Til alle geniale menn her inne

[Panzerhanssen]

Få han til å se ting "outside the box". Ikke frem det du mener som et 100% statement som er helt riktig, men få det til å virke fornuftig i motsetning til å hamre det mot han.

Det å motsi hvorfor han skal være med deg er IKKE en god ide.

Det at han fremdeles kommer tilbake viser bare at han trives bedre med deg allerede.

[Alastor]

Jeg er hankjønn, til info .

 

Sorry Så bare det lange håret! lol

 

Hadde hun i avataren min (som er tegnet, forresten) vært meg, så hadde jeg tatt meg selv, for å si det sånn . Men du er tilgittt.

Endret 16. november 2008 av Alastor

[suppegjok]

Nå baserer jeg meg på din beskrivelse av situasjonen - fordi jeg ikke har noen annen. Den trenger jo ikke å stemme, men den kan jo også være riktig. Det finnes jo nemlig skrudde mennesker.

 

Jeg har selv vært utsatt for/gift med en ... psykopat - tror jeg - i mange år. "Hjernevasket" er egentlig ikke noe å le av. Hun klarte gradvis å få meg til å miste all tro på meg selv og alle tanker om egen verdi. Da er det ikke bare å bestemme seg for å gå - selvom det ser sånn ut i en ideell verden. Jeg ble i et fryktelig ekteskap 4-5 år for lenge, fordi jeg lot meg overbevise om at det var umulig, grusomt, ondskapsfullt etc. å gå fra henne og barna. Det holdt på å ta knekken på meg på ordentlig. Uten god støtte fra utrolig mange, inkludert psykiater/ psykolog hadde jeg enten fortsatt ligget i sengen med en rasende kone på nakken, eller jeg hadde vært død.

 

Snakk med ham - hjelp ham å forstå at han er verdifull, hjelp ham å øve seg på å sortere og plassere problemer der hvor de hører hjemme. Vis ham at han er god nok til å elskes. Få ham til å forstå at han er ansvarlig for og har myndighet til å skape et godt liv for seg selv.

 

... og /eller overtal ham til å gå i terapi.

 

Det er uansett tvilsom om det finnes noen kvikkfiks på dette.

 

men Jeg liker nå disse:

- Hva er det verste som kan skje? (ham om han går fra henne)

- Hva om alternativet til å gå fra henne er enda verre enn å gjøre det? (bli redusert til en deprimert nikkedukke som gradvis blir utslettet)

- Til syvende og sist, når absolutt alt kommer til alt, må han ta ansvar for seg selv, for det er ingen andre som gjør det.

 

- innlegget gjør meg dermed til en genial mann - det kan jeg jo like

[Gjest Guest_j.c._*]

Få han til å se ting "outside the box". Ikke frem det du mener som et 100% statement som er helt riktig, men få det til å virke fornuftig i motsetning til å hamre det mot han.

Det å motsi hvorfor han skal være med deg er IKKE en god ide.

Det at han fremdeles kommer tilbake viser bare at han trives bedre med deg allerede.

 

At det viktigste er å ha det bra, kaaaanskjee ikke tviholde på et forhold til en hver pris, ikke være redd for å bli alene, ikke være redd for forandring, sånne ting? Jeg har gjort det allerede men han reagerer med å argumentere mot meg. (Sikkert egentlig dama sine argumenter som han bare gjentar)

 

Jeg tror det er en sjanse for at han kommer til å reagere med å tviholde på forholdet med henne (fordi det er kjent og trygt) hvis jeg trår feil her.

 

Den eneste kommunikasjonskanalen nå er mail, og jeg vet ikke en gang om han kommer til å ta sjansen på å svare.... Er det noe lurt jeg kan si for å åpne han opp?

[simen_k]

Jeg har vært i akkurat samme posisjon som gutten du beskriver. Det er helt rart å lese det.

 

Jeg var sammen med ei jente i nesten 4 år og det siste halve året var et rent helvette. I løpet av flere år hadde hun fått meg til å innse at forholdet var normalt, selv om jeg egentlig håpet at det skulle vært annerledes. Det var folkene rundt meg som reagerte og flere av de beste vennene mine sa at jeg ikke var den samme gutten som jeg en gang var.

 

Når det skal sies så var det ei jente som jeg likte godt (nei jeg tenkte aldri tanken på å være utro), men jeg ville ikke bedra jenta jeg var sammen med. Jeg var redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde gjentatte ganger snakket med min daværende kjæreste om at ting ikke var sånn jeg ville ha det, men det hjalp ikke. Det var sånn hun ville ha det og slik var det. Helt til den dagen begeret rant over og jeg sa at jeg ikke kunne ha det slik. Jeg slet veldig i etterkant for jeg følte nettopp som en over her sier at man føler man mister en del av seg selv.

 

Tid har gått og jeg er i dag sammen med den jenta jeg beundret den gang. Vi var gode venner da og er kjærester i dag og har vært det i ca 2 år. Hittil er det de beste to årene i livet mitt. Og jeg er like forelsket i dama i dag

 

Grunnen til at jeg klarte det var nettopp fordi hun fikk meg til å se hvordan ting burde være. Få han til å se hvordan han kan ha det. Det fikk meg ut av helvette og takk fanden for det!

[Gjest Guest_j.c._*]

Snakk med ham - hjelp ham å forstå at han er verdifull, hjelp ham å øve seg på å sortere og plassere problemer der hvor de hører hjemme. Vis ham at han er god nok til å elskes. Få ham til å forstå at han er ansvarlig for og har myndighet til å skape et godt liv for seg selv.

 

... og /eller overtal ham til å gå i terapi.

 

Det er uansett tvilsom om det finnes noen kvikkfiks på dette.

 

men Jeg liker nå disse:

- Hva er det verste som kan skje? (ham om han går fra henne)

- Hva om alternativet til å gå fra henne er enda verre enn å gjøre det? (bli redusert til en deprimert nikkedukke som gradvis blir utslettet)

- Til syvende og sist, når absolutt alt kommer til alt, må han ta ansvar for seg selv, for det er ingen andre som gjør det.

 

- innlegget gjør meg dermed til en genial mann - det kan jeg jo like

 

Godt å høre du har kommet deg bort! Det er litt typisk at mange tror det bare er damer som er ofre i slike forhold, men ofte er det også menn.

 

Hun har sagt så mye stygt til han at han tror på det selv. Den ene gangen vi småkranglet sa han ting som :"Jeg er bare en idiot! Jeg er bare en egoist!", enda det tror jeg ikke han er, jeg tror det kommer fra henne.

 

"Hva er det verste som kan skje" kan virke, men jeg er også redd det blir for konfronterende.

 

Problemet med å få til å følge rådet ditt er først og fremst at jeg ikke får til å snakke med han. Den eneste sjansen jeg har er jobbmailen hans, men jeg er redd han ikke tør å svare. Har du noen ideer til hva jeg kan åpne den mailen med for å gi han motivasjon nok til å svare meg og få igang en samtale? Han er en sånn som kan reagere med å stenge av og trekke seg bort.

 

Så er det det at han ikke vet at jeg vet hvordan hun er, og jeg tror det er viktig for han å bevare en slags stolthet, eller fasade, ovenfor meg. Den vil jeg ikke ta fra han.

 

Jeg vil heller ikke ende opp med å bli psykologen hans, men kanskje en framtidig kjæreste.

 

Hva med "Kjære NN! Håper du har det bra. Jeg har tenkt litt og ville bare beklage for sist. Synes det vitner om styrke det at du velger å prøve å få det til å fungere med henne og ikke bare følger følelser. Du er en veldig bra fyr og jeg ønsker deg alt godt, for det fortjener du!"

 

Vil det minne han om hva han faktisk er verdt, eller få han til å føle at han gjør det riktige med å bli i forholdet?

[Gjest Guest_j.c._*]

Grunnen til at jeg klarte det var nettopp fordi hun fikk meg til å se hvordan ting burde være. Få han til å se hvordan han kan ha det. Det fikk meg ut av helvette og takk fanden for det!

 

Godt å høre

 

Hva sa og gjorde hun for å få deg til å se hvordan det burde være?

 

Det er vanskelig nå som vi ikke har kontakt mer, den eneste sjansen jeg har er å sende han en mail og jeg vet ikke om han tør å svare. JEg vil heller ikke virke som om jeg prøver å manipulere han på den måten hun gjør... og sist vi snakket, før jeg visste hvordan det hang sammen, så ble det krangel...vi har ikke snakket etterpå, annet enn en melding eller to, men om det var hun eller han som skrev de svarene, det vet jeg ikke.

[suppegjok]

Hva med

 

Kjære ... Du vet at jeg setter pris på deg, og det er derfor jeg sier det jeg nå skal si. Jeg er genuint bekymret for hvordan du har det. Du fortjener å ha det bra, og ting du har sagt til meg har gjort at jeg har fått inntrykk av at det ikke er bare enkelt for deg. Jeg vil du skal vite at jeg er der for deg fordi jeg liker og respekterer den du er. ...

 

... i dine egne ord. ... for å si det sånn - hadde noen sendt meg en sånn mail for to år siden hadde jeg begynt å gråte. Hvis han er utsatt for det det kan høres ut som, kan det godt være at han aldri har fortalt noen om hvor fælt det er - det gjorde aldri jeg.

 

Har han barn med henne?

[Anthila]

Hvorfor ikke få han til å møte deg? Mye lettere å snakke ut enn å skrive slikt på mail spørr du meg. Bare skriv noe sånt som, "Hei. Må snakke med deg om noe, har du tid til å treffe meg?". Da blir han nok nysgjerrig, jeg hadde iallefall ikke blitt hjemme. Og hvis han først møter deg slipper du frykten for at han ikke vil svare på ting og tang.

 

Synes du må være litt varsom ovenfor hvor du trår også, det hele kan fort få negative følger. Du vil liksom ikke være en som stjeler kjærester heller. Neinei, det skal ikke være lett.

Endret 17. november 2008 av Anthila

[Gjest Guest_j.c._*]

Hva med

 

Kjære ... Du vet at jeg setter pris på deg, og det er derfor jeg sier det jeg nå skal si. Jeg er genuint bekymret for hvordan du har det. Du fortjener å ha det bra, og ting du har sagt til meg har gjort at jeg har fått inntrykk av at det ikke er bare enkelt for deg. Jeg vil du skal vite at jeg er der for deg fordi jeg liker og respekterer den du er. ...

 

... i dine egne ord. ... for å si det sånn - hadde noen sendt meg en sånn mail for to år siden hadde jeg begynt å gråte. Hvis han er utsatt for det det kan høres ut som, kan det godt være at han aldri har fortalt noen om hvor fælt det er - det gjorde aldri jeg.

 

Har han barn med henne?

 

De har ikke barn.

 

Jeg tror det blir rart etter som han ikke vet at jeg vet. Venner av han har sagt det samme tidligere, men da har han bare lukket seg inne og fornekta hele greia. Derfor tror jeg jeg må finne en annen innfallsvinkel.

[Gjest Guest_j.c._*]

Hvorfor ikke få han til å møte deg? Mye lettere å snakke ut enn å skrive slikt på mail spørr du meg. Bare skriv noe sånt som, "Hei. Må snakke med deg om noe, har du tid til å treffe meg?". Da blir han nok nysgjerrig, jeg hadde iallefall ikke blitt hjemme. Og hvis han først møter deg slipper du frykten for at han ikke vil svare på ting og tang.

 

Synes du må være litt varsom ovenfor hvor du trår også, det hele kan fort få negative følger. Du vil liksom ikke være en som stjeler kjærester heller. Neinei, det skal ikke være lett.

 

 

Jeg har gjort det, men det endte med at han sa at han sa noe sånt som at han ikke turte, var redd eller ikke kunne ta sjansen på det.

[toth]

... får ikke lov å ha kontakt med meg ...

... jeg vet ikke om han tør å svare.

Bare dette hadde vært mer enn nok for mange. Å bli nektet kontakt med noen som helst av noen som helst er fullstendig uakseptabelt. Ingen skal komme å fortelle meg, et voksent menneske, hvem jeg skal ha kontakt med.

Man må gjerne prøve å stille meg et ultimatum, men da er det uansett den som stiller det som taper.

[Anthila]

Hvorfor ikke få han til å møte deg? Mye lettere å snakke ut enn å skrive slikt på mail spørr du meg. Bare skriv noe sånt som, "Hei. Må snakke med deg om noe, har du tid til å treffe meg?". Da blir han nok nysgjerrig, jeg hadde iallefall ikke blitt hjemme. Og hvis han først møter deg slipper du frykten for at han ikke vil svare på ting og tang.

 

Synes du må være litt varsom ovenfor hvor du trår også, det hele kan fort få negative følger. Du vil liksom ikke være en som stjeler kjærester heller. Neinei, det skal ikke være lett.

 

 

Jeg har gjort det, men det endte med at han sa at han sa noe sånt som at han ikke turte, var redd eller ikke kunne ta sjansen på det.

 

Nei, men det var vel før du gav han garantien han trengte.

[suppegjok]

hmm

 

Hva med å troppe opp på jobben hans en dag?

 

Hei! Jeg hadde så lyst til å se deg!

[Gjest Guest_j.c._*]

Nei, men det var vel før du gav han garantien han trengte.

 

Skal jeg gjøre det samme nå da, og så treffe han og "gi han garantien"?

[Gjest Guest_j.c._*]

hmm

 

Hva med å troppe opp på jobben hans en dag?

 

Hei! Jeg hadde så lyst til å se deg!

 

Det går ikke, han jobber for familien hennes og siden han er håndtverker er han som oftest ute hos kundene og sjelden på kontoret.

[suppegjok]

hva med å bestille ham som snekker hjem til deg selv :!:

 

- igjen - jeg baserer meg på det du sier. Hvis din virderingsevne er god, har denne mannen et problem og han fortjener hjelp. Jeg føler fasktisk sympati med ham ofr jeg vet hvor jævlig han kan ha det. Antakeligvis - og nå spekulerer jeg - får hun ham til å tro at han er grunnen til problemene de har. Da kan han tro at det uansett ikke er noen vits i å gå fra henne fordi han vil være en like dårlig kjæreste med noen andre. Det finnes mennesker - det vet jeg - som lever i den tro at de er de eneste perfekte i hele verden, derfor er alle problemer som måtte oppstå noen andres.

 

Jeg bare kaster tanker ut i luften så svarer du:

 

Hva med:

 

Hei! Jeg har veldig lyst til at du skal pule meg. er det noen sjanse for at vi kan få tll det?

 

Hvis hun ikke fullstendig har tatt rotta på hans sexuelle selvtillit også kan han ikke motstå den. Kanskje er det ufint av deg menmen

[Gjest Guest_j.c._*]

Antakeligvis - og nå spekulerer jeg - får hun ham til å tro at han er grunnen til problemene de har.

 

Det tror jeg og nemlig!

 

Hva med:

 

Hei! Jeg har veldig lyst til at du skal pule meg. er det noen sjanse for at vi kan få tll det?

 

lol!

 

Det kunne ha gått, sånn bortsett fra at det er dårlig gjort, men da er også risikoen stor for at han fremdeles ikke greier å bestemme seg, og så må vi gå bak hennes rygg. Det vil jeg jo ikke, jeg vil at han skal ta en beslutning.

[Tullejenta14]

Ut fra det du skriver virker det som om du allerede har bestemt deg for at du vil ha han. Egoet ditt om selvtillit og at du vil ha en sterk mann synes jeg du burde droppe. Ring han i arbeidstiden og spør om han kan møte deg. Fortell han hva du vet og at du er der for han, ikke av barmhjertighet men av kjærlighet.

 

Hva har du å tape? Lange tider med depresjoner for det du ikke turde? Eller er egoet ditt for stort til å deppe over en mann som ikke er sterk nok!?

 

(Det var iallefall det jeg tenkte når jeg leste, altså det jeg ville gjort. Ble kanskje litt overdrevet så ikke ta det personlig. Mener det ikke frekt, bare tenk..)

[Gordion]

Egoet ditt står i mellom deg og han...

 

Få han til å forstå at han kommer til å få det bedre uten henne.

 

Kan du ikke like så godt gi han garantien om at dere blir sammen hvis..? Det er vanskelig nok for han å bryte forholdet selvom han slipper å tenke på at han blir alene. Han kommer jo uansett til å sammenligne hvordan dere kommer til å få de sammen mot hvordan han har det med henne. Uansett så ønsker du jo å bli sammen med han tydeligvis, så da kan du vel likeså godt fortelle han det?