Bestemmer du selv hva du får til jul?

[Isbilen]

Etter å ha surfet forumet i noen år har jeg sett flere diskusjoner hvor problemstillingen lyder "hva skal jeg ønske meg til jul/bursdag", og samtalen gir inntrykk av at trådstarteren helt sikkert kommer til å få nøyaktig den tingen han eller hun setter på ønskelisten innen de rådende økonomiske grenser. Er dette vanlig praksis i Norge? Hvordan er det hos dere?

 

Jeg er ikke ute etter å vifte med pekefingeren her, snarere tvert imot, men tanken virker fremmed for meg. I mitt barndomshjem brukte opphavet julaften og bursdager som en slags gyllen mulighet (som om det ikke var nok av dem) til å vise at vi ikke kunne få alt vi pekte på. Derfor ble ønskelisten mer eller mindre ignorert, i økende grad etter hvor "unyttig" gjenstanden mentes å være. Man fikk heller ting gamlingene mente man hadde bruk for. Skulle man være sikker på å få tidenes kjedeligste jul var det ikke verre enn å finne grunntonen i oppdragelsessenteret og spille på en streng som harmonerte med denne. Pedagogisk faktor var avgjørende, derfor var det heldigvis en smal sak å booste Lego-samlingen. Farlige ting som TV-spill og krigsleker var det derimot aldri snakk om.

 

Jeg lurer på hvilken nytte denne påtatte mystikken har. Er det ikke mye greiere at man har avgjørende innflytelse på julegavene? Julaften er uansett et skuespill hvor man later som man liker alt rælet man får - hva med at man i stedet later som om man ikke vet hva som er ikke pakken? Og er det ikke egentlig et bedre tegn på respekt og kjærlighet (som jo julen gir seg ut for å være) at man gir barnet det han selv tror han vil ha, så kan han heller selv finne ut etterpå at han kanskje burde ha ønsket seg noe annet?

 

Spørsmålet er enkelt. Velger du selv hva en eller flere gaver til deg fra foreldrene dine skal være?

 

 

NB: Dette gjelder "den store hovedgaven" fra foreldre til barn. Det er klart at det er mulig å kjøpe knallgaver uten å gå etter ønskelisten, men det er forbeholdt de få man kjenner spesielt godt, og det dreier seg som regel om småtterier man slumper over.

Endret 24. november 2008 av Zeph

[Alinoe]

Feilpostet!

 

Og nei, definitivt ikke.

[T.F.T]

Da jeg var mindre var det ikke slik at jeg fikk det jeg ønsket meg, kanskje fordi jeg ønsket meg så urealistiske og mange ting. I de senere år har derimot ønskene mine vært mer fornuftige, og jeg har fått det jeg har ønsket meg, som badekåpe og printer. Sannsynligvis fordi foreldrene mine sliter med å kjøpe gaver til meg med mindre jeg sier eksplisitt hva jeg har behov for.

 

Det skal sies at jeg hvert år har vansker med å komme på noe jeg ønsker meg. I år vurderer jeg å ytre ønske om Excel 2003. Klær tar jeg ikke sjansen på.

Endret 23. november 2008 av T.F.T

[frevild]

Jeg husker ikke hvordan det var da jeg var yngre, men jeg skrev da ønskelister. Om disse hadde blitt ignorert, hadde jeg vel sluttet med det rimelig fort. Så jeg antar at jeg fikk noe av det jeg ønsket meg. Samtidig er jeg ikke i tvil om at jeg også fikk ting som ikke stod på listen.

 

Gaver er imidlertid for barna. Jeg er i tyveårene og gir egentlig blaffen i hva jeg får (i år får jeg forresten en genser og en skjorte). Det viktige er at det er fred og ro, og at julematen er slik den skal være. Alt annet spiller en underordnet rolle.

[Skugga]

Får penger. Alltid. Liker ikke presanger i pakkeform.

[anonymouse]

Vi gir som hovedregel ikke gaver i vår familie. Unntaket er små barn, og de får sykt mye gaver de ikke bryr seg om og nærmest kaster bort. Slikt gjør meg rett og slett forbanna.

[Christian86]

Jeg får vel som regel det jeg ønsker meg, men vi har alltid en saklig diskusjon. Feks fikk jeg to designer bukser i fjor, foreldrene likte buksene og mente det var nyttig, da jeg bare hadde to fra tidligere (vi kjøpte på salg).

 

I år får jeg penger, siden jeg skal være hjemme alene i julen, og en god vennine drar meg på utsalg i julen. Dermed får jeg mer igjen for pengene i form av klær enn foreldrene ville fått, og to gensere går nå i oppløsning fordi jeg liker dem så godt, så ja.

 

Dog; gaven til dem er noe begge liker veldig godt, tror det var kaffebrygging til han og tebrygging til henne. Brukte vel noen timer på å bestemme meg, konferere med god venner, og så kjøpe. Nå ligger de trygt gjemt hos meg

Endret 24. november 2008 av Christian86

[boffeeen]

Ikke direkte, men ønsker meg sjelden noe annet enn penger og et spill/noen DVDer, så jeg får somregel bare det pluss the occasional socks.

[Mephistopheles]

Stemde før eg las fyrsteposten.

 

Eg får somregel Statoilkoppen av madammen, som ein fin liten skikk. Men ungane får ikkje bestemme gåvane her i huset. Eldstemann er ein grådig kar, så han held me i tøylane, så godt det lar seg gjera. Minstemann er fornøgd med det meste, så han er lettare å ha med å gjera.

[Chicharito]

Jeg bestemmer ikke selv hva jeg får til jul, men som regel har jeg fått mine ønsker oppfylt. Det skal dog sies at jeg har opp gjennom tidene ønsket meg "fornuftige" ting (Tror jeg ).

 

Noen foreldre har kansje behov for å lære barna sine å lære at man ikke kan få alt de peker på. Men jeg syntes julen er en dum tid å håndhevet dette, man kan så mange andre ganger i året lære barna sine dette. Så lenge gavene er til en fornuftig pris så syntes jeg man burde oppfylle ønske. Jeg ser på julen som en tid er man skal være glad i seg selv og de som er rundt oss og da skader det ikke å gjøre noen glad.

[Bonna86]

Både og. Noen ganger får jeg noe fra ønskelista, andre ganger ikke. Før hadde jeg nesten ikke ønskeliste, nå har jeg en veldig lang en, av den grunn at folk alltid etterlyser det. Så får folk bare velge hva de kan tenke seg å gi meg i gave. Jeg blir uansett glad for alt jeg får.