Kommentar: Virkeligheten i illusjonen

[Tå.]

En ting skal nå sies, og det er at det blir mye synsing her.

 

Men jeg kjenner meg jo litt igjen. I single player RPG så kjører jeg som oftest "good guy". Og etter å ha fullført KOTOR så prøvde jeg meg et par timer på veien til the Dark Side. Jeg sliter dog med å spille igjennom samme spill flere ganger så fikk aldri med meg slutten.

 

Men at dette "good guy" valget har så mye å gjøre med min personlighet tviler jeg sterkt på. Jeg liker heller å knytte valget opp mot måloppnåelse. I tillegg har jeg en ide om at det er mer content knyttet opp til det å spille "good guy" samtidig som jeg innbiller meg at det er mer utfordrende. Tar man KOTOR for eks så kan jo enhver tulling drepe alt som beveger uten og man slipper å ta hensyn til hvordan andre karakterer oppfatter deg. Og det er jo ikke akkurat en kunst å velge "dark side point" alternativet når du har en samtale. Jeg klarte til og med det kunstverket å få poeng mot dark side selv om jeg prøvde på det motsatte .

 

Så har vi eksempelet med dusten som ville ha rent vann utenfor Megaton i F3. Jeg gav ham rent vann. Følelsen jeg fikk av å hjelpe ham var ikke gleden av å hjelpe noen i nød. Det var skuffelsen av å ikke få en belønning. Det samme gjaldt den robot questen hvor man skal få en tulling til å slutte å forfølge roboten. Good guy belønningen var hvisnok noe fancy. Jeg trodde jeg gjorde questen "the good guy way" men jeg endte opp med ingenting fordi det hvisnok var tre måter å gjøre questen på. Igjen, stor skuffelse fordi belønning manglet.

 

Jeg har også opplevd flere tilfeller hvor jeg har vært tvunget til å gjøre snille valg som jeg ikke har hatt lyst til å gjøre fordi resultaet av valget ikke er fordelaktig for karakteren jeg spiller. For eks gi fra seg noe verdifullt uten å få noen ting igjen.

 

Når det kommer til MMO så blir vel de fleste "personligheter" undertrykt. Husker jeg var en notorisk ninjalooter back in the good ol EQ times. Jeg driver ikke med slikt nå for å si det sånn. Igjen så har vi "handling vs reward".

 

My two cent.

[J@cob]

Jeg har aldri klart å kjøre gjennom noen av Kotor spillene som "Good". Jeg har en finfin tendens til å kjøre en ganske slem og kynisk spill, dette så jeg også i Oblivion. I mmo's, f.eks wow, kan jeg neppe kalles for en høfflig eller vennlig sjel om noen tar kontakt med meg med en setning som begynner med: "plz", eller noen andre høyst frustrerende kukord. Dette gjelder forsåvidt for verden utenfor spillene også, bare at her har man lover, regler og normer å forholde seg til. Dette blir selvsagt bare synsing, men hvordan hadde de fleste av oss oppført oss under en totalt anarkistisk situasjon, med like frie hender og tøyler som i den virituelle verden?

[Hansforum]

Ja dette var noen gode tanker. Jeg ser at slik jeg spiller i mine spill reflekterer meg i stor grad. Det er ofte at folk blottlegger mer av seg selv i spill enn de gjør noe annet sted. Interessant det der.

[RyanLennox]

Mange har vært inne på dette tidligere, men å si at den rollen vi tar i spill bedre reflekterer vår "egentlige" personlighet blir feil. Dette bygger på en antagelse at man har en forskjellig personlighet i spill og virkeligheten. Jeg tror personligheten er den samme, men omgivelsene er forskjellige. I spill får man ofte en rolle som er annerledes enn i virkeligheten, og avgjørelsene får helt andre konsekvenser enn i virkeligheten. Å være kjip i spill har ingen konsekvenser annet enn de følgene som realiseres i selve spillet.

 

Folk som "klikker" og blander spill og virkelighet blander rollen man har i virkeligheten og konsekvensene av det man gjør, med sånn det ville vært i spillet.

[Aiven]

Spill er et media som stimulerer en rekke menneskelige følelser, det være seg moro, måloppnåelse, konkurranse (dominanse) og noen ganger ting som språktrening, historie eller skrekk (for spesielt interesserte). Jeg antar at folk har ulike måter å forholde seg til spillverdenen på, men i de fleste tilfeller handler det vel om å leve ut fantasier og drømmer uten å måtte ta eventuelle negative konsekvenser. Jeg tror ikke at folk lever ut "sitt sanne jeg" i spillene, ettersom mennesket er et såpass komplekst vesen, som liker stimulans på flere felter. Derfor er det ikke sagt at en som liker å slakte alt i et spill, er spesielt voldelig av seg. Folk klarer å skille mellom spill og virkelighet og npcs i et singleplayer spill har null verdi for noen andre enn deg som spiller.

 

 

 

Allikevel må jeg innrømme at jeg har latt meg provosere over folk som har et objektivistisk forhold til andre karakterer i online spill som WoW, fordi der er det andre mennesker som sitter og spiller og som derfor bør tas hensyn til. Den morsomste måten å spille rollespill med andre mennesker på er, uansett, å lage seg en rolle langt unna den man er i virkeligheten og spille ut karakteren. Dermed vil man foreta valg i problemer ikke utifra hva man som spiller vet lønner seg, men utifra hva man tenker seg karakteren vil gjøre. Desverre er det mange som aldri vil få oppleve dette, siden WoW og andre MMORPG-er ikke legger opp til denne måten å spille rollespill på. Merk at det er dette som egentlig er rollespill, som kommer av å spille en rolle, ikke å bygge seg et bevegelig tårn av spisse og skinnende gjenstander.

[Dunedain]

Dette var dypt.

 

Utrolig bra artikkel. Tror jeg må tenke litt på dette her..

[Error]

Vil også si at jeg er enig med Raijin, at man syns ikke synd på NPCs i et dataspill på samme måte....

 

I fallout 3 er det alltid gøy å snike meg inn på stakkars fattige folk, og legge granater i lomma på dem... Legge tilfeldige miner i byen om natta, slik at på dagen, sprenger tilfeldige folk, og du kan se på det og le...

 

Jeg syns at å løpe rundt og hjelpe er unødvendig i spill, det er kjedelig... Da er det bedre i virkeligheten, da folk tjener på dette...

Så i spill er det morsomt å være ond, men jeg syns at det er noe helt annerledes i virkeligheten... Empati, som sagt før, er ikke så mange som har det når de spiller dataspill, mens i virkeligheten har man det...

 

Jeg må si meg ganske uenig i dette her. Nei, man bryr seg ikke så mye om NPC'er som folk i Real life, men jeg bryr meg likevel litt. Ville aldri sluppet en granat i lomma på en NPC og ledd. Et annet eksempel er hundene i age of conan. Når du angrep dem begynte de å "gråte som hunder (kommer ikke på noe annet ord)" Jeg syntes det faktisk var litt "vanskelig" å drepe de hundene, og som oftest skrudde jeg av lyden når en kom løpende mot meg..

 

 

Ellers må jeg si at dette var en av de beste artikkelene jeg noen gang har lest. Fikk virkelig tankene i sving.

 

 

Edit: Jeg er alltid "good guy" i spill. Når vennene mine ser det ler de litt og lurer på hvorfor jeg velger å være snill i stedet for slem, det er en helt fremmed tanke for dem.

Endret 23. november 2008 av BloodOfCrom

[eivi]

Fin artikkel! Som oftest så spiller jeg figuren min utifra det jeg ville gjort i virkeligheten, som f.eks i fallout 3 når du skal flykte fra vault 101 og han drittsekken som har mobba deg opp gjennom åra ber deg redde morra si. Da tenkte jeg vel og lenge, og bestemte meg for å redde dama.. Jeg rakk selvfølgelig akkurat ikke fram i tide og moren døde. Jeg tenkte for meg selv, jaja, jeg prøvde i hvert fall.. Mobberen var selvfølgelig ikke enig og påstod at JEG var skyld i hennes død. Da så jeg rødt og slo han alt jeg kunne. Sånn oppførsel går ikke ustraffet, jeg kjente til og med at jeg ble litt sur på ordentlig

 

Har egentlig ikke tenkt på det før nå, så fint at temaet blir tatt oppp her på gamer. Interessant tema

[Honey Badger]

Et slikt spill som jeg har spilt en del er Knights of the Old Republic.

 

Jeg gjør stort sett det jeg føler for. I motsetning til mange andre som bevisst enten skal være god eller ond, blåser jeg i det. Jeg havner stort sett ca. midt på treet i god/ond-skalaen.

 

Ellers er jeg helt enig med Raijin, det kan ikke sammenlignes. Som det står i artikkelen oppfører gjerne folk seg annerledes i MMORPG, fordi det er andre spillere der. Empatien slår inn.

[Perrern]

Jeg ender vel også opp som good guy egentlig, synes liksom det passer meg best fordi jeg er glad og snill type (synes jeg selv i alllefall da, sjelden at jeg slenger dritt og er direkte slemme mot folk) ganske innteresant tema og det fikk fram leselysten i meg så keep up the good work =D

Endret 23. november 2008 av Polemos_Theos

[Thangorodrim]

En enorm tankevekker!

 

Jeg er som regel en good guy når jeg spiller, som på Oblivion, liker jeg ikke så godt å gjøre Asassin-opdragene som det å tjene gudene i The Knights of the Nine! Prøver faktisk å unngå å drepe "uskyldige" dyr i spillverden...

[Minus]

Jeg er av det maskuline kjønn, men velger stort sett alltid å være jente on-line. Hva sier det om meg?

[Raijin]

oppmerksomhetskåt latsabb

Free Items for Ladies!

[Uranos]

Morsomt at så mange likte artikkelen. Håper jeg satte i gang noen tanker hos flere.

 

Når det gjelder kommentaren om The Witcher, så er grunnen jeg ikke tok det med at jeg rett og slett spilte det for lite. Det var flere ting jeg hang meg opp i som jeg ikke likte, men siden Enhanced Edition har fått så gode tilbakemeldinger er det kanskje på tide å gi det en ny sjanse.

 

Fint at det er plass til en bitte liten smule filosofi her på Gamer.no også.

[Arinomi]

Haha, denne tråden minner meg om alle gangene jeg har prøvd å finne ut hvor syk en faen jeg egentlig er, med min litt spesielt voldelige spillestil

 

Jeg pleide å quicksave Max Payne 1 og 2 etter hver skyteepisode, bare for å spille dem om igjen, og få et enda blodigere resultat...

[Vaenas]

Jeg er av det maskuline kjønn, men velger stort sett alltid å være jente on-line. Hva sier det om meg?

 

Min tolkning er i allefall at du er veldig glad i kvinner. Jeg er selv av den typen.

[FranzJeger]

Kjempe bra artikkel! Jeg gjør helt likt som deg med at jeg spiller good guy først og deretter spiller jeg totally bad guy...

[kangaroy80]

I hvilken grad personer lever ut sin virkelige personlighet eller finner det befriende å rolle-spille en helt annen person er et interessant spørsmå. Det har nok også implikasjoner for spill-designere og måten de legger opp til frihet til å utøve hvilken som helst personlighet ut at man blir straffet for det.

 

Mange spill "faker" frihet ved at man har valget å gi et frekt svar til NPC'ene i spillet, uten at dette har virkelige konsekvenser for deg. Som regel skjer en av et par ting: a. NPC karakteren gir deg et litt frekt svar tilbake men tilbyr deg likevel oppdraget du ville fått uansett b. NPC karakteren avslutter samtalen. Du trykker på den igjen og kan starte fra scratch frem til du får oppdraget. Problemet med dette er at valgene dine mangler konsekvens for deg, samt at NPC'ene totalt mangler personligheter som du må forholde deg til. Noen litt bedre spill prøver å bøte på dette ved at du må opparbeide deg en viss status med NPC'ene (tenk Oblivions system) men dette blir til syvende og sist bare et lite mini-game som fort blir repetitivt og kjedelig.

 

Spill som virkelig lar deg enten leve ut en person med trekk du skulle ønske du hadde eller lar deg utagere din egen person i en åpen spillverden er nok på mange måter fremtiden. Tenkte på det når jeg leste om Funcom's nye prosjekt som skal være basert på en virkelig og en alternativ verden at jeg godt kan se for meg at det ville være kult om man hadde en virkelig omfattende modell for å lage din egen karakter. Kunne vært kult å hatt en figur som faktisk ser ut som meg selv løpe rundt i en verden jeg kjenner meg igjen i. Tror dette kunne binde mange spillere til spillet på en helt ny måte. Samtidig er det klart at mange ønsker å lage en karakter som er den rake motsetningen til dem selv. Dersom noen leste den artikkelen på Dagbladet/VG om paret i England som hadde skilt seg fordi mannen hadde hatt en affære i Second Life forstår hva jeg mener - bildet av personene i virkligheten og den avatarene de brukte var virkelig milevis fra hverandre..

[skivebom]

Er vi ikke alle Chaotic Good?

[KayAU]

Er vi ikke alle Chaotic Good?

Neutral Good her, kanskje litt nærmare lawful enn chaotic.

 

Eg trur dei fleste i alle fall har det med å ønske å vere Good. Men som Lynvingen (Batman for dei yngre her) seier: "...it's not who i am underneath, but what i do that defines me...". Med dette som utgangspunkt, er der er nok ein del som fell i Neutral-kategorien. Og nokre få i Evil.

 

Kay