Er dette en person som burde bo i et bofellesskap?

[Orwandel]

Så du mener at det skal gå på bekostning av sitt eget liv? Synes heller sånne folk burde kommer i et boforhold med slike som har samme problemer. Eller så burde familien ta vare på henne, synes det er lite uomtenksomt å la en som har slike problemer bo med oppegående.

 

Hvis vi skal ta hensyn til alle, så vil ikke samfunnet fungere.

Da jeg gikk på høyskolen hadde vi et par utlendinger med dårlige norskkunnskaper med oss. Mye av studietiden ble brukt på prosjekter, med prosjektgrupper på en fem-seks personer, og siden det var lite interesse blant de andre prosjektgruppene for å ta dem med seg, gjorde like godt vi det. Og ja, som forventet bidro de langt mindre enn de andre i gruppen, men allikevel hadde vi ingen problemer med å få gode karakterer så lenge både "vi" og "de" gjorde litt ekstra innsats. Du mener kanskje at de burde gått på en egen skole for "sånne", men jeg synes det var helt greit. Det var forholdvis lite som skulle til for å gjøre en stor forandring i livet deres, og selv om det rent akademisk slo ut negativt har det som menneske slått ut desto mer positivt.

 

Det virker som det her bare er snakk om bagateller, og såpass må man da tåle. Gi litt av deg selv for å gjøre en annens liv ti ganger bedre.

 

Jeg mener dette er uten sammenligning. En psykisk ustabil person gjør ting som en ikke kan forutse, og jeg har sett min del av syk oppførsel. En psykisk ustabil person blir ikke uten videre bedre bare h*n får "nok kjærlighet" eller noe slikt. Vanlige mennesker er ikke i stand til å håndtere en slik person om h*n går i psykose og begynner å kutte seg eller noe slikt. Så jeg står på mitt og mener at de bør få personen ut til en plass der hun kan bli tatt bedre vare på. At dere syns min mening er idiotisk forandrer ikke på fakta.

[L4r5]

Hvor i heite huleste har du det fra at denne personen er en fare for seg selv eller andre? Det står ingenting i denne tråden som skulle tilsi det hvertfall! Det eneste stedet du tar det fra er din egen forhåndsdømming.

[reverto]

At dere syns min mening er idiotisk forandrer ikke på fakta.

 

Fakta i denne saken er vel at helsevesenet vil ha disse folka ute blant folk, hvor de tilnærmelsesvis kan fungere som normale mennesker, framfor at dem blir gåendes inne på et psykiatrisk sykehus. Det er kun unntaksvis helsevesenet finner det formålstjenelig å benytte seg av (tungen) innleggelse.

 

edit; liten omformulering.

Endret 23. november 2008 av reverto

[Orwandel]

Hvor i heite huleste har du det fra at denne personen er en fare for seg selv eller andre? Det står ingenting i denne tråden som skulle tilsi det hvertfall! Det eneste stedet du tar det fra er din egen forhåndsdømming.

 

-I mai la hun seg selv inn på psykriatisk sykehus da det krasjet det for henne i topp etasjen.

 

-Tydeligvis e det ikke første gangen dette skjer.

 

-Hun gjør myyye rart.

 

-Hun klarer ikke å holde kontroll på sine ting og andre sine ting

 

-Hun skremmer meg til tider for å være ærlig!

 

Ut fra min egen erfaring med personer som viser lignende handlingsmønster, kan de ofte havne i psykoser. Mennesker i psykoser kan være en fare for seg selv eller andre.

Endret 23. november 2008 av Aurvan

[Orwandel]

At dere syns min mening er idiotisk forandrer ikke på fakta.

 

Fakta i denne saken er vel at helsevesenet vil ha disse folka ute blant folk, hvor de tilnærmelsesvis kan fungere som normale mennesker, framfor at dem blir gåendes inne på et psykiatrisk sykehus. Det er kun unntaksvis helsevesenet finner det formålstjenelig å benytte seg av (tungen) innleggelse.

 

edit; liten omformulering.

 

Det er vel og bra, men har opplevd at personer som har "kommet i retur" har begynt å kutte seg, dekorere rommet med avføring, ligge naken på gulvet med fullt innsyn og onanere etc. så mener fortsatt de bør bo en plass hvor de ikke er så tett opptil mennesker som er redd dem døgnet rundt.

Endret 23. november 2008 av Aurvan

[Aiven]

En psykisk ustabil person gjør ting som en ikke kan forutse, og jeg har sett min del av syk oppførsel. En psykisk ustabil person blir ikke uten videre bedre bare h*n får "nok kjærlighet" eller noe slikt. Vanlige mennesker er ikke i stand til å håndtere en slik person om h*n går i psykose og begynner å kutte seg eller noe slikt.

 

En psykisk ustabil person er et vanlig menneske som har blitt utsatt for uvanlige hendelser. Å sette et likhetstegn mellom psykisk ustabile personer er fullstendig bak mål og viser bare at du har null peiling på hva du prater om. Selv om du har vært borti en ustabil person du ikke taklet en gang, er det ingen grunn til at trådstarter ikke skal oppvise litt human oppførsel.

 

Så jeg står på mitt og mener at de bør få personen ut til en plass der hun kan bli tatt bedre vare på. At dere syns min mening er idiotisk forandrer ikke på fakta.

Det er ingen som kan hindre deg i å stå på ditt, men ettersom det tydeligvis bygger på et syn om at verden består av vanlige mennesker og ustabile personer, så tror jeg kanskje at det går mest utover deg selv. Du har blåst problemet ut av alle proporsjoner og skyter langt over mål.

[L4r5]

Hvor i heite huleste har du det fra at denne personen er en fare for seg selv eller andre? Det står ingenting i denne tråden som skulle tilsi det hvertfall! Det eneste stedet du tar det fra er din egen forhåndsdømming.

 

-I mai la hun seg selv inn på psykriatisk sykehus da det krasjet det for henne i topp etasjen.

 

-Tydeligvis e det ikke første gangen dette skjer.

 

-Hun gjør myyye rart.

 

-Hun klarer ikke å holde kontroll på sine ting og andre sine ting

 

-Hun skremmer meg til tider for å være ærlig!

 

Ut fra min egen erfaring med personer som viser lignende handlingsmønster, kan de ofte havne i psykoser. Mennesker i psykoser kan være en fare for seg selv eller andre.

Ut i fra mine erfaringer så er det ingeting der som tilsier noen fare for henne eller andre. Hun er kanskje rar sett fra "normale" sine øyne, men rar er ikke nødvendigvis en fare. Hvilke forutsetninger har du for å si at hun kan havne i psykose sånn uten videre? Fordi hun har lagt seg inn frivillig tidligere? Guess what! Av alle personer som får diagnose av fastlegen, er det 12 prosent som får diagnosen psykisk lidelse. Det er 4 769 døgnplasser for psykisk syke i Norge.

 

Det er vel og bra, men har opplevd at personer som har "kommet i retur" har begynt å kutte seg, dekorere rommet med avføring, ligge naken på gulvet med fullt innsyn og onanere etc. så mener fortsatt de bør bo en plass hvor de ikke er så tett opptil mennesker som er redd dem døgnet rundt.

Å ja for det skjer med ALLE som har vært innom en psykiatrisk avdeling.

 

Kom deg ned fra din høye hest.

[Orwandel]

En psykisk ustabil person er et vanlig menneske som har blitt utsatt for uvanlige hendelser. Å sette et likhetstegn mellom psykisk ustabile personer er fullstendig bak mål og viser bare at du har null peiling på hva du prater om. Selv om du har vært borti en ustabil person du ikke taklet en gang, er det ingen grunn til at trådstarter ikke skal oppvise litt human oppførsel.

 

Et vanlig menneske er jo et velfungerende menneske uten tvangstanker og med stabil psyke. En psykiatrisk institusjon er jo for mennesker som har en unormal psyke, og dermed må få behandling. Det er ikke dermed sagt at du er mindre verdt som menneske om du ikke er helt normal, som hvis du mangler en fot eller noe, men selve definisjonen på ordet normal er jo: "det alminnelige, det gjennomsnittlige, som har fulle åndsevner, tilregnelig." Siden det er klart at hun ikke fungerer normalt (spesielt med tanke på tvangstanker og lite sosiale ferdigheter) synes jeg det er på sin plass at hun bor et sted der folk ikke trenger å være redd henne, som trådstarter ga uttrykk for. Hvis du ikke er 100% trygg og komfortabel i ditt eget hjem, vil det gå ut over livskvaliteten. De bør selvfølgelig omgås henne på fritiden hvis de er venner, men hun bør tydligvis ikke bo i samme bofellesskap.

[reichspöbel]

Jeg mener dette er uten sammenligning. En psykisk ustabil person gjør ting som en ikke kan forutse, og jeg har sett min del av syk oppførsel. En psykisk ustabil person blir ikke uten videre bedre bare h*n får "nok kjærlighet" eller noe slikt. Vanlige mennesker er ikke i stand til å håndtere en slik person om h*n går i psykose og begynner å kutte seg eller noe slikt. Så jeg står på mitt og mener at de bør få personen ut til en plass der hun kan bli tatt bedre vare på. At dere syns min mening er idiotisk forandrer ikke på fakta.

Jeg tviler ikke på at du trives i din sort-hvit verden, men her ute i virkeligheten er det ikke slik at man kan putte mennesker i bøtter og håndtere dem utifra det resten av livet. Det er ikke en bøtte for psykisk ustabile og en bøtte for "normale", men ulike graderinger, også over tid. En som er psykisk ustabil kan bli frisk like fort som en "normal" person kan bli psykisk ustabil. En ting er uansett sikkert - man blir ikke friskere av å bli isolert fra de "normales" verden.

[reverto]

Det er vel og bra, men har opplevd at personer som har "kommet i retur" har begynt å kutte seg, dekorere rommet med avføring, ligge naken på gulvet med fullt innsyn og onanere etc. så mener fortsatt de bør bo en plass hvor de ikke er så tett opptil mennesker som er redd dem døgnet rundt.

 

Jeg skjønner ikke... hva har disse erfaringene dine med dagens praksis å gjøre? Du påstår vel ikke noe så banalt som at erfaringene dine er representative, vel? Eller at fagfolka ikke vet hva dem driver med? I så fall er det jo svært interessant å få vite hva det er som gir deg bedre forutsetninger til å uttale deg enn fagfolka, folka som faktisk har utdanning i dette og som arbeider med dette til vanlig.

[Orwandel]

Det er vel og bra, men har opplevd at personer som har "kommet i retur" har begynt å kutte seg, dekorere rommet med avføring, ligge naken på gulvet med fullt innsyn og onanere etc. så mener fortsatt de bør bo en plass hvor de ikke er så tett opptil mennesker som er redd dem døgnet rundt.

 

Jeg skjønner ikke... hva har disse erfaringene dine med dagens praksis å gjøre? Du påstår vel ikke noe så banalt som at erfaringene dine er representative, vel? Eller at fagfolka ikke vet hva dem driver med? I så fall er det jo svært interessant å få vite hva det er som gir deg bedre forutsetninger til å uttale deg enn fagfolka, folka som faktisk har utdanning i dette og som arbeider med dette til vanlig.

 

Alt jeg sier er at personlig ville jeg ikke bodd sammen med en person som har gått inn og ut av psykiatriske institusjoner, og som fortsatt tydligvis har psykiske lidelser og tvangstanker. Jeg opplever ganske mye forskjellig gjennom jobben, og er absolutt avhengig av at hjemmet er en trygg plass der jeg ikke trenger å bekymre meg for personene jeg bor sammen med. Når jeg er hjemme trenger jeg en trygg atmosfære til å ladde batteriene.

 

Altså... at en person blir løslatt/skrevet ut av en psykiatrisk institusjon betyr ikke at de er helbredet, men at de anses å ikke være til skade for seg selv eller andre (selv om det finnes nok av tilfeller i nyhetene der de har tatt livet av folk like etterpå). Alle kan gjøre feil, jeg velger bare å ta forhåndsregler hvis jeg ser et handlingsmønster som gjør at jeg blir utrygg på personen.

[Aiven]

En psykisk ustabil person er et vanlig menneske som har blitt utsatt for uvanlige hendelser. Å sette et likhetstegn mellom psykisk ustabile personer er fullstendig bak mål og viser bare at du har null peiling på hva du prater om. Selv om du har vært borti en ustabil person du ikke taklet en gang, er det ingen grunn til at trådstarter ikke skal oppvise litt human oppførsel.

 

Et vanlig menneske er jo et velfungerende menneske uten tvangstanker og med stabil psyke. En psykiatrisk institusjon er jo for mennesker som har en unormal psyke, og dermed må få behandling. Det er ikke dermed sagt at du er mindre verdt som menneske om du ikke er helt normal, som hvis du mangler en fot eller noe, men selve definisjonen på ordet normal er jo: "det alminnelige, det gjennomsnittlige, som har fulle åndsevner, tilregnelig." Siden det er klart at hun ikke fungerer normalt (spesielt med tanke på tvangstanker og lite sosiale ferdigheter) synes jeg det er på sin plass at hun bor et sted der folk ikke trenger å være redd henne, som trådstarter ga uttrykk for. Hvis du ikke er 100% trygg og komfortabel i ditt eget hjem, vil det gå ut over livskvaliteten. De bør selvfølgelig omgås henne på fritiden hvis de er venner, men hun bør tydligvis ikke bo i samme bofellesskap.

Jeg på min side er ikke sikker på om det er normalt å være så livredd for sin egen fremmedfrykt, at man er nødt til å luke ut alle eksterne kilder til den, i stedet for å gå litt i seg selv og tenke etter: Er dette egentlig en rasjonell følelse som jeg kan stå for?

 

 

 

Videre har Norge simpelten ikke kapasitet til å bure inn alle mennesker som er litt spesielle, de fleste institusjoner er overfylte og det samme er psykologkapasiteten. Derfor er det lite sannsynlig at hun i det hele tatt kan få en plass og alternativet for henne er antakelig å bo alene, med de negative konsekvensene det igjen kan få.

 

 

 

Man kan i praksis velge å styre unna alle mennesker med problemer. Det tilrådes ikke dersom man får dårlig samvittighet av det. Det tilrådes heller ikke dersom man frykter et kaldere samfunn eller dersom man er redd for at man en dag selv kan få vansker. Dersom man ikke rammes av noen av disse punktene, så gjør man jo komplett som man vil, men det er vel kanskje de personene som aldri spør andre om råd?

Endret 23. november 2008 av AvieN

[Orwandel]

En psykisk ustabil person er et vanlig menneske som har blitt utsatt for uvanlige hendelser. Å sette et likhetstegn mellom psykisk ustabile personer er fullstendig bak mål og viser bare at du har null peiling på hva du prater om. Selv om du har vært borti en ustabil person du ikke taklet en gang, er det ingen grunn til at trådstarter ikke skal oppvise litt human oppførsel.

 

Et vanlig menneske er jo et velfungerende menneske uten tvangstanker og med stabil psyke. En psykiatrisk institusjon er jo for mennesker som har en unormal psyke, og dermed må få behandling. Det er ikke dermed sagt at du er mindre verdt som menneske om du ikke er helt normal, som hvis du mangler en fot eller noe, men selve definisjonen på ordet normal er jo: "det alminnelige, det gjennomsnittlige, som har fulle åndsevner, tilregnelig." Siden det er klart at hun ikke fungerer normalt (spesielt med tanke på tvangstanker og lite sosiale ferdigheter) synes jeg det er på sin plass at hun bor et sted der folk ikke trenger å være redd henne, som trådstarter ga uttrykk for. Hvis du ikke er 100% trygg og komfortabel i ditt eget hjem, vil det gå ut over livskvaliteten. De bør selvfølgelig omgås henne på fritiden hvis de er venner, men hun bør tydligvis ikke bo i samme bofellesskap.

Jeg synes dette bare vitner om en massiv egoisme fra din side. Jeg på min side er ikke sikker på om det er normalt å være så livredd for sin egen fremmedfrykt, at man er nødt til å luke ut alle eksterne kilder til den, i stedet for å gå litt i seg selv og tenke etter: Er dette egentlig en rasjonell følelse som jeg kan stå for?

 

 

 

Videre har Norge simpelten ikke kapasitet til å bure inn alle mennesker som er litt spesielle, de fleste institusjoner er overfylte og det samme er psykologkapasiteten. Derfor er det lite sannsynlig at hun i det hele tatt kan få en plass og alternativet for henne er antakelig å bo alene, med de negative konsekvensene det igjen kan få.

 

 

 

Man kan i praksis velge å styre unna alle mennesker med problemer. Det tilrådes ikke dersom man får dårlig samvittighet av det. Det tilrådes heller ikke dersom man frykter et kaldere samfunn eller dersom man er redd for at man en dag selv kan få vansker. Dersom man ikke rammes av noen av disse punktene, så gjør man jo komplett som man vil, men det er vel kanskje de personene som aldri spør andre om råd?

 

Det hadde vært fint om du kunne unngå personangrep.

 

Jeg sier ikke at en skal låse inne alle som ikke er normale (kun de som er til fare for seg selv og andre eller som har gjort noe kriminelt), men man må få velge å bo sammen med den man selv vil. Jeg velger å bo sammen med personer jeg kan stole på og som fungerer sammen med meg.

[reverto]

Altså... at en person blir løslatt/skrevet ut av en psykiatrisk institusjon betyr ikke at de er helbredet, men at de anses å ikke være til skade for seg selv eller andre

 

Riktig. Men nå kommer det ikke noen garantier mot selvskading eller skading av andre, med folk som aldri har hatt psykiske problemer heller da, så jeg vet ikke helt hva du forsøker å si. Regner for eksempel med at det er flere som blir slått ned og skadet av berusede mennesker ute på byen hvert år, enn av mennesker med psykiske problemer, for å si det sånn.

[Orwandel]

Altså... at en person blir løslatt/skrevet ut av en psykiatrisk institusjon betyr ikke at de er helbredet, men at de anses å ikke være til skade for seg selv eller andre

 

Riktig. Men nå kommer det ikke noen garantier mot selvskading eller skading av andre, med folk som aldri har hatt psykiske problemer heller da, så jeg vet ikke helt hva du forsøker å si. Regner for eksempel med at det er flere som blir slått ned og skadet av berusede mennesker ute på byen hvert år, enn av mennesker med psykiske problemer, for å si det sånn.

 

Mener du at en må ignorere at mennesker har gått inn og ut av fengsel halve livet, så lenge de lover å endre seg? Selvfølgelig skal man tro på endring, men det betyr ikke at man kan ignorere en persons historie. Det handler om en balanse. Kunne jeg tenkt meg å jobbe sammen med en person med tvangstanker og utsabil psyke? Kanskje (alt etter hvilken jobb det er og hvor syk personen er). Kunne jeg tenkt meg å bo sammen med samme person? Nei.

[reverto]

Mener du at en må ignorere at mennesker har gått inn og ut av fengsel halve livet, så lenge de lover å endre seg?

 

Fengsel for svingende!? Vi snakker da om psykisk syke her, gjør vi ikke?

 

Jeg mener du bør ta dem for hvem dem er, aurvan.

[Coleridge]

En psykisk ustabil person er et vanlig menneske som har blitt utsatt for uvanlige hendelser. Å sette et likhetstegn mellom psykisk ustabile personer er fullstendig bak mål og viser bare at du har null peiling på hva du prater om. Selv om du har vært borti en ustabil person du ikke taklet en gang, er det ingen grunn til at trådstarter ikke skal oppvise litt human oppførsel.

 

Et vanlig menneske er jo et velfungerende menneske uten tvangstanker og med stabil psyke. En psykiatrisk institusjon er jo for mennesker som har en unormal psyke, og dermed må få behandling. Det er ikke dermed sagt at du er mindre verdt som menneske om du ikke er helt normal, som hvis du mangler en fot eller noe, men selve definisjonen på ordet normal er jo: "det alminnelige, det gjennomsnittlige, som har fulle åndsevner, tilregnelig." Siden det er klart at hun ikke fungerer normalt (spesielt med tanke på tvangstanker og lite sosiale ferdigheter) synes jeg det er på sin plass at hun bor et sted der folk ikke trenger å være redd henne, som trådstarter ga uttrykk for. Hvis du ikke er 100% trygg og komfortabel i ditt eget hjem, vil det gå ut over livskvaliteten. De bør selvfølgelig omgås henne på fritiden hvis de er venner, men hun bør tydligvis ikke bo i samme bofellesskap.

Jeg synes dette bare vitner om en massiv egoisme fra din side. Jeg på min side er ikke sikker på om det er normalt å være så livredd for sin egen fremmedfrykt, at man er nødt til å luke ut alle eksterne kilder til den, i stedet for å gå litt i seg selv og tenke etter: Er dette egentlig en rasjonell følelse som jeg kan stå for?

 

 

 

Videre har Norge simpelten ikke kapasitet til å bure inn alle mennesker som er litt spesielle, de fleste institusjoner er overfylte og det samme er psykologkapasiteten. Derfor er det lite sannsynlig at hun i det hele tatt kan få en plass og alternativet for henne er antakelig å bo alene, med de negative konsekvensene det igjen kan få.

 

 

 

Man kan i praksis velge å styre unna alle mennesker med problemer. Det tilrådes ikke dersom man får dårlig samvittighet av det. Det tilrådes heller ikke dersom man frykter et kaldere samfunn eller dersom man er redd for at man en dag selv kan få vansker. Dersom man ikke rammes av noen av disse punktene, så gjør man jo komplett som man vil, men det er vel kanskje de personene som aldri spør andre om råd?

 

Det hadde vært fint om du kunne unngå personangrep.

 

Jeg sier ikke at en skal låse inne alle som ikke er normale (kun de som er til fare for seg selv og andre eller som har gjort noe kriminelt), men man må få velge å bo sammen med den man selv vil. Jeg velger å bo sammen med personer jeg kan stole på og som fungerer sammen med meg.

 

Nå vet ikke jeg hva slags bofellesskap dette er, men hvis vi nå går ut i fra at det er snakk om et studenthus, så har hun like mye rett til å bo der som de andre. De "normale" har ingen rett til å kaste henne ut bare fordi hun utfordrer fordommene deres.

 

Altså... at en person blir løslatt/skrevet ut av en psykiatrisk institusjon betyr ikke at de er helbredet, men at de anses å ikke være til skade for seg selv eller andre

 

Riktig. Men nå kommer det ikke noen garantier mot selvskading eller skading av andre, med folk som aldri har hatt psykiske problemer heller da, så jeg vet ikke helt hva du forsøker å si. Regner for eksempel med at det er flere som blir slått ned og skadet av berusede mennesker ute på byen hvert år, enn av mennesker med psykiske problemer, for å si det sånn.

 

Mener du at en må ignorere at mennesker har gått inn og ut av fengsel halve livet, så lenge de lover å endre seg? Selvfølgelig skal man tro på endring, men det betyr ikke at man kan ignorere en persons historie. Det handler om en balanse. Kunne jeg tenkt meg å jobbe sammen med en person med tvangstanker og utsabil psyke? Kanskje (alt etter hvilken jobb det er og hvor syk personen er). Kunne jeg tenkt meg å bo sammen med samme person? Nei.

 

Så hvis kona di får psykiske problemer så er det på huet og ræva ut av huset?

[Aiven]

Jeg på min side er ikke sikker på om det er normalt å være så livredd for sin egen fremmedfrykt, at man er nødt til å luke ut alle eksterne kilder til den, i stedet for å gå litt i seg selv og tenke etter: Er dette egentlig en rasjonell følelse som jeg kan stå for?

 

 

 

Videre har Norge simpelten ikke kapasitet til å bure inn alle mennesker som er litt spesielle, de fleste institusjoner er overfylte og det samme er psykologkapasiteten. Derfor er det lite sannsynlig at hun i det hele tatt kan få en plass og alternativet for henne er antakelig å bo alene, med de negative konsekvensene det igjen kan få.

 

 

 

Man kan i praksis velge å styre unna alle mennesker med problemer. Det tilrådes ikke dersom man får dårlig samvittighet av det. Det tilrådes heller ikke dersom man frykter et kaldere samfunn eller dersom man er redd for at man en dag selv kan få vansker. Dersom man ikke rammes av noen av disse punktene, så gjør man jo komplett som man vil, men det er vel kanskje de personene som aldri spør andre om råd?

 

 

Jeg sier ikke at en skal låse inne alle som ikke er normale (kun de som er til fare for seg selv og andre eller som har gjort noe kriminelt),

 

Her motsier du deg selv.

Så jeg står på mitt og mener at de bør få personen ut til en plass der hun kan bli tatt bedre vare på.

 

men man må få velge å bo sammen med den man selv vil. Jeg velger å bo sammen med personer jeg kan stole på og som fungerer sammen med meg.

 

Jeg har vel også sagt at dersom han ikke takler det, så får han bare flytte ut, noe i kontrast til din "kast henne ut, før hun brenner ned huser". Forøvrig er din tendens til å la "hva som er best for deg", bli "hva som er best for alle andre" veldig provoserende, spesielt ettersom du har nevnt flere faktorer som hadde gjort dette vanskelig for deg personlig. Du trekker inn masse personlige erfaringer som er komplett irrelevante og diskuterer utifra dette. Ettersom du selv trekker inn deg selv er det vanskelig for meg å ikke gjøre det.

Endret 23. november 2008 av AvieN

[Orwandel]

Mener du at en må ignorere at mennesker har gått inn og ut av fengsel halve livet, så lenge de lover å endre seg?

 

Fengsel for svingende!? Vi snakker da om psykisk syke her, gjør vi ikke?

 

Jeg mener du bør ta dem for hvem dem er, aurvan.

 

Fengsel var bare et eksempel. Altså, at noen har 3 voldsdommer på seg, gjør at du har grunn til å anta at de har en over normalt sjanse for å utøve vold igjen under visse omstendigheter, selv om de sier at de aldri skal gjøre slikt igjen. Det er tross alt en grunn til at voldsdømte aldri vil få enkelte jobber. Å ignorere 3 voldsdommer er i overkant naivt, selv om du skal tro på forandring.

 

På samme måte er det grunn til å anta at en som er innlagt på psykiatrisk institusjon 3 ganger har en over normalt sjanse til å få psykiske problemer i fremtiden. Selvfølgelig skal en ha tro på at de er bra igjen hvis de viser alle tegn til forbedring, men å glemme helt at de har vært psykisk ustabile er i overkant naivt, og en bør ikke presse de på samme måte som ville være normalt for en normal person. Hvis de i tillegg fortsatt har tvangstanker, psykiske problemer og er sosialt utilregnelig ("låne" katter uten tillatelse etc.) er det grunn nok for meg til å velge å ikke bo sammen med vedkommende etter ovennevnte grunner.

 

Håper du ser sammenligningen nå. Jeg sammenligner altså ikke psykiske pasienter med kriminelle.

[L4r5]

Jeg sier ikke at en skal låse inne alle som ikke er normale (kun de som er til fare for seg selv og andre eller som har gjort noe kriminelt), men man må få velge å bo sammen med den man selv vil. Jeg velger å bo sammen med personer jeg kan stole på og som fungerer sammen med meg.

 

 

Kunne jeg tenkt meg å jobbe sammen med en person med tvangstanker og utsabil psyke? Kanskje (alt etter hvilken jobb det er og hvor syk personen er). Kunne jeg tenkt meg å bo sammen med samme person? Nei.

Løsningen burde være for deg å flytte om du havner i en slik situasjon som trådstarter er i. Synes ikke du skal ha noen slags rett til å tvinge vedkommende vekk. Men som du sier selv så bør du kunne velge å ikke bo der. Altså DU kan flytte.