Kasus på norsk

[Jethrotulling]

Jeg har hørt eldre mennesker fra hjembygda til faren min bruke det som for meg høres ut som kasus: "eg ska ut i fjøse" i motsetning til "eg e i fjøsn".

 

Hadde vi kasus på norsk før, eller er dette særegent for denne dialekten?

[Isbilen]

Jupp. Vi hadde kasusbøyning før, og man finner fremdeles spor av det i noen dialekter.

[Jethrotulling]

Er de to eksemplene akkusativ og dativ, da?

Endret 17. november 2008 av Jethrotulling

[Yfirvaldr]

Som noen på østlandet sier :

 

"Je drar te ælva" og " Bilen låg i ælven"

[Askeflink]

Norrønt hadde fire kasus: Nominativ, genitiv, dativ og akkusativ. Dialekter har jo en del rester derfra.

[9E2]

Wikipedia nevner at i live, av gårde, gå mann av huse og tatt av dage er rester av dativ i norsk. Disse likner en del på det du skrev i første innlegg (en ekstra e på slutten).

 

I norrønt hadde vi, som nevnt av en over meg, fire kasus: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ. I dagens nordiske språk, uten om islandsk og færøysk, har dativen forsvunnet. Nominativ og akkusativ har også grodd litt sammen, men vi har fortsatt forskjell på jeg og meg, du og deg og de og dem osv.

[Douglas Quaid]

I Nordfjordialekten har vi kasus. Vi legg til e-ar etter mange substantiv, adjektiv og verb. "Ein kjekk gut" vil difor vere: "En kjekke gute".

[Jethrotulling]

Blir det kasus, da? Innebærer ikke kasus at ord har forskjellige endinger avhengig av hvor de brukes?

[Douglas Quaid]

Norsklæraren min seier det er kasus, so då reknar eg med at ho har rett.

 

Vi kan òg byte ut en-endingane i substantiv med a:

båten = båta

bilen = bila

skulen = skula

 

 

Redigert:

I Lærdal i Sogn er det framleis litt bruk av dativ, og inntil nyleg har dativ vore i bruk på Voss òg, men det er lite att i moderne vossamål. På Nordvestlandet også er dativbruken på retur hos dei yngre språkbrukarane, meir i sør enn i nord. Sterkast held han seg der han kan skilje mellom ei ’tilstads-’ og ei ’påstadstyding’. Men det har òg vore vanleg å bruke dativ fast i indirekte objekt (omsynsledd), og etter visse preposisjonar, verb og adjektiv, som i desse eksempla:

- dei sende lærara ei fine gåve

- guten kåm springande rett ette bila

- du må helse føreldrå dine

- ho e so lik systrå sine

Desse fire eksempla er akkurat slik eg ville sagt dei sjølv. Utdraget er henta her!

Endret 1. desember 2008 av Kalvegodt

[Karl-Peder]

Jepp. Det der er dativ, noe også en del av innbyggerne her i Verdal bruker. Jeg bruker det av og til, men det kommer helt an på hvem jeg snakker med.. En fullstendig ubevisst handling, men det er nå en gang slik.

"Sjer du fjelle?"

"Hainn e på fjelli"

[Hr-V]

Jeg har hørt eldre mennesker fra hjembygda til faren min bruke det som for meg høres ut som kasus: "eg ska ut i fjøse" i motsetning til "eg e i fjøsn".

 

Hadde vi kasus på norsk før, eller er dette særegent for denne dialekten?

 

Detta ser ikkje ut som kasus, sidan endingarne er ulike når dei skulle hatt vore like. Etter preposisjonen "i" er det alltid dativ. Det kann heller sjå ut som det er ein liten dialektskilnad på heimstaden din. Mest sannsynleg er det påverknad frå bokmål. Mange norske dialektar hev "fjosen" eller "fjøsen" frå gamalt av, hankynsbøygning, som på nynorsk. Medan på bokmål heiter det "fjøset".

 

I Nordfjordialekten har vi kasus. Vi legg til e-ar etter mange substantiv, adjektiv og verb. "Ein kjekk gut" vil difor vere: "En kjekke gute".

 

Desse etterhengde e-arne som finnest i flestalle dialektarne på Vestlandet markerte nominativ i sterke hankynsord, eintal ubunde, (avleidd av -r, seinare -er, og til slutt -e, eigl. det sama som -ur endingi på islandsk berre at der hev det ei grammatikalsk verksemd), på eit eldre språkstadium, men i dei fleste av dialektarne vert dei brukt i verb og adjektiv i hokyn òg. So det vert t.d. "ei kjekke gjenta/gjente". No veit ikkje eg med dialekten din, men um eg hugsar rett er det berre i Hardanger dei skil millom etterhengde e-ar i hankyn men ikkje i hokyn. Det hev heller ingi grammatikalsk verksemd sidan me ikkje skil millom kasus i ubunde eintal av substantiv lengre, med unntak av genitiv og dativ i ein del faste uttrykk etter preposisjonar. Det er heller restar av kasus det er snakk um.

 

Interessant tråd!

[Painapple]

Vi har fremdeles kasus i både bokmål og nynorsk.