Min sønn er mørkredd - hvordan går man frem?

[Myheartisinjail]

Jeg ønsker litt tips til hvordan jeg kan gå frem med min 10 år gamle sønn som er mørkredd. Han kommer inn til oss hver eneste natt og vil sove i sengen våres. Selvfølgelig er han velkommen til å sove der, men.....er vel tid for at han bruker sin egen seng snart?

 

Det hender ofte vi må sitte våkne oppe til langt på natt mens han sover i sengen sin eller våres og føler seg trygg.

Enkelte ganger har har vi blitt så frustrert av å ikke få fred i løp av natten at vi har lyst å låse døren igjen, men har ikke gjort det foreløpig. Det er viktig for oss å få nattesøvn også i og med vi jobber om dagene.

 

Vi ønsker også litt privatliv på soverommet våres om natten, da vi føler at min sønn er nå stor nok til å sove alene på rommet sitt.

 

 

Noen som har tips?

 

 

Takk for svar på forhånd til de som svarer.

[Bruktbilen]

Er det noe spesielt han er redd i rommet?

 

Dere kan jo la døra stå på gløtt slik at lys kommer inn, eller kjøper han slike nattlys.

 

Dere må også være bestemt, la han sove sin egen seng for å vise at det ikke er noe å være redd for, kunne vært en idè å flytte på møblene på rommet før dere gjør det hvis han kanskje er redd for hvordan han ligger.

Endret 24. november 2008 av Bruktbilen

[iNeo]

Jeg vil si at du må sette grenser. Tving han til å innse at det ikke er noe skummelt noe steder. Fjern alt som kan virke skummelt.

 

Jeg husker når jeg var liten at jeg var redd for hekser osv, etter jeg hadde sett diverse filmer. Jeg bare så til meg selv "ja kom og ta meg". Etter det ble alt helt greit, frykten forsvant.

[Uin Viel]

Jeg tar det nesten forgitt at dere har prøvd ut det eldste trikset i boka; face your fears.. Men jeg tror det er viktig å ta det veldig forsiktig i starten, alt etter som hvor sterk frykten er, så får man heller øke utfordringen etter hvert.

 

Lytt til hva han har å si, forstå nøyaktig hva han er redd for.

 

Hvis dere klarer å forklare ham at mørket og natten i seg selv ikke er noe å frykte, kan det nok hjelpe. Nattlys, hvis han ikke allerede har det, kan vel også være løsning.

 

Selvfølgelig er det frustrerende for dere og, men å låse døren vil nok ikke gjøre noe som helst bedre; selv ikke nattesøvnen deres, kan jeg tenke meg.

 

Edit: Wow, folk er raskt ute.

Endret 24. november 2008 av Uin Viel

[Myheartisinjail]

Vi har døren hans åpen med lys i gangen og på badet slik at han ikke skal gå gjennom en mørk gang for eksempel når han skal til badet på toalettet om natten og vi har en cdspiller inne hos han som spiller musikk for han hver eneste kveld. Gardinene har han igjen så han får ikke mulighet til å se ut.

 

 

 

Kan godt hennde vi ikke helt har forstått hva han er redd for enda og at vi må gå dypere til verks. Hittil har vi trodd det er mørket bare. Men hva i selve mørket han er redd for vet vi ikke når jeg tenker etter.

Skal prøve å spørre han litt ut om dette jeg.

 

 

[iNeo]

Vi har døren hans åpen med lys i gangen og på badet slik at han ikke skal gå gjennom en mørk gang for eksempel når han skal til badet på toalettet om natten og vi har en cdspiller inne hos han som spiller musikk for han hver eneste kveld. Gardinene har han igjen så han får ikke mulighet til å se ut.

 

 

 

Kan godt hennde vi ikke helt har forstått hva han er redd for enda og at vi må gå dypere til verks. Hittil har vi trodd det er mørket bare. Men hva i selve mørket han er redd for vet vi ikke når jeg tenker etter.

Skal prøve å spørre han litt ut om dette jeg.

 

 

Jeg ville ha latt vinduet være utildekket slik at han kan se ut for så å se at det ikke er noe der.

[Wubble]

Har vært ganske mørkredd selv. Mitt tips er å ha på en liten lampe i et hjørne eller noe.

[Notatblokk]

Da jeg var mørkredd var jeg redd for at det skulle være "noe" i de mørke områdene i rommet som jeg ikke kunne se. Godt eksempel på det er jo under senga, mellom klesskapet og skrivepulten, under skrivepulten osv. Så det er ikke sikkert det er så dumt å ommøblere som noen nevnte, så rommet blir enklere å holde oversikten over.

Min mørkredsel gikk forresten over av seg selv med tiden. Kan fremdeles bli litt lettskremt i mørket da

[Putas]

Første spørsmål er vel egetlig, er han mørkeredd eller liker han bare å sove i senga deres?

Husker når jeg var liten type 6år så ville muttern ha sluttt på at jeg kom inn på natta. Alt hu fristet med var et nytt gameboy spill hvis jeg klarte sove i senga mi i 8uker. Det gikk helt fint. Noe dere kanskje kan prøve.

[Snorre]

Min mørkeredsel gikk mer på at ting kunne se skummelt ut i mørket enn selve mørket. Og samme problem som Juliess hadde med at mørke områder jeg ikke viste om det var noe i virket skummelt. Er nok ikke mørket i seg selv som er skummelt altså, men tanken på hva som kan skjule seg i det. jeg husker hvor skummel tøyslangen min fra Ikea ble i mørket. Da var det ikke lenger en koselig bommulsfylt slange, men en svær ekkel kvelerslange.

 

Så prøv å kommuniser med gutten. Og som en annen nevner kan det jo være andre insentiver en mørkeredsel som ligger til grunn for at han vil sove med dere. Ta det opp med ham og prøv å forstå hva som ligger til grunn.

 

Og mørkeredsel gikk over av seg selv for min del. Nå kan jeg vandre rundt i et beksvart rom uten å være redd. Men dere kan jo dikte opp noe midlertidig. Jeg taklet mørkeredslen min ved å fortelle meg at dynen min var ugjennomtrengelig, veide mange tonn for alle de onde monstrene. Hodet trengte selvfølgelig ikke ligge under dyna, for det hadde de ikke lov til å ta. Der gikk grensen.

Endret 24. november 2008 av Snorre

[Shipwreck]

Noen lenger oppe i tråden nevnte nattlys. Da jeg var liten var jeg alltid redd for å sove i mørket. Slike små nattlys som man plugger i kontakten er ganske praktiske. Har tatt vare på mitt. Tror alle søsknene mine har brukt det etter tur. Nå ligger det bortgjemt i nattbordskuffen, men det skal få lov til å gå i arv en vakker dag.

[Mirann]

Jeg synes du har fått mange gode tips her, men jeg vet ikke om jeg ville ha tvunget gutten til noe. Det kan bare gjøre vondt verre. (Sånn jeg ser det, men dere kjenner han best.)

 

Jeg har alltid vært mørkredd og er det enda! Huff.

[Andie93]

gi han en hagle, funka for meg.

[Modeswitch]

Rart han ikke synes det er flaut å sove sammen med foreldrene sine når han er 10 år gammel.

[Locrin]

Jeg var mørkredd før. Jeg bestemte meg for at det ville jeg ikke være lenger så jeg gikk ut i natta klokka 12 om vinteren og satte meg på en stubbe. Det var stappmørkt og jeg var flere 100 meter fra huset. Jeg tenkte som så at hvis det finnes noe djevelskap der ute i mørket så ville dette være et veldig lett tidspunkt å kverke meg på. Satt vel der i hvertfall 10-20 minutter før jeg tuslet tilbake.

 

Gi ham nattlampe. Fortell ham at ingen noensinne har sett et spøkele eller hva det nå er han er redd for.

[MadnL]

Gi han en kosepute og en ekstra kosedyne, som han kan gjemme seg under Hvis man ligger på siden, med en pute under kinnet og en annen oppå det andre, og bare har ansiktet utenfor, er ingenting skummelt..

 

Edit: Men for guds skyld, ikke få han til å ligge med hodet under dyna, det blir bare varmt og kvelende!

Endret 25. november 2008 av MadnL

[Snorre]

Slike nattelys kan være noe å se på. Men det vil jo på sin måte bidra til å opprettholde mørkeredselen. Det er dumt å behandle "sykdommen"/redselen når man kan behandle symptomene. Istedenfor å ta vekk mørket kan dere jo prøve å gjøre mørket ufarlig.

Endret 26. november 2008 av Snorre

[Vikingspeider]

Jeg var også ganske mørkredd da jeg var liten, spesielt fryktet jeg ulvene som bodde under senga mi. Det er jo den mørkeste kroken av rommet, der du ikke ser noe.

 

DUH!

 

Hvorfor skal alle ha bein på senga da?? Funka LANGT bedre for meg når jeg fikk sove på en madrass på gulvet, husker jeg!

 

Jeg tror også det tar en stund før sånt går over uansett... jeg vet at helt frem til jeg var 15-16 syntes jeg det var fryktelig ubehagelig å bare være alene hjemme.

 

Det hjelper ikke at man vet det ikke er noe farlig noe sted, så lenge hjernen er innstilt på at det KAN være noe der man er redd for. Dessuten er spøkelser og lignende ikke sansbare på samme nivå som fysiske vesener. Og om du bare innbiller deg ting, hjelper det ikke uansett hvor mye du leter etter dem, hvis de er inne i hodet ditt. Og om du kom deg inn dit og lette, ville du jo finne det du var redd for, og blitt nødt til å innse at det faktisk var noe skummelt til stede.

 

Så... hal ham opp tidlig om morgenen, les en saktegående, halvkjedelig godnatthistorie for ham slik at han føler seg trøtt - og for guds skyld, ha knapt med belysning når du gjør dette - hva var det, melatonin eller ett eller annet som ikke ble produsert hvis du har et skarpt lys på... og da får man ikke sove... uansett, når du har lest ferdig er han forhåpentligvis nesten i drømmeland. Deretter kan man vel ha en svak belysning på frem til han faktisk sover. Eventuelt kan man oppholde seg rett utenfor døren til rommet hans så han kan høre og eventuelt se dere.

 

DO NOT låse døra. Det er viktig at ungen har en følelse av trygghet, og dette oppnås lettest ved at han vet at pappa enten er til stede, eller i nærheten og tilgjengelig. Om du låser døra og han har mareritt, kan han få panikk og godt mulig en særdeles traumatisk opplevelse som du ikke kommer til å være spesielt glad for i ettertid. Jeg kan huske hvordan det var å ikke ane hvor jeg skulle gjøre av meg, kaldsvette og ha full panikk, omgitt av skumle monstre som egentlig ikke eksisterte... det var alltid en utrolig deilig følelse når pappa hørte at jeg ropte, og kom inn og jaget alle de skumle sakene bort. Kort sagt er det viktig at gutten vet at du er tilgjengelig hvis han skulle trenge deg... om du låser døra én gang risikerer du kanskje at han insisterer på aldri å sove på noe annet rom enn dere etterpå?

[NikkaYoichi]

Slå av alt lys i kjelleren og kast ham ned dit. Lås igjen kjellerdøra, slik at han ikke kan stikke av.

 

Det gjorde bruttern til meg, jeg slutta fra den dagen å være redd for mørket - siden jeg faktisk innså at det ikke var skummelt å være der nede.

[Locrin]

Slike nattelys kan være noe å se på. Men det vil jo på sin måte bidra til å opprettholde mørkeredselen. Det er dumt å behandle "sykdommen"/redselen når man kan behandle symptomene. Istedenfor å ta vekk mørket kan dere jo prøve å gjøre mørket ufarlig.

 

Det er et steg ned fra å måtte sove med døre åpen og lys på gangen. Men han hopper jo fortsatt opp i senga til foreldrene så det er jo ganske ille.

 

Tror de rett og slett må be han om å slutte å tulle og gå å legge seg. Han er for gammel til å drive med slikt.