Gå til innhold

Max Manus - Noen som gleder seg?


Galexon

Karakter for Max Manus  

128 stemmer

  1. 1. Terningen landet på?

    • Terningkast 1
      5
    • Terningkast 2
      2
    • Terningkast 3
      4
    • Terningkast 4
      24
    • Terningkast 5
      61
    • Terningkast 6
      26
    • Ikke sett filmen, kommer ikke til å se filmen, men må bare stemme allikevel.
      7


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Billettene jeg fikk for Ringen Kino sa tekstet versjon, men filmen var hvertfall uten tekst.

 

Det var da dårlig, jeg skulle se på filmen igår. Men så på yesman istedenfor.

Nu er jeg vel nødt å spørre og få bekreftelse at filmen vises MED tekst.

Lenke til kommentar

Anmeldelse av Max Manus

 

11682_l.jpg

 

Som en som liker historie har jeg alltid vært bekymret for "playstation-generasjonen" når det kommer til det å vite om sin nære historie og da spesielt norsk krigshistorie. Etter filmen Max Manus kan jeg puste lettet ut, nå vil Playstation-generasjonen få god kjennskap til Max Manus, Kjakan, Tallaksen, Jens-Christian Hauge, Knut Haugland, Roy Nilsen, Birger Rasmussen og ikke minst Gregers Gram og alle de andre som ofret mye for dette landet under krigen.

 

Om filmen:

 

Filmen er en råsterk debut når det kommer til norsk spillefilm av Rønning/Sandberg samt av manusforfatter Nordseth-Tiller. De to førstnevnte har tidligere lekt seg med film og reklame i USA og det merkes i filmen som har elementer som er lite brukt i norsk film.

 

Jeg har sett filmen to ganger på to dager, gleder meg over hvor stor og bra denne filmen er. De lykkes veldig godt med det de prøver å gi oss som seere. Det som gleder meg mest er hvor teknisk bra denne filmen er, man bygger opp filmen sten for sten og introduserer elementer som senere blir brukt igjen og da får elementene en mye sterkere og mer troverdig effekt. Det virket som de jobbet knallhardt med alle scenene i filmen. Hørte jo at en henrettelses scene som var på rundt 30 sekunder i filmen tok det 10 timer å spille inn.

 

Tilbake til dette med å bygge opp for sten for sten og introdusere elementer tidlig for å bruke de igjen senere:

 

Tre scener spesielt:

 

 

Pistolen uten hane

- Blir først introdusert i leiligheten til gutta med at denne kan man skyte gjennom jakkelommen med. Senere bruker Gregers Gram denne pistolen og skyter den tyske "overløperen".

 

Bilde av Manus/Gram

-Bilde som Tikken får i Stockholm. Dette blir brukt senere i scenen der Tikken hører på nyhetsendingen om at Tyskland har kapitulert. Publikum lurer da på hva som har skjedd med Manus og de tyske soldatene i trappeoppgangen. Kamera går fra Tikken og over til bildet på en meget elegant måte.

 

Båt-minene

-Minene til å senke båtene med. Disse blir introdusert i Skottland og vi "følger" de hele veien. Dette gjør teksen "for Tallak" og "for Gregers" ekstra sterke.

 

 

Aksel Hennie som Max Manus

Det er sjelden jeg får fra norsk film å tenker på at en skuespiller virkelig har eid en film. I Max Manus synes jeg folkene bak har gjort Hennie en stor tjeneste ved å gi han så mange gode muligheter til å vise sitt talent som strekker seg utover et spekter som er større en de fleste skuespillerne under 40 år i dagens norske esamble.

 

Han gjør det utrolig sterkt i de alvorlige scenene med Tikken, Fehmer og ikke minst på toget med tyskeren.

 

Etter denne filmen setter jeg nå Hennie i en soleklart trio sammen med Anders Baasmo Christiansen og Kristoffer Joner når det kommer til de beste norske mannlige skuespillere under 40 år.

 

Knut Joner som Gunnar Sønsteby

Har lest litt rundt omkring og flere synes at Joner spilte flatt og kjedlig. Vel for de av oss som vet hvordan Gunnar Sønsteby oppererte under krigen så spiller Joner helt perfekt. Hans lille rolle viser akkurat det bilde en historie-elsker som meg har av Gunnar Sønsteby, nemlig at han var iskald, kalkulerende og hadde ingen særtrekk som man kunne feste seg merke i. Etter å ha sett filmen så sitter jeg igjen med inntrykket om at Joner var den mest anonyme av alle i på rollelisten. Dette var akkurat slik Sønsteby var ifølge bøkene og tv-dokumentarene jeg har fortært om "Kjakan".

 

Tekniske lekekrbiskner:

Det var flere gode bilder i denne filmen, vanskelig å komme utenom scenen på Carl Johan som den som fenget aller mest. Føltes virkelig ut som vi hadde dratt tilbake til 1940. Også naturbilder i Skottland og ved grenseovergangen til Sverige sitter igjen i minnet.

 

Bruk av fargen var også meget god.

I 98% av filmen var fargene matte for å gi en "ekkthets" følelse. De siste 2% ble fargene så skrudd opp og vi som seere fikk virkelig føle hvordan frigjøringen av Norge må ha føltes for de "titusener av folk som stormet ut i Karl Johan med norske flagg" må ha følt det 8.mai. Dette får vi føle på kroppen og se for oss selv i den siste scenen med paraden til Kong Haakon 7.juni. Dette var virkelig et brilijant trekk av regisørene og de viste at farger i film kan brukes til så mangt. Sikkert inspirert av Spielberg i Schindlers liste men det er jo bare snadder å stjele fra de beste.

 

Humor kontra dysterhet

Denne filmen får deg til å trekke på smilebånnet og kinosalen lo en titalls ganger av til tider meget smart og kjapp humor. Slaget av sykepleieren og vinduet i Skottland var veldig smarte som var også med på å gjøre en scene sterkere samt at Gregers som karakter fikk vokse litt. Samtidig får vi se grusomme scener og "symfoni-snakket" og bildene av en av motstandsmennene var virkelig ekkel. Balansegangen mellom humor og dysterhet er alltid vanskelig men som Spielberg gjorde i Schindlers liste så lo man innimellom alt det vonde. Til slutt satt en hel kinosal med en klump i halsen og noen tårer i øyekroken da bioene til folkene fra filmen rullet over skjermen.

 

Jeg reiste meg å klappet første dagen jeg så den og jeg sto ikke alene i Colosseum Kino.

 

For norsk film å være så mener jeg det bare er å spikre opp en ny hylle over de tidligere storheter. Vi har fått en ny "tidenes beste" film her til lands og jeg hjelper gjerne til med å sette Max Manus på toppen over norsk film.

 

Terningskast: 6

Endret av Kjakan24
Lenke til kommentar

Jeg har et veldig strekt inntrykk av at mange av de norske filmene blir skrytt opp i skyene fordi de er norske.

Men denne filmen har selv de som er klar over "problemet" gitt Max Manus god kritikk.

Så sees skal den snart.

Problemet er at jeg tror den vil skuffe litt, siden jeg har ett intrykk av at den er amerikansk i spillemåten. Noe jeg burde bekymre meg for?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...