Min sønn er mørkredd - hvordan går man frem?

[Wartom]

Hehe, var ganske redd for mørket på den alderen jeg også på grunn av at jeg hadde en helt sinnsyk god fantasi. Heldigvis fungerte den også ved at jeg bare så for meg at alle heltene fra Conan bladene mine beskyttet meg.. fungerte fint det.

[Uin Viel]

Slike nattelys kan være noe å se på. Men det vil jo på sin måte bidra til å opprettholde mørkeredselen. Det er dumt å behandle "sykdommen"/redselen når man kan behandle symptomene. Istedenfor å ta vekk mørket kan dere jo prøve å gjøre mørket ufarlig.

 

Det er et steg ned fra å måtte sove med døre åpen og lys på gangen. Men han hopper jo fortsatt opp i senga til foreldrene så det er jo ganske ille.

 

Tror de rett og slett må be han om å slutte å tulle og gå å legge seg. Han er for gammel til å drive med slikt.

 

Nettopp. Første prioritet burde være å få ham til å sove i sin egen seng. Nattlampen trenger kanskje ikke være mye mer enn en slik du putter i stikkontakten, som lyser svakt rødt eller lignende. Husker lillebroren min hadde en slik.

 

En annen ting, som jeg for øvrig nevnte tidlig, så er nok det aller viktigste å forstå hva han er redd for. Datteren til noen naboer hadde/har problemer med dødsangst, hun var/er redd for at hjertet plutselig skulle slutte å slå, og andre lignende ting. Dette førte til at hun sov sammen med foreldrene nesten hver natt, jeg tror det fortsatt hender at hun gjør det. Hun er forresten seksten år. Jeg sier ikke at han har samme tilfelle, men poenget er at det kan være mye som skremmer ham, og at det er viktig at dere forstår, og at han forstår.

Endret 27. november 2008 av Uin Viel

[Gordo]

Slå av alt lys i kjelleren og kast ham ned dit. Lås igjen kjellerdøra, slik at han ikke kan stikke av.

 

Det gjorde bruttern til meg, jeg slutta fra den dagen å være redd for mørket - siden jeg faktisk innså at det ikke var skummelt å være der nede.

 

Søskenkjærligheten lenge leve

 

Jeg var veldig mørkeredd før.. Men jeg måtte tidlig opp om morningen, gå til buss osv. Og da var det mørkt. Hadde ikke noe valg. Kunne liksom ikke skippe skolen fordi jeg var mørkeredd

Det eneste tipset jeg kan gi er at dere må forklare han at det ikke er noe å være redd for. Lære han å takle frykten for å si det sånn

[Xecuter]

Jeg mener dette med 100% ærlighet og seriøsitet:

Beste kur for mørkereddhet: Splinter Cell!

 

Tuller ikke, kurerte meg. Er det en ting jeg har lært av Splinter Cell, så er det at i mørket er det _jeg_ som har kontroll.

[Shiktu]

Hvilken type mørkredd da?

Selv er jeg mørkredd siden de fleste av dem går rundt med kniver og andre våpner.

[Raytee]

Det som funker for meg, jeg hater og gå ute i mørket alene osv.. Er å se etter om det er noe der så jeg ser at det ikke er det.. Eks, vist du føler at det er noen bak deg, stop, snu deg rundt og se om det er noe der, og til slutt så innser du at det ikke er noe der og ignorerer 'følelsene'.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Tror mørkreddheten ligger i genene våre fra vi var aper elns, jeg. Er vel kanskje lite man kan gjøre hvis denne frykten ikke er kunstig fremkalt.

 

Husker jeg var dritredd etter å ha sett 28 days later, turte nesten ikke se på vinduet når det var mørkt ute, ihvertfall ikke stå med ryggen til det!

 

Dette gikk over med tiden da.

Endret 13. desember 2008 av Slettet-oVjeg2q2Tk

[gorefest]

Vi har døren hans åpen med lys i gangen og på badet slik at han ikke skal gå gjennom en mørk gang for eksempel når han skal til badet på toalettet om natten og vi har en cdspiller inne hos han som spiller musikk for han hver eneste kveld. Gardinene har han igjen så han får ikke mulighet til å se ut.

 

 

 

Kan godt hennde vi ikke helt har forstått hva han er redd for enda og at vi må gå dypere til verks. Hittil har vi trodd det er mørket bare. Men hva i selve mørket han er redd for vet vi ikke når jeg tenker etter.

Skal prøve å spørre han litt ut om dette jeg.

 

 

 

få gutten til og føle seg modig når han ligger i mørket, du ser hvor fort barn blir revet med av filmer og sånt. vær kreativ. få han til og se på det som en utfordring istedet for frykt.

 

når han våkner om natten og kommer til dere, ikke la han sove i sengen deres, da er det bedre at en av dere legger dere sammen med han på hans soverom, sånn at han vender seg til rommet. men ikke la det heller bli en vane, bare en overgangsfase.

 

hvis han tror at han ikke er mørkeredd, så er han ikke mørkeredd.

barn har en livlig fantasi, det er ikke mørket han er redd for, det er som skuler seg i mørket..

[Crex]

jeg husker den tiden jeg var liten og mørkredd... en gang jeg var redd for sombier etterå ha sett en film, så drømte jeg om å bli forfulgt av masse fæle sombier... vell jeg våknet og var skikkelig redd, men isteden for å slå på lyset eller bli redd så tenkte jeg så hardt på shotgun som jeg kunne og sovnett igjen.. gjett va jeg hadde i drømmen a! det ble til en herlig drøm, og siden det var jeg ikke mørkeredd lenger..

[Rabies86]

Husker jeg så mye grøssere når jeg var kid. (Exorsisten o.l) Ble selvfølgelig litt mørkredd av det, men det som funka for meg var å se "behind the scenes" opptakene til disse filmene. Se hvordan de lagde effekter og hvordan de skummle jævlene så ut uten sminke og kostymer. Hvis han er redd for noe han har sett på tv eller noe så kan jo det være en ide. (Visste dere at det grønne spyet i exorsisten egentlig er tjukk ertesuppe?)

 

Nå jobber jeg som mobilvekter og går rundt i beksvarte lagerhaller, trange koridorer og hus som det påstås at det spøker i hver natt

Endret 31. desember 2008 av Rabies86

[kevinedomm]

Steng han inne i et mørkt rom uten lys og lås!

 

Seriøst: Hva med å venne han til det gradvis? Ta han med ned i kjelleren av og til osv.

 

Vil si at han er definitivt for gammel til å sove med dere nå.

[Gjest I am there]

Jeg har hatt litt av samme problemet... Det ser ut til å gå greit nå. Men mitt problem er nå at han kommer inn på soverommet våres når han våkner mitt på natten.. Det kan varere fra tid til tid og diverse. Noen ganger 4 om natten, andre ganger 5 osv.

 

Sønnen min er 8 år.

Jeg tenker, når er det tid for at han sover i sin egen seng hele natten?Er det unormalt at han kommer inn og sover med oss fra ca 4 og til neste morgen?Tenker jo selv at det kanskje er på tide at han tilbringer hele natten på sitt rom, men er redd for å virke kald og grusom.

[Locrin]

Du behøver ikke å være kald, grusom og avvisende når du ber han om å legge seg i sin egen seng. Men du kan fortsatt være bestemt.