Setermoen i Januar, tanker og sånt

[BannanMannen]

Hva er det å gjøre der, gleder dere dere, er dere glade for at dere skal inn. Ville dere egentlig slippe unna. Kunne dere tenkt dere INTOPS... Hvordan er Setermoen.... Og alt det der... Hvor kom dere inn?

[IcedInsanity]

Var på Setermoen i 03/04 i ESK 4 Panserbataljonen.

 

Det BESTE året i mitt liv..kaldt ja..hardt JA..men fy faen så gøy.

 

GLED DEG!

[Master_Chef]

Jeg var i artilleriet. Arbeidet du skal gjøre er monotont og meningsløst. Dette er ikke for morro skyld, du gjør bare en tjeneste for militæret som trenger mannskap så de kan holde liv i forsvaret. Du får ikke noe privatliv, og det sosiale livet er en elendig erstatning av det sivile livet. Du kan forvente å bli mindre deprimert, spesielt i begynnelsen da du har opplæringsperiode ETTER rekrutten. Ikke en eneste person i avdelingen likte seg i militæret, men man gjennomfører pga pliktfølelse, og fordi vi vil stille opp hvis norge faktisk trenger oss. Av de 10 månedene der oppe hadde jeg kanskje en uke til sammen med morro.

Endret 24. desember 2008 av Master_Chef

[Snowballen]

Husk, som i alle ting handler det om holdning

 

Dritt holdning = et jevli dårli år

god holdning = et jevli arti år.

 

(ettersom det jeg har HØRT)

 

 

men det hjelper alltid å ha en god holdning PS: det er ikke SÅ kaldt

[Herr Brun]

Master Chef: Når var du i artilleri? "ikke en eneste en likte seg i militæret" høres nemlig veldig rart ut. Jeg vet om mange bombarderer (eller hva dere nå kallerdere) som storkoser seg i år, og kjenner flere som har vært der før som sier akkurat det samme

[IcedInsanity]

Jeg var i artilleriet. Arbeidet du skal gjøre er monotont og meningsløst.

 

Javel? Det var det da IKKE når eg var på Setermoen.

Du får ikke noe privatliv, og det sosiale livet er en elendig erstatning av det sivile livet.

 

Du tuller nå? Det sosiale livet er en elendig erstatning? HAAAAAHA, det er det langt ifra, selv om du kanskje var en kjedelig sturer som bare satt på rommet ditt og kjedet deg igjennom hele oppholdet så betyr ikke det at ANDRE ikke liker seg, eg for min del hadde det supert, og eg lengter noen ganger tilbake.

 

Du kan forvente å bli mindre deprimert, spesielt i begynnelsen da du har opplæringsperiode ETTER rekrutten. Ikke en eneste person i avdelingen likte seg i militæret

 

Deprimert? Hjemlengsel, ja. Men det går fort over når du er på øvelser, er ute med vennene du får, og trener eller gjør noe annet gøy med kompisene dine i helgene eller etter endt tjeneste om dagen.Og du lyver så det RENNER av deg viss du sier at ingen i avd likte seg i militæret, DET er bare pisspreik.

 

Av de 10 månedene der oppe hadde jeg kanskje en uke til sammen med morro.

 

Da ser eg for meg at du er en UTROLIG kjedelig person..og en som ikke vil værer med på noenting. DU hadde det kjipt, men det betyr ikke at ALLE har det/kommer til å ha det kjipt.

[Master_Chef]

Dere vet ingenting om meg. Jeg var ekstremt positivt innstilt til forsvaret, og så fram til å komme meg bort fra skolebenken og gjøre litt praktisk arbeid, selv om jeg visste at det ville bli kjedelige stunder. Jeg er heller ikke en bortskjemt drittunge som aldri har jobbet, selv om jeg gikk allmenn så har jeg tjent penger om sommeren i byggebransjen så ikke kom her og kall meg pyse.

 

Jeg er her på forumet for å si at ikke alle har det beste året noensinne i forsvaret, og for noen vil faktisk livskvaliteten synke, da mange mister kjæreste, inntekt og mye annen frihet som dere tar for gitt.

 

Jeg er stolt av å ha gjennomført førstegangstjenesten, og mener at alle menn burde gjøre det. Du bør allikevel vite at noen er rett og slett uheldige med tjenesten sin. 5 stk. i troppen mistrivdes så mye at de dimmet etter å ha prata med prest og psykolog etter ca. 6 mnd., til tross for at troppssjefen jobbet intenst for å beholde dem. Folk har tatt selvmord i militæret eller skadet seg selv, det er ingen spøk. I mitt tilfelle ble førstegangstjenesten en tålmodighetsprøve, og jeg er stolt av at jeg holdt ut og gjorde det beste ut av situasjonen.

 

Jeg jobbet virkelig hardt under førstegangstjenesten, fordi en god soldat får god behandling! Det er bare noe man gjør for fellesskapet, og seg selv...

 

OK, da skal jeg begrunne noen av påstandene mine som dere så "elegant" motbeviste.

 

For det første har jeg aldri sagt at ingen liker seg i militæret. Jeg sa at ingen i min avdeling likte seg. Vi hadde gode stunder etter tjeneste, og et helvetes godt humør. Men ekstremt få syntes det var gøy å bo på en militærbase i indre Troms i 10 mnd, og det var ikke akkurat party-time under tjeneste. Vi var artillerister btw. En Bombarder er en elev på artilleriets befalskole, dvs. en frivillig person som har søkt seg inn og planlegger en karriere i forsvaret.

 

Når det gjelder det monotone og meningsløse arbeidet, så mener jeg det. Monotont fordi alt sammen stort sett dreier seg rundt øvlser, og vedlikehold av alt utstyret man bruker så det aldri rekker å være skittent mer enn en uke.

Meningsløst (av og til) fordi man gjennomfører arbeid man ikke behøver, vasker kaserna eller andre ting uansett om det er skittent eller ei, utfører arbeid etter klokka, og ikke etter behov eller praktiske årsaker. Meningsløst fordi Artilleriet har alvorlige ledelsesproblemer, hvilket flere offiserer og befal har uttrykt misnøye over flere ganger, i tillegg til de menige som faktisk merker dette på kroppen hver gang.

 

Stabsbatteriet til artilleribataljonen har nesten bare førsteårssersjanter(Elever rett ut fra befalskolen som varer 1 år) fordi erfarne befal flykter fra en dårlig sjef. Troppsjefen (Løyntnantstilling btw) til vakt og sikring ble faktisk fylt av en førsteårssersjant.

 

Angående det sosiale livet så er jeg ikke asosial. De fleste med et sundt sosialt liv merker likevel at de mangler noe i livet der oppe. Den største mangelen er selvsagt det motsatte kjønn for oss gutta, og muligheten til å omgås folk utenfor de militære rammene. Militæret gjennomsyrer hele Setermoen, du får aldri pause fra det. Jeg er ikke en person med hjemlengsel. Jeg har vært henrykt over å flytte hjemmefra siden jeg dro inn til tjeneste. Problemet til Setermoen er enkelt: Menneskene der oppe har kun en farge, og det er grønn. Hvis du må reise til Setermoen for å finne kamerater er ikke det mitt problem

 

Angående depresjon. Jeg prater ikke om hjemlengsel. Jeg snakker om å bli behandlet som dritt, være på et sted du ikke vil være, gjøre en jobb du ikke vil gjøre, og slite med en tropp som hadde masse problemer med holdningen. De menneskene dimmet, og ting ble lettere. Selv har jeg alltid gjort det beste ut av situasjonen. Jeg er en optimist, og da burde det bety noe når jeg skriver om depresjon.

Øvelser er ikke fun & games for oss. Jeg kan helt ærlig si at ingen i troppen har noensinne gledet seg til en øvelse. Mannskapet som skyter med kanoner gledet seg til ilddåpen. Etter den øvelsen har de aldri sett fram til en øvelse igjen.

 

Når jeg sier at ingen i avd. likte seg i militæret, så gjelder det ca. 95 % unntatt de frivillige som meldte seg opp til intops, her snakker vi da om personell som ikke ble trent som artillerister, med psyops-troppen som var en slags infanteri-tropp.

Jeg vet om en person som vurderte grenader-stilling, og en som hoppet videre på befalskole, men som ga seg. Resten likte seg ikke i militæret PGA. LIVSSTILEN, det er det som er problemet. Det å leve på en kaserne er ikke et verdig liv, og mer enn 12 mnd. med slike boforhold hadde vært umenneskelig! Selvfølgelig får du kompiser, og dere kommer til å sitte å prate piss i mange timer. Det er kjempebra. Men det er heller ikke en jævla disney-film.

Noen kommer alltid til å slåss, du vil sannsynligvis begynne å hate noen, og du vil bli lei av noen folk etter hvert.

 

Anklagene om at jeg er en utrolig kjip person er også helt bak mål, jeg gjorde alt for å trives. Jeg tok initiativet til å leie TV, tok med egen xbox360 med 4 kontrollere, tok med meg gitaren, var nesten alltid med på aktiviteter som jeg ikke egentlig er noen fan av som f. eks. fotball og volleyball, ble med på Stripa bare for å drepe tid...

Jeg gjorde alt det, men jeg var ikke alene om å kjede meg der oppe. Halve kaserna begynte å ta middagslur, sove i 1-2 timer etter endex bare for å drepe tid. Mye av tiden ble fyllt med tv-serier, filmer og spill. Problemet er at du etter hvert føler at du bare dreper tid. Du har ikke noe å se fram til ang. tjenesten, og PÅ FRITIDEN SÅ SITTER DU PÅ EN MILITÆR-KASERNE I INDRE TROMS! Du skal ha et utrolig tomt sivilt liv for å være tilfreds der oppe.

 

Hvorfor ramser jeg opp alle disse lidelsene? For å dempe forventningene, og få folk til å skjønne at forsvarets rapporter om glade soldater på grønne enger med smil rundt kjeften kan være tull! Førstegangstjenesten er en tålmodighetsprøve, og jeg er stolt av å ha holdt ut der mange andre ikke gjorde det. Førstegangstjenesten er en plikt, en samfunnstjeneste, og ikke et morro friår for din skyld. Det er det faktisk mange som har vanskelig for å svelge.

Endret 22. januar 2009 av Master_Chef

[Bass]

Master_Chef:

Er helt enig i alt du skriver. Er selv i Stabsbatteriet i ArtBN nå. Når var du inne, og hvilken tropp var du i? Hadde også vært interessant å høre hvilke befal du hadde, og om denne forferdelige sjefen er den samme som sitter nå.

 

Til dere andre kan jeg si at trivselen i militæret har mye å gjøre med hvor du havner. En krevende og slitsom tjeneste oppleves som mye mer givende enn en innholdsløs og relativt slapp en. Likevel ender de fleste opp med å bli mektig lei, unntakene er hovedsakelig dem som trives med å la andre styre livet sitt for seg.

 

Du kan forvente å bli herset med, gjøre meningsløse oppgaver dag inn og dag ut, oppleve hvor vanskelig de enkleste ting kan gjøres og generelt oppleve nok inkompetanse til å skrive en doktorgradsavhandling om emnet. Det du ikke kan forvente er å bli respektert, å bli behandlet som et individ eller å få oppleve noe av det man ser på propagandafilmene til Forsvaret. Muligens med unntak av gjørmen.

 

Var selv godt motivert og hadde trent meg opp i forkant av militærtjenesten. Nå, 7 måneder ut i tjenesten, har jeg blitt en demotivert slapp jævel som såvidt gidder å gå til messa og spise. Har sluttet å trene utover det obligatoriske og har heller ikke lest en bok siden innrykket. Jeg savner å ha "ordentlige" venner og dame, å ha penger mellom hendene, å styre min egen dag. Men til gjengjeld for alt dette får jeg et fantastisk nyttig tjenestebevis (100% verdt det) og 3 studiepoeng (jeg uansett ikke kan ta i bruk siden jeg har primærvitnemål).

Artilleri oorah.

[3raz3r]

Jeg har vært på Setermoen i to mnd nå, og stortrives. Sitter nå hjemme på min første perm og gleder meg til å dra opp igjen. Det sosiale livet er jo veldig bra. Gjør akkurat de samme tingene som jeg gjorde da jeg var hjemme. Spiller poker, ser på film, trener osv. Forstår virkelig ikke hva folk whiner om. Virker som dere har hatt en annen forestilling om hva Forsvaret egentlig er.

[Richard_H]

Tjenestegjorde selv i BK troppen esk6 kont.08

Kan lett si at det har vært det beste året i mitt 20 år lange liv..

Selvfølgelig er Setermoen øde, og det er skitkaldt der (jeg er fra bergen, det er varme vintre her som regel, sånn sammenlignet med andre steder i norge ihvertfall) , men tjenesten er noe av det beste man kan ha i førstegangstjenesten, ihvertfall hvis du havner i pbn. (skal ikke uttale meg om art eller san, da jeg ikke tjenestegjorde for dem hehe) .. Man ser det kanskje ikke nå (når man er der oppe og lenger hjem til venner etc) men etter man har sluttet så kan jeg love deg at lengselen til skitpreik med gutta på kasernen, i stridsrom på cv90, i bv206 (for min del) osv osv kommer til å komme ganske kjapt :-)

[3raz3r]

Jeg er selv i BK. En kjempe tropp. Bra befal, og bra folk.

[Master_Chef]

Svar til Bass:

 

Jeg var i stabstroppen til Btt N 07/08.

Jeg kan desverre ikke navngi ansatte i forsvaret over internett, men du vet kanskje hvem det er snakk om nå. De er jo ikke direkte forferdelige, men jeg merket en dyp uenighet blant befalet om avgjørelsene som ble tatt og hvordan ting ble håndtert. Basicly så har flere befal fortalt meg at de er lei ledelsen, og hvordan ting blir styrt i artilleriet. Som soldat så tok jeg det ikke så tungt, men det slo jo ut på meg når de alltid skal gjøre det så tungvindt.

[Gjest Slettet+9871324]

Jeg kjenner en som er i Sanitetsbataljonen der som skrøt av maten og miljøet!

[3raz3r]

Maten er digg! Ikke noe å klage på der.

[Pasient]

Stiller meg bak den. Spiste på Setermoen i forbindelse med en øvelse for i-styrken min, og maten der var noen GODE hakk over det jeg fikk servert på Værnes under min førstegangstjenesten. Men nå skal det sies at Setermoen er vel en av norges mest prioriterte leirer da. Sier seg selv med panser, sanitet, artilleri og etterettning.

 

Fin leir, for all del.

 

Har en søster som tjenestegjør i Sanitet nå, og hun stortrives. Men militæret er ikke for alle, det er fullstendig tydelig i den troppen hennes. Ifølge henne er det ca halvparten som ikke vil være der, mens resten av halvparten har det egentlig ganske greit.

 

Hadde også en kompis i PBn, som tjenestegjorde i støttekompaniet. Han stortrivdes i militæret, det samme gjorde en annen kompis av meg som også var i det kompaniet. Men de hadde også sin del av "hatere" der, såklart.

 

Bottom line: Alt er avhengig av livssituasjonen din, tjenesten du får og hvorvidt du er motivert til den. For mitt vedkommende, så hadde jeg verken dame, jobb eller andre forpliktelser. Så militæret var noe av det lureste jeg har gjort. Nå er jeg faktisk tilbake i forsvaret og jobber med hva jeg er utdannet som. Har grad som grenader og fagbrev som ikt-driftsoperatør. Jeg kunne ta denne jobben pga både min sivile utdannelse og det faktum at jeg har fullført førstegangstjenesten.

 

Mao, militæret er bra