Gå til innhold

Vurderer å melde meg inn i politisk parti


Anbefalte innlegg

Dette med utdannelse har faktisk blitt vist for å vise at liberalismen er feilaktig. Ifølge liberalismen skulle færre ønske å utdanne seg hvis forskjellene ble kunstig små, men det skjer ikke! Det var tilogmed mange nok som utdannet seg i den gamle østblokken! Dette skjer kun i liberalistisk teori, en ikke i virkeligheten. Det stemmer at færre tar realfag, men dette er ikke på grunn av små forskjeller. Det er nemlig nok som tar slike fag i Sverige og Finland, samtidig som stadig færre tar realfag i absolutt hele den rike verden, inkludert USA og tilogmed Japan. Det er absolutt ingen bevis for at smarte ikke gidder å ta utdannelse i Norge, det er bare liberalistisk synsing. Det er nok heller slik at de smarte ikke orker å ha ufaglærte jobber, og at det faktisk er mer behagelig å ha en kontorjobb enn fysisk jobb. Det å slippe fysisk jobb eller jobb med mye kundekontakt eller ensformige jobber er faktisk tilstrekkelige til å få folk til å utdanne seg. Hvorfor er da veldig høy lønn i tillegg nødvendig?

 

Det er også masse dritt som jurister, revisorer, økonomer, selgere, eiendomsmeglere og annen dritt som også tjener mye. De kan godt flytte for min del.

Endret av McFly
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette har nok lite med libertanisme å gjøre. Det er forskjeller mellom land, og spesielt hvor vanskelig det er å komme opp på studiene sine. Markedspinsippet har heller ingenting med libertanistisk synsing, men er også basisteorien i økonomi og vil tilsi at i et gitt land, vil kvaliteten på høyere uttdanning øke om det er mer gevinst å hente. I tillegg handler det ikke bare om hvor mange som tar høyere uttdanning, men om kvaliteten.

 

Jeg sa at det var andre drivende faktorer, men er det positivt at de med uttdannelse drar, og at folk stikker vekk fra realfag når det er folk med kompetanse i realfag vi trenger? Er det positivt at de som faktisk tar realfag, ikke har særlig høy kompetanse?

 

Vil du forsvare ditt utsagn om å skyte alle inteligente folk i Norge?

 

Det er også masse dritt som jurister, revisorer, økonomer, selgere, eiendomsmeglere og annen dritt som også tjener mye. De kan godt flytte for min del.

Virker ikke som om du har noe særlig respekt for de som holder landet i livet. Bare, vent å se. Snart vil våres feilslåtte skolepolitikk slå tilbake på oss og vise oss at uttdanning faktisk er viktig. Vi ser det allerede nå ved at høyteknologiske firmaer rømmer fra land som Norge og USA og drar til asiatiske land.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Jeg mener at det du skriver nederst i seg selv er et veldig godt argument mot økonomisk globalisering. Jeg mener at resten vil tape så mye på det om de beste hodene for lov til å "shoppe" slik at alle land får store forskjeller og en betydelig arbeidende underklasse, at det er verdt å ta drastiske tiltak mot det. Land som Singapore og Japan er ikke gode land å leve i, og det er verdt en verdenskrig for å forhindre at de vestlige land ender opp slik!

 

Det er forresten like store forskjeller i USA som i de fleste østasiatiske utviklete land. Det at folk velger bort realfag skyldes kultur i rike land, ikke små forskjeller. Hadde små forskjeller vært årsaken hadde ikke flukten fra realfag rammet USA og Storbritannia. Problemet er ikke at folk velger å bli snekker fremfor ingeniør, men at folk blir jurist eller økonom fremfor ingeniør.

 

Basisteorien i økonomi fungerer ikke med yrkesvalg, fordi det er så mye annet en inntekt som spiller inn på hvorvidt man tar utdannelse og hvilken utdannelse man tar.

 

Hvorfor er det sammenheng mellom kvaliteten på utdannelse og lønnsforskjellene? Det er da både land med små forskjeller og bra utdanning og med store forskjeller og dårlig utdannelse. Du begrunner det jo ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Dette har nok lite med libertanisme å gjøre. Det er forskjeller mellom land, og spesielt hvor vanskelig det er å komme opp på studiene sine. Markedspinsippet har heller ingenting med libertanistisk synsing, men er også basisteorien i økonomi og vil tilsi at i et gitt land, vil kvaliteten på høyere uttdanning øke om det er mer gevinst å hente. I tillegg handler det ikke bare om hvor mange som tar høyere uttdanning, men om kvaliteten.

 

Dette handler jo i grunn om hvilke antagelser du har i analysen din. Preferansene til konsumentene av utdanning er ikke bare forventet lønn etter utdanning. Hvorvidt noen syns det er verdt strevet ved å ta en høyere utdanning avhenger helt klart ut i fra preferanser. Hvis du tenker ut i fra samfunnsøkonomisk teori må du huske at substitusjons- og inntektseffekten ikke er noe vi kan måle fra slike analyser direkte og krever empiri for å fastslå hvilken effekt som er dominerende (dette har du sikkert lest om i sammenheng beskattning av lønn). Og derfor syns jeg du bør komme med noen empiri på at jo større forventet lønn (gevinst) etter endt utdanning jo flere velger utdanningen, evt jo bedre blir kvaliteten på utdanningen. Dette er ikke gitt, på samme måte som at det ikke er gitt at folk vil jobbe mindre ved høyere inntektsskatt.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er veldig urettferdig at forskjellen mellom diverse antall år med utdanning har så lite å si når det kommer til lønn. Om jeg velger å ta en lang utdanning for å kunne jobbe med noe jeg liker og som bidrar mye til samfunnet, skulle jeg jammen fått lov til å tjene mer for å kompensere for de årene jeg har brukt på å komme dit jeg er etter ferdig utdanning.

 

Nå har ikke jeg noen kilder på dette, men jeg har vanskelig for å tro at folk velger å ta en lang utdanning for å tjene mest mulig penger i et yrke man hater.

Lenke til kommentar
Jeg synes det er veldig urettferdig at forskjellen mellom diverse antall år med utdanning har så lite å si når det kommer til lønn. Om jeg velger å ta en lang utdanning for å kunne jobbe med noe jeg liker og som bidrar mye til samfunnet, skulle jeg jammen fått lov til å tjene mer for å kompensere for de årene jeg har brukt på å komme dit jeg er etter ferdig utdanning.

 

Nå har ikke jeg noen kilder på dette, men jeg har vanskelig for å tro at folk velger å ta en lang utdanning for å tjene mest mulig penger i et yrke man hater.

 

Jeg vil heller si at det er urettferdig at folk som renholdere, burgerflippere og annet skal slite år etter år i en jobb de hater til luselønn slik det er idag. De med utdannelse har faktisk høyere livslønn enn de uten utdannelse slik det er idag i Norge. Det er jo slik at det er de jobbene som gir høyest inntekt som folk også trives best i.

Lenke til kommentar

McFly: Globalt sett er det jo enda viktigere. Hvis verden totalt sett velger å ikke satse på uttdanning i realfag vil jo det føre til at mindre vitenskapelige oppdagelser blir oppnådd. Man kan ikke oppdage en ny medisin mot AIDS uten å faktisk ha mye kunnskapp iunnenfor medisin. Man kan ikke finne nye formler i matte, uten å ha masse kunnskap innenfor matte. Likeledes med fysikk, kjemi, biologi, etc. Vi trenger også gløgge folk i økonomi som forstår hvordan samfunnet fungerer og an dermed styre økonomien i Norge i rett retning.

 

Grunnen til at jeg brukte USA er fordi at USAs skolepolitikk ligner på norsk på en måte. Begge har en feilslått skolepolitikk som fører til at majoriteten av elevene ikke er særlig flinke. Det er noen forskjeller. I USA har de en større spredning enn Norge, men medianen ligger omtrent samme sted. Poenget er at når befolkningen ikke blir uttdannet, så fører det til at investorer finner andre steder å bruke pengene sine. Om dette skjer globalt sett er konekvensene verre, men det tror jeg ikke du bryr deg om. For det andre har Japanere lykkeligere enn det vi er. <a href="http://www.globalis.no/Land/Japan/(show)/i.../(chart)/column" target="_blank">http://www.globalis.no/Land/Japan/(show)/i.../(chart)/column</a>

 

Grunnen til forskjeller, kan være forskjellige faktorer. En vare kan være dyrere i Norge enn i et annet land selvom de har mer skatter enn oss. Det betyr ikke at høyere skatter ikke fører til høyere priser. Likeledes, i dette tilfellet. Synes du ikke også det er uretferdig at en som har jobbet bra hele sitt liv med skole skal tjene bare litt mer enn en som har vært slabbedask og bare har skapt trøbbel? Eller du mener kanskje at de skal tjene like mye?

Smootie: Selvfølgelig er det preferanser og andre faktorer som teller, men jeg vet ikke om noen faktor som virker i motsatt retning mot kvaliteten på uttdanning om elevene enerelt blir flinkere. Det er faktisk det han argumenterer for. Han mener at det er bedre om elever generelt er dårligere på skolen.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Nå dummer du deg ut Camlon, det der er ikke en ren lykkeindeks! Les selv hva du presenterer. Dette her er en ren lykke indeks: http://www.nationmaster.com/graph/lif_hap_...e-happiness-net

 

Du har heller ikke vist noen sammenheng mellom små forskjeller og at folk velger bort realfag. Det er også mer enn nok folk som velger økonomi, juss, medisin og alt det andre i Norge. Eneste unntaket er faktisk realfag, og det er et problem mange land har.

Lenke til kommentar
Nå dummer du deg ut Camlon, det der er ikke en ren lykkeindeks! Les selv hva du presenterer. Dette her er en ren lykke indeks: http://www.nationmaster.com/graph/lif_hap_...e-happiness-net

 

 

Ok, men det er ikke sånn som du beskriver det at i Japan er de ulykkelige, mens i Norge er de lykkelige. Nei, jeg leste ikke teksten, men jeg trodde de snakket om lykke når det sto global lykkeindeks og ikke global lykke og fotavtrykkindeks. Jeg føler ihvertfall ikke at jeg har dritt meg ut, og poenget mitt er forsatt klart og tydlig. Selv i Japan hvor det er ekstremt fokus (sannsynligvis for mye) på uttdanning, så ligger de ikke altfor langt ifra Norge. Norge er forresten ikke nummer 8, fordi de har ikke tatt med masse land.

 

Du har heller ikke vist noen sammenheng mellom små forskjeller og at folk velger bort realfag. Det er også mer enn nok folk som velger økonomi, juss, medisin og alt det andre i Norge. Eneste unntaket er faktisk realfag, og det er et problem mange land har.

 

Igjen. Det det handler om er ikke hvor mange som tar realfag, men kvaliteten på realfagstudentene. Hvor mange er det som gidder å slite seg gjennom et langt studium med realfag om de ikke får noe høyere lønn enn andre, og det er heller ikke deres spesielle interesse? Hvor flinke blir elevene som tar realfag til slutt om de er helt elendige før de starter? Hvor mange vitenskapelig oppdagelser får vi hvis svært få blir flinke i realfag. Hvor mange investorer gidder å komme til Norge hvis det er få med kompetanse innenfor feltene vi trenger?

 

For det andre kommenterte du ingening om hva de globale effektene hadde bltt om alle land hadde gjort som Norge, og som du ønsker.

 

Du kommenterte heller ikke ditt utsagn om å skyte alle med kunnskap og hva slags effekter det ville ha fått.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Det er bare det at du ikke har vist noen sammenheng mellom dårlig skole og små forskjeller. Det å bare trekke frem Norge uten videre er jo i seg selv ikke i nærheten av å være tilstrekkelig. Det samme gjelder dette med realfag. Det skjer i jo i mange rike land helt uavhengig av graden av forskjeller. Folk velger ikke bort realfag fordi ingeniører tjener for lite i forhold til snekkere, men fordi forskjellene mellom jurister/økonomer og slikt opp mot de med realfag er for liten. Hvis du øker forskjellene generelt sett, så tjener fortsatt en advokat eller lege mer enn en sivilingeniør.

Lenke til kommentar
Det er bare det at du ikke har vist noen sammenheng mellom dårlig skole og små forskjeller. Det å bare trekke frem Norge uten videre er jo i seg selv ikke i nærheten av å være tilstrekkelig. Det samme gjelder dette med realfag. Det skjer i jo i mange rike land helt uavhengig av graden av forskjeller. Folk velger ikke bort realfag fordi ingeniører tjener for lite i forhold til snekkere, men fordi forskjellene mellom jurister/økonomer og slikt opp mot de med realfag er for liten. Hvis du øker forskjellene generelt sett, så tjener fortsatt en advokat eller lege mer enn en sivilingeniør.

Jeg skrev jo dette i forrige post.

Hvor mange er det som gidder å slite seg gjennom et langt studium med realfag om de ikke får noe høyere lønn enn andre, og det er heller ikke deres spesielle interesse? Hvor flinke blir elevene som tar realfag til slutt om de er helt elendige før de starter?

 

Hvis du tenker på grunnskolekunnskapene er jo det naturlig. Hvor større konsekvenser det har å ikke studere på videregående/grunnskolen. Hvor mer fokuserer foreldrene på at barna deres leser og hvor mer initiativ tar barna selv.

 

Det er begrenset mengde med advokatjobber og legejobber. Hadde, de vært de eneste jobbene som tok fra realfag så hadde det ikke vært noe problem. Desverre, er det nok flere yrker som tar fra realfag. Det er samfunnsfag som tar mest. Du har heller ikke kommentert kvaliteten på uttdanningen. Hvor mange er det som gidder å ta doktorgard i faget sitt og til og med master om det ikke teller på lønnen?

 

For det andre kommenterte du ingening om hva de globale effektene hadde bltt om alle land hadde gjort som Norge, og som du ønsker.

 

Du kommenterte heller ikke ditt utsagn om å skyte alle med kunnskap og hva slags effekter det ville ha fått.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Du har jo ikke på noen måte koblet dette opp mot det norske systemet. Er derfor endel forblir ubesvart..... Det er jo tross alt mange som tar realfag i Sverige og Finland, og dette er land som er rimelig like Norge. Du har ikke vist at kvaliteten på utdannelsen er dårligere i land med små forskjeller. Det er vel heller slik at Norge utdanner litt for mange, og det går utover kvaliteten?

 

Problemet med større forskjeller og lavere skatt er jo at da får alle andre med høyere utdannelse også mer betalt, slik at ingeniørfag relativt sett ikke blir noe spesielt mer attraktivt. Det er jo økonomi, juss, legestudiet og andre høystatus studier som tar gode hoder fra realfagene. De fleste på samfunnsfag og humaniore er folk som uansett ikke har de aller beste evnene. Dette problemet kan man like gjerne løse ved å redusere antallet behagelige kontorjobber i det offentlige. Det er ikke lønna som får folk til å ta samfunnsvitenskapelige fag, det er det å få en jobb som er på et kontor og har grei sosial status, UTEN å måtte at et studium med mye mattematikk og lignende.

Lenke til kommentar

Jethrotulling: Gøy! Ny partitest. Her er mine resultater.

53 % | Venstre

48 % | Arbeiderpartiet

38 % | Fremskrittspartiet

37 % | Høyre

29 % | Kristelig Folkeparti

26 % | Rød Valgallianse

23 % | Sosialistisk Venstreparti

12 % | Senterpartiet

 

Merkelig hvordan venstre kom så høyt og Senterpartiet kom så lavt. Har til og med tenkt på å stemme SP, men fant ut at jeg ikke var helt enig med dem.

 

McFly: Jeg har svart på mange av de spørsmålene. La me gå gjennom dem igjen.

 

Det er jo tross alt mange som tar realfag i Sverige og Finland, og dette er land som er rimelig like Norge.

Kilde takk, krever statistikk som viser at prosentandelen er mye høyere i Sverige. Finland kan du ta vekk fra listen. De har et bra uttdaningsystem.

 

Du har ikke vist at kvaliteten på utdannelsen er dårligere i land med små forskjeller.

Jeg svarte med at det regionelle forskjeller. Dette var ikke poenget heller. Poenget er at små forskjeller fører til mindre initiativ til å gjøre det bra på grunnskolen, og det fører til at færre tar master og doktorgraden, og det fører til lavere kvalitet på de som faktisk tar den.

 

Problemet med større forskjeller og lavere skatt er jo at da får alle andre med høyere utdannelse også mer betalt, slik at ingeniørfag relativt sett ikke blir noe spesielt mer attraktivt. Det er jo økonomi, juss, legestudiet og andre høystatus studier som tar gode hoder fra realfagene. De fleste på samfunnsfag og humaniore er folk som uansett ikke har de aller beste evnene. Dette problemet kan man like gjerne løse ved å redusere antallet behagelige kontorjobber i det offentlige. Det er ikke lønna som får folk til å ta samfunnsvitenskapelige fag, det er det å få en jobb som er på et kontor og har grei sosial status, UTEN å måtte at et studium med mye mattematikk og lignende.

De som studerer på humaniore fag er da ofte folk som har gode evner i realfag eller kunne ha hatt gode evner i realfag, men det er ikke sikkert de jobbet så hardt, eller bare ikke gadd å ta et langt studium. For det andre nevnte du ingenting om de som faktisk tar realfag, men stopper på bachloren eller masteren siden det ikke vil bety så stor forskjell i lønn. Du kommenterte heller ikke det faktum at kvaliteten på realfagstudentene blir dårligere fordi de som kommer inn på studiumene er dårligere. Det er også slik at praktiske yrker tar fra realfag, fordi mange blir dårlige til å jobbe fordi det går så treigt og grunnen til at det går så treigt, er fordi man ikke tjener noe på høy uttdannelse. Dette er ofte elever som kunne blitt veldig flink i realfag.

 

Forslaget ditt høres egentlig ganske kommunistisk ut, og det vil bare føre til at lønnen til samfunnsfag blir høyere, og dermed mer kamp om plassene og færre gode elever som studerer realfag.

 

For det andre kommenterte du ingenting om hva de globale effektene hadde bltt om alle land hadde gjort som Norge, og som du ønsker.

 

Du kommenterte heller ikke ditt utsagn om å skyte alle med kunnskap og hva slags effekter det ville ha fått.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Det er jo tross alt mange som tar realfag i Sverige og Finland, og dette er land som er rimelig like Norge.

Kilde takk, krever statistikk som viser at prosentandelen er mye høyere i Sverige. Finland kan du ta vekk fra listen. De har et bra uttdaningsystem.

 

Dette er jo ganske kjent...

 

Kjapt googlesøk:

 

Fortsatt negativ utvikling

 

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo har arbeidet med utviklingen innenfor realfagene i flere år. Han avviser at det er skjedd noe trendskifte.

 

- Det er ingenting som tyder på at den negative utviklingen i realfag er i ferd med å snu, selv om dette blir hevdet i enkelte medieoppslag, sier professor Sjøberg.

 

Ifølge undersøkelser foretatt av Mandag Morgen ligger Norge på europeisk bunnivå når det gjelder antall som velger realfag. I Norge er det 16 prosent av studentene som velger realfag mens tallene for Sverige og Finland ligger på henholdsvis 30 og 31 prosent.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=174878

Lenke til kommentar

Godt mulig at de tjener mer i Sverige enn i Norge. Det er også andre faktorer som burde telle, som kan lage regionelle forskjeller. Men at det er flere som tar realfag i Sverige enn i Norge er ikke et argument for at lønnen har ingenting å si på hvor mange som velger yrket. En annen ting som er viktig er kvaliteten på dem som tar realfag. Hvis de fleste som kommer inn på studiuemene er dårlige i realfag, så vil de fleste ikke bli altfor flinke når de blir ferdig, ihvertfall ikke hvis det ikke lønner seg å få doktorgraden. I Finland vet vi at det er enorme regionelle forskjeller.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...