Jeg har et kjæresteproblem!

[Gjest Guest_Jente88_*]

Hei.

 

Jeg har et kjæresteproblem jeg trenger hjelp til å løse. Jeg setter pris på seriøse svar og ber om at dere ikke skriver tull. Jeg vet ikke helt sikkert hvordan venner, eller "han" ser på situsjonen, men her er min versjon.

 

Okey.. Jeg har hatt verdens beste kjæreste i 16 måneder. For fire uker siden slo han opp helt ut av det blå, og bruddet kom som et sjokk på meg. De første dagene etterpå drev vi å kranglet ganske heftig, så snakket vi ikke sammen på noen uker, men nå har vi tatt kontakt igjen (vi har en ganske vennlig tone mot hverandre og har vel på en måte blitt sammen igjen). Og jeg har aldri vært mer forvirret i hele mitt liv.

 

Da vi drev og kranglet sa han ting til meg som jeg aldri hadde trodd han kunne sagt, han ble en helt annen person og jeg har aldri følt meg mer verdiløs og såret enn da han sa de tingene. Jeg er fortsatt redd for at han plutselig kan si slike ting igjen, for jeg ble veldig, veldig lei meg over det han sa. Jeg har prøvd å bli litt klokere på venninner, men de gir meg bare svarene jeg ikke vil høre: DROPP HAN, HAN HAR OPPFØRT SEG FORJÆVLIG ++. Og som dere sikkert skjønner har jeg ikke lyst til å gi han opp.

 

Men.. Fremtiden vår ser ganske dyster ut. Jeg startet i ny jobb i sommer som førte til at vi ser hverandre maks en gang i uken (vi jobber på forskjellige tider av døgnet), dessuten bor vi to timer unna hverandre, så det er vanskelig å møtes ofte. Han skal også begynne å studere i Bergen til sommeren som fører til at vi bare vil møtes i feriene.

 

Alikevel, tross at alt ser ganske mørkt ut, har jeg ikke lyst til å ende opp med og bare ha han som venn. Han er min første kjæreste, vi har opplevd mye koselig sammen, og tanken på at han skal finne seg en ny jente er helt forferdelig, da blir jeg bokstavelig talt knust. Dessuten er jeg jo fortsatt enormt glad i han. Vi var sammen i helga og fikk snakket sammen litt, men begge to er enige om at "oss to" er vanskelig. Han virker ikke særlig interessert i å løse problemer, og vil absolutt ikke prate om "oss" heller.

 

Også har vi en stor felles interesse; fotball. Vi har helt siden vi ble sammen vært på samme fotballkamper og fulgt laget vårt i opp- og nedturer. Vi har reist rundt på kamper og er også på samme forum. Problemet er bare at hvis det blir slutt mellom oss vil jeg ikke orke å se han skrive på forum, se han på fotballkamper ++.. Men denne interessen er så stor for oss, og ingen er villig til å gi den opp, bare fordi "den andre er der".

Dessuten bestillte vi for lenge siden en 2-ukers tur til Brasil i romjula og begge to er enige om å dra dit som kjærester. Men akkurat nå føler jeg at det kun er ferien som holder oss sammen.

 

Og opp i alt dette har jeg det enormt vondt inni meg. Jeg er så fortvilet! Han forsikrer meg om at han er glad i meg, men at det har blitt rart mellom oss etter at vi ble sammen igjen. Jeg sitter bare å venter på telefonsamtalen der han skal slå opp igjen. Og jeg vet ikke hva som er riktig. Er det normalt at jeg skal være så forvirret? Er det normalt at jeg ikke klarer å slappe av hundre prosent når jeg er sammen med han, fordi alt har blitt så rart i det siste? Jeg går og tenkter på dette konstant utenom når jeg jobber, og jeg bruker all energien min på å sitte å gruble..

 

Så hva skal jeg gjøre? Er det over og ut for oss, eller finnes det noe håp?

Takker for svar.

[AnaXyd]

Sånt er bare, forjævlig.

 

 

Dere er 20 år? Eller? Virker uansett som dere har holdt forholdet veldig seriøst. En to timers kjøretur unna hverandre forbauset meg litt, er det ikke vanskelig å få tid til hverandre ellers? Jeg tenker på før i forholdet deres, når dere hadde det bra sammen?

 

 

Men du var litt uklar, er dere sammen igjen nå? Og jeg vil gjerne vite grunnen til at han slo opp, han må da ha nevnt det?

 

 

Jeg vet at det er en vanskelig periode for deg, da jeg var oppi omtrent det samme for rundt et år siden. Det kom helt ut ifra det blå, og jeg skjønte ikke en dritt. Hva hadde jeg gjort galt? Hvorfor oss?

 

Men veit du hva? Vi er faktisk sammen igjen nå, og setter enda større pris på hverandre enn før da vi veit åssen det er å ikke være sammen.

 

 

Jeg kommer tilbake når du har svart meg på noen av spørsmålene mine.. Imens vil jeg gi deg tipset: Prøv å tenk på noe helt annet, men ikke glem han. Finn deg en liten hobby imens(Jeg kjøpte en bil)

[brutal_mann]

For få klare detaljer til å vite hvor fæle tingene han sa til deg var, men... Uansett hvor jævlig det føles nå, så vil det gå over. Selv de værste kjærlighetssorger er noe en overlever. Som kvinne er det _null_ problem for deg å finne en annen mann til å underholde deg (la merke til at jeg ikke sa kjæreste. Kjæreste så kort tid etter et brudd er uaktuelt). Jeg kan se at du ikke vil gi han opp, men om du bruker fornuften så vet du at det er det som er løsningen. Lar du han behandle deg såp respektløst en gang, vil han fortsette med det til evig tid.

[Gjest Guest_Jente88_*]

Okey, takk for svar.

 

Jeg er 20 og han er 22. Før jeg byttet jobb så vi hverandre ganske ofte (4-5 dager i uka) selv om vi bor 2 timer unna hverandre. Og det han sa da han slo opp var at vi ikke så hverandre nok, han trengte en kjæreste han fikk se oftere, en han fikk mer nærhet fra.

 

Men det jeg føler nå er at jeg bruker så uendelig mye tid på han, mens han ikke kunne brydd seg mindre. Det er liksom null interesse fra hans side. Og jeg føler at han når som helst kan finne på å slå opp igjen (vi er sammen nå). Og etter at vi ble sammen igjen har jeg blitt veldig sjalu og "kontrollfreak". Jeg sjekker mobilen hans, facebookprofilen, mail, egentlig alt som kan sjekkes.. For jeg er livredd for at han skal finne seg en ny en. Jeg føler at det på en måte ikke kjærlighet som holder oss sammen mer, men frykten for at han skal finne seg en annen jente (jeg er jo fortsatt veldig glad i han, men ikke på samme måte som før).

 

Som jeg skriver det nå er det sikkert mange som tenker "hvorfor blir det ikke bare slutt da?", men for meg er det utenkelig. Han har vært livet mitt de siste 16 månedene, jeg klarer ikke tenke meg å leve uten han. Vi har gjort så mye moro sammen, og jeg har aldri hatt det bedre enn når jeg har vært sammen med han. Og å ha han som venn er uaktuelt fra min side, det hadde jeg aldri klart, så det blir liksom enten, eller.

[Nickless]

Som gutt vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive.

Men må være en grunn til at han slår opp sånn rett ut av det blå, så jeg sier det sånn:

 

Hvorfor gidde å ha kontakt med en som dumper deg sånn plutselig? han får det jo akkurat som han vil siden du fortsatt vil være venn med han, dropp han heller.

Man vet ikke hva man har før man mister det, mister han deg som venn og skal jeg vedde pipa får en annen lyd

[Wooho]

Er det ikke en tanke å finne seg en jobb i Bergen der han skal studere da? Folk flytter på seg hele tiden i jobb samenheng. Så hvis du er så glad i han som du sier og eventuelt elsker han hvorfor ikke ta det opp med han, han har tydligvis lyst å se mer av deg. Eg forstår fyren selv om eg aldri har møtt han. 2 timers kjøretur for å være med sin kjære, 4-5 ganger i uken, what`s up, man klarer å holde på så lenge. Bare en tanke.