt vanlig avhengighet.

 

At man er populær er ikke ensbeydiget med et "godt sosialt liv". Det kan godt være man har det vanskelig på andre punkter i livet, og wow, samt andre slike spill, er en enkel flukt fra virkeligheten. Men alikevel vet jeg om mange som jeg ganske sikkert kan si ikke er "avhengig" av wow grunnet sosiale problemer, så litt lenger enn å skylde på mobbing tror jeg man må gå.

[vifteovn]

Det var ein dokumentar om han nederlenderen på TV. Han tok seg jævlig godt betalt. Fleire titusen..

 

Så eg håpe foreldre klare å ordna opp i avhengigheita før dei må senda dei til han kisen..

[simalarion]

Ja for all del, nå driter vi i all volden\bråket på byen forusaket av alkohol. Vi lar dette skure og gå. Og plata pøhhh, litt stoff er da bare sunt for kropp og sjel, vi bruker nok penger og resurser her.

 

Nei nå bruker vi alle pengene på de stakkars svina som sitter hjemme og spiller pc, Gud forby!. Foreldre er maktesløse, det er jo umulig å sette grenser her, nei sett kripos på saken, la alle nerder få en egen som kan passe på dem døgnet rundt så ikke jorda går under.

Endret 26. november 2008 av simalarion

[Misantropen]

Haha.. Tenkte akkurat det samme. Det er tross alt bedre at man sitter hjemme og spiller og er "online-sosial" fremfor å henge med dårlige gjenger, drikke i ung alder, bruke dop og bli kriminell. For det er jo der alle "problembarna" ender opp?

 

Men som jeg pleier si, noe skal man kaste bort tiden på. WoW spilling er ikke mer "bortkastet" enn f.eks. det å sitte og glo på tv, eller lese bøker (som er "stuerent" tidsfordriv i 50-åringenes verden), som er langt mer passive aktiviteter enn å spille online.

[VinterUlv]

Det er nok sikkert noen som dette stemmer for, men jeg synes også at det blir litt oversimplifisiert når man legger skylda kun på spillene. Kan jo hende noen faktisk velger å sitte hjemme og game fordi de har få venner/blir mobbet på skolen (altså litt motsatt i forhold til artikkelen som sier at de som spiller blir til mobbeoffer).

 

Likevel har jeg tro på å gjøre alt med måte, også gaming.

[Rata101]

Sosiale problemer trenger ikke nødvendigvis å være årsaken til mmo avhengighet. Jeg tror f.eks. følelsen av å finne noe man mestrer kan være utrolig forlokkende. Hvem vil vel ikke føle seg flink, smart og vellykket?

 

Det er ikke den sosiale situasjonen som er fellesnevneren for mmo-avhengige, det er at man oppdager at man kan få noe ut av spillet som man savner i sitt virkelige liv.

[kakesjef]

Helt klart! Mange tiltrekkes nok av dette, og for mange kan det være en redning i positiv forstand! Men jeg vil nok også si at dette går under sosiale problemer ... Det har hvertfall ofte en sammenheng.

[Arthemax]

Men som jeg pleier si, noe skal man kaste bort tiden på. WoW spilling er ikke mer "bortkastet" enn f.eks. det å sitte og glo på tv, eller lese bøker (som er "stuerent" tidsfordriv i 50-åringenes verden), som er langt mer passive aktiviteter enn å spille online.

 

Om man leser lærer man gjerne noe om den virkelige verden i større grad enn om man sitter i en oppdiktet en og er sosial. Spesielt om man gjør det 10-12 timer om dagen slik enkelte gjør. MMORPG-spilling gir en for det meste færre ferdigheter som er nyttige i den virkelige verden enn de fleste andre tidsfordriv (nå snakker jeg ikke om TV).

Man lærer kanskje lederegenskaper av å være i administrasjonen i en guild, eller utvikler forretningssans ved å handle i økonomien i spillet, men i forhold til å bruke like mange timer på et kveldskurs eller lignende så kan det ikke måle seg.

Og det å ha det gøy betyr ikke at man kaster bort tid. Driver man med idrett f.eks kan man ha det voldsomt gøy samtidig som man trener seg sosialt, fysisk og psykisk.

 

De som murer seg inne med dataaktiviteten sin og lar det oppta hele livet (noe jeg har vært farlig nærme et par ganger) mister viktig sosial kompetanse, de forfaller fysisk og blir ikke istand til å takle det virkelige livet når de må tilbake til det - enten fordi de vil det eller fordi eksterne faktorer krever det.

Når vi snakker om dataspillavhengige innebærer det at det har gått forbi det stadiet hvor det var tidsfordriv, og istedet tærer på alle de andre tingene i livet, slik som skole, jobb, familie, venner, helse osv.

Ofte er det en grunn til at man stenger livet ute, annet enn at det er gøy å spille data dagen lang. Man føler prestasjonsangst blant venner, på skolen, på jobben. Man kan være utestengt fra sosiale nettverk der man vanligvis ville oppholdt seg (skole/jobb/etc) eller en annen faktor som gjør det mer fristende å sitte foran en PC enn å møte problemene.

Om disse problemene ordnes opp i kan man frigjøre seg fra spillavhengigheten og returnere til den virkelige verden uten å komme inn de miljøene som på mange måter er verre enn et MMORPG (gjenger/kriminalitet/rusmiljøer+ +).

[The Stig]

Skylde på mobbing virker litt som den enkle løsningen, og tar alle under samme kam. Jeg kjenner til mange tilfeller hvor veldig "populære" ungdommer har blitt oppslukt av spill, ergo syns jeg det virker litt enkelt å si at de spiller for å unnslippe virkeligheten - i mange tilfeller er det nok rett og slett helt vanlig avhengighet.

 

At man er populær er ikke ensbeydiget med et "godt sosialt liv". Det kan godt være man har det vanskelig på andre punkter i livet, og wow, samt andre slike spill, er en enkel flukt fra virkeligheten. Men alikevel vet jeg om mange som jeg ganske sikkert kan si ikke er "avhengig" av wow grunnet sosiale problemer, så litt lenger enn å skylde på mobbing tror jeg man må gå.

 

Neida, det er klart at man kan slite på andre punkter også, for all del. Poenget var at det blir for enkelt å utelukkende legge skylden for avhengigheten på at man har det vanskelig psykisk. For som andre nevner ovenfor, enkelte klarer enkelt og greit ikke å begrense bruken av spillingen.

[kakesjef]

Nei det er helt klart, og jeg har vært der selv til dels ... For min egen del merker jeg det veldig på det at jeg blir veldig lite kreativ ... Når man har tid til overs, så spiller man, det er liksom det som er første prioritet. Jeg har aldri hatt problemer med å gjøre skoelarbeid og annet arbeid skikkelig, men jeg merker bare at i de periodene jeg ikke har gamet så har jeg vært flinkere til å finne på nye ting ... Lære meg noe nytt, gjøre andre ting rett og slett.

[anotherzen]

"Ja hmm jaaaa. Deres datter har et problem på skolen? Åja World of

Warcraft jaaaa! Dette er en kjent sak. Skal vi si at vi starter med

300 timer terapi?"

[zaqqoZeq]

Vi visste jo fra før at WOW er synderen

[Moyah]

Om man leser lærer man gjerne noe om den virkelige verden i større grad enn om man sitter i en oppdiktet en og er sosial. Spesielt om man gjør det 10-12 timer om dagen slik enkelte gjør. MMORPG-spilling gir en for det meste færre ferdigheter som er nyttige i den virkelige verden enn de fleste andre tidsfordriv (nå snakker jeg ikke om TV).

Man lærer kanskje lederegenskaper av å være i administrasjonen i en guild, eller utvikler forretningssans ved å handle i økonomien i spillet, men i forhold til å bruke like mange timer på et kveldskurs eller lignende så kan det ikke måle seg.

Og det å ha det gøy betyr ikke at man kaster bort tid. Driver man med idrett f.eks kan man ha det voldsomt gøy samtidig som man trener seg sosialt, fysisk og psykisk.

 

De som murer seg inne med dataaktiviteten sin og lar det oppta hele livet (noe jeg har vært farlig nærme et par ganger) mister viktig sosial kompetanse, de forfaller fysisk og blir ikke istand til å takle det virkelige livet når de må tilbake til det - enten fordi de vil det eller fordi eksterne faktorer krever det.

Når vi snakker om dataspillavhengige innebærer det at det har gått forbi det stadiet hvor det var tidsfordriv, og istedet tærer på alle de andre tingene i livet, slik som skole, jobb, familie, venner, helse osv.

Ofte er det en grunn til at man stenger livet ute, annet enn at det er gøy å spille data dagen lang. Man føler prestasjonsangst blant venner, på skolen, på jobben. Man kan være utestengt fra sosiale nettverk der man vanligvis ville oppholdt seg (skole/jobb/etc) eller en annen faktor som gjør det mer fristende å sitte foran en PC enn å møte problemene.

Om disse problemene ordnes opp i kan man frigjøre seg fra spillavhengigheten og returnere til den virkelige verden uten å komme inn de miljøene som på mange måter er verre enn et MMORPG (gjenger/kriminalitet/rusmiljøer+ +).

 

Lærer man virkelig så lite av å spille? Er det så bortkastet? Det er fremdeles ekte mennesker man spiller med, og de vurderingene man gjør ovenfor seg selv og andre er ikke så ulik de man må gjøre i "virkeligheten". MMO spill er en konstant risikovurdering av andres ferdigheter, gjerne målt opp mot lojalitet til fellesskapet eller vennskap. Ikke så altfor ulikt sitausjoner man havner i både på skole og jobb når man må jobbe samme med et prosjekt.

 

For å spille MMO som WoW krever det ikke bare kunnskap om hvordan man må forholde seg til andre i spillet (hva sosiale normer som eksisterer), men også kjennskap til nettsted, databaser, forum o.l. for å finne informasjon om klassen, quests, strategier m.m. Både det å finne kunnskap, vurdere den og sette den inn i en praktisk sammenheng er etterspurte kvaliteter.

 

Er overrasket hvor lett mange spillere nedvurderer sin egen spillopplevelser som unyttig eller bortkastet tid. Det er skjeldent man hører fotballspillere si det samme, selv om jeg tviler på at de har en større sjelelig eller åndelig utvikling av å sparke rundt på en ball. Om spillere ikke selv vurderer sin hobby som verdifull (og artikulerer dette) - kommer ingen andre til å gjøre det heller.