Hvem EIER norsk media? La oss finne det ut sammen.

[Rampage]

Det har forsåvidt alt med røde journalister å gjøre. Det var bare en bemerkning på at slik er det. Norsk media er dominert av sosialdemokratisk ideologi.

 

Mener du virkelig at media tar tilnærmingene til slike som DLF? Nattvekterstat? Eller at de mer ekstremkollektivistiske får sin andel vinkling i media? Langt ifra, den sosialdemokratiske ideologien former medias vinkling på saker. Jeg er enig i at det er konsensus rundt sosialdemokratiet, som bare forsterker enda mer observasjonen om at norsk media er dominert av nettopp de holdningene og normene man finner i sosialdemokratisk ideologi.

[JuGeun]

Nár du knytter det helt eksplisitt til róde journalister sá blir det feil, nettopp fordi oppslutningen om sosialdemokratiet er like blá som den er ród her i landet.

 

DLF har for óvrig omtrent like mange tilhengere som Vigrid og nazistiske grupperinger. Medias tilnárming til ytterst perifere grupperinger er ikke ápenbart relevant. DLF ville ikke hatt noen annen dekning om Erna Solberg satt som redaktór i alle landets aviser.

 

Jeg ser uansett ikke det store problemet i at samfunnets normative grunnverk utgjór báde journalister og befolkningen for óvrigs referanseramme.

[Dotten]

Fremfor å skrive en lang wall of text så vil jeg anbefale trådstarter (og andre interesserte) å lese Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl sin "Norsk Mediehistorie". Veldig god bok som vil gi mye svar og fjerne en god del av de "gale" oppfatningene og kunnskapene folk flest under 40 har. De nær 600 sidene blir nok lest unna ganske fort.

 

Boken kom i 2. utgave i år, som er flott. Av all faglitteratur jeg har lest opp gjennom årene er vel den en av de mest spennende jeg har vært borte i. Politikernes innblanding, pressestøtte og mye annet blir veldig bra lagt frem der. Alle som er interessert i media bør lese den, vil jeg hevde. Det finnes annet bra faglitteratur på området, men den er en ypperlig start.

[reverto]

Trenger å ha noen å skylde på, veit du Cybbe.

[hartvedten]

Jeg sier ikke at det ikke eksisterer etablerte normer og holdninger som medfører vinkling. De fleste journalister stemmer jo tross alt relativt rødt.

 

kanskje fordi dette er mennesker med utdannelse...

[Gjest medlem-141789]

Ein ting er sikkert og det er at mediane har sine eigne meiningar.

Noko som iriterar meg, eigentleg burde dei være nautrale.

(kom spesielt fram under den amerikanske valgkampen)

[tom waits for alice]

En nøytral presse? Nei huff, bortsett fra at det er en umulighet ville en slik presse blir tannløs, i frykt for å bli beskyldt for å være partiske. Ingen aviser irriterer meg mer enn de som påstår å være upartiske, for da lyver de om sine motiver og preferanser.

 

Takke meg til Vårt Land, Klassekampen og Dagens Næringsliv, som flagger sin agenda og har ryggrad nok til å forsvare den. Bånn i bøtta er aviser som VG som aktivt benekter sin agenda. (Vår bergenske lokalblekke BT er - sin andre kvaliteter til tross - også hemmet av denne uviljen til å stå for sin agenda.)

 

At aviser har en slik agenda har jeg ikke noe problem med, så lenge jeg vet om det og kan lese dem med de riktige "brillene". Eller la være å lese dem dersom jeg synes de farer med for mye sludder...

 

Agendaen behøver ikke være politisk fundert, den kan være økonomisk, moralsk eller personlig og fortsatt være en agenda.

 

Vi får selvsagt et dillemma med NRK, som fordi de finansieres med skattepengene våre skal være "representative" for befolkningen. Men om vi antar at de ikke noe mer enn andre medier kan være det, får vi heller vurdere om det er et argument for å avvikle ordningen med en statskanal. Det blir en annen diskusjon.

 

Det interessante i denne tråden er om agendaen defineres av eller påvirkes av eierne. Det tror jeg egentlig ikke. Eksempler har det selvsagt vært, spesielt Klassekampen den gangen de var eiet av AKP. Og man kan selvsagt lure på om Dagbladet ville skrive kritisk om kretsen rundt Heyerdahl. Men det er ikke eierinnblanding per se, det er å ikke bite hånden som gir en mat. Det er en annen problemstilling enn hvorvidt eierne setter agendaen.

 

Geir

Endret 17. november 2008 av tom waits for alice

[Rampage]

Nár du knytter det helt eksplisitt til róde journalister sá blir det feil, nettopp fordi oppslutningen om sosialdemokratiet er like blá som den er ród her i landet.

 

DLF har for óvrig omtrent like mange tilhengere som Vigrid og nazistiske grupperinger. Medias tilnárming til ytterst perifere grupperinger er ikke ápenbart relevant. DLF ville ikke hatt noen annen dekning om Erna Solberg satt som redaktór i alle landets aviser.

 

Jeg ser uansett ikke det store problemet i at samfunnets normative grunnverk utgjór báde journalister og befolkningen for óvrigs referanseramme.

 

Jeg ser poenget ditt, men når det kommer til internasjonale relasjoner føler jeg at disse røde journalistene i all forstand etablerer svært pro-palestinsk og til tider anti-amerikansk holdninger, og ellers tilnærminger til verden man ser på norsk venstreside. Så da var det nok litt for bredt å snakke om sosialdemokratiske holdninger i forhold til disse røde journalistene. Selv om de faller innenfor begrepet.

 

Disse ytterst perifære grupperingene som DLF står for alternative ideologier, da er det jo gitt at den sosialdemokratiske ideologien dominerer nyhetsbildet vårt. Du mente jo på at den ikke påvirket noe mer enn andre ideologier, men nå utgjør det ikke noe problemet ettersom sosialdemokratiet utgjør det normative rammeverket for majoriteten av befolkningen (og journalister).

 

 

Jeg sier ikke at det ikke eksisterer etablerte normer og holdninger som medfører vinkling. De fleste journalister stemmer jo tross alt relativt rødt.

 

kanskje fordi dette er mennesker med utdannelse...

 

Javel?

[Dotten]

En av de mer kjente journalistene i Dagbladet, som jeg ikke husker navnet på, er utdannet. Som kokk vel å merke. Hun fikk jobben via å jobbe med radiosending fra Blitz-huset. Fornøyelig historie

 

Andelen journalister som er utdannet er vanskelig å vite, jeg vet ikke om det finnes studier på det. Det utdannes få i bransjen årlig, noe som gjør at inntakskravene også er veldig høye, spesielt i storbyene. Digitale medier har gjort at veldig mange ufaglærte journalister har slått til, i tillegg til at journalismen har fått sin utfordrer i "den femte statsmakt" - bloggere og oss forumbrukere. Media har nå fått en egen vaktbikkje av en haug med mennesker som skriver for idealismens skyld og ikke for å tjene penger. I motsetning til tidligere så er de ikke underlagt redaktørens kontroll, hvor leserbrev enten kunne forkastes eller bli endret før trykk. Enkelte blogger er utrolig bra og som gjør at media får passet sitt (med rette) påskrevet til tider. Noe en storhet som Dan Rather eksempelvis merket seg, han gjorde slett arbeid og ble avslørt av medias vaktbikje.

 

Et element som også er verdt å merke seg i debatten Norsk Journalistlag har satt igang ved å ønske forhåndsredigering av nettdebatter på Journalisten sine sider. Kontrollen ønskes bli tatt tilbake, for endel av oss er det jo nærmest å anse som en form for luditt-tankegang. Ikke alle i media er glad for at "watchmen" nå har fått sine egne "watchmen".

 

Det interaktive med internett gjør at media mister litt av makten sin og det tilfører et element som tidligere har vært mangelvare, for nå vil også media bli passet på (og media igjen passe på den nye "aktøren" - oss). Styresmaktene er som alltid interessert i å få kontroll på området også, Giske har alt flørtet med sitt "Medieombud". Også dette reaksjoner som føyer seg fint inn i en historisk kontekst. Ropene om kontroll over media har eksistert helt siden Gutenberg kom med sin oppfinnelse.

[tom waits for alice]

En av de mer kjente journalistene i Dagbladet, som jeg ikke husker navnet på, er utdannet. Som kokk vel å merke. Hun fikk jobben via å jobbe med radiosending fra Blitz-huset. Fornøyelig historie

 

Det er Marte Michelet. Hun kom riktignok til Dagbladet via NRK, og hadde før det drevet Radio Orakel som ganske riktig holdt til på Blitz.

 

Nå skal man ikke undervurdere verdien av praktisk erfaring. Jeg kjenner mange mennesker som har drevet det langt uten å ha tatt universitets- eller høyskoleutdannelse.

 

Men poenget er godt. Utdannelsesnivået er nok så ymse på våre journalister, uansett politisk ståsted.

 

Andelen journalister som er utdannet er vanskelig å vite, jeg vet ikke om det finnes studier på det.

 

93 prosent av de spurte har generell studiekompetanse (ex artium). 30 prosent har journalistutdanning fra høyere nivå. Det tilsvarende tallet var i 1992 på 19 prosent. 70 prosent av utvalget har en eller annen form for høyere utdanning, hvorav 25 % har tatt en cand. mag. grad.

 

Flere kvinner har høyere utdanning enn mennene (82 % mot 63 %), flere kvinner har en cand. mag. grad (33 % mot 21 %) og flere kvinner har journalistutdanning (45 % mot 22 %). Flere av kvinnene i yrket utdanner seg også innen journalistikk etter at de har begynt karrieren enn menn.

 

Disse tallene og annet morsomt om journalister finner du i denne rapporten: Kunnskapsløftet, om kompetansenivå og -heving i mediebransjen. Den er riktig nok fra 1999, om den har hatt noen effekt aner jeg ikke.

 

Geir

[Rampage]

Man skal ikke undervurdere praktisk erfaring nei, men journalistikk krever gjerne en forståelse for samfunnet og diverse mekanismer både innen økonomi og samfunn.

 

Hva slags konstruktiv funksjon får kritikere som nødvendigvis ikke forstår hva de kritiserer, eller hyller for den saks skyld.

 

Interessant statestikk fra rapporten:

 

54 prosent mener det er et hovedproblem at journalister i Norge har for lite utdanning.

[Dotten]

Tall fra 99 blir litt vanskelig å bruke i dag grunnet det massive inntog av digitale medier. Men det er jo interessant lesing uansett.

 

Praktisk erfaring er alltid bra å ha, spesielt om det er rettet mot den journalismen man bedriver. En akademisk sterk journalist som ikke har jobbet med annet enn media vil ha begrenset innsikt, for det er mye man rett og slett ikke kan lese seg til.

 

Det jeg har lyst til, som muligens vi kan bruke vår egen wiki til, er å lage en oversikt over avisers politiske ståsted i saker. Hva de har sagt i lederartikler m.m. Dagbladet har eksempelvis uttalt at de er imot EU-medlemskap og bergenspressen gikk jo før valget ut og anbefalte de rød-grønne.

 

At den politiske tilhørigheten og lojaliteten i de fleste tilfeller er brutt betyr jo ikke at avisene ikke har politiske standpunkt. For det har de og de er nesten ute daglig med slike standpunkt. Men det ser ut til å mangle en helhetlig oversikt. Partipressen begynte for alvor å svinne hen etter 1965 (men noen lever fortsatt), men det er en vanlig misforståelse at man tror avisene har sluttet med politiske ståsted og agenda.

 

Hvorfor vi i dag har flere aviser (journalister og redaktører) som tilhører "venstresiden" består i flere faktorer. Et element er jo at pressestøtten av grunner ikke helt godt beskrevet har reddet flere "nr.2" aviser tilhørende arbeidersiden enn tilfellet med høyresiden. Den er utformet til å ikke ta slike hensyn, men resultatet ble uansett at langt flere aviser tilhørende høyresiden gikk inn fremfor arbeideraviser. Beregningene viste at pressestøtten favoriserte arbeideravisen. I 1978 fikk arbeideravisene 53,3% av støtten mens høyrepressen fikk 10,6%. Men her er mye avhengig av tolkning av data, det kan være mange årsaker som beskriver dette. Det er nærmere beskrevet i nevnte Norsk Mediehistorie. En av de to teoriene rundt pressestøtte er jo også den som baserte seg på svensk forskning som viste at "nr.2" avisene var de som led med fjernsynets inntog og at nr.2 avisene som oftest var arbeideraviser. Som gjorde at man presset på for at den borgerlige Borten-regjeringen fikk innført den.

 

Utfordringen er jo uansett at så lenge det finnes partier som er imote pressestøtten så vil støtten medføre at pressens "nøytrale" standpunkt kommer under press. Når aviser går ut og fraråder å stemme partier som ikke gir avisene penger (det har til og med vært tilfeller av at pressestøtten brukes som årsak til å ikke stemme partier) så blir det en uheldig situasjon som bærer fellestrekk med å være kjøpt og betalt.

 

Avisene var jo også flink til å presse frem at NRK ikke skulle gjenninføre reklame. De hadde som kjent reklame (da i radio, fjernsyn var ikke kommet enda) frem til nazistene fjernet den i 1940. Reklame på landets eneste tv-kanal ville seriøst spise inn på annonseinntektene til avisene. Et argument som det er påpekt faktisk ble mye brukt fremfor det prinsipielle, men som kanskje er gått litt tapt i historietimene. Alt i alt har politikernes tiltak nok seriøst hatt store innvirkninger på hvordan medielandskapet i dag ser ut. I historisk perspektiv er det derfor påpekt at pressens uavhengighet kan virke tilstede ser man isolert sett, men ved å se over tid blir bildet et annet.

 

Men uansett, i dag har internett seriøst forskjøvet balansen. Kontrollen av også media er innført, fra "folk flest" og i teorien bør det eksistere høy integritet i media av den grunn. Jakten på fortjeneste og de enorme informasjonskanalene er vel den største faren. Pressestøtte, lisens m.m vil nok forsvinne grunnet teknologiens fremtog. I et større perspektiv er nok det vel og bra og tiden er nok inne.

[JuGeun]

Jeg ser poenget ditt, men når det kommer til internasjonale relasjoner føler jeg at disse røde journalistene i all forstand etablerer svært pro-palestinsk og til tider anti-amerikansk holdninger, og ellers tilnærminger til verden man ser på norsk venstreside. Så da var det nok litt for bredt å snakke om sosialdemokratiske holdninger i forhold til disse røde journalistene. Selv om de faller innenfor begrepet.

For det fórste sá ser jeg ikke at mediene speiler noe annet enn det samfunnet de opererer i. Men det er ogsá sá til de grader rom for divergerende syn. Landets stórste lóssalgsavis, VG, stóttet blant annet Usas háplóse Irak-krig pá lederplass, og har slukt Bushadministrasjonens retorikk opp til helt nylig, med háplóse artikler som "Gi krig en sjanse" pá trykk (blákopi av konservative i Usas argument), og som ivrig fremstilte Powells lógner i sikkerhetsrádet og heiet frem koalisjonen.

 

Nikkedukker som Olav Versto slukte amerikanske propaganda med hud og hár, og er de som i ettertid fremstár som med en tydeligst agenda (at Norge ukritisk skal stótte seg til USA/UK i sikkerhetspolitikken), ikke róde journalister med pástátte "antiamerikanske" holdninger. Med tanke pá at dette antakeligvis er den viktigste utenrikspolitiske saken de siste 5 árene sá er det et hóyst relevant eksempel.

 

 

PS: VGs pro-amerikanske holdning reflekteres i at leserne mente deres dekning var desidert verst. Med andre ord er det ikke de róde journalistene som avviker sterkest fra befolkningen for óvrig.

Endret 17. november 2008 av Cybbe

[Dotten]

Medias dekning av Irak innvasjonen og omstendighetene rundt var strengt talt ikke bare VG som bør kritiseres for. Det gjelder det meste av vestlig media. Vi kan takke bloggsamfunnet for at mye ble avdekket, de gjorde jobben der media sviktet. Og her er det bra det slår begge veier. Powell saken avdekket de eksempelvis, mens de også avslørte Rathers dårlige arbeid i sitt forsøk på å sverte Bush sin bakgrunn.

 

Det er vel "galningene" på hver side som graver seg ned med forstørrelsesglass og 14 søkemotorer for å avsløre den "forhatte" motpart.

 

Om VG og Dagbladet hadde brukt litt mindre fokus på "Skal vi danse", så kanskje de kan komme seg opp på noenlunde akseptabelt nivå på andre områder. Men omtale av fjernsyn er noe som selger mest for avisene og slik har det vært i flere tiår. Folk vil i større og større grad lese mer om kveldens tv-program fremfor hva som foregår i Kongo. Den trenden ser til og med ut til å øke jo høyere utdannelsen i befolkningen blir.

[blackcurrant]

Sovidt eg huskar det var Olav Versto for invasjonen av Irak, uavhengig av MØV. Mannen er 'spenstig' og eit eksempel på korleis ein redaktør kan dominere meiningspreget i ei avis.

 

Fremfor å skrive en lang wall of text så vil jeg anbefale trådstarter (og andre interesserte) å lese Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl sin "Norsk Mediehistorie". Veldig god bok som vil gi mye svar og fjerne en god del av de "gale" oppfatningene og kunnskapene folk flest under 40 har. De nær 600 sidene blir nok lest unna ganske fort.

 

Boken kom i 2. utgave i år, som er flott. Av all faglitteratur jeg har lest opp gjennom årene er vel den en av de mest spennende jeg har vært borte i. Politikernes innblanding, pressestøtte og mye annet blir veldig bra lagt frem der. Alle som er interessert i media bør lese den, vil jeg hevde. Det finnes annet bra faglitteratur på området, men den er en ypperlig start.

 

Dei som følger med på postane mine vil merke at eg har eitt vondt horn i sida på HF Dahl og det følgjande er ikkje meint imot deg, Dotten. Dahl er uberekneleg, upresis og for opptatt av å uttale seg om ting han ikkje har peiling på. Etter å ha lagt seg ned for å unngå meir kritikk let han seg forsvare av slektningen Finn Erik Dahl. (No kjendt som Finn Erik Vinje. Om du ikkje trur meg på dette vil eg henvise til ansiktslikheita. Dette er eit fullstendig utmerka grep ifølge Dahl når han kommenterte Tor Bomann-Larsen. Som ein reder, så ligg ein. )

 

http://nn.wikipedia.org/wiki/Hans_Fredrik_Dahl

 

Eg har problem med norsk presse. Riksavisene sitt navlefokus til hovudstaden, uten evne eller vilje til å fokusere på og sette seg inn i fleire regionale interesser enn dei som finst der. Personkontaktane som får utslag. Og so har du gruppementaliteten som set inn når dei luktar skandale.

[Dotten]

Det er jo litt synd for det finnes ikke så alt for mye faglitteratur som har så sterkt fokus på norsk media. Internasjonalt har man A Social History of the Media (2002), Understanding Media (1964) og Med ordet som våpen (2001) men jeg vil nå anbefale deg om å se vekk fra budbringeren og se på selve budskapet. Det som skrives virker godt dokumentert og stort sett "faktaopplysninger".

 

Norsk presse skjønner jeg godt du har problemer med, men det har nå vært stor fremgang i forhold til tiden når den i langt større grad var kontrollert av fagforening, politikere eller annen eier. Men det er endel "gutteklubben grei" tendenser i media virker det som, hvor enkelte virker redd for å tråkke på kollegers tær. Men det er mer en antagelse fra min side.

 

Edit: Når det kommer til partipressen og det som følger antar jeg det er Henrik G. Bastiansen som står for den biten, siden det tross alt er hans forskningsområde. Om da du ikke har noen motforestillinger mot han.

Endret 17. november 2008 av Dotten

[reverto]

Jeg ser poenget ditt, men når det kommer til internasjonale relasjoner føler jeg at disse røde journalistene i all forstand etablerer svært pro-palestinsk og til tider anti-amerikansk holdninger, og ellers tilnærminger til verden man ser på norsk venstreside. Så da var det nok litt for bredt å snakke om sosialdemokratiske holdninger i forhold til disse røde journalistene. Selv om de faller innenfor begrepet.

 

I tillegg til hva cybbe har fortalt deg, kan du jo tenke over dette; hostile media effect.

[Rampage]

Ikke ett overraskende fenomen, men for de som har sett min deltakelse i Israel-Palestina-tråden vet de at jeg er relativt pro-palestina og har vært relativt langt fra pro-amerikansk. Så faller hele det fenomenet sammen for min del. Jeg bare gjør en observasjon, og mediene deler forsåvidt mitt ideologiske standpunkt.

[desolation]

Det jeg ikke kan skjønne at ingen av dere reagerer på, er at flere banker, og folketrygden, faktisk forvalter staten pensjonsfond, eier Schibsted.

Det handler ikke om propoganda, men hva de ikke vil fortelle oss. Hvis dere leser litt om hvordan sentralbankers funksjon er, så skjønner dere at de har noe å skjule.

Og hvorfor skal folketrygden være medeier i Norges største mediekonsern?

 

http://www.worldtvpc.com/blog/money-the-fi...of-the-century/

videoen forklarer hvordan bankene fungerer og hvorfor de er korrupt.

 

something stinks

[Farmand]

Tv2 feks er jo helt avhengig av lisens for å drive kommersiell virksomhet. På en annen side sitter de med eierinteresser og bestemmer hva de skal fokusere på.