Problemer med kjærestens familie

[Sweeny_girl]

Jeg har et problem. Jeg er utrolig lykkelig med kjæresten min og vi har det utrolig fint sammen. Problemet er at jeg føler vi får vært utrolig lite sammen helt alene. Foreldrene mine vet ikke om forholdet vårt (dette har jeg gode grunner til, men orker ikke fortelle alt nå), derfor er vi lite hjemme hos meg. Bare en gang i blant, når de ikke er hjemme ol. Vi er en gjeng på 5 stk som pleier å være mye sammen, og det er kjempekoselig! Men jeg og typen har veldig travle uker så vi får ikke tilbrunget noe ordentlig kvalitetstid på hverdagene. Når vi da som regel alltid lover bort fredag/lørdag eller begge kveldene til den gjengen så får vi vært lite alene sammen.

 

Og greia er at pga situasjonen med foreldrene mine, så blir det som regel jeg som er hos han. Og han har veldig koselige foreldre, men jeg føler at det likevel er litt ubehagelig å være der. For det første er moren hans ekstremt utadvent og pågående (hun er snill, men veldig, veldig utadvendt). I tillegg har gutten min bare en bror, så de er hennes "kjære smågutter", liksom. Kjæresten min er yngst, så det forsterker nok den følelsen hun har ovenfor ham, og han har hatt/har noen vansker, og dette er nok også en grunn til at hun er litt "hønemor" ovenfor ham.

 

Såklart vil hun passe på ham, han er jo sønnen hennes, men han er 17 år og burde bli behandlet mer og mer som en voksen. Jeg føler hun passer på alt han gjør og skal blande seg i alt hele tiden. Det gjelder ikke bare ham, det gjelder MEG også. Det er derfor jeg kvir meg litt når jeg drar dit bort.

 

Skal de f.eks. spise når jeg har komt dit, og jeg har nettopp spist, så tar hun virkelig ikke et nei for et nei. Hun tror at jeg bare er kjempebeskjeden og ikke tør å si ja. Hun maser faktisk veldig. Noe som gjør det ubehagelig for meg å prøve å si nei hvis jeg er mett (jeg vil jo ikke stappe i meg mer mat så jeg sprekker heller)

 

En dag skulle jeg og typen ut en tur. Det var snø ute, og jeg hadde vanlig bukse, vinterjakke, lue, votter og noen litt høye sneakers. De er ikke vintersko, men jeg et godt stykke ut i de rett før det, og ble ikke våte. Så det skulle ikke være noe problem. Men da insisterte hun på at jeg måtte ta en svær varmedress hun har, for jeg "kunne da ikke gå ut i snøen med de klærne!" Det endte opp meg at jeg gikk i mine klær, og ble ikke våt. Men jeg tråkket i et lite gjørmehull, så jeg ble litt brun på ene sida av skoen. Og når vi da kom tilbake ble hun nesten irritert på meg som ikke hadde gått med på å låne sko av henne.

 

Når jeg og han skal se film på et tv-rom for oss sjøl kommer hun inn og skal begynne å hente skål til potetgullet vårt og spørre om jeg vil ha noe og drikke osv. Ja, såklart, det er snilt av henne å tilby! Men det er ikke henne jeg er i et forhold med! Jeg føler jeg og typen aldri får styre med ting alene, og bli behandlet litt voksent.

En dag begynte hun å prate om at jeg MÅ være med ut til besteforeldrene hans og spise vafler en dag! Og hun har gjentatte ganger snakket om "når jeg måter h*n og h*n i slekta blir det gøy, for de er så morsomme!"

 

Jeg synes kanskje det bør være mitt og typen min sitt valg når vi skal involvere slektninger fra fjern og nær, og jeg føler hun presser på meg masse rart og bare forventer at det er greit.

 

Dette er bare noen eksempler, og det begynner å irritere meg mer og mer. Jeg synes det er forferdelig trasig, for jeg elsker kjæresten min og håper på en lang fremtid sammen med ham, og vil ikke at noe som ikke er hans feil potensielt kan bli en negativ tanke i forholdet vårt.

Endret 23. november 2008 av Sweeny_girl

[DMN]

Har du pratet med typen din om dette?

[Sweeny_girl]

Nei, jeg har ikke gjort det enda. Kommer til å gjøre det, men vil tenke litt på måten jeg skal si det. For det er familien hans det er snakk om, de betyr mye for ham, og jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg misliker de sterkt. For de er virkelig snille mennesker, og jeg setter pris på at de har tatt så godt imot meg. Det blir bare litt overveldende iblandt.. Det er jo sikkert veldig uvant for dem også, å skulle ta imot en ny person som på en måte skal bli en del av familien.

[DMN]

Vel, da har du egentlig svaret på spørsmålet ditt der!

Nytter ikke å gå rundt og bære nag uten å si noe

 

Rart at typen din ikke har sagt ifra til moren sin hvis hun er så pågående. Det hadde hvert fall jeg gjort!