Aftenposten: Ungdom: - Fritt frem for banning

[Simon Aldra]

Nordlendingen med vaskemaskin fra Saltdal er kanskje verdt en repost.. kanskje noen som ikke har hørt den før selv om det er en norsk kult-klassiker.

 

Sett deg tilbake, lytt og nyt.

Til og med mamma digger den der.

[Flack90]

Han karen på tapen er en kamerat av fadern. Det værste er at han aldri banner til vanlig.

[tom waits for alice]

Men så har man den typen banning hvor visse ord bare blir brukt som et ekstra potent kraftutrykk. Om jeg vil si at maten smakte bedre enn bare fantastisk godt, så smakte den jævlig godt. Fy faen for en jævlig bra film. Satans deilig kropp. Osv. Her er det nok mer varierende hva folk synes, og aksepten varierer mye fra generasjon til generasjon. Men denne typen ord viser at ord kan være godttatte kraftutrykk i dagligtalen uten at de ses på som fornærmende eller sjokkerende.

Vi sa akkurat det samme i min omgangskrets når vi var unge. Det finnes ord vi ikke brukte, ihvertfall ikke i samme konktekst som i dag, men "jævlig bra" sa vi også for 30-40 år siden. Men på et eller annet tidspunkt sluttet vi med det. Ikke så mye fordi det ikke lenger var akseptabelt, men fordi det ikke var nødvendig. Vi klarte å uttrykke det vi ville si uten overdrivelser. Dermed kom også nyansene i språket bedre fram:

 

Når det gjelder bruk av banneord og ordforrådet så fungerer den samme analogien: At man krydrer maten betyr ikke at den er fattig for ingredienser.

Nei, men om du krydrer for mye, så smaker du bare krydderet. Og når folk bruker de samme banneordene i alle slags sammenhenger, er det som å bruke samme krydderblandingen på ørret-middagen som på pepperonipizzaen. Det er synd å sitte med verdens fineste råvarer og så teppebombe rettene med ukritisk bruk av grillkrydder. Det gjelder språket også, etter min mening.

 

Som det heter: Det er ille nok med avisenes terningkastere, men de har i hvert fall seks verdier å velge mellom. Ungdommen i dag har bare to: Dødsbra og dødsdårlig...

 

Geir

[reichspöbel]

Men så har man de tilfellene hvor språket faktisk ikke har nok nyanser. Et eksempel er betegnelser på det mannlige og kvinnelige kjønnsorgan, i en seksuell sammenheng. De kliniske betegnelsene er "vagina" og "penis", men de er, ja, kliniske. Så har man betegnelsen "tiss" som man gjerne bruker ovenfor barn. Men den beskriver egentlig en separat funksjon, og er ikke dekkende i seksuell sammenheng. I tillegg skilles det ikke på kjønn og det fremstår som barnslig. I den andre enden har man typisk "fitte" og "pikk", som anses for vulgære, men som absolutt er dekkende. Meg bekjent finnes det heller lite imellom, og ingen som er forholdsvis nøytrale.

 

Spørsmålet er om man skal slå ned på bruken av vulgære betegnelser når det ikke finnes noe nøytralt, eller om man heller skal la de vulgære betegnelsene bli brukt så de beveger seg mot nøytralt. Jeg heller mot det siste, mens jeg tror skolene heller mot det første, så man er på den sikre siden og ikke støter noen moralister.

Endret 15. november 2008 av rikspøbel

[Pivotal]

twfa: At man bruker kraftuttrykk betyer jo ikke at man ikke har noe imellom eller at man nødvendigvis bruker det hele tiden. Men ja, det er helt klart at språk forandrer seg etter som man blir eldre, akkurat som det meste annet. Men det betyr ikke at det er noe feil med banning, eller at å bruke vulgære ord nødvendigvis har noe med modenhet å gjøre.

[tom waits for alice]

Men så har man de tilfellene hvor språket faktisk ikke har nok nyanser. Et eksempel er betegnelser på det mannlige og kvinnelige kjønnsorgan, i en seksuell sammenheng. De kliniske betegnelsene er "vagina" og "penis", men de er, ja, kliniske. Så har man betegnelsen "tiss" som man gjerne bruker ovenfor barn. Men den beskriver egentlig en separat funksjon, og er ikke dekkende i seksuell sammenheng. I tillegg skilles det ikke på kjønn og det fremstår som barnslig. I den andre enden har man typisk "fitte" og "pikk", som anses for vulgære, men som absolutt er dekkende. Meg bekjent finnes det heller lite imellom, og ingen som er forholdsvis nøytrale.

 

Spørsmålet er om man skal slå ned på bruken av vulgære betegnelser når det ikke finnes noe nøytralt, eller om man heller skal la de vulgære betegnelsene bli brukt så de beveger seg mot nøytralt. Jeg heller mot det siste, mens jeg tror skolene heller mot det første, så man er på den sikre siden og ikke støter noen moralister.

Det er i grunnen rart at vi ikke har flere ord for kjønnsorganene. Men som det er påvist, eskimoene har ikke 50 ord for snø. Hvorfor skulle de det? Problemet er ikke antallet ord, det er at de to/tre vi har er blitt så polariserte. Vi har ett som er klinisk og ett som regnes som vulgært. Hvorfor vi ikke har noen nøytrale begreper? Det er fordi det antatte "bruksområdet" ikke er stuerent i daglig konversasjon eller på TV. Det er et nymoralistisk problem. Vi viser voldtekter på "Hunter" i beste sendetid på rikskanalen, men setter Playboy bak sotet glass på Narvesen.

 

Det er ikke vulgarismer jeg reagerer på, det er inflasjonen i kraftuttrykk. Jeg har ikke noe problem med at folk bruker folkelige betegnelser som "fitte" i uthøytidelige sammenhenger, så lenge det brukes om det faktiske kjønnsorganet. Jeg har et problem med at det brukes om kvinner (jenter) som person.

 

Noen nevnte "kødd". Det var opprinnelig et ord for det mannlige kjønnsorganet (egentlig om testikkelen). Min generasjon var kanskje en av de de første som brukte det om person og som verb. Etterhvert har det mistet den direkte koblingen til opphavet, så når folk i dag sier "din kødd" betyr det ikke lenger at man sammenligner vedkommende med kjønnsorganer. Men istedet har vi fått andre uttrykk som dekker den opprinnelige meningen.

 

Man kunne tenke seg at "fitte" gikk samme veien, om det ble brukt lenge nok som et nedsettende uttrykk om jenter. men hvorfor skulle vi det? Resultatet ville antagelig være det samme: Når "fitte" ble dagligtale ville et annet ord ta dets plass som vulgarisme, og som skjellsord overfor jenter. Og så er vi like langt.

 

Det er ikke ordene som farlige og som må alminneliggjøres. Det er seksualiteten. Problemet er ikke semantisk, det er moralsk.

 

Geir

[magnusalex]

Geir, i denne tråden er du min helt!

 

Er enig med stort sett alt du sier. Selv om jeg, sannsynligvis, er noen generasjoner yngre enn deg.

[Pivotal]

twfa: Kødd brukes nok mye på samme området selv om det også brukes i forhold til tulling/spøking. Om man kaller noen en kødd, så er det som regel ment negativt, selv om det ikke er like ofte i bruk som mange andre ord. Og nei, man forbinder det nok ikke med selve kjønnsorganet når man bruker det som et kallenavn akkurat som man ikke gjør med ord som er mer vanlige. Om jeg kaller noen en kuk så er det jo ment negativt, men det betyr mer "idiot, drittsekk, jævel, etc" og er ikke ment og sammenligne han et kjønnsorgan.

 

Det er ikke vulgarismer jeg reagerer på, det er inflasjonen i kraftuttrykk. Jeg har ikke noe problem med at folk bruker folkelige betegnelser som "fitte" i uthøytidelige sammenhenger, så lenge det brukes om det faktiske kjønnsorganet. Jeg har et problem med at det brukes om kvinner (jenter) som person.

 

Vel, er det noen forskjell på om man kaller noen for ei fitte, eller en idiot. Begge deler er da like "feil". Og en "inflasjon" i språket vil det jo uansett være ettersom språk utvikler og forandrer seg hele tiden. Det samme gjør normer og samfunnets moral. Men det at de forandrer seg betyr ikke at de minsker eller forsvinner.

[tom waits for alice]

Pivotal: Ikke uenig i det du sier. (Hvilket kanskje betyr at du ikke er helt uenig med meg...)

 

Ja, det jeg kaller inflasjon i språket har alltid eksistert. Jeg har poengtert før at min generasjon hadde akkurat samme konflikten med våre foreldre. Det samme hadde generasjonene før dem. Det kan være på sin plass å sitere Sokrates, som sa følgende for 2400 år siden(!):

 

"Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk."

 

Men hver ny generasjon må oppleve dette på nytt i den tro at det er de som går opp nye stier i kampen mot moralismen. Det gjør de ikke, tvert om. Som jeg har sagt noen ganger nå: Tvert om står moralismen kanskje sterkere enn på lenge her i landet.

 

Om dere unnskylder en grov generalisering: De har det mest i kjeften, mange av dagens unge. I handling er de mer snerpete enn sine foreldre. Med all respekt for unntakene...

 

Geir

[Pivotal]

twfa: Jeg har vel svært sjeldent oppdaget å være faktisk uenig med deg, men er små ting i blant som jeg enten ikke er enig i eller skjønner. Men du er såpass gode å argumentere for deg at selv når jeg er uenig er det vanskelig å formulere motargumenter

 

Jeg synes også Sokrates sitat der er et meget godt eksempel på hvorfor ting ikke er værre i dag enn før, bare annerledes. Bruker det ofte selv.

 

Men selv om det er generaliserende, hvordan mener du at ungdommene i handling er mer snerpete? Jeg kunne kanskje ha vært enig om forrige generasjon igjen, altså ungene til de som var i hippietiden. Men, dagens ungdommer kommer fra foreldre som var ungdommer på 80 tallet (sånn ca). Jeg kan ikke se hvordan den generasjon er mindre "snerpete". Jeg synes det virker som om det er litt omvendt, selv om jeg til en viss grad kan skjønne hva du mener. tror jeg

[Abigor]

Banning er et spennende tema, og ikke minst globalt!

 

Jeg husker fra norsktimene at banning varierte mellom samfunn med katolske og protestantiske kirker. I land med en sterk protestantisk kirke var banneord ofte navn på djevelen og av religiøs art. Eksempler: Faen (fanden, djevelen), jævel (djevel), satan og helvete. Hos katolikkene handlet det mer om kjønnsorganer og sex, slik som motherfucker, cunt, asshole og fuck.

 

Banning behøver heller ikke å være de typiske stygge ordene som kjønnsorganer eller djevler og demoner. En kategori kan kalles for kristenbanning. Særlig utbredt i distriktene? Man kopierer lyden og uttalelsen, men forandrer en konsonant eller to slik at ordet blir et ufarlig ord, men med samme effekt. Eksempler: Sava (satan), faren (faen), navla/sabla (jævla) og mange flere! Her er det enorm kreativitet og enkelte fraser med kristenbanning kan være direkte imponerende og ikke minst forvirrende.

 

Kristen banning under lupen

Selv foretrekker jeg tradisjonel blasfemisk satanpåkallelse.

[tom waits for alice]

Men selv om det er generaliserende, hvordan mener du at ungdommene i handling er mer snerpete? Jeg kunne kanskje ha vært enig om forrige generasjon igjen, altså ungene til de som var i hippietiden. Men, dagens ungdommer kommer fra foreldre som var ungdommer på 80 tallet (sånn ca). Jeg kan ikke se hvordan den generasjon er mindre "snerpete". Jeg synes det virker som om det er litt omvendt, selv om jeg til en viss grad kan skjønne hva du mener. tror jeg

Nja, de som er unge idag er mellom 14 og 20. Altså født på tidlig 90-tall. Siden en generasjon regnes som 30 år, må foreldrene deres være født på 60-tallet. (Gjennomsnittsalderen for mødre til førstefødte er faktisk stigende, og er opp i 28,1 år nå.) Så de foreldrene var nok unge på 70-tallet, og dermed tiåret etter 68'erne. Jeg er født i '57 og midt i mellom, altså de som var 5 år for unge til å være hippier, og 5 år for gamle til å være punkere.

 

De som var unge på 80-tallet fikk barn på 90-tallet. Og når 80-tallet kom var den seksuelle og moralske frigjøringen over, da overtok puddelhår og leggvarmere og kristenrock. Den generasjonens barn er på vei inn i statistikkene, og det skal bli spennende å se om de gjør opprør mot sine foreldre eller om alt blir ved det samme.

 

Geir

Endret 17. november 2008 av tom waits for alice

[Pivotal]

twfa: Ah, jeg tenkte på en generasjon som 20 år, men ja gjennomsnittsalderen er jo en del høyere enn det.

 

Abigor: Ja, kristenbanning er et meget inntresangt fenomen. Fy fillern, Fy Fasan, Milde moses, etc, etc. Mye kreativt der. Men er jo på en måte et sært fenomen.

[Arinomi]

Personlig kommer jeg fra veldig langt nord i Nordland fylke (altså langt nord i selve fylket, ikke langt nord, i Nordland), og jeg anser faktisk min banning som en kulturell ting. Vi nordlendinger har en veldig kreativ banning, og det er rett og slett en del av vår språkkultur. Vi har siden tidenes morgen vært uformelle og litt grove, og den kulturen er jeg stolt av. Faktisk mer stolt av enn lusekofter og brunost.