har media gjort meg likegjyldig til menneskeliv?

[isaac elric]

for det første, jeg er ikke misantropisk og jeg er ikke en drittsekk. jeg bryr meg om andre mennesker, og jeg ønsker å påføre minst mulig smerte og mest mulig glede på andre mennesker.

 

vendt det andre kinnet til, elsk dine fiender, gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg...

 

prøver så godt jeg kan å leve etter disse visdoms ordene, og enda det ikke alltid er like lett, så mener jeg at jeg har blitt mye flinkere og generelt en bedre person i forhold til det jeg var.

 

allikevel så kan jeg ikke noe for at jeg føler meg svært likegyldig til at mennesker dør.

mennesker på tv, mennesker i virkeligheten, en slektning her og der... tanken på å miste foreldrene mine virker ikke skremmende en gang. nå kan det selvfølgelig hende at dette kun er slik jeg tenker på overflaten, og at når noe slik inntraff så ville jeg blitt helt satt ut.

 

vel, denne helgen så havnet mitt farmor på intensiven. hun var i stor fare for å dø, blødde ut av øret og hadde hjertestans. jeg fikk denne meldingen av min mor, så på den og følte meg rett og slett ganske likegjyldig til hele greia. selvfølgelig vil jeg ikke at hun skal dø, men det gikk rett og slett ikke inn på meg. farmor er en glad dame, og jeg besøker henne ofte når jeg har tid... allikevel

 

dagen etter fikk jeg vite at vi måtte avlive en av bikkjene våres. hun var 13 år og blitt veldig syk. jeg ble søndersknust og ufattelig lei meg når jeg fikk vite at dette måtte skje... det var enda verre dagen vi måtte gjøre det. forferdelig rett og slett.

 

og da kom jeg til å tenke på hele situasjonen.. jeg følte meg relativt likegyldig til om min farmor skulle dø eller ikke, men hunden min derimot... da at den ene bikkja mi, en av mine 6 bikkjer, måtte dø gikk mer inn på meg enn det at en nær slektning var i fare for å dø.

 

samme med filmen I Am Legend når..

når bikkja til will smith ofrer seg og dør... før lo jeg av folk som grein av filmer, men nå vet jeg vel egentlig hvordan det er selv. det er ikke lett å kontrollere seg. det gikk veldig inn på meg...

 

har alle disse voldlige filmene vi har nå til dags og alle de sterke bildene på tv og ellers i media gjort meg en smule likegyldig til menneskeliv? føler at jeg bryr meg mer om dyr enn mennesker...

[Isbilen]

Bestemødre har det med å gå bort etter hvert, vi er kanskje bedre utrustet til å takle det. Følelsene blir mer av vedmod enn av desperat sorg. Hunder er man glad i på en annen måte, og den det er snakk om har vel vært et familiemedlem. Farmor døde i vår etter lang tids sykdom, hun hadde hatt alzheimer lenge og var ikke seg selv i flere år. Jeg har reagert mye sterkere utad der og da hver gang jeg har mistet en katt, men dyr kommer man fortere over. Jeg tenker fremdeles ofte på farmor.

 

Dagens media kan kanskje i hvert fall lure oss til å tro at vi er mer blaserte. Men når jeg ser folk i Afrika sulte og skoler kollapse og begrave barn i Asia, er det egentlig noe jeg burde la gå innover meg? Gjennom fjernsynet kan vi "oppleve" mer død og fordervelse på en dag enn man i gamle dager fikk gjennom et helt liv. Jeg synes det er helt naturlig og riktig å skyve dette fra seg til en viss grad.

Endret 14. november 2008 av Isbilen

[The_Kris]

Det kan jo tenkes at du rett og slett har større tilknytning til dyr fra bunn av, eller av hunder da.

 

Jeg var ikke spesielt nedfor når mormoren min døde, men jeg var ikke spesielt nedfor når vår første hund ble avlivet heller, det er mest fordi jeg ikke utvikler veldig sterke følelsesmessige forhold til noe som helst.

 

Men tenk deg; Du kom hjem, der var hunden din, den logrer, hopper litt rundt i ekstase, slikker deg, og viser glede over at du er hjemme mer enn noen annen skapning.

Den er nesten alltid rundt deg når den kan.

Sånn hengivenhet skaper veldig sterke følelser for mottageren (deg), et sterkt bånd, bare prøv å oppfør deg på samme måte mot et annet menneske (vel ikke akkurat samme, men i samme retning), og du vil merke hvor tilknyttet det mennesket kansje blir til deg.

(Finner ganske mye om akkurat det her i en bok fra 1930-tallet som heter "How to make friends and influence people)

 

Kansje var bestemoren din en litt mer autoritær type, kansje veldig konservativ, du fikk muligens godteri når du kom dit, men langt fra den samme interressen for deg og samme hengivenheten.

Det skaper ikke et veldig sterkt bånd mellom folk.

 

Så for å direkte svare på spørsmålet ditt sånn jeg ser det:

Jeg tror ikke media er grunnen til at vi føler mer ovenfor dyr, jeg tror det er naturen i forholdet mellom oss mennesker og dyr.

Vi synes synd på bambi fordi vi vet hvor uskyldig og hjelpesløs han er.

Vi synes synd på hunden i I Am L. fordi vi vet hvor uselvisk og hengiven den er ovenfor Will Smith.

Vu synes synd på dyr som dør fordi vi vet at med døden deres forsvinner ren godhet.

 

Vi kan derimot rasjonalisere bort sorg ovenfor andre mennesker fordi vi vet mennesker er så kompliserte at de kan enten ha vært slemme, teite, ignorante, osv. uavhengig om de egentlig var det eller ei.

Bare tenk over hvor lett en fjortiss-jente rasjonaliserer bort sorgen over å ha mistet typen ved å kjefte om hvor teit osv han er.

Endret 14. november 2008 av The_Kris

[Thlom]

Det blir nok trist når bestemora di faktisk dauer. Bestemora mi er også døden nær, jeg går ikke rundt og er lei meg, jeg reagerte ikke noe særlig når jeg hørte at hun var innlagt på sykehus, men jeg ble litt trist når jeg besøkte henne på sykehuset. Og jeg blir sikkert trist når hun tar kvelden for godt. Det samme med bestefar, jeg reagerte ikke stort når han ble innlagt, men når jeg besøkte han og han lå der og skulle daue så ble jeg trist. Og jeg ble trist i begravelsen.

 

Og uansett om du blir trist eller ikke, folk takler slike ting helt forskjellig. Noen griner og andre beskytter seg selv med å ikke ta det innover seg. Det er helt naturlig. En reaksjon kommer som oftest etterhvert, men i forskjellige former.

[haswonit]

Føler denne karen beskriver situasjonen ganske bra

 

"... That's those people over there. Africans are dying of aids? No, no. That's not OUR problem."

Se filmen hos Youtube

Endret 21. november 2008 av JonasE

[pekaman77]

Morsom video med poenger har det helt likt.

 

Ts jeg har opplevd akurat det samme. Slektningene mine som har dødd til nå har alle feilet å vekke noen nevnbare følelser.

Derimot gråt jeg for første gang på en lang stund da min første kanin døde. Gråt litt over den neste også, men da presset jeg mer fram.

 

Det er gankse naturlig å forklares enkelt med hvor sterkt forhold til vedkomne er.

 

Jeg ble også trist når jeg så en video av en kanin som ble spist av en slange på youtube. Alle andre dyre kamper var morsomme, men akurat den var fæl.

 

Altså jeg tviler på at det er noe mer mellom deg og hunder en att det er det dyret som du har utviklet et sterke forhold til fordi du har hatt det som husdyr.

 

Og når din nærmeste familie eller min dør (hvis de gjør det da) så tror jeg vi begge reagerer kraftig.

[IntelAmdAti]

har alle disse voldlige filmene vi har nå til dags og alle de sterke bildene på tv og ellers i media gjort meg en smule likegyldig til menneskeliv? føler at jeg bryr meg mer om dyr enn mennesker...

 

Ja.

Det kalles desensitivisering, militæret bruker det aktivt for at soldater skal drepe lettere. Desensitivering er en av tingene som skiller en moderne trent hær fra en gammeldags og umoderne hær.

 

Jeg har skrevet en eksamensoppgave om dette og jeg er overrasket over hvor lite folk vet og bryr seg om dette. Det er denne uvitenheten som er skyld i problemene det fører med seg. Blir som å kjøre bil uten å vite at det kan være farlig og derfor ikke bruke setebeltet. Eller som å gi et barn fyrstikker uten å forstå at det kan få uheldige konsekvenser. Uvitenhet er farlig og de ignorante forblir uvitende.

 

En definisjon på dumskap må vel forresten være å ikke lære?

Endret 21. november 2008 av Pycnopodia

[Gunfreak]

vi har vært innpå dette før, du blir ikke desenisivitert så lenge du vet det er på liksom.

 

det er en grunn til at de fleste soldater kasteter opp når de ser noen som blir skutt for første gang. dette er jo ikke bare pga. det ekkle men er en reaksjon på adrenalin rushet som kommer fra en treffing.

 

men at man blir desensitiv av å se hauer med afrikanrer slutle ihjel hver dag på nyhetene er godt mulig.

 

jeg har også mer problemer av å se dyr bli plaget enn mennesker, og har mer problemer når hunder dør enn mennesker, men dette kommer av at jeg har blitt litt damiged goods etter at faren min døde.

 

det er også mennesker ofte menn som rett og slett ikke reagerer så mye følelsemesig på ting og tang.

dette kan føre til at man senere får problemer med psyken

[IntelAmdAti]

Det har ikke noe å si om du vet det er ekte eller uekte, du desensitiviseres likevel. Skal ikke skrive en avhandling til om det her, men du kan tenke deg at folk blir triste og redde av å se triste og skumle filmer selv om de vet det ikke er sanne historier.

For underbevisstheten er det like virkelig uavhengig om du vet det er uvirkelig eller ikke.

Endret 21. november 2008 av Pycnopodia

[Gronko]

Pycnopodia: hva mener du med desensitivering? Mener du desensitivisering?

[IntelAmdAti]

Gronko, Ja, jeg skal rette skrivefeilene.

[Gronko]

Ok. Med desensitivisering, mener du da en form for adferdsterapi som ligner eksponering, bare at man bryter ned angstvekkende stimuli til små steg som man skal ta istedenfor å direkte utsettes?

 

Blei ganske nysgjerrig på det. Hvordan blir det brukt i militær sammenheng?

 

Så tenkte man litt og kom på det sjøl. Det er derfor soldater trener i fullt utstyr og i drøssevis av situasjoner. Men det gjør vel ikke at soldater dreper lettere, det fjerner jo bare angstreaksjonen som kan oppstå.

Endret 21. november 2008 av Gronko

[IntelAmdAti]

Kan egentlig først si at jeg mener aldersgrenser på mediavold burde bli overholdt på en bedre måte, noe sensur eller forbud er jeg i utgangspunktet imot. Men det er grenser for hva en bør finne i butikkhyllene også, hvis trenden fortsetter slik den har gjort i flere tiår vil vi snart se tortur av barn på DVD.

 

Det er mange former for det og det kan gjøres på mange måter. Hvis du kjenner til Clockwork Orange kan jeg bruke det som eksempel.

I Clockwork Orange er det en slags skrustikke som brukes for å "rehabilitere" kriminelle. De blir koblet til denne og tvunget til å se på film av vold. Skrustikken sørger for å holde øynene åpne og hindrer at de kan snu seg bort, samtidig dopes de med et dop som gjør at de blir kvalme og dårlige. Dette fører til at de kriminelle når de er ferdige med behandlingen ikke kan begå kriminalitet uten å bli like dårlige og syket som dopet gjorde dem under behandlingen.

Filmen er bare fiksjon, men i det sivile i dag har vi en slags form for omvendt Clockwork Orange..

 

Det jeg tenker på er kinosaler, vi sitter der og ser på film helt etter Hollywoods ideal - upåvirket og leer ikke en muskel i ansiktet selv når blodet flyet som verst. Vi venner oss til å se voldsscener, drap og tortur og etter Hollywoods ideal er en sterk og mandig hvis en ikke blir påvirket av dette. "Haha syntes du den filmen var grov? Den er jo ingenting i forhold til Saw IV. Vi har dermed en psykologisk skrustikke som "tvinger" oss til å følge med på det som skjer på lerretet, til å ikke snu oss vekk eller øynene - vi vil jo ikke virke svake. Samtidig lærer vi å assossiere den brutale volden fra filmen med en hyggestund med venner, intim kontakt med kjæresten eller gode følelser fra yndlingsbrusen og favorittsnacket. Det blir å hard-wire hjernen til å blande den brutale volden med gode følelser. Flere i militæret begriper ikke at vi gjør dette, vi blir sett på som de nye spartanerne. For å forstå hvorfor må vi forstå at alle arter har en sterk psykologisk sperre mot å drepe andre dyr av samme art. Dyr som normalt går etter nakken og feller dyr kjapt har "brytekamp" eller styrkeprøver når de slåss mot andre dyr av samme arter. Det samme gjelder mennesker, å få et menneske til å drepe et annet menneske er vanskeligere enn man skulle tro. Dette er en helt egen gren innenfor vitenskapen, hvordan å få mennesker til å best mulig drepe andre mennesker (og fungere i samfunnet etterpå). Det siste århundrede har det skjedd en revolusjon innenfor militæret, aldri før har så mange i strid vært villige til å drepe andre mennesker. Denne revolusjonen er ikke mystisk men et resultat av militæret forskning og satsing på dette området. De fant ut at svært mange soldater nektet å drepe fienden, de så på dette som er problem tilsvarende som å ha bibliotekarer som var analfabeter - og de har løst problemet. Og dette er også det som skiller moderne trente soldater fra den gammeldagse skolen.

 

I militær sammenheng brukes det spesielt for å trene opp snikmordere, men også vanlige soldater desensitiveres. Det flere instruktører reagere på er at metoder som brukes med forbehold på voksne menn (eller ungdommer) for å trene opp soldater, brukes skruppelløst i det sivile og på barn. Når det gjelder forskjeller mellom sivil og militær desensitivisering og kondisjonering så er det vanskeligere å finne forskjeller enn det er å finne likheter.

 

Tror jeg skal kutte av, jeg har egentlig aldri klart å oppsummere greien med mediavold og en skal lese en del sider før en forstår sammenhengene skikkelig. Men desensitivisering fungerer ved at du lærer hjernen til å koble f.eks. vold med belønning eller gode ting slik at avskyen mot vold gradvis brytes ned. Det skal ikke mer til enn å bruke mediavold som underholdning.

Endret 21. november 2008 av Pycnopodia

[Gunfreak]

vi har vært gjennom de tingene før, vi hadde jo en tråd på 50+ sider om dette på gamer forumet,

 

det du kommer med holder ikke mål, det var tydlig da et dusin andre folk kom med motargument som var mye bedre enn dine argumenter.

[IntelAmdAti]

Gunfreak, Tja.. Oppgaven er faktisk vanntett.

 

Hvis du vil høre på CS-kidsene med gutteromstankegang av typen "siden jeg spiller voldsspill og ikke er kommet i fengsel beviser det at voldsspill ikke kan være farlige" så må du gjerne høre det. Gjør ikke meg noe om du tar feil.

[Gunfreak]

du vet godt at det ikke var CS kids, du fikk smake motstand til din teori og du kunne ikke svare for deg,

[Skugga]

http://www.cracked.com/article_14990_what-monkeysphere.html?

Vi kan ikke bry oss om alt og alle.

[IntelAmdAti]

Gunfreak, Det er ikke mye som skal til for å komme et lite nivå i kunnskap over ungdomsskole-elevene som har fått Playstation fra mamma, jeg tror du kan.

[Heilage]

Pycnopedia: Mener du at vi desensitiviseres i form av at vi blir voldelige, eller at vi blir numne for synet av vold?

[IntelAmdAti]

Med dine ord nummen for synet av vold, vi bryr oss mindre om voldshendelser.

 

Enkelte sporer dette til voldsøkning, når folk blir mer desensitivisert minsker sannsynligheten for at de griper inn i voldstilfeller og stopper det.

 

De tre store skadevirkningene fra mediavold er økt aggresjon, økt frykt og desensitivisering. Aller mest utsatt er barn under 7år. Skal ikke utdype så veldig mye, jeg kan heller laste opp eksamensoppgaven jeg skrev hvis noen er interessert i å lære noe om dette. Oppfordrer iallefall til å holde 18årsgrense-filmer unna de aller minste.