Jeg er ateist, hun er kristen

[Gjest Guest_Erik_*]

Hun er søt, snill, varm, forståelsesfull.. Vi har vært kjærester i ca 1år og jeg elsker henne. Men hun er kristen, og jeg er ateist. Det skjer at vi kommer opp i "krangler" rundt temaet, og hun oppfatter en del av det som mangel av respekt fra min side.

 

Hun er ikke konservativ, men er veldig sterk i sin tro, og det er en stor del av henne. Det jeg er mest redd for er at hennes religion/min mangel på religion skal komme oss imellom og at vi ikke klarer ha et forhold. Det skremmer meg at det er en så stor del av henne som jeg aldri kommer være en del av, som jeg rett og slett ikke tror på og mener er usant. Er det noen andre der ute som er i en slik situasjon som har litt mer erfaring?

[Malvado]

Hva er det som gjør at du har rett?

Hun har tydeligvis funnet noe hun mener er riktig å tro på i livet på samme måte som du har funnet det som er viktig for deg, dere må nok ta dere en prat om hvordan dere skal håndtere dette og samtidlig respektere hverandre.

[Gjest Guest_Erik_*]

Hva er det som gjør at du har rett?

Hun har tydeligvis funnet noe hun mener er riktig å tro på i livet på samme måte som du har funnet det som er viktig for deg, dere må nok ta dere en prat om hvordan dere skal håndtere dette og samtidlig respektere hverandre.

 

Jeg mente ikke å si noe om hvem som har rett eller feil, beklager hvis det virket sånn. Vi har snakket om det, og har kommet frem til at vi har stort sett de samme verdiene når det kommer til moral, etikk, interesser osv.. Jeg er bare redd for at vårt forskjellige livssyn gjør at vi aldri helt kommer til å forstå hverandre fullt ut, og at det i verste fall ikke blir mulig å ha et forhold

[Gjest Guest_Dennis_*]

Dama mi var katolikk siden hu var oppvokst som det (hu er fra Polen) tok meg bare 2-3 timer å få hu konvertert fra galskapens verden til ateist.

 

Hu trudde på det siden foreldrene har lært hu opp til det siden huvar liten. Jeg bare viste alle bevisene mot, viste en del nettsider som viser hvor latterlig mange feil som står i bibelen. og hvor mye som er motbevist.

 

Så hvis hu ikke er helt hjernevaska bør det sikkert gå greit for deg å

[Gjest Guest_Erik_*]

Dama mi var katolikk siden hu var oppvokst som det (hu er fra Polen) tok meg bare 2-3 timer å få hu konvertert fra galskapens verden til ateist.

 

Hu trudde på det siden foreldrene har lært hu opp til det siden huvar liten. Jeg bare viste alle bevisene mot, viste en del nettsider som viser hvor latterlig mange feil som står i bibelen. og hvor mye som er motbevist.

 

Så hvis hu ikke er helt hjernevaska bør det sikkert gå greit for deg å

 

Tingen er at hu vil tro på det, og hu baserer det ikke på noe foreldrene har lært henne, hun baserer det på egne erfaringer hun har hatt opp gjennom livet. Dette er noe jeg ikke kan motbevise(hennes følelse av kontakt med gud). Men jeg er egentlig ikke heller ute etter å omvende henne, jeg er ute etter en vei å leve sammen med henne på, uten at tro/fravær av tro skal ødelegge for oss.

[hardkjerne]

Dama mi var katolikk siden hu var oppvokst som det (hu er fra Polen) tok meg bare 2-3 timer å få hu konvertert fra galskapens verden til ateist.

 

Hu trudde på det siden foreldrene har lært hu opp til det siden huvar liten. Jeg bare viste alle bevisene mot, viste en del nettsider som viser hvor latterlig mange feil som står i bibelen. og hvor mye som er motbevist.

 

Så hvis hu ikke er helt hjernevaska bør det sikkert gå greit for deg å

Og ateistene klager på at kristne er intolerante, Jeesøs!

 

Det første skrittet er at begge må respektere at den andre har et annet syn en en selv. Har en forhåpninger om at en med tiden skal kunne endre hennes meninger, vil det meget mulig skjære seg. Synes TS i motsetning til denne Dennis har en fin måte å tilnerme seg problemet på, og vil tro at dette fint skal gå ann å leve sammen med med en slik holdning. Om du sier at du respekterer at hun har et annet syn enn deg, og viser dette igjennom handlinger, burde dette holde om hun kan vise deg den samme respekten tilbake.

[Gjest Guest_Erik_*]

Om du sier at du respekterer at hun har et annet syn enn deg, og viser dette igjennom handlinger, burde dette holde om hun kan vise deg den samme respekten tilbake.

 

Jeg respekterer at hun har et annet syn, ingenting er slått i stein og jeg sier ikke at min tro er rett. Vi viser hverandre veldig mye kjærlighet og respekt gjennom handlinger. Vi har snakket mye om det, og jeg har også sagt rett ut at jeg er redd for at to mennesker med så enormt forskjellige verdensbilder ikke klarer leve sammen. Utfordringen ligger i at jeg elsker henne, ellers hadde det jo vært lett å gjøre det slutt.

[akira7]

Dama mi var katolikk siden hu var oppvokst som det (hu er fra Polen) tok meg bare 2-3 timer å få hu konvertert fra galskapens verden til ateist.

 

Hu trudde på det siden foreldrene har lært hu opp til det siden huvar liten. Jeg bare viste alle bevisene mot, viste en del nettsider som viser hvor latterlig mange feil som står i bibelen. og hvor mye som er motbevist.

 

Så hvis hu ikke er helt hjernevaska bør det sikkert gå greit for deg å

 

Litt OT, du trenger ikke å kalle katolikk for galskapens verden, respekter de som er katolikker.

[Gunfreak]

man kan respektere mennesker uten å repektere troen dems.

 

selv har jeg problemer med å se hvordan dere skal leve med hverandre for resten av livet med så forskjellige livsyn.

spesilet viss dere noen ganger krangler om det

[Gjest Guest_Erik_*]

man kan respektere mennesker uten å repektere troen dems.

 

selv har jeg problemer med å se hvordan dere skal leve med hverandre for resten av livet med så forskjellige livsyn.

spesilet viss dere noen ganger krangler om det

 

Ja, det er også slik jeg ser på det; jeg respekterer henne, men ikke helt troen. Er vel kanskje ikke krangling så mye som diskusjon, men var en episode da hun mente jeg gikk over streken. Jeg regner med at jeg bare må fortsette å være åpen om det med henne og se hvordan det går. Til daglig er ikke forksjellen på tro merkbar, går ofte flere uker uten at vi engang snakker om saken, så det kan være at jeg gjør mer ut av det enn det er.

[Krillekongen]

Hvorfor skal bare du respektere henne? Slik som jeg forstår det bruker hun "mangel på respekt" ang. hennes tro i krangler og diskusjoner. Hva med deg da? Skal ikke hun respektere det at du IKKE tror? Jeg synes det er er gi og ta-sak, og at begge må tilpasse seg situasjonen.

 

Så lenge hun ikke drar deg med på religiøse arrangementer og så lenge du ikke blir direkte påvirket bør det jo kunne løses på en eller annen måte.

 

Mulig jeg tar feil, men jeg forstod det slik hvertfall.

[Gjest Guest_Erik_*]

Hvorfor skal bare du respektere henne? Slik som jeg forstår det bruker hun "mangel på respekt" ang. hennes tro i krangler og diskusjoner. Hva med deg da? Skal ikke hun respektere det at du IKKE tror? Jeg synes det er er gi og ta-sak, og at begge må tilpasse seg situasjonen.

 

Så lenge hun ikke drar deg med på religiøse arrangementer og så lenge du ikke blir direkte påvirket bør det jo kunne løses på en eller annen måte.

 

Mulig jeg tar feil, men jeg forstod det slik hvertfall.

 

Hun respekterer meg også, er bare det at jeg er veldig opptatt av filosofi, fysikk, logikk etc, og har problemer med noe av den logikken hun innehar. Men vi ønsker jo dypt inne begge to at den andre skal skifte mening. Det jeg må finne ut av er om jeg kan leve et liv med henne som hun er, for jeg forventer ikke at noen av oss skifter mening.

 

Men altså, dette er "bare" en side av henne. Vi har det kjempebra sammen, mye bedre enn jeg har hatt med noen andre(kristne eller ikke), så det må jo veies opp mot hverandre. Jeg lurte vel egentlig bare på om det var noen andre der ute med vidt forskjellig livssyn som ikke ser på dette som en barriære. Har egentlig ikke hørt om noen par som har vidt forskjellig tro.

[Right]

Må si meg enig med Cyberpunk her. Er ikke bare du som skal respektere henne. Det virker litt slik på innleggene, nemlig. Det går begge veier. Men det vet du sikkert. Skjønner egentlig ikke hvorfor det må være et problem med forskjellig religion/tro så lenge ingen prøver å tvinge sin tro på den andre.

 

Lurer litt når du sier at dere "krangler" om det noen ganger, og at hun mener du har gått over streken noen ganger. Har du noen konkrete eksempler? Ser liksom ikke at det er være et problem med mindre du prøver å få henne til å gjøre noe som tydelig strider mot hennes tro? Evt. omvendt, som at hun "tvinger" deg med på gudstjeneste, f.eks.

[Gjest Guest_Erik_*]

Må si meg enig med Cyberpunk her. Er ikke bare du som skal respektere henne. Det virker litt slik på innleggene, nemlig. Det går begge veier. Men det vet du sikkert. Skjønner egentlig ikke hvorfor det må være et problem med forskjellig religion/tro så lenge ingen prøver å tvinge sin tro på den andre.

 

Lurer litt når du sier at dere "krangler" om det noen ganger, og at hun mener du har gått over streken noen ganger. Har du noen konkrete eksempler? Ser liksom ikke at det er være et problem med mindre du prøver å få henne til å gjøre noe som tydelig strider mot hennes tro? Evt. omvendt, som at hun "tvinger" deg med på gudstjeneste, f.eks.

 

Det med at jeg har gått over streken har nok vært noe ala jeg sier hennes tro er feil fordi ditten og datten.. Jeg har nok en skyld i det, og bør nok tenke over litt mer hvordan jeg formulerer meg selv.. Vi tvinger ingen ritualer på hverandre. Problemet ligger vel rett og slett i at jeg irriterer meg over troen hennes, og litt det at hun tror på det.. Jeg vil ikke at troen hennes skal komme oss imellom

[Right]

Det med at jeg har gått over streken har nok vært noe ala jeg sier hennes tro er feil fordi ditten og datten.. Jeg har nok en skyld i det, og bør nok tenke over litt mer hvordan jeg formulerer meg selv.. Vi tvinger ingen ritualer på hverandre. Problemet ligger vel rett og slett i at jeg irriterer meg over troen hennes, og litt det at hun tror på det.. Jeg vil ikke at troen hennes skal komme oss imellom

Aha. Mao er det du som sliter litt. Du må rett og slett prøve å akseptere det. Har du tenkt på hvordan hun ville vært uten den troen hun har? Det kan hende du absolutt ikke hadde likt henne. Det finnes ting ved samboeren min som irriterer meg, men det er nå enn en del av ham, og derfor aksepterer jeg det, selv om det ikke alltid er så enkelt.

[pekaman77]

Jeg er lit som deg og liker filosofi logikk og er ateist. Jeg er også sånn at jeg irriterer meg litt over det når andre tror på slikt som reiligion.

Jeg har ikke noen personlig erfaring med tilfellet dog men kan gi noen tips.

 

En måte kan være konvertering. Da skal du nok helst vite hvorfor hun tror for å finne rett framgangsmåte. Er det for troens skyld, fordi hun mener det er sant, sterke egenopplevelse andre som påvirker henne (det er det alltid uanset men i mindre eller større grad). Når det er gjort så brukt taktik. Ikke si du har ret i din sak og det du sier er riktig. Slikt går inn et øre og ut det andre. Istede finn ut hva hun ikke tror på og så kan du trekke paraleller mellom det og hennes tro osv.. Men forsiktig og ømfintlig ikke trekk paralellen mellom hennes tro og julenissen det blir ikke godt motatt. Alldri få den andre i defensiven. Da funker hjernen på feil måte og det spiller ikke noen rolle hvor en rett du har. Om dette høres ut som amnipulasjon så er det akurat hva det er. Men enhver form for sosial kontakt innebærer alltid en form for manipulasjon så det er ikke noe feil ved dette.

 

En annen måte er å bare legge det vekk som tema i mer eller mindre grad. Du sa jo at dere kom godt overens med syn på etikk osv.. Er dette virkelig sant skulle det være let å legge vekk tema. Mit hovedproblem med folk som er religiøse osv. er at de har så forksjellig verdi system at vi stadig kommer i konflikt fordi de mener jeg er en "slemming", mens jeg egentlig bare har en bedre forståelse av hvordan ting fungerer tror jeg da

 

Uanset alt er mulig du må gjøre det du har lyst til og tenke taktisk her, det er kansje heller ikke så vanskelig som du tror og forandre innstilling til det hele. Bare vær lett til sins og se litt bort ifra konfliktemaer eller ikke gjør noe ut av det hvis hun kommer med noe du er uenig i. Slikt er ofte begateller du glemmer fort og et forholde kan funke bra hvis du bare er god til å ungå å gjøre noe stort av det, nå tenker jeg på psykisk nivå også.

[-Void-]

Er vell bare å ikke ta opp temaet, og si at du liker henne men ikke troen hennes. Jeg er selv ateist(av typen som har fravær av tro, ikke en som ikke tror) og har egentlig aldri hatt det problemet der. Vil hun ha en tilsynelatende grunnløs tro så er det ingenting du kan gjøre for å stoppe henne, det er jo fullt og helt hennes valg.

 

Kan nok bli et problem i fremtiden dog, siden uenigheter er uungåelig. Skal barna deres døpes eller skal de velge selv osv.

 

Selv ville jeg gransket nøye hvordan tingene låg før jeg involverte meg i et forhold med en kristen kvinne. Hun er kanskje av den troen at hun skal kunne omvende deg etterhvert, så du må passe på at det ikke er noen falske skjulte premisser ute og går.

[Dorian Gray]

Jeg merker selv at jeg ikke hadde klart det, akkurat som jeg ikke kan være sammen med en som tror på 9/11-konspirasjoner eller lignende. Det blir bare for tullete.

[Koas]

Hun er søt, snill, varm, forståelsesfull.. Vi har vært kjærester i ca 1år og jeg elsker henne. Men hun er kristen, og jeg er ateist.

 

Hvordan kan du som ateist tro på det åndelige fenomen kjærlighet?

[Dorian Gray]

Sannsynligvis ved å ikke definere det som noe åndelig.

 

Uansett, ateist betyr bare at man ikke tror på en dogmatisk gud slik den er beskrevet i bøker, det betyr ikke at man ikke tror på noe åndelig eller at det kan finnes en åndelig verden i tillegg til den fysiske.