Er dette en person som burde bo i et bofellesskap?

[Orwandel]

Så jeg står på mitt og mener at de bør få personen ut til en plass der hun kan bli tatt bedre vare på.

 

Det er ikke det samme som å si at jeg skal låse inn ALLE som ikke er normale. Det er dermed ikke en selvmotsigelse.

 

Men jeg kan moderere mitt første innlegg: Flytt ut selv, eller få henne til å flytte til en plass som er bedre egnet for henne (som å bo alene der hun kan styre som hun vil) hvis du er redd for å bo sammen med henne.

 

Jeg sier ikke at en skal låse inne alle som ikke er normale (kun de som er til fare for seg selv og andre eller som har gjort noe kriminelt), men man må få velge å bo sammen med den man selv vil. Jeg velger å bo sammen med personer jeg kan stole på og som fungerer sammen med meg.

 

 

Kunne jeg tenkt meg å jobbe sammen med en person med tvangstanker og utsabil psyke? Kanskje (alt etter hvilken jobb det er og hvor syk personen er). Kunne jeg tenkt meg å bo sammen med samme person? Nei.

Løsningen burde være for deg å flytte om du havner i en slik situasjon som trådstarter er i. Synes ikke du skal ha noen slags rett til å tvinge vedkommende vekk. Men som du sier selv så bør du kunne velge å ikke bo der. Altså DU kan flytte.

 

Ja, jeg er enig. Men det vil ikke hjelpe henne noe særlig. Men men... jeg er vel såpass egoistisk at jeg får vel bare tenke på meg selv.

[Orwandel]

Så hvis kona di får psykiske problemer så er det på huet og ræva ut av huset?

 

Det er noe annet om det er familie eller venner som trenger hjelp. Men jeg har så pass mye på tallerkenen i min hverdag at jeg ikke har overskudd til å "ta meg av" alle andre i tillegg til å jobbe.

[-Void-]

I første omgang kan det vell være en ide å snakke med denne dama om disse tingene, i en alvorlig tone.

 

Syk eller ikke syk, en er uansett pliktig til å behandle sine medmennesker med respekt. Det er noe hun bør innse.

[Coleridge]

Så hvis kona di får psykiske problemer så er det på huet og ræva ut av huset?

 

Det er noe annet om det er familie eller venner som trenger hjelp. Men jeg har så pass mye på tallerkenen i min hverdag at jeg ikke har overskudd til å "ta meg av" alle andre i tillegg til å jobbe.

 

Det er da ikke bofellesskapets oppgave å "ta seg av" henne. De skal akseptere hennes rett til å være der, ikke være formynderne hennes.

Endret 23. november 2008 av Coleridge

[Aiven]

Så hvis kona di får psykiske problemer så er det på huet og ræva ut av huset?

 

Det er noe annet om det er familie eller venner som trenger hjelp. Men jeg har så pass mye på tallerkenen i min hverdag at jeg ikke har overskudd til å "ta meg av" alle andre i tillegg til å jobbe.

Snodig utvikling av tråden.

 

1. Personlige erfaringer trekkes inn.

2. Disse blir sterkt kritisert.

3. De må igjen forsvares.

 

Jeg foreslår at vi holder oss on-topic, der trådstarter er i fokus. Jeg beklager at jeg har bidratt til trådens negative vridning av tema og håper at trådstarter allikevel får noe ut av den.

Endret 23. november 2008 av AvieN

[reverto]

På samme måte er det grunn til å anta at en som er innlagt på psykiatrisk institusjon 3 ganger har en over normalt sjanse til å få psykiske problemer i fremtiden. Selvfølgelig skal en ha tro på at de er bra igjen hvis de viser alle tegn til forbedring, men å glemme helt at de har vært psykisk ustabile er i overkant naivt, og en bør ikke presse de på samme måte som ville være normalt for en normal person.

 

Jeg er litt interessert i å få vite hva du tror en psykisk ustabil person er for noe jeg.

 

For på meg virker det som om du setter likhetstegn mellom det å ha psykiske problemer og det å utgjøre en trussel for seg selv eller andre. Det er heller ikke slik at folk med psykiske problemer er en ensartet gruppe som enkelt lar seg forklare med generelle beskrivelser sånn som du gjør her.

 

Synes rett og slett at du bare stigmatiserer, får å si det sånn.

[Orwandel]

På samme måte er det grunn til å anta at en som er innlagt på psykiatrisk institusjon 3 ganger har en over normalt sjanse til å få psykiske problemer i fremtiden. Selvfølgelig skal en ha tro på at de er bra igjen hvis de viser alle tegn til forbedring, men å glemme helt at de har vært psykisk ustabile er i overkant naivt, og en bør ikke presse de på samme måte som ville være normalt for en normal person.

 

Jeg er litt interessert i å få vite hva du tror en psykisk ustabil person er for noe jeg.

 

For på meg virker det som om du setter likhetstegn mellom det å ha psykiske problemer og det å utgjøre en trussel for seg selv eller andre. Det er heller ikke slik at folk med psykiske problemer er en ensartet gruppe som enkelt lar seg forklare med generelle beskrivelser sånn som du gjør her.

 

Synes rett og slett at du bare stigmatiserer, får å si det sånn.

 

Er igrunn enig i AvieN, og ser ikke helt hvordan min definisjon av psykisk ustabil kan hjelpe ham. Men siden du spurte: en "unormal sinnstilstand". Jeg snakker altså ikke om mennesker psykiske problemer i form av dårlig selvtillit og lignende "mindre" problemer. At du bruker 30 minutter på å bestemme deg for hvilken kokeplate du skal bruke, vil jeg si vitner om en unormal sinnstilstand. Hvis en person har en totalt utilregnelig oppførsel, ville det for meg blitt vanskelig å bo sammen med.

[Niqābninja]

På samme måte er det grunn til å anta at en som er innlagt på psykiatrisk institusjon 3 ganger har en over normalt sjanse til å få psykiske problemer i fremtiden.

Men det er godt mulig, avhengig av hva de psykiske problemene bestod av selvfølgelig, at den som har vært lagt inn tre ganger tidligere klarer takle et tilbakefall veldig mye bedre, enn et menneske som har vært psykisk "friskt" hele livet og plutselig opplever en eller annen form for psykdom.

Håper du ser sammenligningen nå. Jeg sammenligner altså ikke psykiske pasienter med kriminelle.

Det er jo akkurat det du gjør, og jeg forstår sammenligningen, jeg syns bare at det ikke blir riktig.

 

 

 

On topic: Jeg vil også si at dette absolutt er en person som har godt av å bo i bofellesskap. Hun kan ha veldig godt av å kommunisere og leve rundt mennesker som ikke har noe spesiell forpliktelse til henne. Det er godt mulig hun trenger "treningen", og jeg syns ikke trådstarter skal gå på tå hev rundt henne, men behandle henne som en hvilkensomhelst annen han bor med. Evt. slik han behandlet henne før hun blei innlagt/før han fikk vite om hennes utfordringer.

Og jeg tror faktisk at en evt. behandler hadde prøvd å unngå at hun bodde i bofellesskapet dersom det ikke var bra for henne.

[reverto]

Aurvan: Som sagt så synes jeg at du bare stigmatiserer. Du setter likhetstegn mellom det å ha psykiske problemer og det å være en trussel for seg selv, andre og det å være utilregnelig, og du snakker om en svært heterogen gruppe som om den skulle vært fullstendig ensartet. For din egen del håper jeg du møte mange med psykiske problemer framover, for opplevelsen din av dem trenger åpenbart å bli tilført nyanser.

[Coleridge]

På samme måte er det grunn til å anta at en som er innlagt på psykiatrisk institusjon 3 ganger har en over normalt sjanse til å få psykiske problemer i fremtiden. Selvfølgelig skal en ha tro på at de er bra igjen hvis de viser alle tegn til forbedring, men å glemme helt at de har vært psykisk ustabile er i overkant naivt, og en bør ikke presse de på samme måte som ville være normalt for en normal person.

 

Jeg er litt interessert i å få vite hva du tror en psykisk ustabil person er for noe jeg.

 

For på meg virker det som om du setter likhetstegn mellom det å ha psykiske problemer og det å utgjøre en trussel for seg selv eller andre. Det er heller ikke slik at folk med psykiske problemer er en ensartet gruppe som enkelt lar seg forklare med generelle beskrivelser sånn som du gjør her.

 

Synes rett og slett at du bare stigmatiserer, får å si det sånn.

 

Er igrunn enig i AvieN, og ser ikke helt hvordan min definisjon av psykisk ustabil kan hjelpe ham. Men siden du spurte: en "unormal sinnstilstand". Jeg snakker altså ikke om mennesker psykiske problemer i form av dårlig selvtillit og lignende "mindre" problemer. At du bruker 30 minutter på å bestemme deg for hvilken kokeplate du skal bruke, vil jeg si vitner om en unormal sinnstilstand. Hvis en person har en totalt utilregnelig oppførsel, ville det for meg blitt vanskelig å bo sammen med.

 

Hvorfor skulle dette være et problem for andre? Tvangstanker går i nesten alle tilfeller bare ut over personen som selv har det. Hvorfor skal da folk føle seg redde? En slik redsel er fundert på ignoranse, intet annet.

[frevild]

Jeg overraskes over denne tråden.

 

Trådstarter viser til den ene beboerens underlige personlighetstrekk og spør om hun er "egnet" til å bo i et slikt fellesskap. Ut fra de sparsomme opplysninger vi har, er det imidlertid vanskelig å trekke noen konklusjon om dette. Så er det da også alt for mye spekulasjoner og antagelser i denne diskusjonen.

 

Generelt kan det vel sies at det finnes en grense for hva slags adferd man kan tåle i et slikt bofellesskap. Man må f.eks. kunne kreve at de andre beboerne ikke holder spetakkel om nettene og at de ikke volder fare for skade på ting eller legeme.

 

Samtidig må man generelt akseptere at folk er forskjellige. Og man må spesielt ha forståelse for at medborgere med psykiske problemer kan komme tilbake til samfunnet igjen, selv om de opptrer noe underlig. Og dette gjelder også i bofellesskaper. Man kan ikke legge til grunn en normalforventning og henvise de som pga. psykiske problemer ikke innfrir denne, til en institusjon.

[Nidaroo]

Gamlehjem er kanskje også en løsning.

[Skugga]

Nå kom alle gjengangerne fra deppetråden, ja.

[brutal_mann]

dama er litt rar, og hva så? Så lenge hun ikke er urimelig i sine krav mot dere så ser jeg ikke problemet.

[Frigata]

Einig med brutal_mann. Dama er sær, men det gjer jo ikkje deg noko om ho sitt i timesvis og ser inn i peisen? Det med røykte katter er kanskje litt drøyt, men det ordnar seg nok med ein liten prat.

 

Det er mykje betre å seie i frå til dama med ein gong i staden for å gå rundt grøten... som foreksempel her på diskusjon.no