hadde sex med jente, viste seg å være i slekt....

[Kiro]

Ifølge loven er det trolig også helt greit at bror og søster gifter seg, dersom de er ste-søsken.

 

Jeg synest dette blir feil,vist man er oppvokst som bror og søster,burde de ikke vere sammen på den måten.

selv om man er adoptert,stesøsken osv..

 

men til Trådstarter:

 

Jeg tror man må gå ut til fir-femmenning for at det skal bli akseptert.

[Kverulantus]

Så lenge det ikke er blod-linje til din tante eller onkel er det forsåvidt ingenting galt i å gifte seg med dem..

Som noen nevnte, innavl er problemet. Dersom det ikke er blod-linje til slektmedlemmet skal det ikke være noe problem. Ifølge loven er det trolig også helt greit at bror og søster gifter seg, dersom de er ste-søsken.

Se for deg dette scenarioet ;

 

Du holder på med en jente/gutt. Dere blir sammen etterhvert.

Dere legger merke til at moren din og faren hennes/hans har god kontakt.

La oss si at deres foreldre er skilte.

Etter 1 eller 2 måneder sier de plutselig til dere at de har tenkt til å flytte sammen. Da som et par.

Hva ville du gjort ?

 

Stiller samme spørsmål til ande forummennesker

[Kiro]

Det blir helt annerledes vist de allerede har hatt et forhold,for da(i mine øyne) kan man ikke bli regnet som ekte søken.

men kommer helt sikkert ann på hva alder personene innvolvert er.

Vist de har vert "søsken" fra de er små av ,er de mer ekte søken enn vist de er f.eks.17.

 

Men se for dere dette :

 

Du er sammen med en,dere er kjempe glad i hverandre og planlegger å tilbringe livet sammen, men så finner du ut at hun er den biologiske søsteren din,

Hva gjør du da?

Endret 4. desember 2008 av Ehtram

[Cortinarius rubellus]

Vel, det må jo være kusine av andre i familien? Hadde det vært kusina di hadde du vel garantert visst om hu? Jeg vet i alle fall hvem ALLE mine kusiner og fettere er.

 

 

Nei, alle vet ikke hvem som er i familie.

Jeg har søsken som jeg ikke vet hvordan ser ut, hvor gamle de er osv.

Så sånt kan skje.

Endret 4. desember 2008 av Fluesopp

[€uropa]

En venn av broren min var sammen med sin framtidige stesøster.

 

Nå har jo skaden allerede skjedd, så selv om hun er kusinen din får du ikke gjort noe med det nå likevel. Dere kan fortsette helt lovlig, men da kan dere komme til å få rare blikk hvis dere ikke holder det hemmelig.

[Kverulantus]

Det blir helt annerledes vist de allerede har hatt et forhold,for da(i mine øyne) kan man ikke bli regnet som ekte søken.

men kommer helt sikkert ann på hva alder personene innvolvert er.

Vist de har vert "søsken" fra de er små av ,er de mer ekte søken enn vist de er f.eks.17.

 

Men se for dere dette :

 

Du er sammen med en,dere er kjempe glad i hverandre og planlegger å tilbringe livet sammen, men så finner du ut at hun er den biologiske søsteren din,

Hva gjør du da?

 

Vel, hadde man hatt store følelser for hverandre hadde det bare vært å fortsette som før. "Vi" kunne ikke noe for at våre foreldre har holdt det skjult for "oss" i alle år Da er det i så fall foreldrenes skyld at de blir besteforeldre til en eller flere utviklingshemmede unger

[Mørbradbiff]

- Og uansett er det jo sånt bra historier er laga av. Var det første gang for noen av dere? I så fall er det jo verdt en film, eller i alle fall en episode i cæsar (om det ikke er gjort)

 

 

Detter er allerede gjort i hotel cæsar ;-)

Jens August kjørte den ukjente søstra Carlotte(?) på kjukka...

 

Ikke spørr hvordan jeg vet det. I youst know! 

Endret 25. desember 2008 av Lakshore

[Snor]

Jeg ville ikke blitt sammen med mine søskenbarn, men det er fordi vi har vokst opp veldig nært. Hadde jeg møtt dem i voksen alder ville jeg ikke hatt noe problemer med det. Og så lenge det er lov, så må du jo nesten bare se hva du føler.

 

Innavl er heller ikke noen stor bekymring, så lenge det er snakk om enkelttilfeller. Søskenbarn deler bare maks 25% av genene, men i snitt 12,5%. Dette blir først ett problem dersom søskenbarn gifter seg med hverandre, i flere generasjoner. Hvis dere har noen alvorlige sykdommer med høy arvelighetsgrad i familien kan man kanskje tenke over det, men hvis ikke er nok risikoen like stor for at en hvilken som helst jente har de samme svake recessive genene som deg.

Endret 25. desember 2008 av Snor

[granny]

Jeg ville ikke blitt sammen med mine søskenbarn, men det er fordi vi har vokst opp veldig nært. Hadde jeg møtt dem i voksen alder ville jeg ikke hatt noe problemer med det. Og så lenge det er lov, så må du jo nesten bare se hva du føler.

 

Innavl er heller ikke noen stor bekymring, så lenge det er snakk om enkelttilfeller. Søskenbarn deler bare maks 25% av genene, men i snitt 12,5%. Dette blir først ett problem dersom søskenbarn gifter seg med hverandre, i flere generasjoner. Hvis dere har noen alvorlige sykdommer med høy arvelighetsgrad i familien kan man kanskje tenke over det, men hvis ikke er nok risikoen like stor for at en hvilken som helst jente har de samme svake recessive genene som deg.

Dette var et meget fornuftig innlegg med stort sett det man trenger av fakta. Det er forskjell på om man har "vokst opp sammen" eller om man treffes som helt ukjente. Ikke noe sykt i dette i det hele tatt og heller ingen stor grunn til bekymring hvis de skulle få barn sammen - så sant det ikke foreligger noen alvorlige arvelige sykdommer i familien. Som noen andre er inne på, kan det være greit å vite at ikke foreldre, besteforeldre o.l. OGSÅ er søskenbarn... DA ville jeg nok vært noe mer bekymret. Man skal "avle" ganske nært og over flere generasjoner før det er særlig større fare for inavlsproblematik. (Dette kan jeg si relatert til at jeg driver litt med hundeavl...)

[brutal_mann]

Det blir helt annerledes vist de allerede har hatt et forhold,for da(i mine øyne) kan man ikke bli regnet som ekte søken.

men kommer helt sikkert ann på hva alder personene innvolvert er.

Vist de har vert "søsken" fra de er små av ,er de mer ekte søken enn vist de er f.eks.17.

 

Men se for dere dette :

 

Du er sammen med en,dere er kjempe glad i hverandre og planlegger å tilbringe livet sammen, men så finner du ut at hun er den biologiske søsteren din,

Hva gjør du da?

Da klikker jeg i vinkel og lurer på hva helvete de tenker på de som tillater anonym sæddonasjon.

[J0lle]

Syns folk har ufattelig mye fordommer her.

Det viktigste er vel hva DE vil, ikke hva en eller annen noldus her på forumet syns er "kvalmt" i hans øyne.

Til trådstarter så anbefaler jeg bare at du tar en prat med henne, så finner dere fort ut hva dere vil videre.

Endret 10. januar 2009 av J0lle

[wannabe-hacker]

for å være ærlig syntes jeg dere burde kjøre på, uansett hva familien sier. sy lenge dere to har det bra sammen er det vel samme faen??????

[Skogsraa]

Selv syns jeg at å ha være sammen med som er i så nær slekt er merkelig. Men gjør som du selv føler for.

[Syv]

Dra en Grieg.

[Pivotal]

det nærmeste som er "vanlig" akseptert er vel firemenning, helst femmenning. Men søskenbarn er ikke ulovlig og om det er "halve" søskenbarn er det noe mer akseptert (det vil si at onkelen/tanta er halvsøsken med foreldren din).

 

Men jeg synes du kan kjøre på Slikt må man ta som man føler for det.

[wannabe-hacker]

bare fortsett du!!!

det er kanskje ikke alle som vet det, men mest sannsynelig stammer nesten alle pakistanere i oslo fra to store familier. det er innavl!!!!!!!!!

[Hansoen]

Herregud da, folkens. Han hadde aldrit ruffet jenta før, og bare fordi det er kusina hans(eller hva det nå ble til, skumleste tråden raskt) så kan han ikke være sammen med henne? Fytti faen altså, folk har fordommer. Hvis man aldri har truffet en person så har man ikke noe som helst "famile" forhold til person og så lenge det er akseptert av norsk lov, er det ikke noe problem. Kunne lett blitt sammen med en kusine jeg aldri har sett, men det blir annerledes hvis man har vokst opp sammen. En kusine man aldri har sett blir som en helt vanlig, fremmed person vil nå jeg si. TS: KJØR PÅ!