beregning av tversnitt på ledere til motor?

[elektroelev]

Motoren har en effekt på 5,5kW.

 

Bruker følgende formel for å beregne belastningsstrømmen:

 

Ib=P/(U x rot3 x cos phi)

 

Ved å sette inn talla ender jeg opp med 13,808 A for belastningsstrømmen.

 

Velger vern på 16A.

 

Kan da bruke PFSP3x2,5mm2+PE ut til motren!

 

Stemmer dette?

 

En ting jeg lurer på.....burde jeg bruke større vern og tversnitt m.t.p at motorer har høy startstrøm??

[V_B]

Har du regnet ut om sikringen din tåler startstrømmen på motoren ? En 16A sikring på en motor som trekker 14A ved drift er jeg skeptisk på om vil klare startstrømmene uten å få en momentant utkobling.

 

En 2,5mm2 PFSP kan du nok bruke, men du må regne med nærliggende og korreksjonsfaktorene. Hvor mange kabler ligger rundt, hvordan er kabelen forlagt og hva slags temperatur er det i rommet ?

 

Bruk regelen

 

Ib < In < Iz

[elektroelev]

Har du regnet ut om sikringen din tåler startstrømmen på motoren ? En 16A sikring på en motor som trekker 14A ved drift er jeg skeptisk på om vil klare startstrømmene uten å få en momentant utkobling.

 

En 2,5mm2 PFSP kan du nok bruke, men du må regne med nærliggende og korreksjonsfaktorene. Hvor mange kabler ligger rundt, hvordan er kabelen forlagt og hva slags temperatur er det i rommet ?

 

Bruk regelen

 

Ib < In < Iz

 

 

Hei og takk for svar :-)

 

Et enkelt spørsmål....når det står YFSK 2x2x0.5mm2.hva betyr dette...er jordlederen inkludert??

Bruker man bare en av de lederne som signalreferansejord eler??

 

Når man skriver på enlinjeskjema, er det nok å skrive, YFSK 2x2x0.5mm2 eller må man skrive

YFSK 2x2x0.5mm2 +j

[SirAmp]

Hei!

har du husket virkningsgrad da du beregnet motorens effekt? Det antallet W som oppgis for motorer er sjelden det den trekker fra nettet, men hva den avgir i form av bevegelse.

16A sikring på en motor som trekker 14A høres ikke ut som noen god idè, bruk f.eks et 25, eller 32A vern, bimetallreleet (motorvernet) beskytter kabelen mot overbelastning.

YFSK er en signalkabel uten egen jordleder, den har istedet en folieskjerm rundt lederene. 2x2x0,5 betyr at det er 4 ledere (2x2) altså to par. 0,5 står for ledertverrsnittet som er 0,5 mm2.

Enlinjeskjemaet vil jeg ikke tor det er nødvendig å spesifisere kabletypen, med mindre den er viktig. Hvis det er snakk om vanlig styrestrøm kan man bruke nesten hva som helst av kabel som egener seg for forleggningen.

[V_B]

Kom just på at jeg kan gi deg en god fremgangsmåte på beregning av motoroppgaver. Lagde denne under fagprøven min og den henviser til alle normer og regnestykker du trenger å bruke for fullstendig beregning.

 

 

 

Det skal beregnes en teoretisk motorstyring med start/stopp styring og 50 meter kabel. Denne motorstyringen skal beregnes med tanke på IK3 max, IK min, tversnitt, forlegging og valg av startutstyr. (Komplett beregning av motorkurs)

 

Oppgitte fakta er følgende

 

400V motor

2.2KW

T NS anlegg

COS phi 0,9

N = 0,9

Ikmax 10kA

 

 

Finne belastnings strøm.

Jeg starter først med å finne nominell strøm som motoren trekker. Formelen er følgende.

Ib = P / U*rot3*cos phi*virkningsgrad

2200/(400*rot3*0,9*0,9)

Ib = 3,920 Ampere.

 

Valg av sikring

 

Når jeg skal velge sikring så vet jeg at tommelfinger regelen for motorer er at de har en startstrøm på 7 ganger belastningstrømmen. Jeg bruker derfor tabell 5.4a for å finne ut hvilken type sikring jeg skal bruke. I tabellen ser man at man er nødt til å velge en C-automat da den holder strømsjokk på 5 ganger (I4)i nominell og løser momentant ut på strømsjokk 10 ganger (I5) nominell strøm. Nominell strøm vil i denne sammenhengen være sikringens størrelse.

 

Startstrømmen i denne kretsen være ca

Startstrøm = 7 * Ib

Startstrøm = 7 * 3,920

Startstrøm = 39,20A

 

Når jeg ser i tabell side 145 i FEL ser jeg at jeg kan ha en 10A sikring, men det jeg må være obs på her er at tversnittet mitt må være 2,5mm2 siden distansen til motoren er over 49meter.

 

Prøver da ut formelen på tabell 5.4a.

Momentant utløsning = 10 * In

Momentant utløsning = 10 * 10A

Momentant utløsning = 100A

Sikringen vil da ikke koble ut ved oppstart av motoren.

 

Bruker I4 formelen for å finne ut om den vil holde strømsjokket under start.

I4 = 5 * In

I4 = 5 * 10

I4 = 50Ampere.

Sikringen vil da også holde strømsjokket som kommer under oppstarten, da den holder opp til 50A.

 

 

Finne tversnitt.

 

Nå har jeg fått en verdi til å plassere i regelen Ib < In < Iz

In blir i denne sammenhengen motorvernet, og den vil jeg sette lik belastningsstrømmen.

 

3,920 < 3,920 < Iz

 

Det vi vet er at Iz skal være større enn 3,9A. Jeg slår derfor opp i FEL på tabell 6.2A side 180 for å finne hvilken forlegningsmåte jeg skal bruke. For å velge en om er relevant tar jeg forlegningsmåte E, som er kabler i luft. Denne minner meg mest fra offshore da det er på perforert kabelbro. Kabelbroen blir perforert siden hullene i den utgjør mer enn 30% av arealet. Videre finner jeg frem til Tabell 52A-10 og bruker metode E. Dette er tre belastede kobber ledere som er PVC isolert. Leder temperaturen kan maks bli 70 grader.

Jeg vet nå at jeg har en belastningsstrøm som er 3,9A. Jeg vet at jeg har en reaktiv last og at det skal inkluderes reduksjonsfaktorer, og jeg vet at jeg må minst ha ett tversnitt på 2,5mm2 da vist det skal opprettholde kravet. Jeg anser 2,5mm2 som mer enn nok når jeg også inkluderer reduksjonen.

 

Når jeg skriver regnestykket inkludert reduksjonen kommer jeg frem til følgende.

 

Iz = Kabelens strømføringsevne * nærfaktor * omgivelsetemperatur.

 

Jeg har ikke fått oppgitt noen verdier på dette, så jeg velger at det skal ligge 9 kabler rundt og omgivelsetemperaturen skal være 20 grader.

Jeg slår da opp i Tabell 52A-17 for å finne nærfaktor. Arrangement 4 som er på perforert kabelbro tilsier at ved 9 nærliggende kabler så er faktoren 0,72

Jeg går da til Tabell 52A-14 for å finne korreksjonsfaktor for omgivelsetemperatur. Man finner da ut at ved 20 grader celsius så er korreksjonsfaktoren 1,12.

Da har jeg alle ukjente å kan regne ut.

 

Iz = Kabelens strømføringsevne * nærfaktor * korreksjonsfaktor

Iz = 25 * 0,72*1,12

Iz = 20,16A

 

Vi sjekker dette ut mot formelen for krav om at Ib og In skal være lavere enn strømføringsevnen i kabelen og får følgende

 

Ib < In < Iz

3,920A < 3,920 < 20,16.

 

Vi ser da at vi er mer enn nok over kravet

Beskyttelse mot overbelastning.

 

Punkt 433.1 i FEL sier at vernet skal bryte alle overbelastningstrømmer i kretsen før isolasjon, skjøter og omgivelser tar skade. For å dokumentere at dette kravet tilfredstilles, skal vernet kabelen samordnes etter de to kriteriene som står under

 

Ib < In <Iz

Denne er allerede tilfredstilt tidliggere i dokumentet

I2 <1,45 * Iz

I2 < 1,45 * 20,16

18,85 < 29,232

 

I2 sikker utkobling av vernet ved en viss strøm over en fastsatt tid. Siden jeg også har et motorvern i frekvensomformeren så vil Ib aldri kunne overstige det motorvernet er blitt stilt inn på.

 

Kortsluttningsbeskyttelse

 

Jeg blar nå videre til side 127 i FEL der formelen for kortsluttningsbeskyttelse befinner seg. Vern, koblingsmateriale, ledninger og kabler skal beskyttes mot både største og minste forventede kortsluttningsstrøm.

Formelen jeg bruker for å finne ut hvor lang tid vernet bruker for å slå ut er:

 

t = k^2 * S^2 / ik3pmaks

t = 115^2 * 2,5^2 / 10000^2

t = 0,00826 sekunder

 

Jeg går så videre å ser at I mitt tilfelle er utkobling under 0,1s, og dermed er det krav til at jeg må kontrollere at den energien som så fint kalles varmeintegralet som vernet slipper igjennom i løpet av bryterprosessen, er mindre enn den energien kabelen tåler.

 

Formelen for det er:

Vernets gjennomslupne energi < Energien kabelen tåler

I^2 * t < k^2 * S^2

115^2 * 2,5^2

35 000 (avlest på tabell 5.6d) < 82656

 

Spenningsfall

 

Spenningsfall = rot3 * i * ro * l * cosphi /A

Spenningsfall = rot3 * 3,902 * 0,0175 * 50 * 0,9 / 2,0

Spenningsfall = 2,6v

 

Utregning I prosent = Spenningsfall * 100 / Unominell

Utregning I prosent = 2,6 * 100 / 400

Spenningsfall = 0,65%

 

Det er krav om lavere spenningsfall enn 4% og dette blir opprettholdt.

[Robinste]

Kom just på at jeg kan gi deg en god fremgangsmåte på beregning av motoroppgaver. Lagde denne under fagprøven min og den henviser til alle normer og regnestykker du trenger å bruke for fullstendig beregning.

 

 

 

Det skal beregnes en teoretisk motorstyring med start/stopp styring og 50 meter kabel. Denne motorstyringen skal beregnes med tanke på IK3 max, IK min, tversnitt, forlegging og valg av startutstyr. (Komplett beregning av motorkurs)

 

Oppgitte fakta er følgende

 

400V motor

2.2KW

T NS anlegg

COS phi 0,9

N = 0,9

Ikmax 10kA

 

 

Finne belastnings strøm.

Jeg starter først med å finne nominell strøm som motoren trekker. Formelen er følgende.

Ib = P / U*rot3*cos phi*virkningsgrad

2200/(400*rot3*0,9*0,9)

Ib = 3,920 Ampere.

 

Valg av sikring

 

Når jeg skal velge sikring så vet jeg at tommelfinger regelen for motorer er at de har en startstrøm på 7 ganger belastningstrømmen. Jeg bruker derfor tabell 5.4a for å finne ut hvilken type sikring jeg skal bruke. I tabellen ser man at man er nødt til å velge en C-automat da den holder strømsjokk på 5 ganger (I4)i nominell og løser momentant ut på strømsjokk 10 ganger (I5) nominell strøm. Nominell strøm vil i denne sammenhengen være sikringens størrelse.

 

Startstrømmen i denne kretsen være ca

Startstrøm = 7 * Ib

Startstrøm = 7 * 3,920

Startstrøm = 39,20A

 

Når jeg ser i tabell side 145 i FEL ser jeg at jeg kan ha en 10A sikring, men det jeg må være obs på her er at tversnittet mitt må være 2,5mm2 siden distansen til motoren er over 49meter.

 

Prøver da ut formelen på tabell 5.4a.

Momentant utløsning = 10 * In

Momentant utløsning = 10 * 10A

Momentant utløsning = 100A

Sikringen vil da ikke koble ut ved oppstart av motoren.

 

Bruker I4 formelen for å finne ut om den vil holde strømsjokket under start.

I4 = 5 * In

I4 = 5 * 10

I4 = 50Ampere.

Sikringen vil da også holde strømsjokket som kommer under oppstarten, da den holder opp til 50A.

 

 

Finne tversnitt.

 

Nå har jeg fått en verdi til å plassere i regelen Ib < In < Iz

In blir i denne sammenhengen motorvernet, og den vil jeg sette lik belastningsstrømmen.

 

3,920 < 3,920 < Iz

 

Det vi vet er at Iz skal være større enn 3,9A. Jeg slår derfor opp i FEL på tabell 6.2A side 180 for å finne hvilken forlegningsmåte jeg skal bruke. For å velge en om er relevant tar jeg forlegningsmåte E, som er kabler i luft. Denne minner meg mest fra offshore da det er på perforert kabelbro. Kabelbroen blir perforert siden hullene i den utgjør mer enn 30% av arealet. Videre finner jeg frem til Tabell 52A-10 og bruker metode E. Dette er tre belastede kobber ledere som er PVC isolert. Leder temperaturen kan maks bli 70 grader.

Jeg vet nå at jeg har en belastningsstrøm som er 3,9A. Jeg vet at jeg har en reaktiv last og at det skal inkluderes reduksjonsfaktorer, og jeg vet at jeg må minst ha ett tversnitt på 2,5mm2 da vist det skal opprettholde kravet. Jeg anser 2,5mm2 som mer enn nok når jeg også inkluderer reduksjonen.

 

Når jeg skriver regnestykket inkludert reduksjonen kommer jeg frem til følgende.

 

Iz = Kabelens strømføringsevne * nærfaktor * omgivelsetemperatur.

 

Jeg har ikke fått oppgitt noen verdier på dette, så jeg velger at det skal ligge 9 kabler rundt og omgivelsetemperaturen skal være 20 grader.

Jeg slår da opp i Tabell 52A-17 for å finne nærfaktor. Arrangement 4 som er på perforert kabelbro tilsier at ved 9 nærliggende kabler så er faktoren 0,72

Jeg går da til Tabell 52A-14 for å finne korreksjonsfaktor for omgivelsetemperatur. Man finner da ut at ved 20 grader celsius så er korreksjonsfaktoren 1,12.

Da har jeg alle ukjente å kan regne ut.

 

Iz = Kabelens strømføringsevne * nærfaktor * korreksjonsfaktor

Iz = 25 * 0,72*1,12

Iz = 20,16A

 

Vi sjekker dette ut mot formelen for krav om at Ib og In skal være lavere enn strømføringsevnen i kabelen og får følgende

 

Ib < In < Iz

3,920A < 3,920 < 20,16.

 

Vi ser da at vi er mer enn nok over kravet

Beskyttelse mot overbelastning.

 

Punkt 433.1 i FEL sier at vernet skal bryte alle overbelastningstrømmer i kretsen før isolasjon, skjøter og omgivelser tar skade. For å dokumentere at dette kravet tilfredstilles, skal vernet kabelen samordnes etter de to kriteriene som står under

 

Ib < In <Iz

Denne er allerede tilfredstilt tidliggere i dokumentet

I2 <1,45 * Iz

I2 < 1,45 * 20,16

18,85 < 29,232

 

I2 sikker utkobling av vernet ved en viss strøm over en fastsatt tid. Siden jeg også har et motorvern i frekvensomformeren så vil Ib aldri kunne overstige det motorvernet er blitt stilt inn på.

 

Kortsluttningsbeskyttelse

 

Jeg blar nå videre til side 127 i FEL der formelen for kortsluttningsbeskyttelse befinner seg. Vern, koblingsmateriale, ledninger og kabler skal beskyttes mot både største og minste forventede kortsluttningsstrøm.

Formelen jeg bruker for å finne ut hvor lang tid vernet bruker for å slå ut er:

 

t = k^2 * S^2 / ik3pmaks

t = 115^2 * 2,5^2 / 10000^2

t = 0,00826 sekunder

 

Jeg går så videre å ser at I mitt tilfelle er utkobling under 0,1s, og dermed er det krav til at jeg må kontrollere at den energien som så fint kalles varmeintegralet som vernet slipper igjennom i løpet av bryterprosessen, er mindre enn den energien kabelen tåler.

 

Formelen for det er:

Vernets gjennomslupne energi < Energien kabelen tåler

I^2 * t < k^2 * S^2

115^2 * 2,5^2

35 000 (avlest på tabell 5.6d) < 82656

 

Spenningsfall

 

Spenningsfall = rot3 * i * ro * l * cosphi /A

Spenningsfall = rot3 * 3,902 * 0,0175 * 50 * 0,9 / 2,0

Spenningsfall = 2,6v

 

Utregning I prosent = Spenningsfall * 100 / Unominell

Utregning I prosent = 2,6 * 100 / 400

Spenningsfall = 0,65%

 

Det er krav om lavere spenningsfall enn 4% og dette blir opprettholdt.

Et helt sykt bra svar....

[Arteju]

Oppgitte fakta er følgende

 

400V motor

2.2KW

T NS anlegg

COS phi 0,9

N = 0,9

Ikmax 10kA

 

Veldig bra svart ja.

Etter hva jeg kan se i farten er det kun glemt en ting.

 

Må nevnes at det velges sikring som tåler kortslutningsstrømmen på 10kA.

 

Ikke alle automatsikringer som tåler det.

[V_B]

Ja, ser ut som at det er glemt i farten

 

Husker også at jeg fikk spørsmål at fagsensorene hvorfor jeg ikke hadde regnet ut spenningsfall i prosent under startstrømmen, men det anser jeg rett og slett som lite relevant i dette tilfellet da frekvensomformeren kjører mykstarter. Vil det egentlig være noe som er vits å regne ut til vanelig ? (jobber svært lite med motorer, så ble litt nyskjerrig)

Endret 22. februar 2009 av Rosemount

[hip hopopotamus]

Kan noen hjelpe meg å regne ut tversnitte og valg av vern!

 

230 IT - anlegg

1,1Kw motor

Påstemplett 4,6 A trekant

cosfhi 0,89

Endret 9. november 2009 av Kejtil

[V_B]

Kan noen hjelpe meg å regne ut tversnitte og valg av vern!

 

230 IT - anlegg

1,1Kw motor

Påstemplett 4,6 A trekant

cosfhi 0,89

 

Du har prestert å spørre om hjelp uten å i det heletatt prøve selv, i en tråd der det står en komplett guide med henvisning til tabeller og sidetall i FEL. Dette er ikke et forum der folk liker å gjøre leksene dine. Jeg skal gladelig hjelpe deg- OM du prøver å løse dette selv og poster det slik at vi kan se hvordan du har tenkt deg frem.

[Nedward]

Vil det egentlig være noe som er vits å regne ut til vanelig ? (jobber svært lite med motorer, så ble litt nyskjerrig)

Har aldri hørt noe om det på skolen eller i jobben selv.

Men jeg har vært med på å montere UPS på natriumdapslamper (lykestolper) på et par fergelier der de var plaget med at spenningsfallet i hele anlegget ble så stort at lampene datt ut uten at de tente seg igjen. Så det er vel kanskje ikke så dumt å ta høyde for det mtp. resten av anlegget.

Uansett så bruker man jo ikke direktestart på motorer over ca. 4KW (er dette forresten en norm i NEK eller er det kraftselskapet som bestemmer dette?), slik at man skal unngå problematikken med spenningsfall under start.

Endret 10. november 2009 av Dj_eLmO

[LightSabre]

Uansett så bruker man jo ikke direktestart på motorer over ca. 4KW (er dette forresten en norm i NEK eller er det kraftselskapet som bestemmer dette?), slik at man skal unngå problematikken med spenningsfall under start.

Jeg lurer på hvor du har hørt det? Sjeldent jeg ser noe annet enn direktestartere på mindre motorer som feks 4kW eller 40kW.

 

Såvidt jeg vet bruker man normalt direktestart på det meste av elektromotorer, med mindre man har for svakt nett eller utstyr som krever rolig start/stopp.

[Nedward]

Det var en lærer som sa det om å ikke bruke direktestart på større motorer rundt 4KW. I tillegg står det i boka "Elektriske anlegg - Industri- og motorinstallasjoner". Men det er ikke referert til noen norm eller lignende i det punktet i boka. Så det kan jo være forfatters subjektive mening.

 

En ironisk ting er at jeg ikke kan huske å ha sett noen større motorer enn 4-5KW uten stjerne-trekantstarter eller mykstarter/frekvensomformer. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at dette er den absolutte sannhet, men jeg har tatt det for god fisk. Men det var derfor jeg lurte på om det var en norm som sier dette, eller om det er kraftselskapet som avgjør hva som tillates.

[Sopps]

Har du regnet ut om sikringen din tåler startstrømmen på motoren ? En 16A sikring på en motor som trekker 14A ved drift er jeg skeptisk på om vil klare startstrømmene uten å få en momentant utkobling.

 

En 2,5mm2 PFSP kan du nok bruke, men du må regne med nærliggende og korreksjonsfaktorene. Hvor mange kabler ligger rundt, hvordan er kabelen forlagt og hva slags temperatur er det i rommet ?

 

Bruk regelen

 

Ib < In < Iz

 

 

Hei og takk for svar :-)

 

Et enkelt spørsmål....når det står YFSK 2x2x0.5mm2.hva betyr dette...er jordlederen inkludert??

Bruker man bare en av de lederne som signalreferansejord eler??

 

Når man skriver på enlinjeskjema, er det nok å skrive, YFSK 2x2x0.5mm2 eller må man skrive

YFSK 2x2x0.5mm2 +j

 

 

alle kabelprodusenter har sin egen betegnelse på kablene sine. se i datablad til produsenten. en 2x2x0,5mm2 kan jeg se er noe vi kaller for parkabel siden her er det 2 par (2) hvor det er 2 farger der hver av lederne er 0,5 i tversnitt. her er da 4 ledere ved 2 farger. vanlig er her hos oss hvit og blå. lederne har en hel farge. parene er tvinnet sammen som så er tvinnet sammen med alle parene for å unngå støy. evuering heter det. hvit farge er oddetal og blå er partal. lederne er merka for å finne riktig leder. siden dette er en signalkabel så trekker signalet og lite strøm og det er ofte mange ledere i samme kabel. kabelen går gjerne fra sensorer (1x2) til mellom flere konsoller og styresystem som trekker lite strøm. vi bruker fra 1x2x0,5mm2 til 20x2x0,75mm2. den største kabelen er ca 3-4cm bred. med alle signalkabler (parkabler) er det en skjerm. gjerne kopperskjerm eller stål/metallskjerm. i småe signalkabler er det en beskyttelseleder ferdig laget til. denne er uisolert som har kontakt til skjermen. klipp vekk skjermen og bruk bare de trådene som skal vere beskyttelselederen. i større kabler må du lage til beskyttelselederen av skjermen selv. den må vere like stor tversnitt som faseleder eller større. noen ganger må man ha mindre leder for at lederen skal komme inn på koblingspunktet på utstyret. da klipper man bare vekk de fa kordelene du ikke trenger i koblingspunktet. viss man kobler til skjermen/beskyttelselederen i begge endene av kabelen vil du kunne tiltrekke deg støy. derfor skal man ha avstand mellom sterkstrømskabler og svakstrømskabler. kobler man den bare i den ene enden så vil lederen få en krets ved en kortslutning.

 

du har og kabler som det er 1,5mm2. der mange ledere en tvinnet sammen. hvit farge. eks. 12x1,5mm2. her er det og med en skjerm.

 

jeg jobber på skip. der har vi masse med alarmer og signalkabler. vi bruker Prysmian som kabelprodusent. samme produsent som skipverftet i Finland som lager cruiseskip b.a. verdens største cruiseskip. her heter kabler med skjerm LSM-HF, uten skjerm LM-HF, brannhemende kabel til varslingsorgan (brannklokker, blitslys, lydorganer) FRHF-HF. vi bruker kabler opp til 3x185mm2 og ned til 1x2x0,5mm2.

[espen0669]

Har du regnet ut om sikringen din tåler startstrømmen på motoren ? En 16A sikring på en motor som trekker 14A ved drift er jeg skeptisk på om vil klare startstrømmene uten å få en momentant utkobling.

 

En 2,5mm2 PFSP kan du nok bruke, men du må regne med nærliggende og korreksjonsfaktorene. Hvor mange kabler ligger rundt, hvordan er kabelen forlagt og hva slags temperatur er det i rommet ?

 

Bruk regelen

 

Ib < In < Iz

 

 

Hei og takk for svar :-)

 

Et enkelt spørsmål....når det står YFSK 2x2x0.5mm2.hva betyr dette...er jordlederen inkludert??

Bruker man bare en av de lederne som signalreferansejord eler??

 

Når man skriver på enlinjeskjema, er det nok å skrive, YFSK 2x2x0.5mm2 eller må man skrive

YFSK 2x2x0.5mm2 +j

 

 

alle kabelprodusenter har sin egen betegnelse på kablene sine. se i datablad til produsenten. en 2x2x0,5mm2 kan jeg se er noe vi kaller for parkabel siden her er det 2 par (2) hvor det er 2 farger der hver av lederne er 0,5 i tversnitt. her er da 4 ledere ved 2 farger. vanlig er her hos oss hvit og blå. lederne har en hel farge. parene er tvinnet sammen som så er tvinnet sammen med alle parene for å unngå støy. evuering heter det. hvit farge er oddetal og blå er partal. lederne er merka for å finne riktig leder. siden dette er en signalkabel så trekker signalet og lite strøm og det er ofte mange ledere i samme kabel. kabelen går gjerne fra sensorer (1x2) til mellom flere konsoller og styresystem som trekker lite strøm. vi bruker fra 1x2x0,5mm2 til 20x2x0,75mm2. den største kabelen er ca 3-4cm bred. med alle signalkabler (parkabler) er det en skjerm. gjerne kopperskjerm eller stål/metallskjerm. i småe signalkabler er det en beskyttelseleder ferdig laget til. denne er uisolert som har kontakt til skjermen. klipp vekk skjermen og bruk bare de trådene som skal vere beskyttelselederen. i større kabler må du lage til beskyttelselederen av skjermen selv. den må vere like stor tversnitt som faseleder eller større. noen ganger må man ha mindre leder for at lederen skal komme inn på koblingspunktet på utstyret. da klipper man bare vekk de fa kordelene du ikke trenger i koblingspunktet. viss man kobler til skjermen/beskyttelselederen i begge endene av kabelen vil du kunne tiltrekke deg støy. derfor skal man ha avstand mellom sterkstrømskabler og svakstrømskabler. kobler man den bare i den ene enden så vil lederen få en krets ved en kortslutning.

 

du har og kabler som det er 1,5mm2. der mange ledere en tvinnet sammen. hvit farge. eks. 12x1,5mm2. her er det og med en skjerm.

 

jeg jobber på skip. der har vi masse med alarmer og signalkabler. vi bruker Prysmian som kabelprodusent. samme produsent som skipverftet i Finland som lager cruiseskip b.a. verdens største cruiseskip. her heter kabler med skjerm LSM-HF, uten skjerm LM-HF, brannhemende kabel til varslingsorgan (brannklokker, blitslys, lydorganer) FRHF-HF. vi bruker kabler opp til 3x185mm2 og ned til 1x2x0,5mm2.

 

Kunne noen ha kikket litt på løsningsforslaget mitt oxo eller... (espen0669)

Endret 17. november 2009 av espen0669

[Thundercat92]

Gammel tråd, men jeg prøver!

 

Er lærling på skip og forholder meg til NEK 410 del1 og 2.

I NEK400 står det jo ganske svart på hvitt:

Ib->In->Iz

I2->Iz*1,45

Finner ikke dette igjen i NEK410, er det andre fremgangsmåter for å beregne kabel med NEK410 enn NEK400? Sier seg jo selv at Ib->In->Iz, men hvordan dokumentere at det er i henhold til forskriften?

 

Syntes det er mer oversiktlig i NEK400, hjelper ikke at NEK410 er på engelsk heller

Noen tips eller råd? På fagprøven, (som jo skal foregå på land) skal man følge NEK410 og/eller 400?