Udødelighet, hva om?

[The_Kris]

Alle religioner vi kjenner til i dag har ett likhetstrekk, de lover en eller annen form for positiv utfall fra døden.

Personlig mening: Hoveddelen av religiøse er religiøse av den grunn at de frykter "etter-livet", dvs de frykter den mindre positive siden ved døden som følge av å ikke følge sin trosretning rett.

Kristne tror på Gud og treenigheten og de 10 bud, oppnår en plass i den evige himmelen.

Buddhister ønsker å ende livssyklusen ved å oppnå Nirvana og bli gjenforent med Skaperen. (Ikke en gud)

Hinduer ønsker å gjenforenes med Brahman, ved gudedyrkelse. (Evt. en annen personlig gud)

Islam, paradis, allahs høyre side.

Og så videre.

 

Jeg er en agnostiker og sitter med håpet om at hvis det virkelig finnes en gud et eller annet sted vil jeg enten ende opp som buddhist-munk en gang (Reinkarnasjon) og oppnå Nirvana, eller en gud fra en lineær religion vil forbarme seg over en grunnleggende godt menneske og sende meg til paradis.

Ateister tror at det som er, det er, og ingenting annet. Uff så leit da

 

Det spesielle med Ateister er at de er 100% hengivne til vitenskapen og dens oppdagelser, meg selv og mange agnostikere også inkludert, jeg er det fordi jeg mener at vitenskapen har potensiale til å sette en viss mening med livet, som alle med mulighet til å reflektere vil innrømme at;

Det finnes ingen konkret og ubestridelig mening med livet.

 

Udødelighet.

Vitenskapen har sålangt avslørt at menneskroppen er ment til å dø (Jeg er klar over at vi har visst det i mange tusener av år ), fordi alle celler i kroppen istand til å dele seg også sitter inne med en tikkende bombe, som når den går av fører til en uungåelig nedbryting av kroppen.

 

Hva vil så skje, når forskning finner frem til en måte å forevige et menneskes bevissthet, eller sjelen om du vil?

Hva skjer hvis kroppens celler blir manipulert til å kunne dele seg i all evighet?

Hva skjer om bevissthet kan eksistere på en helt nytt plan? (Sci fi: Mekanisk, i maskiner, fantasier setter stopper for mulighetene her)

 

Dette er ikke noe som vil skje i min levetid kan jeg tenke meg, men dette er ment som et filosofisk innlegg

 

Hva skjer da men alle religiøses virkelighetsoppfatning?

75% av jordas befolkning vil måtte forkaste sin tro.

Hva skal man med paradis, himmelen, eller nirvana hvis man ikke dør? Hvis bevisstheten for alltid vil eksistere?

 

Om muligheten, og dermed følgene er totalt urealistisk er nokså irrelvant, spørsmålene er fortsatt veldig intressante =)

[Ceburger]

Du skriver at du aksepterer vitenskap. Da kan jeg ta meg friheten til å sitere Termodynamikkens 2 lov eller entropiloven som den er kalt. Den sier at Entropien (uorden) i et lukket system alltid øker. Entropi kan tolkes som energi som ikke kan brukes på nytt igjenn.

 

Alt som lever er av høy entropi, vi tar inn stoffer av høy orden og driter ut igjenn stoffer av høy uorden. Dersom du ser på hele universet så øker hele tiden entropien i universet. Flere og flere stjerner brenner ut slik at de ikke lengre produserer energi av høy orden. Om du lar tiden gå tilstrekkelig lenge nok vil det ikke være nok energi av høy orden igjenn til å støtte liv.

 

Denne loven i seg selv er svært kompleks og kan tolkes på mange ulike måter. Jeg tolker den som at den motsier evig eksistens. En bevisthet eller "sjel" om du vil kalle det for det må være av høy orden, og høy orden => høy uorden, som fører til at heller ikke "sjeler" om de eksisterer kan eksistere evig.

[The_Kris]

Jeg ser hva du sier, og kroppen vårt er ikke et unntak for entropi, men den omgår regelen delvis.

Den kroppen "du" er i nå, er ikke den samme om noen år fordi alt er byttet ut, det eneste entropiloven da gjelder for er bevisstheten/sjelen vår, og hvis man er deist er man av den tro at hjernen er en kompleks maskin, maskiner kan overføre og behandle informasjon.

Jeg vet at jeg tukler veldig med sci-fi som for oss er totalt urealistisk...

 

Siden jeg ikke mente å diskutere muligheten rundt evig liv men heller følgene av det, så drar jeg inn ennå mer sci-fi:

Solsystemet vårt kommer til å gå under en gang, men det betyr ikke at vi som rase nødvendigvis følger med, og et menneskes bevissthet burde vel i teorien kunne opprettholdes på lik linje som Armageddon

 

Det jeg vel prøver å si, er at det er en lov med smutthull, kroppen vår dør jo tross alt ikke ut pga. høy entropi men pga. synkende evne til å bedrive celledeling (Untatt nerveceller som det uansett ikke dannes nye av).

Endret 12. november 2008 av The_Kris

[Ceburger]

Jeg ser hva du sier, og kroppen vårt er ikke et unntak for entropi, men den omgår regelen delvis.

Den kroppen "du" er i nå, er ikke den samme om noen år fordi alt er byttet ut, det eneste entropiloven da gjelder for er bevisstheten/sjelen vår, og hvis man er deist er man av den tro at hjernen er en kompleks maskin, maskiner kan overføre og behandle informasjon.

Jeg vet at jeg tukler veldig med sci-fi som for oss er totalt urealistisk...

 

Siden jeg ikke mente å diskutere muligheten rundt evig liv men heller følgene av det, så drar jeg inn ennå mer sci-fi:

Solsystemet vårt kommer til å gå under en gang, men det betyr ikke at vi som rase nødvendigvis følger med, og et menneskes bevissthet burde vel i teorien kunne opprettholdes på lik linje som Armageddon

 

Det jeg vel prøver å si, er at det er en lov med smutthull, kroppen vår dør jo tross alt ikke ut pga. høy entropi men pga. synkende evne til å bedrive celledeling (Untatt nerveceller som det uansett ikke dannes nye av).

 

Jeg kjønner hva du tenker. Om du antar at universet er lukket så vil til slutt entropien ta overhånd. Før eller siden er alle stjerner utbrent og all energi vi får til menneske kroppen kommer fra stjerner. Så begrepet "evig" står jeg fast på at er umulig. At vi kan eksistere like lenge som universet enda er aktivt sier jeg ikke er umulig. At vi kan mange 1000 doble et menneskeliv kan bli mulig. Tilnærmet evig liv.

 

I mine øyne er ikke mennesket annet en en biologisk maskin muligens med en kvantefysisk prosessor (uforutsigbar prosessor) En maskin kan alltid oppgraderes, videre utvikles osv osv. Det som er hemmeligheten er å holde liv i det som definerer "jeg-et" nemlig bevistheten, det som noen kaller sjel.

 

Anta at du kunne flytte bevistheten din inn i en maskin som kunne velikeholdes, gikk på strøm og så snart en eneste komponent holdt på å gå i stykker ville den straks blitt byttet ut og all informasjon i den ble kopiert eksakt til minste detalj til den nye friske komponenten. Du kan da i teorien eksistere så lenge det finnes strøm tilgjengelig. Det er den tiden helt til all energi av høy nok orden til å produsere elektrisitet er oppbrukt og batteriet ditt går tomt. Dette er Sci-Fi delen, som jeg finner svært usansynlig, men hypotetisk mulig.

 

Dette blir en litt annen vinkling av diskusjonen, ettersom det du skrev i åpninginlegget var vinklet mot hva som skjer med vår bevisthet etter vi er død, uten at vi tar å kopierer den eller noe, om den flyttes eller liknende. Jeg tror at den opphører å eksistere akkurat som informasjonen i en datamaskin går tapt når dens hardisk går i stykker. Når lagringsmediet er utslitt går informasjonen tapt. Noen tror at "sjelen" reiser videre til ett annet lagringsmedium som en annen organisme. Jeg syntes den modellen ikke er særlig troverdig siden vi VET at hjerneaktivitet er eletriske signaler, derfor er "sjelen" eller bevistheten eletriske signaler. Vi kan ikke observere at de forlater menneskekroppen når den dør. Om du dør inni et Faradays Bur (et rom med eletrisk ledende vegger hele veien rundt, slik som en del rom er (spesielt på sykehus for å ikke få elektromagnetiske forstyrrelser på utstyr, der tilfeldigvis mange dør), så er det også fysisk umulig at eletrisk informasjon forlater rommet. Dette fører til at jeg tror at bevistheten vår opphører å eksistere etter at vi dør.

 

Sistnevnte del av innlegget er mit syn på det som skjer etter døden, jeg baserer det ikke på det jeg håper/ikke håper men på tolkningene mine av mennesket og på fysikk. Jeg sier ikke at jeg vet fasiten her og prøver ikke å ødelegge for det andre måtte håpe/tro, men det er mitt syn.

[pekaman77]

Science fiction ? Problemet med science fiction i dag er at det blir for fort virkelighet, er ikke lenger noen fiction.

I robot påstår de kan lage datamskiner som menneskenes bevisthet kan overføres til innen 25-40 år. Og la oss inse det bevistheten er resultat av singaler i hjernen. Hva er det som foregår i en pc da ? På bilogiske fronten mener noen at innen 15 år kan man pusse opp kroppen så den rekker 1000 år lenger etterhvert som teknologien blir bedre og bedre. Så vi snakker vår tid og store forventninger.

Spørsmålet er da om vi kommer til å ha 10000 år med skole osv Eller tiden føles som den går fortere ? :o

Rare saker. Så blir det sikkert noen radikale folk som skal nuke alt sammen hvis man skal putte "sjelen" in i en pc det funker ikke helt i alles ører

[scumbag]

Jeg har heller ikke noe tro på liv etter døden. Det er nok heller "svart" og et stort ingenting. Og for alle som faktisk er bare litt oppegående og med evnen til å tenke logisk er det ikke vanskelig å komme til samme konklusjonen.

 

Men om man likevel velger å tro at f.eks. Gud fisker opp sjela di eller whatever når du dør og det gir deg litt håp så hvorfor ikke?

 

Når det gjelder muligheten til kunne leve for evig eller bare leeenge, har jeg mer tro på genmanipulasjon eller hva det enn nå heter og kloning der man får nye organer eller ny kropp.

 

Eneste problemet da er hjernen som selvsagt vil fortsette å eldes, om man da ikke utvikler metoder for å stadig reparere og holde vevet friskt.

[Rabbid]

Kunne sett for meg hvor kjedelig ting ville vært etter trilliarder paa billarder av aar

Heldigvis (?) er hjernens kapasitet saa daarlig at flere billiarder av disse aarene kommer til aa bli glemt, og alt som skjedde i disse aarene, godt og vondt, blir borte for alltid.

 

Vil ogsaa kunne forestilt meg at jeg og aldre andre kunne blitt alvorlig psykisk syke i löpet av denne tiden.

Endret 13. november 2008 av Rabbid

[RWS]

Hva er i så fall vitsen med dette livet hvis en allikevel skal leve evig i det neste? Det henger jo ikke på greip i det hele tatt det jo..... med mindre dette er guleroten de kristne higer etter da. Enten så kneler du foran gud og tror blindt på ham ellers så kommer rompa di til å steke i evigheter i helvette......

 

Udødelighet er kun en gulerot i alle slike tanke fengsler. Men for å oppnå denne udødeligheten kreves det underdannighet, rumpeslikk om du vil, av en spesifikk gud (Hvem gud kan jo som nevnt være verre å finne ut av da....)

 

Utrolig at de troende ikke klarer å se flausene i hele denne røre historien syntes jeg...