Voldsomt temperament og vold

[Gjest trist&lei]

Hei! Skriver som anonym da jeg ikke vil at dette skal bli gjenkjent.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg er så lei og trist av hele greia, og jeg klarer ikke å reparere meg selv. Problemet er temperamentet mitt, og hvordan det er en viktig faktor til at det sakte men sikkert ødelegger forholdet mellom meg og kjæresten min.

Alle oppfatter meg som snill og sjenert, noe som jeg også er. Men når jeg binder meg til noen, og blir skikkelig kjent med dem, forrandrer jeg meg på et vis.

Slik som med kjæresten min. Jeg forventer ting som ikke han tenker på i det hele tatt, og blir trist og sur på grunn av det. Ellers så kan det være at han gjør ting som egentlig er bagateller, men som jeg blir forbannet over! Det blir helt svart inni meg, og jeg klarer ikke å tenke klart. Og om han da i krangelen kommer med provoserende og psykisk nedsettende kommentarer om meg, noe han ofte gjør når vi krangler, ender det ofte med at jeg begynner å slå eller utøver noen annen form for vold.

Jeg klarer ikke å kontrollere meg, selv om jeg alltid i ettertid tenker at jeg må skjerpe meg og prøve å kontrollere sinnet mitt. Ellers vet jeg at jeg kommer til å miste kjæresten min, og jeg elsker ham så høyt.

Men hver gang en ny situasjon oppstår skjer det samme igjen. Jeg tenker at jeg har all verdens grunn til å bli forbannet, og det er ikke før mye senere, etter all volden og skitkastingen, at jeg forstår at det egentlig bare var en bagatell. Noen ganger er volden så ille at vi begge ender opp med blåmerker og klønemerker i ansiktet og resten av kroppen.

Jeg er også så utrolig sjalu, og reagerer bare kjæresten min sier hei til en annen jente.

Jeg er så lei av meg selv. Jeg hater den jeg er og hva jeg gjør, og det forbanner meg at jeg ikke klarer å kontrollere meg selv.

 

Det hører til historien at jeg det siste året har vært psykisk ustabil på grunn av familieproblemer, mange dødsfall i familien osv. Og det er det siste året at mye av det jeg beskriver har utviklet seg.

 

Jeg har nylig snakket med mamma om noe av dette. Jeg fikk vite at dette med å være sykelig sjalu lå til familien, og at vold også gjorde det. Hun sa at hun selv pleide å slå pappa når hun ble sint.

Dette er altså arvelig, og jeg har ikke noen anelse om hva jeg skal gjøre med det.

 

Jeg sitter og gråter når jeg skriver dette. Det tar på både fysisk og psykisk å leve slik. Jeg har skikkelige problemer, og jeg lurer på om det er noen som kjenner seg igjen, eller har noen tips til hvordan jeg skal arbeide med meg selv. Har prøvd så lenge nå, og vurderer å gi opp både meg selv og kjæresten min.

[Cashmere]

Det å snakke ut om dette til en annen person kan være veldig oppløftene for deg, besøk gjerne en psykolog som kan hjelpe deg med dette problemet.

 

Har du snakket skikkelig ut om dette til kjæresten din, og viktigst av alt: forstår han hvordan du har det? Det kan også være lurt og starte med kampsporter for å få ut aggresjon. Hadde en i familien min som hadde noe som kan minne om den situasjonen du er i nå, for han hjalp det virkelig å starte med kickboxing, da det ga utløp for veldig mye aggresjon.

 

Det viktiste for deg nå er vel å snakke skikkelig ut med kjæresten din om dette problemet ditt, slik at han forstår hvorfor du oppfører deg slik som du gjør.

[Gjest Trådstarter]

Ja, vi har snakket veldig mye om det, og han er veldig klar over situasjonen min. Han har også vært min viktigste støttespiller det siste året. Men det er det at han snart ikke orker mer. Og jeg klandrer ham ikke.

 

Kunne vært godt å fått ut litt aggresjon. Problemet er bare et jeg bor på hybel på et veldig lite sted, og har ikke tilgang til dette.

 

Takk for svar:)

[Cashmere]

Hvis du ikke har tilgang til lokale sportslag, er det mye du kan gjøre selv. Hvis du ikke er aktiv fra før av, kan du begynne å jogge eller gå turer. Dette hjelper virkelig, og du får løftet tankene dine vekk. Men anbefaler sterkt å dra til en psykolog, de kan gi deg masse tips om forskjellige teknikker du kan bruke osv.

[brutal_mann]

To ting: Psykolog <- Det er et absolutt krav. Trening <- Ikke noe krav, men pokker som det hjelper.

[Isbilen]

Kan dette være en undertrykket frustrasjon som bare rammer folk du er trygge på nettopp fordi du er trygge på dem og ingen andre?

[Edstro]

Jeg forstår deg veldig godt. Det viktigste for deg vill vere å få kontroll på temeperamentet og volden. Det viktigste vill vere å komme i kontakt med psykolog. Da vill jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen og få en henvisning videre. Å gå til psykolog (som er dekket av det offentlige) er gratis. Om du i tilegg beskriver situasjonen din som veldig vanskelig får du komme fortere inn, det er ofte kø på slike steder.

 

Du sier at kjæresten din er klar over situasjonen og det at han holder med deg å støtter deg er meget bra. Det viser at han virkelig elsker deg.

 

Psykologen kan hjelpe deg med og få kontroll på temperament og volden. I tilegg kan du gjerne få medisiner for depresjon. Det finnes kansje også medisiner for å kontrollere temperamant? Det er jeg ikke sikker på.

 

Jeg vil også anbefale deg at etter du har godt noen ganger hos psykologen og ta med kjæresten din til han. Slik at han kan vere klar over situasjonen, slik at han kan hjelpe deg enda mer.

 

Lykke til

[L4r5]

Alternativ Til Vold kan kanskje hjelpe også.

[Orwandel]

Det er jo vanlig at jenter henger seg opp i små detaljer og vrir og vender på alt bare for å ha noe å krangle om. Men nok om det... Blir du slik mot andre som du stoler på? Som brødre og søstre og lignende? Selv er jeg en veldig rolig person, og jeg blir forbanna kanskje en gang hvert skuddår (kan ikke huske sist jeg var forbanna faktisk). Men det er kun mot søsken, for jeg tør å være meg selv siden de kjenner meg såpass godt uansett og vet at jeg egentlig ikke er ofte slik uansett.

[Gjest Trådstarter]

Jeg reagerer slik mot folk jeg er godt kjent med,og stoler på ja. Det er nettopp det at vi kjenner hverandre ut og inn, og at det da blir så frustrerende når de ikke skjønner meg, eller gjør ting som sårer meg. Jeg har mine problemer med søsknene mine, men det er ikke der det største problemet ligger. Jeg har selfølgelig vansker med å styre sinnet når vi krangler, men det er forholdet til kjæresten min som er verst. Der er der vold innblandet også.

[Orwandel]

Jeg reagerer slik mot folk jeg er godt kjent med,og stoler på ja. Det er nettopp det at vi kjenner hverandre ut og inn, og at det da blir så frustrerende når de ikke skjønner meg, eller gjør ting som sårer meg. Jeg har mine problemer med søsknene mine, men det er ikke der det største problemet ligger. Jeg har selfølgelig vansker med å styre sinnet når vi krangler, men det er forholdet til kjæresten min som er verst. Der er der vold innblandet også.

 

Jeg synes det høres litt spennende ut, men det er tydlig at du mistrives med situasjonen. Som sagt blir jeg hissig en gang hvert fjerde år eller noe slikt, så har ikke ditt problem. Jeg trives i situasjoner der andre mister totalt kontrollen mens jeg er helt rolig og smiler av dem. Det er makt å ha full kontroll over sine egne følelser, og er igrunn noe jeg må ha i min jobb.

 

Men for å svare på innlegget ditt. Å gi opp forholdet hvis du ikke forandrer deg er jo helt håpløst. Da vil du komme i samme situasjon igjen om ikke lenge. Du er igrunn litt heldig siden du vet eksakt hva problemet ditt er, og hvis du får fikset det, blir alt bra. Så hvis du velger å se positivt på det, finnes det - som sagt tidligere - program som er laget for personer med AKKURAT samme problem som du har. Du vet selv om du er i stand til å ordne opp i det på egen hånd, og hvis ikke synes jeg du skal ta steget og få profesjonell hjelp, for dette er noe ekspertene faktisk har mange års erfaring med og sannsynligheten er stor for at det vil hjelpe. Så du er heldig sånn. Jeg har faktisk sett resultater med mine egne øyne siden jeg kommer bort i mennesker som går på sinnemestringsprogram og alternativ til vold gjennom jobben.

 

Lykke til!