Hvem EIER norsk media? La oss finne det ut sammen.

[Daddlemannen]

Hei

Jeg har lenge lurt på hvem som eier de største mediakanalene i Norge. Da snakker vi om de største som har "informasjonsmonopol", altså Dagbladet, VG, TV2, dagens næringsliv, finansavisen osv.

 

Jeg har nemlig en mistanke til at det er svært få mennesker som eier og råder over disse mediakanalene, og dermed også over hva vi får vite og hvordan ting fremstilles.

 

Det hadde vært interessant å funnet ut om de menneskene som eier mediakanalene, også har interesser i andre bransjer, og dermed bruker media som en slags "propagandamaskin" for å promotere egne interesser.

 

Dette er selvsagt et stort arbeide, og det er helt sikkert folk her som allerede sitter med noe informasjon, eller vet hvordan vi kan få tak i den. Jeg skal i alle fall gjøre mitt, og oppdatere tråden når jeg har funnet ut ting.

 

Håper også vi kan ta en debatt rundt de opplysningene som kommer frem underveis.

 

Mvh

Endret 16. november 2008 av Daddlemannen

[Rampage]

A-Pressen og Schibsted hovedsakelig. De eier TV2-kanalene og VG. Dagbladet er tilsynelatende eid av DB - media. Ellers er NRK tross alt ett statlig foretak. Det finnes forøvrig lover mot medie-eierskap i Norge, som gjør at ett konsern ikke kan ha større andel enn 33% eller noe lignende.

 

Men de som gjerne er de største aksjonærene i disse konsernene har ikke nødvendigvis noen guidende hånd over mediene sine for å samkjøre agendaer hvis du er bekymret for det. Ei heller ser du noen bestemte produktpromoteringer annet enn de som kommer via reklame. Eierskap er ganske fraktert også på toppen av det hele. Hadde redaktører fått beskjed om hvordan de skulle vinkle saker og krevd av journalister at en bestemt vinkel skulle promoteres ville det vært ramaskrik. Jeg minner om bare her på forumet gav diverse medlemmer av communitiet beskjed her om at hvis Edda media (en annen aktør) bestemte seg for å ta noe redaksjonell guidende hånd over forumet eller andre deler så ville det blitt ståhei.

 

til info:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted

http://no.wikipedia.org/wiki/A-pressen

[Frank2004]

Men de som gjerne er de største aksjonærene i disse konsernene har ikke nødvendigvis noen guidende hånd over mediene sine for å samkjøre agendaer hvis du er bekymret for det. Ei heller ser du noen bestemte produktpromoteringer annet enn de som kommer via reklame. Eierskap er ganske fraktert også på toppen av det hele. Hadde redaktører fått beskjed om hvordan de skulle vinkle saker og krevd av journalister at en bestemt vinkel skulle promoteres ville det vært ramaskrik.

Det er eierne som bestemmer hvem som skal styre skuta, og de velger neppe redaktør helt uten bias.

[Rampage]

Ingenting blir egentlig valgt "uten bias", men eierne, gitt at de ulike eierfraksjonene i det hele tatt har sammengående interesser, utøver ikke noe redaksjonell kontroll.

[reverto]

Hadde redaktører fått beskjed om hvordan de skulle vinkle saker og krevd av journalister at en bestemt vinkel skulle promoteres ville det vært ramaskrik.

 

 

Det synes jeg høres naivt ut. Alle aviser har et verdigrunnlag dem jobber ut fra, og det er klart at både stoffutvalget og det redaksjonelle innholdet blir farget av dette. Se for eksempel på aviser som klassekampen og dagens næringsliv.

 

Eller kommersielle aviser og andre medier, for den saks skyld. Tendensen til at forretningshensyn styrer stoffutvalget er kanskje mest påfallende i typiske løssalgsaviser og reklamefinansiert TV. VG og Dagbladet må hver dag utløse følelser og kjøpelyst gjennom forsideoppslaget, noe abonnements- og annonsebaserte Adresseavisen ikke er like avhengig av. TV 2 må i hver nyhetssending streve etter størst mulig seertall, til ære for annonsørene som betaler moroa.

[Rampage]

Jeg sier ikke at det ikke eksisterer etablerte normer og holdninger som medfører vinkling. De fleste journalister stemmer jo tross alt relativt rødt.

 

Men fenomenet med at maktkonsentrasjonen i mediene påvirker direkte det redaksjonelle tror jeg ikke er så utbredt blant de største mediene her i Norge. Da mener jeg i retningen bestemte politiske agendaer.

[reverto]

De fleste journalister stemmer jo tross alt relativt rødt.

 

Og allikevel finnes det blå aviser.

 

Tror du overvurderer betydningen av journalistenes politiske legning, jeg.

[Hrodebert]

Finnes det "blå aviser"? Hvilken?

[Rampage]

Riktig, men at de fleste journalister stemmer relativt rødt ekskluderer ikke blå aviser. Kan du gi eksempler på typiske blå aviser? Det første jeg tenker da er økonomiske tidsskrifter.

[Alinoe]

Finnes det "blå aviser"? Hvilken?

 

Aftenposten?

[reverto]

Riktig, men at de fleste journalister stemmer relativt rødt ekskluderer ikke blå aviser.

 

Det er jo nettopp det som er poenget mitt. Skjønte du ikke det?

[tom waits for alice]

Du kan lete etter menneskene som eier norsk presse, men du finner dem ikke. Ikke nå lenger. I gamle dager satt familier som eiere i enkelte aviser, idag er eierne institusjonelle, og sitter bare unntaksvis på majoritetsposter. Det finnes noen spesielle tilfeller:

 

A-pressen eies i hovedsak av to stor eiere: Telenor med 44% og LO med 35%.

 

NRK er som kjent en statskanal og eies av den norske stat.

 

TV2 eies 50/50 av A-pressen og danske Egmont.

 

I Dagbladet sitter tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl med over 20% av aksjene gjennom selskaper han eier.

 

Schibsted som eier Aftenposten og VG har en stor eier, Blommenholm industrier, med 26,1%. Den igjen er eiet av stiftelsen Tinius. Siden vedtekstendringer i Schibsted krever 75% flertall, sitter stiftelsen med negativt flertall og kan hindre andre aksjonærer å kuppe konsernet. De andre eierne er investorer som JP Morgan og lignende som kun har finansielle interesser av sitt eierskap.

 

Stiftelsen Tinius ble opprettet av Tinius Nagel-Erichsen med denne begrunnelsen:

 

Eierskapet betyr noe meget mer for en avis enn for en vanlig industribedrift. Avisen er ikke et vanlig produkt, men mer et forum for helt vital samfunnsinformasjon og meningsbrytning som vår demokratiske samfunnsform hviler på. Aviseierskapet bør derfor i tillegg til å være langsiktig, åpent forplikte seg til de verdier avisen står for. Til tider kan det være nødvendig å forsvare disse verdier slik at avisen fortsatt er fri og uavhengig. Det er da en fordel å eie en større part.

 

Denne uttalelsen sier noe om tenkningen til de eierne trådstarter leter etter. Du finner ingen propagandamaskiner her, utenom kanskje NRK og A-pressen i tidligere tider. Det er ikke som gamle dagers mediemoguler. Internasjonalt finnes det store mediekonglomerater med betydelig makt. Men også disse er med et par unntak (Rupert Murdoch, Axel Springer) eiet av institusjonelle og finansielle investorer. Det kan være skummelt nok, ihvertfall for de som jobber i pressen og må forholde seg til eiere som Mecom. Men noen agenda har de færreste av dem.

 

Edit: Utover å tjene penger, selvsagt...

 

Geir

Endret 16. november 2008 av tom waits for alice

[Rampage]

Riktig, men at de fleste journalister stemmer relativt rødt ekskluderer ikke blå aviser.

 

Det er jo nettopp det som er poenget mitt. Skjønte du ikke det?

 

Hvor ville du egentlig med det poenget? Norske medier har en stor andel røde journalister og generelt er det etablert en rimelig sosialdemokratisk tilnærming i mediene. Det utelukker på ingen måte andre tilnærmelser. "Blå" aviser er rimelig i mindretall. Så i all forstand påvirker ideologi journalistikken og mediene.

 

TWFA oppsummerer ganske greit, det eneste fra eiersiden som påvirker det redaksjonelle, er inntektssiden.

Endret 16. november 2008 av Rampage

[reverto]

Hvor ville du egentlig med det poenget?

 

Vel, jeg nevnte det fordi det virket som om du påsto at norske journalister blander kortene.

[Rampage]

Blander og blander. Det er ikke som om de bruker mediene til å fremme sine egne agendaer (vel, slike finnes også, men i ett mindretall). Det er bare ganske tydelig at media blir dominert av sosialdemokratiske holdninger, og at, ihvertfall, i forhold til trådstarters bekymringer, så påvirker nok ideologi hos journalister og redaktører langt mer enn eierskap.

 

Det kan man jo både se i dekningen av USA-valget. Det var en bandwagon til de grader i favør Obama, vi ser det i dekningen av Israel-Palestina-konflikten. Vi ser det generelt i tilnærmelsen til internasjonale saker. Det var poenget mitt. Og selv om sosialdemokratiske holdninger dominerer, betyr det jo selvfølgelig ikke at det finnes alternativer.

[reverto]

Nå burde det være klekkelig opplagt at sosialdemokratiske aviser produserer saker med sosialdemokratisk vinkling da. Det fungerer jo sånn med alle andre aviser også, så hvorfor ikke også med de sosialdemokratiske. Og at det finnes flere sosialdemokratiske aviser enn andre aviser, når vi tross alt bor i en temmelig sosialdemokratisk del av verden, burde jo også være rimelig klart.

 

Men å hentyde at norske journalister blander kortene, synes jeg er å ta det for langt.

[Rampage]

Hva legger du egentlig i å blande kortene?

 

Jeg har allerede sagt at jeg antar det er ett betydelig mindretall som faktisk bruker sin rolle for å direkte promotere sin egen agenda. Men poenget mitt var at nyhetsbildet generelt er preget av sosialdemokratisk ideologi. Det betyr ikke nødvendigvis at norske journalister "blander kortene".

[JuGeun]

Promotere sin egen agenda? Du nevner to saker hvor dekningen ligger helt pá linje med synspunkter som finnes i et overveldende flertall av Norges befolkning (selv blant personer mot ytre hóyre). Hvilken agenda er det 'mindretallet' som er pá linje med flertallet her fremmer?

Endret 16. november 2008 av Cybbe

[Rampage]

Jeg sa aldri at det var eksempler på mindretallet med agenda. Det var eksempelet på de sosialdemokratiske holdningene som dominerer nyhetsbildet. Og det er jo nettopp fordi at flertallet har de holdningene at det blir slik.

 

Hvis du faktisk leser: Men poenget mitt var at nyhetsbildet generelt er preget av sosialdemokratisk ideologi. Det betyr ikke nødvendigvis at norske journalister "blander kortene".

[JuGeun]

I et samfunn som er gjennomgáende preget av sosialdemokratisk ideologi de siste 60 árene, hvor kjernen i det budskapet former en ganske sá ukontroversiell konsensus blant alle relevante partier (bl.a. annet alle partier representert pá Stortinget, selv januspregede FrP), og hvor befolkningen slutter helhjertet opp rundt kjernen i denne ideologien, sá ser jeg ikke hvorfor du impliserer at dette har noe med 'røde journalister' á gjóre.

 

At media er mer pávirket av (sosialdemokratisk) ideologi enn andre grupperinger i Norge har jeg vansker for á se.