Asosial, mamma bekymret

[Gjest Egoist?]

Jessjess.

 

Jeg er en gutt på 16 år (med en aktiv bruker her på forumet forøvrig). Tidligere i dag fikk jeg høre den harde sannhet om at mamma er sykt bekymret for at jeg kommer til å sitte resten av livet ensom foran pcen.

 

Fritida mi har stort sett bestått av å sitte foran pcen de siste ganske mange årene. Noe som har forplantet seg med at jeg ikke likte fotball eller sport egentlig i det hele tatt i de tidligere skoleår, uten at det egentlig er relevant for situasjonen nå. Selv om all fritida mi foregår stort sett uten kontakt med folk annet enn over MSN og lignende, så blir jeg godt akseptert blant folk. Jeg kan nesten gå så langt som å si at det er ingen som egentlig ikke liker meg som den personen jeg er, så sånn sett har jeg det fint. Greia er vel at folkene jeg kommer så godt overens med, møter jeg bare på skolen. I tillegg til på nettet selvfølgelig.

 

Foreldrene mine skilte seg for et ganske drøyt år siden. Siden da har jeg bodd hos pappa til vanlig (fordi han bor i det "gamle" huset), men spist middag hos mamma annenhver uke. Naturlig nok har jeg et langt mindre behov for å se foreldrene mine enn de har for å se meg, og nå som mamma har forstått dette for alvor ble det en lang økt med grining og bekymringer fra hennes side. Hun tror visst at jeg kommer til å sitte ensom for resten av livet, med mindre jeg "begynner å prioritere det som er viktig". Det vil si da familie, venner og bekjente. Give some, take some, etc.

 

Det er vel bare å innrømme at jeg verken har eller tar mye ansvar hjemme. Jeg får klærne mine vasket og maten servert på bordet. Jeg hadde nok hjulpet til hvis de hadde spurt, men man kan jo diskutere i timesvis om det skal være nødvendig. Det som er sikkert er at det er det for at jeg skal gjøre så mye.

 

Så, hva synes folket? Er jeg egoistisk og slem? Er mammas bekymringer ubetingede? Burde jeg komme meg ut blant folk for å redde fremtida?

 

Takk for alle som deler noen synspunkter

[Bear^]

Er det noen spesiell grunn til at du ikke oppsøker venner på fritiden? Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier, da jeg var på den alderen var jeg og veldig mye hjemme og var veldig lite sammens med andre men det hadde mer med psykiske problemer hos meg grunnet 9 år med konstant mobbing under barne og ungdomsskolen.

 

Du er fremdeles ung og det kan forandre seg når du blir eldre. Om det er noen som gjør at du er slik tror jeg det er bedre om du faktisk sier dette til din mor fremfor å bekymre henne. Foreldre vil somregel det beste for barna sine selv om mange ganger blir intensjonen litt vel drøy.

[Locrin]

Jeg hadde og har veldig mye den samme innstillingen som du har. Jeg har altid tilbrakt mye tid foran datamaskinen eller tv'en. Allikevel har jeg mange gode venner. Jeg ble også ertet av min mor som sa at jeg kom til å bli boende der til evig tid.

 

Jeg flyttet ut kort tid etter at jeg ble 18 og har ikke bodde hjemme siden. Jeg studerer nå ved NTNU og har det greit. Jeg gidder ikke å fake interesse i folk, noe som fører til at jeg sikkert har skuffet enkelte mennesker i familien min, men det er ikke personer jeg bryer meg om uansett, så det spiller ingen rolle for meg. Jeg har allikevel altid hatt et godt forhold til moren min, og selv om hun ertet meg litt for min asosialitet så mener hun aldri å gjøre meg vondt. Jeg har også vært grei tilbake og prøver å gjøre gjenngjeld for det hun har gitt meg. En god oppvekst, mat, husly, internet osv. Dette kan gjøres ved å gå ut med søpla, tilby seg å passe søsken og generellt sett bare tilby seg å hjelpe.

 

Min mening er at du burde leve livet ditt slik du vil, men hvis du føler deg innelåst eller ensom så finn på noe annet. Men jeg har aldri skjønt hvorfor jeg skal gjøre ting jeg ikke liker eller er tjent med så lenge det ikke er nødvendig. F.eks familiemiddag med folk jeg ikke liker. Pynte meg opp i dress og slips på juleaften bare for å tilfredstille pappe og bestefar er noe jeg ikke gidder, selv om begge har gitt kraftig utrykk for at de ikke liker det.

 

Bare sørg for å sette deg inn i hvordan ting fungerer før du må hoppe ut i det. Det er flere ting som er greie å vite om leie av bolig. Hvordan man søker seg til universitet. Hvordan lånekasse fungerer osv.

 

Bare pass på at du ikke er så innestengt at du ikke utvikler din sosiale intelligens. Msn teller ikke her

[Gjest Egoist?]

Bear^:

 

Grunnen er vel at jeg hadde en ganske liten omgangskrets i de første årene på barneskolen og satt mye inne da, noe som bare har ballet på seg. Så har vel både jeg og folk rundt meg vent oss til at jeg har vært en "innesitter". Er masse flotte folk rundt meg, så å skylde på dem hadde vært helt feil.

 

Kan jo nevne at jeg er i et avstandsforhold til ei jente som jeg ikke har sett på lenge og ikke kommer til å se på lenge, men jeg tenker på henne en hel del, samt snakker jo med henne på nettet bare for å holde kontakten. Det er ganske slitsomt, men det er ikke hun som har gjort meg til en innesitter.

 

Zeitgeist:

 

Den sosiale intelligensen er helt fin, vil jeg si. Ellers er det godt å se at jeg ikke er den eneste som ikke liker "formelt" juggel som dress på juleaften og sånne ting. Familiemiddager har jeg jo ingen vei utenom ettersom jeg er 16 og bor hjemme, men for rundt en uke sida droppa jeg å spise der da hu spurte hva jeg egentlig ville. Det tolket hun som at jeg valgte pcen foran familien, noe som forsåvidt var riktig der og da. Som sagt har jeg ikke noe behov for å se foreldrene 10 timer hver dag lengre.

 

Har ingenting i mot foreldre eller slekt i det hele tatt (stefaren min, dvs typen til mamma begynner å irritere meg litt pga diverse, mye pushing mot at jeg skal være mer sosial etc, men ellers bare bra folk), men jeg har jo ikke det store behovet der heller. Sånn som det er nå så ser jeg dem 5-6-7 ganger i året kanskje, og for å være "kynisk" så går jeg ikke rundt til daglig og gleder meg (misforstå meg rett, gruer meg jo ikke heller) til neste gang.

 

Sånn ellers så skal jeg klare fint å ta vare på meg selv den dagen jeg blir nødt, så det er helt greit. Det er egentlig bare det sosiale mamma har tilta litt på.

 

Ellers kjenner jeg det er sengetid nå, tusen takk for deres synspunkter!

[larsingedude]

er ikke farlig så lenge du kan kommunisere med andre folk hvis du vil. den dagen du ikke kan kommunisere og være sammen med andre irl da er det litt fui

[abbyjr]

Husk at du bare har 1 liv, så lenge du trives med livet er det greit, men tenk deg grundig igjenom åssen du ønsker å leve livet ditt så du ikke sitter der gammel å inser at du har kasta bort dine beste år.

[Gjest Guest_Julebruskongen_*]

Føler at vi er utrolig like.

Mine foreldre ble skilt for 1 år siden, bor hos mamma though.

Har alltid sittet mye på pcen, men etter at jeg startet med WoW for noen uker siden har jeg startet å skulke skolen, opp til fire dager i uken.

For noen dager siden pratet mamma om at jeg ville prate med en psykolog om at jeg er så utestengt fra den sosiale verdenen.

[Locrin]

Det kan du komme til å angre på. Det å være på skolen er et minimum av sosial deltagelse.

[Exxia]

Kjenner meg selv igjen her.

Jeg vil si at jeg er ganske asosial.

Har vel blitt det mer og mer siden jeg var 10 år, er 13 nå.

Jeg bryr meg ikke så mye selv, i og med at det ikke har gått utover vennskap, skole osv.

Har aldri hatt noe interesse for sport. I fjor så begynte jeg å spille gitar som faktisk gjorde at jeg starta i et lite "band".

 

Folk har ikke noe imot meg osv. Alt i alt så trives jeg godt.

Så lenge du trives selv, så er det ingenting galt.

Pappa synes det er OK at jeg sitter ganske mye på pc'n i og med at vi har en avtale om at jeg skal være aktiv opp i mot 1-2 timer dagen.

[zennox]

Kjenner meg igjen her. Mamma klager vel sånn omtrent daglig om at jeg "tilbringer for mye tid forran PCen".

 

Trener opptil flere ganger i uken på SATS, så det er ikke den fysiske formen det står på, og jeg er alltid ute i helgene, men jeg er vel litt av den asosiale typen, så jeg føler ikke så veldig mye for å gå ut i f.eks. ukedagene når jeg ikke har så mye tid til overs mtp lekser etc.

 

Selv har jeg også hatt skilte foreldre i en god del år nå, uten at det har noe særlig å si.

 

Jeg har mine oppetider og nedetider når det gjelder det å være sosial, men jeg gjør det som jeg føler.

 

 

Hvorfor skulle du ikke få sitte forran PCen så lenge du ikke "rømmer" fra et problem i det sosiale livet? Det må da være lov å få være alene og tilbringe tiden slik man selv vil spør du meg. Noen er sosiale, andre ikke. Sånn er det bare.

[isaac elric]

det er vel ikke noe galt i å trives alene... med mindre du føler veldig at du trenger folk rundt deg, så gjør du nok ikke det... greier du deg uten, så greier du deg uten.

 

eh ja..

[Gjest Gjest]

ser ikke noe galt i det du driver med, så lenge du er fornøyd.

uheldigvis har de som sitter forran pc`n hjemme og trives med dette blitt "tapere" og de som er ute å sparker fotball blitt "vinnere" i vårt samfunn.

selv satt jeg en god del forran pc`n hjemme, moren min var også bekymret, men det var slik jeg likte det.

 

dette endret seg med årene for meg, er 23 år nå og jeg må ta meg "fri" fra andre ting for å få vasket klær hjemme, det er slik jeg liker det nå.

festing hver helg, kjøre med gocart-laget i uka, "kreativ" kjøring med andre rundt oslo, jobbing osv, skjeldent jeg er hjemme før 23 for tiden...

 

så, slikt endrer seg trolig med tiden, alt etter hva DU liker og vil

[Jaffe]

det er vel ikke noe galt i å trives alene... med mindre du føler veldig at du trenger folk rundt deg, så gjør du nok ikke det... greier du deg uten, så greier du deg uten.

 

eh ja..

 

Veldig enig i denne tankegangen. I dag er det jo nesten som det er noe galt med deg dersom du ikke er med folk ofte nok. Hvis man trivs alene, hvorfor tvinge seg til å være med andre da?

 

Har vært gjennom samme greia selv, foreldre etc. som er bekymret for at jeg ikke er nok med andre. Jeg er på ingen måte hemmet sosialt -- jeg trives bare godt alene, og har ikke noe behov for å henge med folk hele dagen.

[Gamlemor]

Begynne å oppsøke venner du, til slutt blir du lei av pc-en og da kan jeg love deg du trenger noen venner å henge med istedenfor. Har også hatt hele år foran pc-en uten noen annen fysisk aktivitet enn å gå for å handle cola og boller, så når jeg blir lei er det faen meg deilig å ha nok av folk du bare kan ringe og invitere på noe.

[ChrML]

Husk at en dag slutter du på skolen, og da er det dumt å sitte igjen uten noen ordentlige venner som du kan dele fritiden med. Det er på skolen du har sjansen til å bli gode venner med folk fordi dere er der sammen så mye og har sjansen til å bli kjent med hverandre når dere er sammen mesteparten av dagen i 5 dager i uka. Seinere i livet er dette mye mye vanskeligere.

 

Blir liksom litt dumt å plutselig sende melding eller ringe en du ikke har prata med siden skolen noen år seinere når du føler deg ensom og plutselig skal finne på noe. Det blir litt rart, det er ikke sikkert dere blir godt kjent igjen da, da de kanskje allerede har tilfredstillt sine sosiale behov i form av kjæreste og bestevenner, og da er det ikke sikkert de slipper deg inn.

Endret 6. desember 2008 av chrml

[GSP<3]

Sliter med det samme som trådstarter. Er selv 16 år. Har ikke vært ute med folk på flere måneder!

 

Men skal flytte langt vekk til sommeren, starte fresh. Får bare håpe at det hjelper

[Ildflue]

Kjenner meg selv igjen i et par av problemstillingene dine.

 

Anbefaler deg og å ta et oppgjør med deg selv og tenke hva du vil gjøre. Sure, PC er ganske problemfritt og det er moro. Men det kommer en gang til å dabbe av, og da kan det være for sent. Den dagen PC blir ditt desperate forsøk på sosial kontakt istedet for et morsomt tidsfordriv, avhengighet eller hva du måtte kalle det, så sitter du med et problem.

 

Nå er du bare 16, så jeg skal være litt forsiktig med hva jeg sier. Men jeg regner med at venner, eller ihvertfall de "kule" folka har begynt og feste med alkohol. Hadde jeg kunne vært 16 om igjen, så ville jeg nok meldt meg med der tidligere enn jeg gjorde. Og jeg mener ikke at du skal møte opp på en fest med fars vodka og sluke den på 15min for så å våkne opp på nærmeste lokalsykehus, men spør om å få komme. Ta med deg en cola, eller noen pils om du vil og kos deg.

 

Det er ikke til å legge skul på at de største sosiale kretsene utenom skole på den aldern er fotball ol. og festing. Drikke eller ikke drikke, det er en absurd sosial setting som skaper vennskap og knytter folk sammen.

 

Jeg liker ikke komme med for mange moralske pekepinner, men jeg kan nesten garantere at hvis du prioriterer PC foran venner og familie så vil du angre på det i ettertid. Du lever bare en gang, og du skal få leve den som du vil, men tenk nøye igjennom det.

 

 

- Thomas

Endret 10. desember 2008 av thomas_c24