Angsten og paranoian tar meg

[distre]

Heisann.

Man kan ikke leve med kvinner, og man kan ikke leve uten de.

Det er på en måte det som ligger i bunnen av den situasjonen som jeg er i nå.

Jeg er en 22år gammel mann, for å være konkret.

Tidligere i livet mitt så har jeg hatt et langtidsforhold som gikk til helvete for å si det fint. Hun jeg var sammen med endte opp i senga med to av mine venner, som var mine beste kompiser den gangen.

Jeg fikk meg en real knekk psykisk etter dette, å jeg har venta med det kvinne styret i to år nå.

Nå har jeg bevegd meg inn i et forhold til ei herlig dame.

Vi har ikke vært sammen lange tida, så jeg kan ikke si at jeg stoler på henne fullt ut.

Greia er, er at hun har nå vært ute å reist i ei uke. Mens jeg har vært bosatt her i kalde Norge. I går så var hun på en fest, og hun ble temmelig dritings(sa hun selv).

Jeg vet hva alkohlen kan gjøre med folk å skyve folks grenser.

Jeg ønsker ikke å være noen kontrollfrik, for hun skal få styre sitt eget liv, men jeg får en følelse av angst, redd for at hun har vært utro. Jeg kjenner igjen denne følelsen fra tidligere av. Jeg føler at jeg kan liksom ikke bare spørre henne rett ut om dette, for jeg trur dette er bare noe som foregår i mitt paranoide hodet. Men at jeg sier dette til meg selv, hjelper meg ikke med å få bort den følelsen av angst.

Vrien situasjon. Føler som om fortidas følelser henter meg og vil ta meg. hehe FAEN!

Noen som trur det er rett av meg å fortelle henne hvordan jeg føler? Selv om det ikke er noe som helst grunnlag for at jeg skal sitte med denne følelsen? Jeg får rare vrangforestillinger over hva som kunne ha skjedd, hva som kan skje videre, noe som ikke er positivt. Psykiatrisk neste..... hehe

[UkjentPerson]

jeg tror fet heter Sjalusi. Snakk med henne om dine følelser, kanskje det hjelper`?

[AnaXyd]

Ja, som mannen/kvinnen over sier; snakk med henne om det. Har du kommet så langt i det nye forholdet at du har fortalt henne om din fortid angående forhold? Det er vanskelig for henne å vite åssen du reagerer på ulike faktorer, så jeg foreslår at du setter deg ned og snakker med henne om det om du allerede ikke har gjort det.

 

Du behøver ikke å grave dypt i det, om det blir for følsomt. Bare la henne vite det.