Et kjempeproblem angående jula

[Gjest DårligSamvittighet]

Hei, jeg er da en kar på 25 år, som har samboer, og studerer et stykke hjemmefra. Det er slik at når jeg er hjemme i ferier og slikt, så bor vi hver for oss, fordi leiligheten vi leier er her vi studerer.

 

Så til problemet. Foreldrene mine skilte seg for snart 20 år siden, og etter det har vi feiret jul hos min mor og far annenhvert år. Dette har gått helt knirkefritt helt til de siste tre årene. Både farmor og farfar levde og bodde hjemme hos seg selv, så vi feiret med dem. Ofte med innslag av tanter, onkler og kusiner. Så i 2006 døde farfar, og farmor hadde kommet fast på sykehjem året før, og dermed ble det ikke mer jul hos dem.

 

Samme året som farfar døde hadde jeg flyttet sammen kjæresten min, men det var likevel slik at jeg skulle feire jul hos faren min, og kjæresten min hos sin familie. Det ble da til at jeg og min bror måtte dra og være hos faren min og hans samboer på julaften. Det kunne sikkert vært hyggelig det, hadde det ikke vært for at vi på denne julaften måtte være sammen med barna til min fars samboer, som vi møtte første gang denne julaftenen. Veldig ubehagelig å være sammen folk man aldri har møtt før på en dag som skal være for familien for å si det slik. Det ble ikke bedre av at en av typen til den ene datteren satt og kritiserte meg og broren min for å få mye gaver og være bortskjemte, mens han selv hadde kjøpt "Kaffeavtalen" til alle.

 

Der og da bestemte jeg meg for at det der gidder jeg ikke igjen, men så enkelt skal det ikke bli...

 

Snakket med faren min på tlf i går, og han regnet selvsagt med at jeg og min bror skulle komme ned dit på julaften. Hadde nevnt tidligere for han at jeg var bedt til kjæresten min på julaften, men det hadde han glemt. Det han da i går presterte å si, var: "Nå ble jeg ganske skuffet, jeg hadde jo gledet meg til at du og broren din skulle komme ned hit til meg på på julaften, siden jeg ser dere så sjelden". Jeg ble helt satt ut... Det er da ganske normalt at man har lyst til å feire med samboeren sin når man har vært sammen i 5 år, men han nevnte jo ikke noe om at jeg kunne ta med henne heller, til tross for at begge døtrene til samboeren hans hadde med seg typen til de sist.

 

Er faktisk ikke blitt bedt til samboeren min, selvom vi har pratet sammen om det. Det er tanta hennes som arrangerer jul der i gården, og derfor er det hun som eventuelt må be meg. Men brukte det som en unnskyldning for å slippe å dra til min far, da jeg ikke vet om disse "Stesøsknene" min er der. Har da ikke møtt de på 2 år, og synes det blir helt snålt å feire jul med noen jeg ikke har noe forhold til. Det samme tror jeg gjelder for de også.

 

Snakket så med broren min, og spurte hva han skulle gjøre, siden han ikke har samboer, og derfor ingen unnskyldning. Han sa at han kunne si at han skulle jobbe, men jeg synes jævlig synd på faren min som har gledet seg til å se oss i jula. Men jeg orker rett og slett ikke å feire med disse folka jeg ikke kjenner. I tillegg vil jeg gjerne feire med samboeren min hvis jeg blir bedt dit.

 

Er det egoistisk av meg å ikke dra til min far fordi jeg ikke vil feire jul med fremmede folk, selvom jeg sårer han? Eller burde jeg i en alder av 25 år kunne feire jul hvor jeg vil?

 

Hele situasjonen er håpløs, og jeg gleder meg ikke til jula i det hele tatt. Noe som er jævlig kjipt med tanke på at jeg gjerne skulle hatt noe å se fremover mot når jeg har en haug med eksamener nå i november og desember.

 

Noen som har liknende erfaringer? Eller rett og slett bare noen råd å komme med?

[kandinsky]

Du må jo snakke med faren din! Snakk med faren din og fortell at du og broren din vil feire med han, men ikke vil bruke denne dagen på å sitte med "fremmede" som skal dømme deg hele kvelden. Kan ikke faren og broren din feire hos deg?

[DuTTZi]

Enig, du må fortelle hvordan du føler det, og bekrefte for han at du skjønner hvordan han føler det. Si det som du vil, men prøv å få en slags åpen dialog der man helst ikke må forsvare seg selv - det er mest produktivt mtp. mulige løsninger. Sammen kan dere identifisere hva dere begge ønsker på julaften og kanskje finne et kompromiss? Husk også at 1. og 2. juledag er fine alternativer for å treffe familie, kanskje du og broren din kan komme til han én av disse dagene, alene, og ta en julelunsj el.?

[Cashmere]

Ja herregud, snakk med faren din. Dette vil løse problemene dine!

[DesertRose]

Ville snakket med han og forklart situasjonen. Er de to døtrene sammen med de samme idag? Hvis dere lyger til deres far og ikke kommer og de enda er sammen med de samme om to år....Hva da?

I denne situasjonen tror jeg det er best å være ærlig. Det er uansett en sår situasjon, men man kommer gjerne lenger med ærlighet.

Hva med å være sammen første/annen juladag istedenfor?

Endret 18. november 2008 av DesertRose

[Gjest DårligSamvittighet]

Enig, du må fortelle hvordan du føler det, og bekrefte for han at du skjønner hvordan han føler det. Si det som du vil, men prøv å få en slags åpen dialog der man helst ikke må forsvare seg selv - det er mest produktivt mtp. mulige løsninger. Sammen kan dere identifisere hva dere begge ønsker på julaften og kanskje finne et kompromiss? Husk også at 1. og 2. juledag er fine alternativer for å treffe familie, kanskje du og broren din kan komme til han én av disse dagene, alene, og ta en julelunsj el.?

Ok, men hvordan skal jeg klare å trekke tilbake det at jeg var bedt til kjæresten min, uten å avsløre at jeg har løyet?

 

Føler at jeg ikke kan si til faren min at jeg ikke vil feire jul med disse "samboer-barna", da dette vil såre både han og ikke minst samboeren hans.

 

Han nevnte at jeg kunne komme ned første juledag forsåvidt, men problemet er at han forventer at vi skal være hos han i flere dager i strekk når vi først kommer, siden vi treffes så sjelden + at ingen av oss har lappen ennå, og det er ikke bare bare å dra frem og tilbake med toget samme dag.

 

Kanskje noen har noe tips om hvordan jeg kan finne ut om de samboer-barna kommer, uten å spørre direkte?

[kandinsky]

Føler at jeg ikke kan si til faren min at jeg ikke vil feire jul med disse "samboer-barna", da dette vil såre både han og ikke minst samboeren hans.

 

Kanskje noen har noe tips om hvordan jeg kan finne ut om de samboer-barna kommer, uten å spørre direkte?

Faren din er helt sikkert en voksen mann, som tåler å bli fortalt sannheten. Det skal da ikke være noe problem å si dette rett ut under fire øyne med faren din? At du ikke vil tilbringe julaften/1. juledag med noen du ikke bryr deg om, men gjerne vil være med han. Jeg spør igjen: Hvorfor ikke be han og broren din hjem til deg?

[Gjest DårligSamvittighet]

Føler at jeg ikke kan si til faren min at jeg ikke vil feire jul med disse "samboer-barna", da dette vil såre både han og ikke minst samboeren hans.

 

Kanskje noen har noe tips om hvordan jeg kan finne ut om de samboer-barna kommer, uten å spørre direkte?

Faren din er helt sikkert en voksen mann, som tåler å bli fortalt sannheten. Det skal da ikke være noe problem å si dette rett ut under fire øyne med faren din? At du ikke vil tilbringe julaften/1. juledag med noen du ikke bryr deg om, men gjerne vil være med han. Jeg spør igjen: Hvorfor ikke be han og broren din hjem til deg?

Jeg kan ikke be han hjem til meg, fordi når jeg er hjemme i ferier bor jeg hos moren min. Gidder ikke å være på studiestedet hele jula bare for at han skal komme en dag.

 

Dessuten, han vil sikkert feire med både samboeren sin og med oss, mens hun vil feire med faren min og seine egne barn. Derfor vil de at vi skal komme dit slik at alle samles, uten å tenke på at dette kanskje er ubehagelig for barna på begge sider:(

[DuTTZi]

Dette må kommuniseres - si det rett ut som det er. Hvis dere begge er rimelige mennesker så klarer dere å finne en god løsning på problemet. Ikke gå omveier, ved å "finne ut om samboerbarna er der". Jeg synes du har god begrunnelse for hvorfor du føler som du føler, og det ser det ut til at faren din også har. Dere må snakke sammen og sette dere selv i den andres sko.

[Gjest DårligSamvittighet]

Dette må kommuniseres - si det rett ut som det er. Hvis dere begge er rimelige mennesker så klarer dere å finne en god løsning på problemet. Ikke gå omveier, ved å "finne ut om samboerbarna er der". Jeg synes du har god begrunnelse for hvorfor du føler som du føler, og det ser det ut til at faren din også har. Dere må snakke sammen og sette dere selv i den andres sko.

Er argumentet hans om at han regnet med at vi skulle komme ned til han i jula "fordi det alltid har vært sånn" et argument?

[kandinsky]

Er argumentet hans om at han regnet med at vi skulle komme ned til han i jula "fordi det alltid har vært sånn" et argument?

Det har jo ikke alltid vært sånn. Han har jo samboer med unger du ikke kjenner nå. Send han til diskusjon.no så blir det årnings

[DuTTZi]

Dette må kommuniseres - si det rett ut som det er. Hvis dere begge er rimelige mennesker så klarer dere å finne en god løsning på problemet. Ikke gå omveier, ved å "finne ut om samboerbarna er der". Jeg synes du har god begrunnelse for hvorfor du føler som du føler, og det ser det ut til at faren din også har. Dere må snakke sammen og sette dere selv i den andres sko.

Er argumentet hans om at han regnet med at vi skulle komme ned til han i jula "fordi det alltid har vært sånn" et argument?

Det er et argument, men ikke særlig godt et fordi premissene har endret seg...

[Gjest DårligSamvittighet]

Dette må kommuniseres - si det rett ut som det er. Hvis dere begge er rimelige mennesker så klarer dere å finne en god løsning på problemet. Ikke gå omveier, ved å "finne ut om samboerbarna er der". Jeg synes du har god begrunnelse for hvorfor du føler som du føler, og det ser det ut til at faren din også har. Dere må snakke sammen og sette dere selv i den andres sko.

Er argumentet hans om at han regnet med at vi skulle komme ned til han i jula "fordi det alltid har vært sånn" et argument?

Det er et argument, men ikke særlig godt et fordi premissene har endret seg...

Problemet er at han fortsatt ser på meg og min bror som to småunger på 8 år som skal på besøk til "helgepappaen sin", og slik er jeg redd det alltid kommer til å være. Som han sa: Det var jo egentlig min tur til å HA DERE på julaften. Altså at vi skulle reise til han som ungene hans og besøke pappaen vår. Han godtar rett og slett ikke at vi har blitt voksne, og det er vanskelig å endre en persons grunnsyn:(

[Kongen av Lassa]

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt til faren din at du ikke er intressert i å feire jul med stesøsknene dine og at han og samboern hans kan feire julaften med dem og at du og broren din kommer på 1 juledag. Hvis dette gjør at han blir skuffet er jo det synd, men han må etterhvert innfinne seg i at han ikke kan kapre deg og broren din hele jula nå som dere er blitt voksne. Det er helt normalt at folk feirer de forkjellige juledagene med forskjellige folk.

[Beef Supreme]

Problemet er at han fortsatt ser på meg og min bror som to småunger på 8 år som skal på besøk til "helgepappaen sin", og slik er jeg redd det alltid kommer til å være. Som han sa: Det var jo egentlig min tur til å HA DERE på julaften. Altså at vi skulle reise til han som ungene hans og besøke pappaen vår. Han godtar rett og slett ikke at vi har blitt voksne, og det er vanskelig å endre en persons grunnsyn:(

 

Jeg synes rett og slett ikke du bare kan godta dette. Faren din sitter her med trumfkortet fordi han vet at du får dårlig samvittighet ved å bryte det han mener er en viktig tradisjon. Foreldre vil alltid ha en eierfølelse over barna sine helt til barna selv tydelig viser at de vil gå egne veier og bryte fra foreldrene. Nå er jo du såklart ikke et barn lengre, og jeg kan ikke livshistorien din, men jeg tror det beste for både deg og han er at du tydelig sier ifra om at det er ditt liv, og du har faktisk andre planer. Ja, det er surt akkurat nå, men når det er overstått vil dere bli venner igjen, og han vil få bedre forståelse for dine synspunkter ang dette.

 

Kan fortelle en liten historie fra mitt liv. Jeg er nå 19 år og er ferdig med 3årig videregående. Har et studielån på 71500kr som sitter på konto så når jeg blir ferdig med høyskole vil jeg få 40% av disse pengene. Planen er å ikke bruke pengene og få et unødvendig lån. For at ikke jeg skulle mikse pengene satt jeg de på en konto som er låst vekk fra meg (arvepenger ligger der) i god tro om at jeg fikk de tilbake på en egen konto når jeg var ferdig med disse tre årene.

 

Da tiden kom til at jeg skulle ha ut pengene hadde planen plutselig endret seg. Faren min nekta å gi meg tilbake pengene (jeg trengte hans underskrift) og mente de skulle gå til bolig i fremtiden. Vi krangla i hytt og gevær i lange tider helt til jeg for noen få mnd siden gikk til advokat med saken min. Fortalte det til faren min en stund seinere, og han ble utrolig sur og lei seg og skuffa, og det endte med mer krangling. Noen dager etterpå innså han at det ikke kunne fortsette på den måten og jeg fikk tilbake pengene mine og nå er vi venner igjen som aldri før. Nå gjør penger at folk reagerer ekstra hefig, og dette er jo ikke din historie, men prinsippene er noen av de samme.

 

Håper dette kan hjelpe deg litt i hva jeg vil kalle riktig retning

[magnusalex]

Synes også det er verdt å nevne at jula bør feires sammen med familie. Om du må velge mellom familie eller samboer, mener jeg helt oppriktig at du bør være med familien. Samboeren din treffer du hver dag (?), familien, som du sier - sjeldent.

 

I min situasjon med samboer slik som deg, er vi annenhvert år hos hver familie. I år skal vi til min, i fjor var vi hos hennes. 1. juledag er vi hos den andre familien. Det fungerer bra, og er en løsning alle er fornøyd med.

 

Men, som alle andre sier: Snakk med pappaen din. Fortell at du ønsker å være sammen med samboeren din. Om du ikke klarer å si det, kanskje du kan sende en sms? Kanskje han selv forstår situasjonen, og inviterer dere begge?

 

Jula blir ikke hyggelig for noen om man på forhånd er negativt innstilt til de man er sammen med. Dere er ikke i slekt, men dere er faktisk i en form for familie.

[€uropa]

Gjør som du selv vil. Men det er vel ikke verre enn at du konfronterer stesøsknene og sier at du ikke vil ta imot kritikk. "Nå er det jul og vi skal ha det hyggelig". Du kan bli bedre kjent med dem. Det er dumt å gå glipp av familien. Han blir vel ikke fornærmet hvis du spør om du kan ta med samboeren?

[perpyro]

Høres ut som det er på tide og bryte ut og ta deg av din egen familie.

At faren din annser deg som et barn som hører han til må ta slutt og spesielt når du er uenig i hans avgjørelse.

Det jeg faktisk finner merkelig midt oppi det hele er at ikke du og sammboeren din etter 5 års forhold ikke feiere jul sammen.

Ville gjort jula til en romantisk tid sammen med dama og gjerne alene istedenfor å skulle ha forendrene hengende over dere.

Du har slik jeg ser det 2 valg.

 

1- Snakk med far din og fortell/lyv eller hva du nå måtte føle er mest rett om hva du vil og derfor ikke kan komme til han i jila om det nå aldri så mye er en familiehøytid.

 

2- Gjør som du vil uten å fortelle faren din dette og begynn å ta ansvar for dine egne handlinger for å overvære jula på et sted du ikke vil være er det værste som kan skje.

 

I allefal bryt ut og gjør det du har lyst på i jula, du trenger ikke å stå til ansvar for noen av foreldrene dine for hva du selv vil.

Høres uansett ut som en riktig så ukoselig opplevelse om du blander usikkerhet, småkrangling og alkohol i den mørkeste tida på året.

Kan ende ille for å si det slik og jeg snakker av erfaring.

Det er gjerne mye anstrengte følelser inne i bildet når det er mye folk samlet og man har mange dager uten de vanlige gjøremålene.

[Gjest DårligSamvittighet]

Synes også det er verdt å nevne at jula bør feires sammen med familie. Om du må velge mellom familie eller samboer, mener jeg helt oppriktig at du bør være med familien. Samboeren din treffer du hver dag (?), familien, som du sier - sjeldent.

 

I min situasjon med samboer slik som deg, er vi annenhvert år hos hver familie. I år skal vi til min, i fjor var vi hos hennes. 1. juledag er vi hos den andre familien. Det fungerer bra, og er en løsning alle er fornøyd med.

 

Men, som alle andre sier: Snakk med pappaen din. Fortell at du ønsker å være sammen med samboeren din. Om du ikke klarer å si det, kanskje du kan sende en sms? Kanskje han selv forstår situasjonen, og inviterer dere begge?

 

Jula blir ikke hyggelig for noen om man på forhånd er negativt innstilt til de man er sammen med. Dere er ikke i slekt, men dere er faktisk i en form for familie.

Herregud, skal jeg heller feire med en haug folk jeg har møtt en gang før, enn samboeren min som jeg faktisk ser hver dag? Trodde man skulle feire med folk man var glad i jeg, ikke noen random folk som man overhodet ikke har noe forhold til, kun fordi foreldrene våre er sammen. Jeg synes nå det blir rart i hvertfall...

[Mirann]

Jeg skjønner godt at du vil feire med samboeren din. Det er bare rett og rimelig. Men jeg sier som alle de andre, prat med faren din om det. Forklar hvordan ståa er fra ditt ståsted.